Sepsis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kblackbox.pngUforståelig: Denne artikkelen kan være vanskelig å forstå og artikkelen bør derfor få en grundig opprydning.
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Sepsis (fra gresk Σῆψις - forråtnelse), populært kalt blodforgiftning, er en overaktivering av immunsystemet (systemisk inflammatorisk responssyndrom) som følge av en infeksjon. Sepsis utgjør 1% av alle sykehusinnleggelser, og dødeligheten er omkring 13%.[1]

Sepsis er definert som SIRS, systemisk inflammatorisk responssyndrom i forbindelse med en infeksjon. Omrent hver fjerde pasienten med sepsis utvikler alvorlig sepsis i forløpet, sepsispasienter bør derfor behandles i sykehusavdeling med erfaring i behandling og overvåkning av kritisk syke med sviktende organer.[1] Dette kan være en indremedisinsk avdeling eller en intensiv- eller overvåkningsenhet. Ved redusert immunforsvar eller andre tilstander som reduserer forsvaret mot bakterieinfeksjoner vil faren for sepsis øke.

Molekylære mekanismer[rediger | rediger kilde]

Bakterieprodukter, enten endoksiner eller eksotoksiner kan binde seg til CD14 molekylet på makrofagene og aktivere dem kraftig slik at det blir et økt cytokinproduksjon. Noen av cytokinene som frigjøres av makrofagene og som bidrar til symptomsbildet er TNF(tumor necrosis factor), IL1, IL6 og IL8.

TNF, IL6 og IL8 bidrar ofte til feber ved å endre termostaten i hjernestammen ved hjelp av prostagandiner. IL8 er kjemokiner som tiltrekker enda flere leukocytter til skadestedet slik at cytokinfrigjørelsen øker ytterligere.

Behandlingen vil måtte tilpasses den aktuelle tilstand og et større antall laboratorieverdier. Det vil bli startet intravenøs antibiotikabehandling ofte med inntil tre forskjellige antibiotika samtidig. Valg av antibiotika kan bli endret etter identifisering av bakteriene i blodet.

Resistensbestemmelse[rediger | rediger kilde]

Det vil utføres resistensbestemmelse, som er en videre dyrkning av bakterien på geléskåler der det ligger små lapper impregnert med aktuelle antibiotika.

Rundt lappene med et effektivt antibiotikum vil ikke bakteriene vokse opp. Man sier at bakterien er følsom for typen antibiotikum.

Rundt lapper med et ikke virksomt antibiotikum vil bakteriene vokse helt inn mot lappen. Da er bakterien resistent mot vedkommende antibiotikum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell