Oksygenmetning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oksygenmetning betyr i medisinsk bruk hvor stor del av de røde blodlegemenes kapasitet for å binde oksygen som faktisk er brukt. 100% er derfor maksimal oksygenmetning, 95-100% regnes som normalt. Oksygenmetningen aleine sier ikke noe om mengden oksygen i blodet. Har man lite hemoglobin (anemi) kan man ha 100% metning og lav oksygenmengde. Foster og nyfødte barn har et spesielt hemoglobin med større evne til å binde oksygen. Oksygenmetningen kan måles på flere måter, vanligst er ved bruk av pulsoksymeter.

Oksygen fraktes også som løst gass i blodplasma, denne mengden er imidlertid langt mindre enn den megden som er bundet som oksyhemoglobin.

Under sykdom, eller ved apneer, kan okygenmetningen i blodet synke.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Jacob, Francone og Lossow: Anatomi og fysiologi. Oslo, 1980.