Ambulansearbeider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ambulansearbeider er i Norge en beskyttet yrkestittel for en gruppe helsepersonell som gir akutt og livreddende behandling til syke og skadde personer, og sørger for profesjonell transport til og fra ulike behandlingssteder. Arbeidsdagen består ofte av møte med pasienter med akutt sykdom eller skade. Ambulansearbeiderens jobb er å finne ut hva som må gjøres med en gang for at situasjonen ikke skal bli verre, og å bringe pasienten inn til behandling.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært:

  • dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander
  • bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling.
  • transportere pasienter fra hjem/institusjon til lege, legevakt eller sykehus (internt kalt «rutineoppdrag»)

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Utdanningen til ambulansearbeideren er fireårig, med to års skolegang og to års læretid i praksis. Bestått fagprøve gir yrkeskompetanse med fagbrev. For å kunne bruke yrkestittelen ambulansearbeider kreves autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Titler som kan forveksles med ambulansearbeider og gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som ambulansearbeider (eks. ambulansesjåfør og ambulansepersonell) er ikke tillatt benyttet. Vedkommende må i tillegg ha kompetansebevis for utrykningskjøretøy for å kunne føre ambulanse under utrykning.

Man har også opprettet en egen videreutdanning for ambulansepersonell på høyskolenivå: Nasjonal Paramedicutdanning (90 studiepoeng). Denne utdanningen taes på deltid ved en av fire høyskoler (Høgskolen i Troms, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen på Lillehammer, Høgskolen Betanien (Bergen)) som har faget i sitt kurstilbud.[1] Paramedicutdanningen er ennå ikke godkjent av Kunnskapsdepartementet, og gir derfor ingen formell kompetanse i form av f.eks bachelorgrad. Utviklingen går imidlertid i mot at man i fremtiden vil få en 3-årig ambulanseutdanning på høyskolenivå, på linje med sykepleiere o.l.

Sentrale arbeids- og ansvarsområder[rediger | rediger kilde]

  • Utrykning til og transport av pasienter under alle vær- og føreforhold
  • Undersøkelse, observasjon og identifikasjon av svikt i vitale organfunksjoner hos pasienter i uavklarte situasjoner
  • Prioritering mellom pasienter i akuttsituasjoner når flere er skadd
  • Sette i gang akuttmedisinske behandlingstiltak, pleie og omsorg
  • Assistere og samarbeide med annet helsepersonell, spesielt primærleger, anestesileger, anestesisykepleiere, samt leger og sykepleiere i sykehus.
  • Rapport og dokumentasjon av pasientopplysninger
  • Kontroll og vedlikehold av utrykningskjøretøy og medisinsk utstyr
  • Veiledning av elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner

Ambulansesaken i Oslo, august 2007[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med den såkalte ambulansesaken i august 2007, hvor Ali Haji Mohamed Farah ble nektet ambulansetransport etter å ha blitt slått ned i Sofienbergparken, kom både de involverte ambulansearbeiderne og ambulansearbeidere som yrkesgruppe i medias søkelys.

Fylkeslegens gransking avdekket at 70–100 av Oslos 300 ambulansearbeidere mangler formell kompetanse og autorisasjon, og at de arbeider med dispensasjon.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ utdanning.no om ambulansearbeider utdanningen. Besøkt 6. april 2013
  2. ^ Nettavisen, 30. august 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]