Aosta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aosta/Aoste

Våpen

Aosta/Aoste
Italy location map.svg
45°44′14″N 7°19′14″ØKoordinater: 45°44′14″N 7°19′14″Ø
Land Italia Italia
Region Flagget til Aostadalen Aostadalen
Provins Aostadalens våpen Aostadalen
Status Kommune
Innbyggernavn aostani o aostois
Tilstøtende kommuner Charvensod, Gignod, Gressan, Pollein, Roisan, Saint-Christophe, Sarre
Areal 21 km²
Befolkning 34 672 (2006)
Bef.tetthet 1651 innb./km²
Høyde 583 moh
Postnummer 11100
Telefonprefiks 0165
ISTAT-nummer 007003

Aosta (fransk Aoste, frankoprovençalsk Oustâ eller Aoûta) er den største byen og hovedstaden i den autonome regionen Valle d'Aosta (Aostadalen) i de italienske Alpene. Byen ligger ikke langt fra inngangen til Mont Blanc-tunnelen, 110 km nordvest for Torino i Piemonte. Byen ligger ved sammenløpningen av elvene Buthier og Dora Baltea, der rutene Store og Lille St. Bernard krysser hverandre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aosta.

Det har bodd mennesker i Aosta fra førhistorisk tid. Senere kom et keltisk-ligurisk folk; Salassi, og bosatte seg i dalen. Romerne erobret området i år 25 f.Kr, og grunnla den romerske kolonien Augusta Praetoria, byen som senere skulle bli Aosta. Etter år 11 e.Kr ble Aosta hovedstad i den romerske provinsen Alpes Graiae ("de grå alper").

Etter Romerrikets fall, ble byen erobret av burgundere, østgotere og bysantinere. Lombardene annekterte så området til Kongeriket Italia, men ble fordrevet av Frankrike under Pipin den yngre. Under Karl den store ble byen viktig som post på ruten mellom Aachen og Italia; Via Francigen. Etter 888 ble Aosta en del av det fornyede kongeriket Italia under Arduin av Ivrea og Berengar av Friuli.

900-tallet ble Aosta en del av kongeriket Burgund. Etter rikets fall i 1032, ble byen en del av landområdene til Umberto I Biancamano av Huset Savoia. Etter at grevskapet Savoia ble etablert med hovedstad i Chambery, fulgte Aosta Savoias historie, og siden i tillegg Kongedømmet Sardinia og forente Italia. Under Huset Savoia fikk Aosta en spesiell status som byen har beholdt etter at den nye italienske grunnloven ble vedtatt i 1948.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Noen av de viktigste monumentene i Aosta:

  • Arco di Augusto (Augustus triumfbue), reist i 35 f.Kr for å feire de romerske troppenes seier over de lokale salassene.
  • Porta Praetoria (Praetoriaporten), den østre byporten fra første århundre e.Kr. Porten er godt bevart, bortsett fra marmorkledningen.
  • Teatro romano (Det romerske teateret) som kunne romme opp til 4 000 tilskuere. Den 22 m høye søndre fasaden er bevart.
  • La Cattedrale (Aostakatedralen), oppført på 300-tallet og gjenoppført på 1000-tallet med et nytt overbygg dedikert til jomfru Maria.
  • Collegiata di Sant'Orso, en romansk-gotisk kirke med et severdig kloster fra oldtiden.
  • San Benin College, oppført rundt 1000 av Benediktinerne. Dette er nå et utstillingsbygg.

Av de 20 tårnene på den romerske muren er følgende godt bevart:

  • Torre del Lebbroso, som har fått navnet etter en person med lepra som ble fengslet her på slutten av 1600-tallet.
  • Tour Neuve, fra 1200-tallet.
  • Torre di Pailleron.
  • Torre di Bramafan, fra 1000-tallet over en romersk bastion. Dette var residensen til hertugene av Savoia. Ordet Bramafan er provençalsk og betyr «han som hyler av sult».
  • Tour du Baillage.
  • Tour Fromage (Ostetårnet).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]