De sibirske trappene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart som viser de Sibirske trappenes utstrekning i grå sjattering.
Putoranafjellene står på FNs verdensarvliste, og består av basaltisk lavastein i de Sibirske trapper.

De sibirske trappene er et viktig geotop i form av et vulkansk og magmatisk lavaområdeDet sentralsibirske platå i det sentral-nordlige Sibir, som består av mye basaltstein, særlig av typen flombasalt. De ligger nordvest i grunnfjellsområdet Angaraland, og kjerneområdene er Putoranafjellene og ellers området langs elva Nedre Tunguska (Nizjnaja Tunguska). Flodbasalten antar ofte en trappestruktur, derav navnet. Arealet er på 2 millioner km², men det kan opprinnelig ha vært 3-4 ganger større.

Ved overgangen mellom perm og trias oppstod De sibirske trappene ved en enorm vulkansk oppstigning av lavamasser for 251 millioner år siden, og dette utbruddet kan ha forårsaket perm-trias-utrydningen, hvor 90% av livet på jorda døde ut med en innhentingsperiode på 30 millioner år. Forholdet mellom det vulkanske utbruddet og Perm-Trias-utrydningen er uklar og omdiskutert.

Mantelmassen kan ha trengt gjennom Siberia-kontinentet ved en platetektonisk prosess, sannsynligvis forårsaket av en nedkjølingsprosess i ytre kjerne under mantelen, men kanskje i en viss sammenheng med kollisjonen med Baltica-kontinentet tidligere i perm. Utbruddet av lava og smeltingsprosessen i jordskorpen varte i ca. 1 million år. Tidligere mente man at en stor søylestrøm forårsaket lavatilførselen, men siden har forskere hevdet at denne enorme magmatiske provinsen snarere konveksjon mellom mantel og litosfære.[1]

Basaltlaget er tykkest langs nordvestenden av Angaraland-kratonet, like øst for byen Norilsk. Her er det lag med store forekomster av nikkel, kobber og palladium, som utnyttes økonomisk i stor skala. Under de sibirske trappene ligger sedimenter fra perioden karbon til tidlig perm, og disse er svært kull-førende. Under dette igjen ligger det mer enn 2 milliarder år gamle kratonet Angaraland.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerald K. Czamanske og Valeri A. Fedorenko, The Demise of the Siberian Plume, 14. januar 2004.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]