Bjørn Helland-Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørn Helland-Hansen

Bjørn Helland-Hansen (født 16. oktober 1877 i Oslo, død 7. september 1957 i Bergen) var en norsk oseanograf. Han er en av de ledende menn innen norsk havforskning på 1900-tallet, både gjennom egen forskning og som administrator. Sammen med Fridtjof Nansen utga han i 1909 standardverket om Norskehavet, The Norwegian sea.[1][2]

Etter examen artium 1895 studerte han medisin og fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han ble med nordlysforskeren Kristian Birkeland nordover og forfrøs flere fingre, som måtte amputeres. Etter hvert dreide interessen over på oseanografi, som han studerte i København under professor Martin Knudsen. I 1900 ble han tilsatt som hydrografisk assistent ved Norges fiskeristyrelse i Bergen, og innleda her et mangeårig samarbeid med Fridtjof Nansen, som var zoolog ved Bergen Museum. I åra 1900 til 1905 gjorde Helland-Hansen og Nansen flere tokt med det nybygde forskningsfartøyet «Michael Sars», først og fremst i Norskehavet, og i 1910 var han på Michael Sars-ekspedisjonen med John Murray (oseanograf) til Nord-Atlanteren.

I 1905 publiserte Helland-Hansen The Hydrography of the Faeroe-Shetland Channel, der han med utgangspunkt i Vilhelm Bjerknes' sirkulasjonssats utvikla en formel for beregning av hastighet i havstrømmer – Helland-Hansens strømformel. Som mangeårig leder av Den biologiske stasjon ved Bergens museum arbeidet Helland-Hansen med å knytte sammen de tidligere atskilte fagmiljøene innen fysisk oseanografi og marinbiologi. Han var en drivkraft i arbeidet med å få bygd et nytt og tidsmessig forskningsfartøy, og i 1912 ble Armauer Hansen sjøsatt.

I 1914 ble Helland-Hansen utnevnt til professor ved Bergen museum. Han tok initiativet til opprettelsen av Geofysisk institutt i 1917, og foreslo at Vilhelm Bjerknes skulle inviteres til å lede det nye instituttet. Han må derfor få mye av æren for dannelsen av den berømte Bergensskolen i meteorologi. Han sto også bak planleggingen av det kommende Chr. Michelsens Institutt, og ble instituttets første styreformann fra opprettelsen i 1930 til 1955. Også internasjonalt har Bjørn Helland-Hansen satt spor etter seg som leder og administrator. Fra 1936 til 1945 var han president for Den internasjonale assosiasjon for fysisk oseanografi, og fra 1946 til 1948 for Den internasjonale union for geodesi og geofysikk.

Han var sønn av Kristoffer Hansen (1848–1887) som var stenograf på Stortinget, og Nikoline (Lina) Mathilde Helland (1851–1933), som var telegrafist og bestyrerinne på Grønlands asyl. Bjørn giftet seg i København 1902 med prestedatter Anna Marie Krag (1881–1963), og de ble foreldre til seks barn, blant dem Bjørn Krag Helland-Hansen (1903-1985), som var lege og motstandsmann, Eigil Helland-Hansen (1910–1997) som drev innen reiseliv, og Peter Helland-Hansen som var arkitekt.

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herman G. Gade. «Bjørn Helland-Hansen». Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. 
  2. ^ Bjørn Helland-Hansen i Store norske leksikon