Konspirasjonsteorier om 11. september

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Med Konspirasjonsteorier om 11. september mener man teorier om at andre enn al-Qaida sto bak terrorangrepene i USA den 11. september 2001. I dette angrepet kapret 19 terrorister fire fly i det østlige USA, og styrtet dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington D.C.. Det fjerde flyet gikk i bakken i Pennsylvania etter at passasjerene hadde overmannet kaprerne.

Forskjellige grupper har siden nektet å tro at Al-Qaida sto bak. Det er flere grupper av konspirasjonsteoretikere. Den kanskje mest kjente gruppen tror at den amerikanske regjeringen og det amerikanske miltære må stå bak, mens andre igjen peker på tradisjonelle hemmelige brorskap som Illuminatus og/eller Israel.

Et overveldende flertall av fagpersoner tilbakeviser alle konspirasjonsteorier. Enkeltpersoner med forskerbakgrunn støtter deler av konspirasjonsteoriene, slik som fysikeren Steven Jones og ingeniøren Kevin Ryan, men disse har generelt sett ikke kompetanse innenfor de mest relevante fagfeltene fra etterforskningen av terrorangrepene. Mesteparten av oppslutningen til konspirasjonsteoriene finnes i internettmiljøer.

Bakgrunn

Troen på konspirasjonsteorier er ikke noe nytt fenomen i USA. Allerede i valgkampen mellom John Adams og Thomas Jefferson bombarderte tilhengere pressen med usanne beretninger om den andre kandidaten. Det ble påstått at Jefferson var en ateist som ville beslaglegge alle Bibler når han kom til makten, samtidig som motsatt fløy mente at Adams ville utrope seg selv til konge.

Etter andre verdenskrig mente mange konspirasjonsteoretikere at president Roosevelt visste om angrepet på Pearl Harbor på forhånd, men at han ikke ville stoppe det da han hadde interesse av å involvere USA i krigen.

I etterkrigstiden har drapet på John F. Kennedy fungert som en magnet på konspirasjonsteoretikere. Store deler av USAs befolkning ser ut til å tro at et statsapparat som ellers lekker som en sil skal ha klart å holde et slikt komplott skjult i 40 år.^[1]

Det ligger mange motiver bak spekulasjonene rundt terrorangrepene den 11. september 2001. Noen, for eksempel libertarianere, er i utgangspunktet skeptisk til alt som vedrører føderale myndigheter. Andre kan motiveres av religiøs fundamentalisme og generelt hat mot USA og amerikanske verdier. Andre har igjen legitime motiver, men greier ikke skille seriøs forskning fra pseudovitenskapen til konspirasjonsteoretikerne.

Mange muslimer har problemer med å godta at andre muslimer kunne stå bak massemord på tusenvis av sivile amerikanere, siden Islam i utgangspunktet har forbud mot drap av sivile. Derfor står konspirasjonsteorier sterkt i enkelte muslimske miljøer. I disse miljøene søker man aktivt etter forklaringer som kan "motbevise" Osama bin Laden og Al-Qaidas ansvar for terroraksjonene. Mange tyr til antisemittismen ved å legge skylda på jødene eller Israel. Dette synet støttes også av mange nynazister.

Mange amerikanere kan ikke forstå hvordan en relativt liten gruppe målrettede menn kunne lure verdens sterkeste militærmakt. Disse har gjerne troen på USA som uovervinnelige i strid, og har behov for andre "teorier" som forklarer hvordan terrorangrepet den 11. september var mulig. For disse er det de samme merkanismene som ligger til grunn som for de som anklager CIA eller andre for Kennedy-drapet; de nekter rett og slett å tro at historien skapes av tilfeldige eller ikke-forutsigbare hendelser.

Opphav

Siden terrorangrepene den 11. september 2001 har en serie konspirasjonsteorier utfordret den offisielle forklaringen om hva som skjedde den dagen. Før USAs gjengjeldelsesangrep, ble det publisert bøker og nettsteder med enkeltstående hypoteser og teorier om 11. september. Disse utspillene er konspirasjonsteorier, fordi de forutsetter at en gruppe personer, sentralt plassert i USAs maktapparat, har gjennomført angrepene for seinere å legge skylden på al-Qaida. Enkelte hevder at hverken al-Qaida eller Osama bin Laden finnes som fiender i virkeligheten, og at de er konstruert av amerikanske myndigheter.^[2]. Felles for alle konspirasjonsteoriene er at de er basert på et svært tynt faglig grunnlag.

Mange radikale kritikere av Bushadministrasjonen har i større eller mindre grad stilt seg bak kritikken av den offisielle versjonen. Dette gjelder også, nynazistiske, konservative, liberale og sosialistiske grupperinger i Vesten og grupperinger i andre deler av verden som stiller seg avvisende eller skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk.

Konspirasjonsteorietikernes agumentasjonsteknikker

I boka Debunking 9/11 Myths går sjefsredaktør James B. Meigs i bladet "Popular Mechanics" i gjennom argumentasjonsteknikken til konspirasjonsteoretikerne. Hovedteknikken til konspirasjonsteoretikerne er å marginalisere den generelt aksepterte versjnen av hendelsesforløpet. Denne kalles "myndighetens versjon" eller "den offisielle versjonen," selv om den er satt sammen av tusenvis av TV- og radio-rapporter gjort av journalister fra hele verden, undersøkelser fra uavhengige organisasjoner, øyenvitneskildringer av tusenvis av tilskuere, tusenvis av fotografier, opptak av radiosamband og telefonsamtaler osv. Når konspirasjonsteoretikerne presenterer denne brede konsensusen som noe myndighetene skal ha funnet på kan de ignorere fakta som ikke passer inn i konspirasjonsteoriene og demonisere personer de misliker.^[3]

Et annet viktig poeng er at konspirasjonsteoretikerne argumenterer med anomaliteter. Det at en håndfull uavklarte punkter skal underminere hele den veletablerte teorien minner om hvordan holocaust-fornekterne argumenterer, der de overser den overveldene mengden av bevis som støtter den generelt aksepterte versjonen og fokuserer på mindre uklarheter.^[4] Videre er konspirasjonsteoretikerne kjent for sirkelargumentasjon. Innenfor arkeologien er det velkjent at fravær av bevis ikke er bevis for fravær. Dette velprøvde prinsippet ignoreres helt av konspirasjonsteoretikerne. Når en videofilm fra området rundt Pentagon ikke viser noe klart fly tas dette som et bevis på at det ikke var noe fly som traff bygningen. Dessuten tar ofte konspirasjonsteoretikerne og bruker bevis som understøtter den allment anerkjente historien som "bevis" på et det finnes en konspirasjon som skjuler "sannheten." Med en slik "kron - jeg vinner, mynt - du taper"-måte å vurdere bevis på finnes det knapt nok noe informasjon som ikke kan vris slik at den passer inn i stort sett alle konspirasjonsteorier.^[5]

Det "evige problemet" til konspirasjonsteoretikerne er at uansett hvilke teorier de kommer med, så er ikke verdens ledende eksperter enige. Den eneste løsningen blir derfor ofte å demonisere og angripe disse autoritetene. Rapporter fra Den amerikanske kongressen, Federal Emergency Management Agency, National Institute of Standards and Technology, American Society of Civil Engineers og så videre blir alle avfeid som upålitelige. Argumentasjonen går ofte på at disse rapportene og organisasjonene er finansiert av de samme myndighetene som skal ha organisert angrepet på sitt eget land, noe som implisitt sier at alle som har forbindelser til myndighetene skal ha vært med på plottet. USAs føderale myndigheter har over 1,9 millioner ansatte (ikke inkludert postverket), noe som gjør at det er relativt mange som i så fall må ha tatt del i tildekkingen av konspirasjonen.^[6]

Konspirasjonsteoretikernes metoder har også blitt beskrevet av forskeren Thomas W. Eagar ved MIT. Eager beskriver tenkegangen som en "omvendt vitenskapelig metode," der konspirasjonsteoretikerne bestemmer seg for hva som hendte, kaster alle data som som ikke passer med konklusjonen, for så å hylle "funnene" som den eneste mulige konklusjonen.^[7]

USA-skeptiske teorier og hypoteser om terrorangrepenes forløp

Mange tilhengere av konspirasjonsteorier tar utgangspunkt i motstand mot Bushregjeringens utenrikspolitikk. Ikke minst har de blitt skeptiske av Bushadministrasjonens påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak, som ikke ble funnet, og om Saddams Husseins påståtte samarbeid med Al-Qaida. Noen konspirasjonsteoretikere tror at personer med nykonservativ ideologisk orientering i statsadministrasjonen med tilknytning til tenketanken Project for a New American Century (PNAC) kjente til de forestående angrepene og unnlot å handle utfra denne kjennskapen, eller til og med at de aktivt tok del i dem. Enkelte har hevdet at angrepene var planlagt på forhånd av grupper i det konservative maktapparatet. Griffin, som er medlem av Sannhetsbevegelsen for 11. september, peker for eksempel et sitat i et strategidokument til den overnevnte tenketank hvor det i overført betydning etterlyses «et nytt Pearl Harbour» for å kunne øke bevilgningene til det amerikanske forsvaret^[8] hvor han hevder det er sterk indikasjon på at Bush-administrasjonen kunne ha motiver for å stå bak terrorangrepene den 11.september, 2001.

De nykonservatives utenrikspolitiske ambisjoner sees derfor i lys av ulike konspirasjonsteorier. Aktører i den amerikanske 9/11 Truth-bevegelsen, har lagt fram dokumentasjon som de mener sannsynliggjør at amerikanske myndigheter selv enten kan ha utført terrorangrepene eller lot dem skje. De hevder at terrorangrepene var en "innsidejobb" for å kunne ha et påskudd og legitimeringsgrunnlag til å iverksette militære planer om å angripe og okkupere Afghanistan og Irak. Den påståtte dokumentasjonen blir ikke tatt seriøst av andre enn konspirasjonsteoretikerne selv.

I motsetning til for eksempel nynazistiske og antisemittiske grupperinger i USA, er det ikke en ubredt oppfatning innen 9/11 Truth-bevegelsen at terrorangrepene skyldes en konspirasjon om at jøder og/eller israelere vil ta over verden. 9/11 Truth ser ofte heller angrepene i sammenheng med for eksempel konkrete realpolitiske behov, primært i forhold til USAs behov for oljeforsyning og Peak oil-teorien. Denne bevegelsen overser her at USA i svært liten grad er avhengig av importert olje fra Irak.

Hovedteorier

For å kunne sortere de mange og ulike teoriene som stammer fra 9/11 Truth-bevegelsen, er det mulig å se dem i forhold til notatet "Hva er ditt 'HOP'-nivå?" av konspirasjonsteoretikeren Nicholas Levis ^[9]. Han mener perspektivene på terrorangrepene kan inndeles i fire hovedtyper:

• Den offisielle historien (også kalt overraskelsesteorien): At Osama bin Laden var ansvarlig, at flyene ble kapret av 19 muslimske fundamentalister og at det Det hvite hus ikke mottok noen advarsler.

• Inkompetanseteorien: Aksepterer den offisielle historien, men klandrer Det hvite hus, FBI, CIA, NSA og andre for ikke å ha fulgt opp de mange advarslene. Denne linjen ble fulgt, med mye tildekking og kompensering i 11. September-kommisjonens rapport.

• LIHOP ("Let It Happen on Purpose", "lot det skje med vilje"): Denne finnes det en rekke variasjoner av. Handler hovedsakelig om at deler av USAs myndigheter og den private sektor var oppmerksom på kaprernes planer, men ikke gjorde noe for å stanse dem, da 11. September passet godt overens med politiske målsetninger.

• MIHOP ("Made It Happen on Purpose", "fikk det til å skje med vilje"): USAs myndigheter eller private krefter planla og utførte angrepene, gjennom "Al-Qaida", en terroristgruppe som man hevder i hovedsak er skapt under full kontroll fra den grupperingen i USA som sto bak angrepene. Det er også vanlig som en del av MIHOP-teorien å anta at operasjonen ble styrt fra et kontrollsenter i USA, under påskudd av å være en del av de mange store terror og kommunikasjons øvelsene som var i sving den dagen.

Undervarianter

Utover en slik grovinndeling er det mulig å skille ut en rekke ulike under-varianter av de fire hovedtypene som listet under.

Verdens Handelssenter

Først i rekken er kanskje professor i fysikk, Steven E.Jones, som har lagt frem en hypotese om at kollapsene av tårnene i Verdens Handelssenter ble forårsaket av kontrollerte sprengninger med eksplosiver som var plassert i bygningene^[10]. En slik hypotese er åpenbart urimelig, da det kreves måneder med forbredelser inne i et bygg før man kan foreta en kontrollert sprengning.

En beslektet hypotese hevder også at det ikke var rutefly som rammet Verdens Handelssenter, men ubemannede og umarkerte militærfly som var fjernkontrollerte.^[11] Det blir i forlengelsen av påstanden om ubemannede militærfly også hevdet at fotografier viser at slike fly skøt ut raketter eller bomber som rammet tårnene i forkant og laget åpninger slike at flyene kunne trenge inn. Beviset er angivelig at en ildkule viser seg på tårnene før flyene treffer dem.^[12]. Tilhengere av disse påstandene har ikke fått medhold blant vestlige massemedier og myndigheter for dokumentasjonen de har fremlagt for teoriene sine.

En annen og mer perifér hypotese en de overnevnte er blitt fremlagt av en finsk offiser som hevder at bygningene falt som et resultat av sprengning med en hydrogenbombe.^[13] Professor James Fetzer, Dr. Judy Wood og Morgan Reynolds har også fremsatt en liknende hypotese der de hevder at WTC 1 og WTC 2 kollapset som et resultat av kombinert bruk av laservåpen, mini-atombomber og eksplosiver som thermate.^[14] Slike konspirasjonsteorier viser den manglende bakkekontakten til 9/11 Truth-bevegelsen.

Pentagon

Det at videoopptaket av Boeing 757-flyet som traff Pentagon er såpass kornete, gjør at mange nekter å tro at det var et fly som forårsaket ødeleggelsene. Flyet er såvidt synlig over høyre steinblokk

Vrakrester av Flight 77 utenfor Pentagon. På tross av klare bildebevis fra åstedet hevder fortsatt mange konspirasjonsteoretikere at det ikke finnes bilder av vrakrester fra flyet utafor Pentagon.

Oversiktsbilde av gjenoppbyggingen av Pentagon. De store ødeleggelsene viser at det var et passasjerfly som traff bygningen.

Det er også blitt hevdet av den franske konspirasjonsteoretikeren Thierry Meyssan at det ikke var et kommersielt rutefly som krasjet inn i Pentagon men at dette i virkeligheten var et militærfly eller en krysserrakett. Meyssans påstander har blitt tilbakevist av amerikanske myndigheter.^[15]

Landinghjulet til Flight 77 lagde et hull i Pentagon på tre meter i diameter

Enkelte konspirsjonsteoretikere tror at det aldri ble funnet noen rester av flyet som traff Pentagon.^[16] Dette tilbakevises av vitner på stedet. Sprengningseksperten og ingeniøren Allyn E. Kilsheimer var en av de første fagpersonene på stedet. Han forteller bl.a. at han fant kroppsrester og uniformsrester fra mannskapet på flyet, i tillegg til rester av flyskroget.^[17] Kilsheimers vitneutsagn bekreftes av bildebevis fra stedet.^[18]

United Airlines Flight 93

I forhold til ruteflyet kjent som United Airlines Flight 93, hvor passasjerene gjenerobret kontrollen fra kaprene, er det blitt hevdet at det ikke styrtet som en konsekvens av tap av kontroll fra flykapteinene i de siste tre minuttene det var i lufta, men at det ble skutt ned av jagerfly. Det finnes ingen bevis for en slik påstand. En annen hypotese, som blir presentert i filmen Loose Change, hevder at ingen av disse hendelsene fant sted, men hevder i stedet at flyet ikke eksisterte og at vrakgodset som ble funnet på åstedet for havariet i Shanxville, Virginia, ikke stammet fra et fly, men var kun en tilfeldig samling metallbiter som ble plassert der med vilje. Tilhengere av slike hypoteser kan ikke forklare hvor det ble av alle passasjerene som beviselig var på flyet.

WTC 7

En annen omstendighet som har vakt oppsikt rundt terrorangrepene, er kollapsen til WTC 7, som i motsetning til WTC 1 og WTC 2 ikke ble truffet av et fly. Bygget falt ned nær fritt falls hastighet, 5.20 p.m amerikansk tid. På BBCs live sending fra New York skal WTC7s fall ha blitt annonsert, med overskrifter, flere minutter før bygningen faktisk [2]kollapset. Dette tolker man som tegn på at denne kollapsen, og andre ting som hendte den dagen, fulgte et allerede fastsatt script. Bygningens eier, Larry Silverstein, brukte uttrykket «pull it» da han beordret brannfolkene ut av den sterkt skadede bygningen.^[19] Mange konspirasjonsteoretikere tror at uttrykket «pull it» er vanlig i rivningsbransjen, på tross av at de ikke kan dokumentere dette. Kritikere av den offisielle historien mener dette er et klart tilfelle av kontrollert sprengning med eksplosiver. Den midlertidige forklaringen fra offisielt hold peker ut brann i kerosentanker i kjelleren til bygget som årsak til kollapsen. Representanter for Silverstein har senere påpekt at han er misforstått, og at uttrykket var ment å beskrive det faktum at han trakk ut («pull out») brannmennene fra WTC 7 før det kollapset.^[20]. Det er sannsynlig at Silversteins jødiske bakgrunn bidrar til at han er utsatt for konspirasjonsteorier^[21].

Det at kollapsene til World Trade Center skal ha skyldtes kontrollerte nedrivninger har blitt tilbakevist av de som har konstruksjon som fag og av rivningseksperter^[22].

WTC 7 står i en ildstorm like ved WTC 1 og WTC 2, som nylig har kollapset. Kombinasjonen av fallende rester fra de to hovedtårnene og store branner gjorde at også WTC 7 kollapset.

Enkelte konspirasjonsteoretikere betviler ikke at det var kollisjon med rutefly og etterfølgende branner som var årsaken til tårnenes kollaps. De mener heller at det var de nykonservative som hadde arrangert det slik at de kaprede flyene kunne slippe forbi kontrollen til det amerikanske luftforsvaret og sikkerhetskontroller på flyplasser fordi det ble gitt en direkte ordre om at det skulle skje fra Det hvite hus, også kjent som en «standdown-ordre». En slik plan ville ha krevet at store mannskaper i luftforsvaret visste om ordren, og pr. september 2008 har ingen soldater i luftforsvaret bekreftet noen slik ordre.

Noen konspirasjonsteoretikere hever stemmen overfor det faktum at USAs luftforsvar ikke skjøt ned de kaprede flyene, selv om dette ikke var vanlig prosedyre før terrorangrepene den 11. september.

Påstander om forhåndskunnskap om terrorangrepene

I sin bok Bush at War, Part III, A State of Denial (2006), skriver journalisten Bob Woodward at tidligere sjef for CIA, George Tenet, advarte Condoleeza Rice om at terrorangrepene ville inntreffe allerede i juli 2001. Rice tilbakeviser denne påstanden.^[23]

Kritikk fra fagmiljø

Et overveldende flertall blant bygningsingeniørene og brannvernsekspertene som var med å utforme den endelige rapporten om tårnenes kollaps til National Institute of Standards and Technology (NIST)^[24] har uttalt at de ikke gir støtte til hypotesen om en kontrollert sprengning. Amerikanske myndigheter fastholder at det kun var Al-Qaida som var innblandet i angrepene.

Konspirasjonsteoriene om angrepene 11.september blir avist av eksperter i publikasjoner som Scientific American^[25] og Popular Mechanics^[26]. Konspirasjonsteoretikerne avviser igjen fagfolkenes konklusjoner. Mange fagfolk misbrukes også av konspirasjonsteoretikerne, som får det til å fremstå som at fagfolkene støtter konspirasjonsteoriene. Personer som blir misbrukt inkluderer enkelte ingeniører, arkitekter, journalister, tidligere offentlig ansatte, militæreksperter og folk med bakgrunn fra etterretningsmiljøer^[27]. Enkelte kjente personer tror også på konspirasjonsteoriene, som eksempelvis kongressrepresentanten Cynthia McKinney, professor i fysikk Steven E. Jones, professor i mekanikk Judy Wood, kjemiingeniør Kevin Ryan, Robert M. Bowman og Wayne Madsen.^[28]

Meningsmålinger

• En amerikansk, landsomfattende meningsmåling i mai 2006, bestilt av organisasjonen 9/11 Truth, viser at over 70 millioner amerikanere (45 %) i stemmeberettiget alder ønsker en ny undersøkelse av 11. september 2001, og myndighetenes rolle i terrorangrepene.^[29] Ønsket om en ny undersøkelse må ikke forveksles med at personene skulle tro på konspirasjonsteoretikerne. I en annen undersøkelse, der respondentene ble spurt om de trodde amerikanske myndigheter utførte angrepet selv, svarte kun 4,2% ja. Til sammenligning tror 34% av amerikanere på spøkelser, 34% på UFOer og 24% på hekser.^[30]

• Ifølge en landsomfattende måling utført 5.-8. oktober 2006 av New York Times og Washington Post, mente kun 16 % av de spurte at Bush-administrasjonen forteller sannheten når den hevder at den ikke visste på forhånd om terrorangrepene den 11.september, 2001. 53 % av de spurte mente administrasjonen «skjulte noe» og 28 % mente at den «for det meste løy».^[31]

Antisemittiske konspirasjonsteorier om hvem som sto bak terrorangrepene

Det er en utbredt oppfatning i muslimske land og muslimske miljøer i Europa at terrorangrepene den 11.september, 2001 var resultat av en israelsk-jødisk sammensvergelse, og at skylden for angrepene urettmessig er blitt lagt på muslimske ekstremister^{[trenger referanse]}. I for eksempel dagsaviser i Midtøsten er det blitt hevdet at 4000 personer med jødisk bakgrunn som arbeidet i Verdens Handelssenter holdt seg hjemme den dagen angrepet skulle skje.^{[32] [33] [34]} Det er også blitt hevdet at to ansatte i det israelske selskapet ODIGO, som solgte programvare og tjenester innen instant messaging, og som hadde kontorer på Verdens Handelssenter, fikk beskjed på forhånd om at angrepene ville skje fra en ukjent avsender. Den israelske dagsavisen Haaretz skriver at ODIGO forsøkte å varsle amerikanske myndigheter like etterpå.^[35] I den samme dagsavisen er det også blitt rapportert at fem Mossad-agenter ble arrestert av FBI ved Verdens Handelssenter like før terrorangrepene hvor de angivelig fotograferte.^[36] På grunn av artiklene i Haaretz mener derfor enkelte at israelsk etterretning var involvert i terrorangrepene.

Det er ofte kritikere som tilhører nynazistiske og høyreekstreme grupperinger som hevder at jøder eller israelere sto bak terrorangrepene. For eksempel uttalte den rasistiske organisasjonen National Alliance at "Seven thousand Americans were killed because our government has for decades been used to further the interests of Israel at the expense of the interests of the American people…."^[37]. Rasisten David Duke har kommet med lignende ideer, da han hevdet at Israel visste om angrepene på forhånd. Også arabiske grupperinger har kastet seg på det anti-jødiske sporet. Disse hevder ofte at ingen jøder eller israelere døde i angrepene.

Andre myte-skapende konspirasjonsteorier om 11. september

Andre grupperinger plasserer 11/9- angrepene i eldre konspirasjonsteorier ved å hevde at USA gjennomførte og dekket over disse angrepene fordi landet styres av skjulte makthavere som jødene og FN (ZOG)^[38], frimurerne^[39], mafiaen^[40], eller til og med sataniske øgler fra verdensrommet.^[41]

Til denne gruppen hører den norske journalisten Per-Aslak Ertresvåg, som mener USA styres av den okkulte orden Illuminati^[42].

Sosiologisk tilnærming

Samfunnsforskere har allerede begynt å studere framveksten av disse konspirasjonsteoriene, og deres samfunnsmesssige funksjoner.^[43] Forskere klassifiserer konspirasjonsteorier som 11. september-teoriene som «superkonspirasjonsteorier», der de som tror på dem mener at verdens styres av et «allmektig, ondt brorskap»^[44]

Mange forskere påpeker likhetstrekk mellom konspirasjonsteoriene rundt 11. september og for eksempel teoriene om at det ikke kun var en enkeltperson som drepte president John F. Kennedy. Store hendelser gjør ofte at folk har behov for å skylde på skjulte maktnettverk og hemmelige organisasjoner, tror disse sosiologene, da det ifølge dem virker skremmende at enkeltpersoner greier å ryste verden på egen hånd.

Forskere og mediafolk antar at det er Bush-administrasjonens generelt lave troverdighet i forbindelse med invasjonen av Irak som fører til mange tror på teorier som er grundig tilbakevist^[45].

Debatt i Norge

Debatten i Norge om eventuelle ubesvarte spørsmål rundt terrorangrepene den 11. september, 2001 har tatt utgangspunkt i artikler publisert i Le Monde Diplomatique, uttalelser fra de norske imamene Zulqarnain Sakandar Madni og Hafiz Mehboob-ur-Rehman samt flere artikler skrevet av sosialantropologen Emil André Røyrvik. Felles for uttalelsene og artiklene er at de trekker i tvil at islamistiske terrorgrupper alene har gjennomført angrepene og utelukker ikke at amerikanske myndigheter kan ha vært involvert. De hevder at sannheten om terrorangrepene tildekkes av mektige krefter i USA og andre land som ikke ønsker en ny gjennomgang av hendelsene.

Debattens første fase

Debattene og diskusjonene har som nevnt foregått i tre faser. Den første fasen ble innledet med artikler i Le Monde diplomatique i juli skrevet av Journalist Kim Bredesen^[46][47] og Anne Grieg^[48]som introduserte for et norsk publikum flere innfallsvinkler til hvordan terrorangrepene den 11.september, 2001 kunne ha vært en innsidejobb. Artiklene ble kort tid etter drøftet i radioprogrammet Kulturbeitet i NRK P2 den 6.juli hvor blant andre Professor ved PRIO i Oslo, Ola Tunander, sa at alternative teorier stiller spørsmål som er verd å undersøke seriøst^[49]. En deskriptiv artikkel, med innslag av Jan Otto Johansen som avviste kategorisk hva han betegnet som konspirasjonsteorier om 11.september, ble publisert i Aftenposten dagen etter, 7.juli^[50] Jahn Otto Johansen uttalte til Aftenposten at Bush-administrasjonen har løyet så mye om Afghanistan og spesielt om årsakene til Irak , og at disse faktorene har gitt grobunn for konspirasjonsteorier. Johansen hevdet at alle konspirasjonsteoriene om 11. september «er rent tøv og sprøyt».

Noen dager senere, den 15.juli, valgte kronikkjournalist og forfatter Pernille Rygg å offentlig gå ut og støtte en ny granskning av terrorangrepene i artikkelen «Det tredje tårnet»^[51]. I dagene som fulgte valgte imidlertid Haldor Elvik i Dagbladet^[52]og Øyvind Strømmen på Depesjer.no å ta avstand fra de samme teoriene^[53]. I det påfølgende augustnummeret i Le Monde diplomatique ble det publisert en oppfølgerartikkel av Kim Bredesen hvor det ble stilt spørsmål om FBI hadde forhåndskunnskap om terrorangrepene^[54]. Det var i ukene som fulgte få direkte responser på denne artikkelen i norsk presse, men det ble likevel publisert i Dagbladet to artikler^[55][56] og en reportasje^[57] om dokumentarfilmen Loose Change og hva som ble betegnet som konspirasjonsteorier om terrorangrepene den 11.september. Også Aftenposten fortsatte å utforske det samme emnet i en artikkel om en universitetslektor i USA som ble truet med avskjedigelse fordi han trodde 11. september var en innsidejobb, og ikke utført av islamske terrorister.^[58].

Debattens andre fase

September måned innledet på mange måter andre og tredje fase i debatten rundt 11. september. Andre fase var rettet mot hvorvidt det i muslimske miljøer i Norge var en utbredt oppfatning at det ikke var muslimske terrorister som stod bak terrorangrepene. Tredje fase var preget av sterke meningsforskjeller mellom stipendiat ved NTNU, Emil André Røyrvik og hans motstandere.

I forkant av disse meningsutvekslingene, utga Le Monde Diplomatique en serie artikler om 11. september. De var skrevet henholdsvis av redaktør Truls Lie^[59] , Elias Davidsson^[60] og artikler av Kim Bredesen som omfattet en faktaduell mellom Dr. Steven E.Jones og Dr. James Quintiere^[61], en artikkel om MIHOP-teorier og Webster Tarpley^[62] samt et intervju med Dr. Daniele Ganser fra Sveits om terrorangrepene 11. september og Operasjon Gladio^[63].

Omtrent samtidig med artiklene i Le Monde Diplomatique ble det publisert et essay av Emil André Røyrvik i Samtiden kalt «Et globalt bedrag? 11. september i kritisk lys», hvor artikkelforfatteren klart tar avstand fra den offentlig kjente versjonen om terrorangrepene den 11. september, og hvor han tar til ordet for at det er mulig at WTC-tårnene falt som et resultat av eksplosiver og at identiteten til flykaprerne fremdeles ikke er kjent^[64].

Eventuelle ubesvarte spørsmål rundt 11. september kom for alvor i søkelyset til norsk presse da imanene Zulqarnain Sakandar Madni og Hafiz Mehboob-ur-Rehman ved Islamic Cultural Centre i Oslo uttalte at de ikke nødvendigvis trodde det var islamske terrorister som stod bak terrorangrepene den 11. september 2001. Dette uttalte de i en dokumentarfilm produsert av NRK Brennpunkt^[65]. I kjølvannet av disse uttalelsene ble det også utgitt en serie med artikler i Aftenposten som gransket om imanenes holdninger også var utbredt i muslimske miljøer i Norge^[66][67][68]. Imanene mottok ellers sterk kritikk for sine synspunkter. Både den amerikanske ambassaden i Norge^[69][70], ansvarlig redaktør i Aftenposten, Hans Erik Matre^[71], Aftenposten-journalist Gjermund Jappeé^[72], forskerne Laila Boukhari og Brynjar Lie ^[73], integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen^{[74] [75][76]} og advokat Abid Q. Raja^[77] gikk alle ut og fordømte imamenes meninger.

Ubesvart mellomspill

Omtrent samtidig med pressedekning rundt imamene, trykket Fædrelandsvennen artikler av politikeren Kjell Landmark(MDG)^[78] og historikeren Erlend Tollevik^[79] som så teorier om ubesvarte spørsmål i et positivt fortegn. Ingen av artiklene ble kommentert i den øvrige norske pressen.

Debattens tredje fase

I den tredje fasen av debatten rundt ubesvarte spørsmål om 11. september, kom det imidlertid frem en forholdsvis klar og tydelig meningsutveksling. Dette ble innledet med at Emil André Røyrvik i en kronikk i Dagbladet kritiserte integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen for selv å være ekstrem i sin kritikk av de førnevnte imamene^[80]. Røyrviks utspill forårsaket at en rekke personer tok avstand fra Røyrviks egne synspunkter på 11. september, hvor han blant annet mente det var mulig at Tvillingtårnene falt ned på grunn av kontrollerte sprengninger og at det fremdeles ikke er mulig å vite identiteten til personene som kapret de fire passasjerflyene. Både artikkelen til Dagbladet-journalist Astrid Meland^[81], Jan Haugland i Foreningen Skepsis^{[82] [83]} og redaktør på forskning.no, Erik Tunstad^[84] tok avstand fra Røyrviks synspunkter. Den eneste som i denne sammenhengen åpent tok side med Røyrvik, var arkitekten Eva Ferrari, som i et leserinnlegg i Dagbladet mente at Røyrviks støtte til teorier om kontrollerte spregninger var mer overbevisende enn hva granskningskommisjonens rapport presenterer. Hun kritiserte dessuten Tunstad for å legge frem en rekke usaklige argumenter i sitt innlegg^[85]. Serien med artikler i Dagbladet ble deretter avrundet med en kronikk av Røyrvik den 28. september hvor han beklaget at motstandere av hans synspunkt ikke forstod omfanget av ubesvarte spørsmål rundt hendelsene den 11. september^[86]. Det må også nevnes at Røyrvik mottok en støtteerklæring fra kunsthistoriker Rolf Braadland, i et leserinnlegg, kalt «Brønnpissere», publisert i Klassekampen 25. september, 2006.

Etter debatten i Dagbladet, kom det dessuten et tilspisset utspill på Røyrvik fra Didrik Søderlind fra Foreningen Skepsis, som i et interjvu i Morgenbladet hevdet at Røyrviks tekster var mest vanlig å finne i nynazistiske publikasjoner^[87]. Også Jon Henrik Gilhuus fra Monticello Society trakk liknende konklusjoner som Søderlind i en artikkel i netttidsskriftet Minerva^[88]. Røyrvik svarte like etter på både Søderlinds og Gilhuus' kommentarer i Minerva^[89]. Gilhuus ga så sitt tilsvar på dette i en ny Minerva-artikkel^[90].

Jan Haugland bidro deretter med generelle kommentarer om debatten som hadde vært i en artikkel han publiserte i desemberutgaven av Fri Tanke, medlemsbladet for Human-Etisk Forbund. Her hevder han blant annet at 9/11 Truth-bevegelsen er en ny religion, og at den har et rasistiske grunnholdninger mot arabere^[91]. Hauglands artikkel møtte deretter kritikk fra Felix Gulsrud^[92] og Anniken Dulin^[93]. Like etter besvarte Haugland kritikken til Dulin i et motinnlegg^[94].

Liknende utfall som Hauglands kom også over nyåret fra counterpunch-journalisten Alexander Cockburn, som i januarutgaven av Le Monde Diplomatique mente Dr. David Ray Griffin er en slags ypperstprest for 9/11 Truth-bevegelsen og at hele det vitenskapelig grunnlaget for bevegelsen er uholdbart^[95]. Ansvarlig redaktør Truls Lie delte ikke hans oppfatning og skrev i samme nummer av Le Monde diplomatique at det fremdeles er mange spørsmål rundt terrorangrepene som er ubesvarte og at flere viktige bevis ennå blir tilbakeholdt av amerikanske myndigheter^[96]. I marsutgaven, 2007, av Le Monde diplomatique ble forøvrig Cockburns kritiske bemerkninger om 9/11 Truth tilbakevist av Professor David Ray Griffin der han påpekte en rekke momenter til hvorfor han mente Cockburns oppfatninger var feilaktige^[97].

Soloutspill

I kjølvannet av de tre første meningsutvekslingene ble det i månedene etter kun publisert soloutspill i norske presse som henviste til tidligere debattinnlegg. I Morgenbladet kom for eksempel Sam Harris med en generell påstand om at såkalte «liberalere» og venstresiden i politikken underminerte krigen mot terror ved at de blant annet trodde på konspirasjonsteorier om 11. september^[98]. Dette høstet en rekke leserinnlegg i Morgenbladet, men mest fordi Harris gjorde krasse utfall mot venstresiden, det var få av dem som drøftet hans synspunkter på konspirasjonsteorier. NRK var forøvrig også kort tilbake på temaet 11. september hvor de latterliggjorde konspirasjonsteorier på sin nettside^[99].

Gjenopptakelse av diskusjon

Den norske debatten om 11. september ble gjenopptatt etter omtrent et års pause da kulturjournalist Kristin Aalen hadde et dobbeltsidig oppslag i helgebilaget til Stavanger Aftenblad den 17. november 2007. Aalen beskrev konspirasjonsteorier om terrorangrepene i USA 11. september 2001, og delte det hun kalte "skeptikere" inn i to typer, moderate og ekstreme^[100]. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblads nettutgave (Aftenbladet Multimedia) Sven Egil Omdal fulgte opp med en kommentar som ble publisert 24. november^[101]. På bakgrunn av et brev han hadde mottatt fra to norske sivilingeniører som stilte seg tvilende til hva de betegnet som "OCT", en forkortelse for "the official conspiracy theory", mente Omdal at det var tilstrekkelig grunnlag for at saken burde undersøkes på nytt. Foruten Stavanger Aftenblad, ble kronikken publisert i tre andre regionaviser samme dag, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Adresseavisen.

To måneder etter oppslagene i Stavanger Aftenblad ble diskusjonstemaet på nytt gjenopptatt da avisen Gjengangeren^[102][103] gjenga synspunkter fremlagt av Professor Berit Ås i Horten Diskusjonsforening. Her stilte hun spørsmål ved om alt er kjent om hva som skjedde i forbindelse med terrorangrepene 11.september. I dagene som fulgte spredde nyheten seg videre til Nettavisen^[104] og Vårt Land^[105] . Hennes tvilende holdning møtte sterk kritikk i Fritt Tanke ^[106] og hos lederen av Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, som mente at hennes standpunkt kun skyldtes et intenst hat mot USA. ^[107]

Flere måneder etter disputten rundt Berit Ås hadde spilt seg ut, tok Professor ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo, Ola Tunander, et nytt initiativ i forhold til debatten rundt 9/11-teoriene. I et intervju i Stavanger Aftenblad med ham og statsviter Torbjørn Knutsen, etterlyste Tunander en ny granskning av terrorangrepene og utelukket ikke at noen hadde brukt eksplosiver for å tvinge frem Tvillingtårnenes kollaps.Tunander hevdet også at det ikke er nok beviser for at Bin Laden og de 19 flykaprerne granskningskommisjonens rapport henviser til, stod bak terrorangrepene. Knutsen mente imidlertid det var hevet over rimelig tvil at de 19 flykaprerne stod bak. Men også han mente det kunne være gunstig med en ny granskning.^[108]

Se også

• Terrorangrepet 11. september 2001
• Konspirasjonsteori
• Mike Ruppert
• From The Wilderness
• Jeff Rense

Referanser

Eksterne lenker

Nettsteder som støtter konspirasjonsteoriene

• (en) 9/11Truth USA
• (en) Scholars for 9/11 Truth
• (en) 9/11Truth Europa
• (no) 9/11Truth Norge

Nettsteder som stiller spørsmålstegn ved den vanlige teorien

• (en) patriotsquestion911.com

Nettsteder som avviser konspirasjonsteoriene

• (no)skepsis.no
• (en)Time.com
• (en)911myths.com
• (en)Counterpunch