Aleister Crowley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleister Crowley

Aleister Crowley (født 12. oktober 1875, død 1. desember 1947) var en mystiker og magiker som profilerte seg som dikter, sjakkspiller, fjellklatrer og forfatter. I løpet av sitt liv greide han å bli både berømt og beryktet. Som magiker og mystiker reformerte han og fjernet mye av overtroen som preget teknikkene som følger i kjølvannet til disse retningene. Som profet grunnla han en ny religion i 1904, ved navn Thelema, tatt fra det greske ordet vilje og et bud om en revolusjon i den menneskelige tanke, liv og samfunn grunnlagt på den ene høyeste lov: «Gjør hva du vil».

Crowley hadde stor innflytelse på moderne heksereligion (wicca) og satanisme. Hans bruk av sex og narkotika i magisk sammenheng gjorde ham også interessant for hippier og rockemusikere fra 1960-årene av.

Som person var han et meget vanskelig menneske og hvor enn han var fulgte som regel sosial konflikt og kaos i kjølvannet av hans reiser. Til tross for hans mange personlige oppnåelser, var livet hans ofte preget av store motsetninger. Svært få av disiplene hans holdt ut med ham særlig lenge, flere av dem ble psykiske vrak, og noen, slik som Gerald Yorke, så seg nødt til å kutte kontakten med ham som følge av at han stadig krevde mer penger fra ham, mens Regardie ble frosset ut og spredt stygge rykter som vedvarte resten av hans liv. Yorke skulle senere erklære Crowley som en «Pseudo-Messias».[1] Det til tross, flere av dem uttrykte stor takknemlighet til Crowley, og Gerald Suster i The Legacy of the Beast sier at både Gerald Yorke og Israel Regardie uttrykte at «alt jeg er idag, skylder jeg det mennesket»[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

”Den sterke prosaen, de morsomme historiene, den utrolige selvtilliten – disse er like fremtredende etter at Crowley ble Gud i stedet for kun en helgen. Kritikk er om du spør meg, aldri rettferdig når den viser tegn på misunnelse.” -Nigel Dennis, New York Review of Books, bokanmeldelse av Confessions, 1970.[3]
”Poenget med Crowley synes å være at han innehar alle disse ideene og identitetene – ja faktisk de aller fleste av lastene til det 20. århundre – og det til tross for at han døde i 1947.”''-Snoo Wilson, I et intervju etter at hans skuespill “The Beast” hadde blitt satt opp I London, 1974.[4]

Barndommen[rediger | rediger kilde]

Edward Alexander Crowley var sønn av Edward Crowley og Emily Bertha Bishop Crowley og ble født den 12. oktober 1875 hjemme hos sin familie på 30 Clarendon Square, Leamington Spa.[5]

Faren hans var en gang eieren av et lukrativt familiebryggeri, men var pensjonert da Crowley ble født og ble predikant i den kristne sekten Plymouth Brødrene.[6] Fra han var liten sto daglig bibellesing på planen, men etter hans far død ble moren ifølge Crowley stadig mer fanatisk og krevende i sine forsøk på å indoktrinere familien. Dette fremmet først skeptikeren i Crowley og senere opprøreren.[7] Crowley påstår i sin selvbiografi at hans mor mente han var antikrist: "Men min mor trodde at jeg faktisk var antikrist fra åpenbaringen og samtidig at jeg var hennes stakkars fortapte og villedete sønn som ennå kunne angre seg og bli frelst av det fortreffelige blodet."[8] Crowley brukte senere dette som ett av mange argumenter for rettmessigheten i tittelen han senere tok.[9]

Før hans fars død hadde han i henhold til seg selv trodd blindt på bibelen og dens ufeilbarlighet.[10] Etter farens død skjer det derimot en markant endring i Crowleys religiøse holdninger, og tre uker etter denne hendelsen bryter han for første gang skolereglene:

"Under klassetimenene, begynte han å ta opp selvmotsigelsene i de bibelske tekstene. Et eksempel som Crowley senere husker: hvordan kunne Kristus ha forblitt i graven i tre dager og tre netter om han ble korsfestet på fredagen og gjenoppsto på søndagen? [...] Konflikten i Crowley vokste. Fanget som han var i brødrenes trossystem og ødelagt inne i seg selv, følte Crowley seg nødt (logisk som det var) å undergå en enantiodromia: å bevege seg over til motpolen til Kristus (hans tidligere ideale, som han fikk fra [sin far]) og alliere seg med motstanderen gjennom å spotte de gjennomsiktige falskhetene til den kristne troen, slik som triumfen over døden. [...] For de som ønsker å bruke dette til å erklære Crowley som satanist, så vil ethvert forsøk på å gi det kontekst virke som en dårlig unnskyldning. Men for å si det enkelt, at Crowley gikk over til satans side er et uttrykk for en ungdoms sorg, uttrykt på den mest ekstreme måten han kjente til – gudløshet og ikke noe uttrykk for noen vedvarende livssyn"[11]

Paradoksalt nok anså Crowley likevel seg selv som en opprettholder av kristendommen og han forklarer selv denne perioden på følgende måte:

"Det kan nesten virke som om jeg var i besittelse av en egen teologi som var, uansett mine intensjoner og hensikter, kristendom. Min satanisme kom ikke i konflikt med denne i det hele tatt, det eneste jeg forsøkte å gjøre var å ta til meg det synet at hykleriets og grusomhetens kristendom ikke var den sanne kristendommen. Jeg hatet ikke Gud og Kristus, men kun guden og kristusen til de jeg hatet."[12]

Crowleys barndom blir på mange måter beskrevet av ham selv som traumatisk, spesielt etter farens død. Et eksempel på det han beskriver som sin "barndom i helvete"[13] gir han i sin selvbiografi hvor han forteller om straffen han fikk på barneskolen han gikk på:

"Til eksempel, tok en gutt som het for Glascott, gal som han var, og fortalte Mr. Champney at han hadde besøkt meg (jeg var tolv år gammel) i min mors hus under ferien -- noe som var sant -- og han fortalte at han hadde funnet meg liggende full på bunnen av trappen. Min mor ble aldri konfrontert med dette og heller ikke jeg ble fortalt noe om det. Jeg ble plassert i 'fangenskap', det vil si at ingen lærer eller gutt fikk lov til å prate med meg, eller jeg med dem. Jeg fikk kun brød og vann, på fritiden måtte jeg jobbe i skolerommet, mens i løpet av skoledagen måtte jeg vandre alene rundt og rundt på lekeplassen. Det var forventet at jeg skulle 'bekjenne' den kriminelle handlingen jeg ikke bare var uskyldig i, men heller ikke hadde blitt anklaget for.
Denne straffen, som jeg tror rettsmyndighetene ville ansett som streng mot en giftmorder, fortsatte over ett og et halvt semester. Jeg ble til slutt truet med utkastelse fordi jeg nektet å 'bekjenne', og de tegnet et så grusomt bilde av det forferdelige i å bli kastet ut -- det skyldige avskummet, skydd av sine kamerater, kom til å kravle gjennom livet mot en æresløs grav, etc. -- at jeg faktisk valgte å holde ut torturen og takke min undertrykker.
Rent fysisk brøt jeg sammen. Anstrengelsen skapt av mine lidelser påvirket nyrene mine og jeg måtte forlate skolen i to år.".[14]

Crowleys vendepunkt i barndommen skulle komme gjennom at han fikk en privatlærer, som introduserte ham blant annet til kvinner:

"[Onkel Tom] ansatte en lærer som het for Archibald Douglas, en Oxford mann [...]. Dette skjedde våren '91. Jeg hadde nettopp blitt frisk fra en kraftig forkjølelse. Ideen var at vi skulle sykle ned til Torquay, men når vi nådde Gildford var jeg for dårlig til å sykle videre og vi reiste med toget resten av ruten. Til tross for at Douglas kalte seg selv for kristen, beviste han for meg raskt at han både var en mann og en gentlemann. Jeg går ut i fra at hans fattigdom var det som hadde fått ham til å kamuflere seg. Fra øyeblikket vi var alene snudde han hele min verden opp ned, ved å vise meg for første gang en fornuftig, ren og gledesfylt verden som var verdt å leve i. Røyking og drikking ble ansett som naturlig. Han advarte meg mot utskeielser fra et rent atletisk ståsted. Han introduserte meg til kappløping, billiard, kortspill og kvinner. Han fortalte meg hvordan alle disse tingene kunne nytes uten fare for å skade seg selv eller gjøre andre urett. Han lærte meg alle triksene. Han viste meg betydningen bak ære. Jeg aksepterte øyeblikkelig hans livsfilosofi og begynte å oppføre meg som et normalt og sunnt menneske. Marerittetverdenen tilk kristendommen hadde endelig forsvunnet med soloppgangen. Jeg ble forelsket i ei jente som jobbet ved teateret i løpet av de ti første dagene i Torquay, og ved berøringen av kvinnelig kjærlighet ble de avskyelige mysteriene til sex forvandlet til glede og skjønnhet. Besettelsen som synden skapte falt fra mine skuldre og inn i glemselens mørke. JEg hadde nesten blitt overhvelvemet av den vederstyggelige plikten i å sikre min egen fortapelse og hjelpe andre å flykte fra Jesus. Jeg fant at verden allikevel var full av nytelsesrike fordømte sjeler, folk som aksepterte naturen for hva den er, aksepterte sin egen plass i naturen og nøt den, som kjempet mot den ondsinnede preget av nesten uendelig glede hos meg. Jeg hadde alltid lengtet etter naturens skjønnhet, mine eneste venner utenom dyr og tilfeldige fremmede, som jeg påpasselig ble beskyttet mot. For første gang i mitt liv hadde jeg kommet i kontakt med mine medmennesker. For første gang i mitt liv ble ærlig vennskap, sunn kjærlighet, som var åpenhjertig, gledesfult og modig, mulige og reelle. Jeg hadde elsket naturen som et tilfluktsted fra menneskeheten. Jeg oppfattet nå skjønnheten i verden samtidig med skjønnheten til min art."[15]

Etter å ha gått på Cambridge hvor han feilet i å oppnå noen akademisk utmerkelse, begynte han i løpet av 1897 i stadig økende grad å anse sine verdslige interesser og aspirasjoner som meningsløse. Det er her vi ser begynnelsen på hans karriere som esoteriker.[16]

Golden Dawn[rediger | rediger kilde]

Den 18. november 1898 blir han tatt opp i The Hermetic Order of the Golden Dawn som Neofytt, og steg meget i løpet av seks måneder opp til graden Philosophus, den siste av denne Ordenens grader.[17] Selv forteller han at eksaminasjonene for å gå videre var utrolig enkle.[18]

Her møter også Crowley på sin første konflikt av mange i sin okkulte karriere. Han blir nektet, etter å ha blitt invitert av Mathers, opptagelse som Adeptus Minor i den indre Ordenen R.R. et A.C.. Det er blitt spekulert at dette skyldtes måten Crowley levde livet sitt på.[19] Crowley som møtte Ordenens leder S.L. MacGregor Mathers under sin Philosophus innvielse mai 1899 og nøt respekten og støtten til flere av Adeptene på den tiden som George C. Jones og Allan Bennett, og Mathers besluttet derfor å innvie Crowley selv den 15. januar 1900.[20] Mathers erklærte at den indre ordenen hadde ingenting med hvordan medlemmene levde sine egne liv og beordret dem om å innvie Crowley i den Indre Ordenen.

Dette ble startskuddet for en serie med hendelser som ledet til den første av mange skismer i Golden Dawns histoire. Den 6. april 1900 utnevnte Mathers ham til sin personlige representant. Senere samme år bestemte Mathers og Crowley seg for å ta kontrollen over lokalene til den indre ordenen til Golden Dawn. Akkompagnert av det indre ordensmedlemmet Elaine Simpson brøt han seg inn i lokalene og tok over i Mathers navn og satte nye låser på dørene. Tre dager senere med hjelp av politiet og utleieren av lokalene, blir låsene skiftet ut og Crowley mister kontrollen over lokalene.[21]

George C. Jones omtalte oppstyret for merkelig, for som han erklærte i et brev til et annet medlem av Golden Dawn, om Mathers ikke var lederen av den indre Ordenen, da var det ingen indre Orden å skape oppstyr om.[22] Jones tenkte her på det faktumet at både den ytre Ordenen og den Indre Ordenen var grunnlagt med utgangspunkt i påstander om kontakt med en tredje høyeste Orden, styrt av såkalte skjulte mestre av det Store Hvite Broderskapet. Autoriteten til begge Ordenene kom fra denne og det var gjennom Mathers begge fikk denne. Uten denne autoriteten og støtten fra den tredje Ordenen skulle Ordenen i henhold til sin egen lære forfalle og brytes opp.[23] Dette er temaer som fikk en dyp og vedvarende betydning for Crowleys okkulte karriere.[24]

Londontempelet må således regnes fra dette tidspunktet som et av mange skismatiske grupperinger som brøt fra Golden Dawn. Det gikk ikke noe bedre med disse grupperingene og det som har markert deres karriere er korte liv før de splintres opp i enda flere grupperinger.[25]

Crowley selv var etter dette en ivrig tilhenger og støtte til Mathers og de diskuterte i sine brev og samtaler hvordan de kunne unngå problemene som møtte Golden Dawn. De var begge enige i at hovedproblemet lå i medlemmenes ryktespredning og innblanding i andre menneskers livsførsel. En av de tiltakene de diskuterte som Crowley senere brukte til sin egen skismatiske gruppering A∴A∴ var at ingen medlemmer annet enn ledelsen og den som introduserte det nye medlemmet inn i Ordenen, skulle kjenne identiteten til de andre medlemmene. For å hindre dette i en orden som involverte såpass mye gruppearbeide som Golden Dawn foreslo de å innføre bruken av hetter som skjulte identiteten til de andre medlemmene fra hverandre.

I 1900 reiste Crowley til Mexico hvor han med Mathers velsignelse og autoritet grunnlegger den obskure Ordenen Lamp of the Invisible Light. Han overlater denne til en meksikansk høygrader og får som takk et sertifikat som utnevner han til 33. grad i "Ancient and Accepted Rite of Masonry". Meksikansk frimureri på den tiden er uoversiktelig, men det er liten grunn til å tro at graden var noe annet enn klandestin.

I 1901 etter å ha blitt introdusert til Buddhisme og meditasjon på Ceylon av sin tidligere Golden Dawn lærer og kollega Allan Bennett, som nå var blitt Buddhistmunk (og senere ble Dalai Lamas representant i vesten), begynner han å praktisere raja yoga og erklærer i dagbøkene at han oppnår tilstanden dhyana. Allan Bennet overbeviser Crowley her om at Mathers har falt og ikke lenger har autoriteten til den tredje Ordenen. I 1902 skriver han essayet Berashith, hvor han beskriver meditasjonen som hans fremste mål og beskrev seremoniell magi som en måte å trene viljen til å konstant tilnærme seg en spesifikk hensikt. I 1903 skriver han Science and Buddhism, hvor han erklærer seg som Buddhist med en empirisk tilnærming til læren.

Disse Buddhistiske trekkene hos ham blir kraftig utfordret i 1904, mens han er på bryllypsreise i Kairo. Hans kone Rose begynte å erklære at hun hadde fått kontakt med den egyptiske guden Horus og etter nøye å ha testet henne bestemte han seg for å følge hennes angivelser og utføre den 20. mars en påkallelse av Guden. 22 dager senere kulminerte denne påkallelsen i mottagelsen av Liber AL vel Legis eller Lovens Bok, som Crowley skrev ned på diktat fra et vesen kalt Aiwass, som erklærte seg for å være sendebud for Hoor-paar-kraat, det vil si Horus, som boken erklærte for å være Herren over et nytt Æon.

A∴A∴[rediger | rediger kilde]

Crowley viste dette dokumentet til sin gamle venn og kollega i Golden Dawn, George Cecil Jones, som tørt kommenterte at tredjekapittelet minte han om en spesielt lidderlig utgave av gammeltestamentets Jehova. Han var likevel overbevist om autentiteten i kontakten og de snakker om Mathers og Bennetts meninger om ham. De blir begge overbevist om at de må skape en ny Orden, men ikke før de har mottatt et konkret bevis fra den tredje ordenen på at arbeidet deres har er autorisert. De fortsetter å jobbe på egen hånd og jobber i stor grad med sin egen åndelige utvikling og Jones innvier Crowley i de to neste gradene i den Indre Ordenen, Adeptus Major og Adeptus Exemptus. Dette fortsetter frem til oktober 1907, når Crowley plutselig begynner å motta nye hellige bøker. Dette anser de som deres autorisasjon og grunnlegger A∴A∴ som arvtager til Golden Dawn. Ordenen fungerer etter radikalt annerledes prinsipper enn Golden Dawn. Hvor man i Golden Dawn kun måtte pugge et par korrespondanser og ikke ble introdusert til avansert magi før i den indre ordenen, må man her til enhver tid bli testet i sine magiske ferdigheter og oppnåelsene som i Golden Dawn var ansett som symbolske var her ansett som nødvendige før man fikk gå videre. Hvor Golden Dawn opererte i grupper tok denne Ordenen opp i seg Mathers of Crowleys forslag om at man kun skulle kjenne sin introduserende overordnede og man måtte i tempelmøtene gå med hetter som skjulte ens identitet. Sikkert på grunn av denne løse strukturen så er også denne Ordenen den eneste av de skismatiske grupperingene som har overlevd frem til våre dager.

A∴A∴ starter med å gi ut The Equinox, en bokjournal på flere hundre sider, to ganger i året. Her samler Crowley organisasjonens skrifter som var et amalgam av de skriftene de lærte i Golden Dawn og Crowleys nyvinninger innen østlige meditasjonsteknikker. Her fremmet Crowley og hans kolleger en ny form for eklektisk og skeptisk tilnærming til det åndelige. Det åndelige ble ansett som et fenomen som kunne tilnærmes seg skeptisk og vitenskapelig på samme måter som andre fenomener og ble ansett som måten et menneskes kreative genius kunne manifestere seg.

Organisasjonen møtte stor suksess de første årene og rekrutterte i løpet av få år flere hundre medlemmer, hovedsakelig fra Englands vitenskapelige og kunstner miljø og man gikk i gang med planene om å etablere et permanent tempel, hvis utkast til dekorative utsmykninger av J.F.C. Fuller overlever den dag i dag.

I denne perioden drar Crowley med sin elev Victor Neuburg og sammen utforsker de i Algerie de såkalte enokianske æthyrene. For dem begge blir dette en periode markert av intense innvielser og svært mye av Crowleys senere filosofiske og religiøse grunnlag ble formulert i disse visjonene som ble publisert som The Vision and the Voice. Det var også i løpet av disse visjonene at han ble formelt opptatt i den tredje Ordenen som Magister Templi.

I 1910 startet Looking Glass affæren, beskrevet nedenfor, og skandaliseringen av Crowleys navn i forbindelse med denne førte til at rekrutteringen av nye medlemmer dabbet av. I løpet av Crowleys liv, søkte kun få medlemmer om opptak i Ordenen årlig, etter denne skandalen.

Men Crowley, som hadde fått kontakt med Reuss i 1910, men som anså ham som bare en av mange esoteriske frimurerentuiaster, fikk i 1912 på nytt kontakt med Theodor Reuss som overbeviste ham om at han innehadde en hemmelighet som han samme år i sitt Ordenstidskrift Oriflamme, skulle beskrive som seksualmagi. Crowley ble dermed innsatt som Nasjonal Stormestergeneral for Ordo Templi Orientis og overtok i stor grad medlemmene fra John Yarkers Antient and Primitive Rite of Memphis. Selv om han fortsetter å benytte A∴A∴ som grunnlaget for sin egen magiske autoritet og for det mer seriøse studiet og praktiseringen av magi, begynner han etter dette i stadig økende grad å benytte seg av O.T.O. som redskap for å spre sin filosofi.

Crowley blir bedt av Reuss om å revidere systemet til O.T.O. og han skriver en serie ritualer kalt Minerval, Man, Magician, Master Magician, Companion of the Holy Royal Arch of Enoch, Perfect Initiate, Sovereign Prince Rose-Croix, and Knight of the Pelican and Eagle og Illustrious Knight (Templar) of the Order of Kadosch, and Companion of the Holy Graal. De fleste av disse var I stor grad basert på de tilsvarende frimurerritualene. I tillegg oversetter han samme året hovedinstruksjonen til Reuss fra tysk og gir den en ny tittel Liber Agape. I 1913 reviderer han denne instruksjonen og utvider den kraftig, mens han i 1914 skriver, etter en magisk operasjon for å øke sin innsikt i seksualmagi, fire instruksjoner for forskjellige grader i Ordenen, De Natura Deorum, De Nuptis Secretis Deorum Cum Hominibus, De Arte Magica og De Homunculo. Reuss på sin side skriver en personlig utdypende instruksjon i niendegraden spesielt for Crowley under tittelen M.M.M.

Amerikaperioden[rediger | rediger kilde]

I 1914 drar Crowley til USA hvor han ender opp med å skrive pro-tysk propaganda under første verdenskrig, for en rekke aviser. Crowley forsvarte sine aktiviteter med at han drev med etterretningsarbeid for de britiske myndighetene. Det er lite trolig at Crowley hadde noen offisiell sanksjon, men når man leser dagbøkene hans og brevene han skrev i den perioden ser man at han tydelig trodde at han gjorde det. Aktivitetene hans får katastrofale følger for O.T.O. i England som britiske myndigheter raider og stenger ned under skjul av at et av medlemmene, en astrolog, drev med ”fortunetelling.” For Crowley personlig fikk det enda mer alvorlige følger som er diskutert nedenfor i hans forhold til pressen.

Samtidig påbegynner Crowley en langvarig innvielse inn i Magusgraden i A∴A∴ og når han er ferdig med denne titulerer han seg av symbolske grunner TO MEGA THERION 666. Han beskriver i samme perioden i et brev til sin elev Charles S. Jones poenget med O.T.O. Han forklarer at siden man ikke greide å få medlemmene til å la være å bedrive med sladder og arbeide i grupper, så kunne man gjennom O.T.O. gi dem gruppearbeid hvor de fikk konkrete oppgaver og ble bundet gjennom broderskapseder til å minske sladderet og ubroderlig atferd mot hverandre. Det er også tydelig at han i økende grad anser O.T.O. som middelet han kan spre Thelema med.

I 1916 etter protester fra frimurere som ønsker å bli medlem av O.T.O. bestemmer Crowley for å revidere ritualene en siste gang. Han skriver om ritualene for Minerval, Man, Magician and Master Magician og fjerner all frimurersymbolikk. Etter denne datoen kan ikke O.T.O. regnes å være en frimurerorden lengre, selv om han frem til sin død lot frimurere av korresponderende grad bli opptatt i Ordenen. Han skriver samtidig et utkast til innvielsesritualene for VII’ og IX’ og fullfører innvielsesritualet for VIII’.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Han døde i Hastings den 1. desember 1947.

I 1993 ble hans navn lagt til The Dictionary of National Biography, utgitt av Oxford University Press og i 2002 ble han innstemt på 73. plass i BBC sin rangering over 100 Greatest Britons, under tittelen mystiker.

Crowleys forhold til Pressen[rediger | rediger kilde]

Som følge av en svertingskampanje skapt av tabloidpressen i England har han fått tittelen verdens ondeste mann (av engelsk, The wickedest man in the world, først brukt i 1928 John Bull, en engelsk tabloidavis).

Looking Glass[rediger | rediger kilde]

Anklagene man dro opp på nytt var de vage hintene som sirkulerte rundt Looking Glass affæren som resulterte i rettssaken mot dette tabloidbladet i 1910. Den mest anerkjente og den ene av kun to biografer med høyere akademisk utdannelse som har skrevet om Crowley, Lawrence Sutin skriver om disse anklagene som senere skulle bli dratt opp på nytt:

"Allan Bennett was maligned as a 'rascally sham Buddhist monk' who had while living with Crowley in 1899, engaged in 'unmentionable immoralities.' The implication was that Crowley and Bennett were homosexuals."

Crowleys kollega i og medgrunnlegger av A∴A∴, George Cecil Jones en familiefar med en respektert jobb som kjemiker kunne ikke tolerere dette. Både Jones og J.F.C. Fuller, som på den tiden var Cancellarius i A∴A∴, oppfordret Crowley til å gå til sak mot Looking Glass, siden Crowley gjennom å frifinne seg også ville frifinne sin venn. Sutin diskuterer i sin biografi om Crowley hvordan Crowley kun femten år etter skandalene, arrestasjonen og fengslingen av Oscar Wilde, gjorde klokt å ikke gå til sak, da dette var en sak som Crowley, med sine mange homoseksuelle erfaringer, ville tapt og dermed risikert å blitt fengslet. Jones så seg derfor nødt til selv å gå til sak. Siden Crowley på grunn av dette ikke tok Looking Glass til sak og ønsket av samme grunn å slippe å stille opp som vitne under rettssaken, mistet han to av sine viktigste kolleger i sitt organiserte okkulte arbeide.

Jones forble hans venn og Crowley besøkte ham flere ganger etterpå, men han hadde ikke lenger råd til å aktivt delta åpent i okkulte organisasjoner som A∴A∴ og trakk seg tilbake til private studier og et vanlig forstadsliv. Han tok ikke nye aspiranter etter denne rettssaken, men Jones lånte likevel velvillig, frem til sin død, sitt imprimatur under sitt magiske motto, til alle de viktigste skriftene i studieplanen til A∴A∴.

Fuller brøt etter denne rettssaken kontakten med Crowley, da han mente at dette var et svik mot Jones. Til tross for dette forsøkte han i flere år, til dette ble oppdaget, å drive A∴A∴ virksomhet uten kontakt med Crowley. Fuller skulle senere i sin"Bibliotechia Crowleyana", en oversikt over Crowleysamlingen hans, oppsummere Crowley som en falsk person og at organisasjonene han ledet ikke hadde noen reell eksistens utenfor Crowleys fantasi. Han mente likevel at Crowley var en stor poet. Crowley forsøkte flere ganger å kontakte Fuller, men Fuller til tross for at han tok vare på brevene som i dag er ivaretatt av Kings College i London, lot dem forbli ubesvart.

John Bull[rediger | rediger kilde]

De samme skriveriene ble på nytt dratt frem i dagens lys i 1920, etter at Bottomley som hadde opparbeidet seg et rykte som patriot under første verdenskrig satte i gang med svertekampanjer av briter som hadde levd i eksil i Amerika og som hadde uttrykt sympati med Tyskland. Han hadde tidligere skrevet en lengre anklage serie mot den britiske forfatteren og poeten Frank Harris, men nå som Crowley var vendt tilbake så han ammunisjon til en langt verre svertekampanje, som den nå døde britiske biografen Martin Booth omtalte som:

"[...] one of the most vituperative smear campaigns ever to have been seen in the British press. It was also one of the first examples of sensationalist, tabloid, personally invasive journalism."

I løpet av denne serien ble de skjulte homoseksuelle anklagene fra Looking Press affæren dratt på nytt frem i lyset, men denne gangen ble de såkalte "unmentionable immoralities" gitt en helt ny konnotasjon: sort magi.

Bottomley falt to år senere i unåde og ble fengslet og tatt i fra sitt sete på parlamentet, men Crowleys rykte kom aldri til å komme seg etter denne svertekampanjen og de samme anklagene kom til å være stadig tilbakevendende temaer i tabloidpressen når de behandlet Crowley gjennom årene frem til og etter hans død. Fra denne datoen så ble det Crowley skrev og gjorde uansett tatt i verste betydning og hans forsøk på en renvaskelseskampanje på tredve- og førti-tallet falt på døve ører.

Crowley skrev ofte i sine brev og dagbøker om at hans elever måtte overkomme møtet med "The Demon Crowley" (Crowley som menneske med feil og mangler som alle andre) for å nå sann utvikling. Dette ville, mente han, gjøre dem i stand til å overkomme han som guru og heller sette dem på stien mot selvstendig og individuell fullkommengjørelse, hvor de kunne stå som likemenn. Man kan vel kanskje si at media og biografer også har måttet kjempe mot denne samme demonen, her som et vrengebilde og ubalansert syn på Crowley, hans liv og lære.

Det skulle gå nesten 80 år før en seriøs biograf som ikke var blant hans nære og fortrolige venner eller tilhengere, var i stand til å behandle Crowley på et mer balansert sett.

Crowleys eget bidrag[rediger | rediger kilde]

At Crowley selv stimulerte til slike skriverier er en kritikk som Martin Booth diskuterer i sin biografi, A Magick Life, når han diskuterer Crowleys ukyndige og naive samhandling med pressen:

"John Bull was a magazine founded and run by Horatio Bottomley, a wealthy Liberal Member of Parliamen. [...] It was plain to see that Bottomley had him in his sights, but Crowley thought little of it. Here was fame. His notoriety, slight until now, was increased manyfold by the press coverage of the legal appeal, every criticism, every challenge boosting Crowley's ego and advertising his Great Work. [...] Had he been more artful and less blinded by his own self-importance Crowley could have used this publicity for his and the Secret Chiefs' own ends, yet he did not. He just played along, allowing his rebellion to speak for him, not curbing or controlling his eccentricities, offbeat humour and outrageousness, which often led to him being taken the wrong way, misunderstood, misinterpreted and consequently, attacked."

I samme kapittel gir Booth et eksempel på hvordan Crowleys eksentriske humor og livsførsel ofte virket mot sin hensikt:

"An example of how Crowley misjudged press and public opinion to his detriment, can be seen in his essay 'The Synagogue of Satan', contained in a collection of essays entitled Konx Om Pax, which had been published in 1907. The title was ironic. Crowley thought it amusing. Others did not. His attempts to address what he saw as social and political problems of the times were ignored. Crowley was being perceived as a worshipper of Satan. He was not."

At han refererte til seg selv som TO MEGA THERION 666 (gresk: det store dyret 666) var nok også med på å gi tabloidpressen ammunisjon, men dette var en integrert del av Crowleys magiske og religiøse filosofi, som hadde andre betydninger hos Crowley enn tabloidpressen. Dette var ikke en tittel Crowley tok for å skape overskrifter eller som et uttrykk for sin eksentriske humor og det ville vel være like meningsløst å anklage ham for delaktighet gjennom sistnevnte, som å anklage andre religiøse ledere som har blitt forfulgt og skandalisert fordi de hadde en annen religiøs og filosofisk forankring enn de som var rundt dem.

Anklager om satanisme[rediger | rediger kilde]

Som følge av denne skandaliseringen har han feilaktig blitt kalt for den «moderne satanismens far», til tross for at Crowley selv ikke var satanist. Det har også blitt påstått at han har hatt stor innflytelse på moderne satanisme, men likevel har LaVey, den moderne satanismens egentlige far hadde stort sett hånsord mot Crowley og hans tilhengere, i The Satanic Bible. I biografien om sin nå avdøde ektemann skriver Barton at LaVey var skuffet over at tilhengerne av Crowley var en gjeng med ”mystically-minded card readers, who emphasized the study of Eastern philosophy, Oriental languages, stars and contemplation to reach the spiritual Nirvana of Oneness” og at LaVey konkluderte med at Crowley var en “druggy poseur whose greatest achievements were as a poet and a mountain climber.”

Crowleys betydning for moderne satanisme må derfor i stor grad ses i sammenheng med de samme prosessene som lå bak hans betydning for deler av hippiebevegelsen, hvor han også ble et ikon. Det er lite filosofisk balast fra Crowleys skrifter eller verker som ble tatt opp i noen av disse bevegelsene og for det meste er de fleste av disse sin filosofi radikalt og grunnleggende i opposisjon til Crowleys. Noen av dem anser ham som sin inspirator og tror at de deler et felles tankegods med Crowley, men begge retningene tok tak i løsrevne biter av Crowleys ”phantasmagoria” skapt av tabloidpressen: satanistene tok tak i busemannbildet, mens hippiene tok tak i "free love" og dop bildet den samme tabloidpressen hadde skapt. Ironisk nok sto John Bull bak begge disse inntrykkene av Crowley. Sjokkbildet har vel vært mer fristende for det store flertallet av satanistene enn noen dypere lesing og forståelse av Crowley. I den grad de har lest ham synes de å ha misforstått hans lære på flere vesentlige punkter.

Forholdet til Crowley er ikke bedre hos den norske satanisten Varg Vikernes. I et intervju fra 1994 i "Sounds of Death" forteller han: "Aleister Crowley was also a fake." Han forteller i andre intervjuer at han har mer til felles med pinsevennene i det han tror bokstavelig på et helvete og en himmel, han er bare på den andre siden. Crowley trodde hverken på en himmel eller helvete og i sine skrifter fordømmer han dette konseptet sammen med arvesynden.

Michael Aquino, grunnleggeren av utbrytersekten fra Church of Satan, Temple of Set, har til tider uttrykt stor beundring for Aleister Crowley og anser også sitt eget mottatte skrift "The Book of Coming forth by Day" som en videreføring av Crowleys "Lovens Bok". Som sådan må nok Crowley og hans bevegelse regnes som en forløper til Temple of Set, i likhet med at Crowley selv så på kristendommen som en forløper til sin egen religion. Det er allikevel grunnleggende forskjeller i filosofisk anskuelse. Til tross for at de begge anser eksistensen som en positiv ting, så belyser Aquino i sine egne skrifter at målet for hans retning er å dyrke og opphøye egoet. Hos Crowley anses egoet som illusorisk og skal transcenderes og utslukkes. Aquino skriver også om at han er i grunnleggende opposisjon til Crowleys system som søker forening med Gud, noe som for ham vil si at individet oppslukes i mangfoldet, for ham så er målet å holde et skarpt skille mellom individet og mangfoldet. O.T.O. er også den eneste organisasjonen de tillater dobbeltmedlemskap i, men et slikt dobbeltmedlemskap forutsetter likevel i henhold til Temple of Sets regler, at man ikke tar del i Thelema som religion eller den er medlem av den Gnostisk Katolske Kirken som er O.T.O. sin religiøse arm, nettopp på grunn av at de setter et skarpt skille mellom sin egen lære og den til Crowley.

Crowleys eget syn på djevelen uttrykkes i hans bok Liber ABA:

"The Devil does not exist. It is a false name invented by the Black Brothers to imply a Unity in their ignorant muddle of dispersions. A devil who had unity would be a God. The Devil" is, historically, the God of any people that one personally dislikes."

Crowley var likevel ikke fremmed for å innkorporere Satan i sitt univers og han illustrerer dette i samme kapittel av Liber ABA:

"This has led to so much confusion of thought that THE BEAST 666 has preferred to let names stand as they are, and to proclaim simply that AIWAZ --- the solar-phallic-hermetic "Lucifer" is His own Holy Guardian Angel, and "The Devil" SATAN or HADIT of our particular unit of the Starry Universe. This serpent, SATAN, is not the enemy of Man, but He who made Gods of our race, knowing Good and Evil; He bade "Know Thyself!" and taught Initiation. He is "the Devil" of the Book of Thoth, and His emblem is BAPHOMET, the Androgyne who is the hieroglyph of arcane perfection. The number of His Atu is XV, which is Yod He, the Monogram of the Eternal, the Father one with the Mother, the Virgin Seed one with all-containing Space. He is therefore Life, and Love. But moreover his letter is Ayin, the Eye; he is Light, and his Zodiacal image is Capricornus, that leaping goat whose attribute is Liberty. (Note that the "Jehovah" of the Hebrews is etymologically connected with these. The classical example of such antinomy, one which has led to such disastrous misunderstandings, is that between NU and HAD, North and South, Jesus and John. The subject is too abstruse and complicated to be discussed in detail here. The student should consult the writings of Sir R. Payne Knight, General Forlong, Gerald Massey, Fabre d'Olivet; etc. etc., for the data on which these considerations are ultimately based.)"

Han legger her frem en "gnostisk" og symbolsk forståelse av Satan som lett kan misforstås om man ikke forstår konteksten og det okkulte miljøet Crowley vanket i og tanker som forøvrig også gjorde seg gjeldende hos Blavatsky som skriver i et brev skrev:

"We are about to found a magazine of our own, Lucifer. Don’t allow yourself to be frightened: it is not the devil, into which the Catholics have falsified the name of the Morning Star, sacred to all the ancient world, of the ‘bringer of light,’ Phosphoros, as the Romans often called the Mother of God and Christ. And in St. John’s Revelation does it not say, ‘I, Jesus, the morning star’? I wish people would take this to mind, at least."

Crowley var allikevel ikke fremmed for å benytte seg av klassisk litterær satanisme (slike det ble eksemplifisert av Baudelaire og Swinburne og andre poeter Crowley beundret). I sitt dikt "Hymn to Lucifer skrev han:

"With Love and Knowledge drove out innocence
The Key of Joy is disobedience."

Thelema[rediger | rediger kilde]

I 1904 mottok Crowley Lovens Bok og grunnla med dette religionen Thelema i 1904, der Lovens Bok er grunnlaget for den Thelemiske lære som er sentrert rundt den thelemiske Lov: Gjør hva du vil skal være hele Loven. Denne Loven kan ikke forstås som å gi etter for sine impulser og Crowley utdyper således også denne Loven i Liber II:

«Dette tatt i betraktning så skal det være klart at 'Gjør hva du vil' ikke betyr 'Gjør som du har lyst.' Loven er en apoteose av Frihet; men den er også det strengeste bånd vi kjenner.
Gjør hva du vil – gjør så intet annet. La ingenting avlede deg fra ditt spartanske og hellige mål. Frihet er absolutt å gjøre din vilje; men gjør noe annet, og hindringer vil umiddelbart komme i din vei. Hver handling som ikke er i definitivt samsvar med din ene bane er en uregelmessighet og et hinder. Viljen må ikke være to, men én.»"

For å fremme spredningen av Thelemas Lov reformerte Crowley i perioden 1912-1919 systemet til Ordo Templi Orientis, slik at den ble den første av den gamle tidsalders ordener til å akseptere Loven.

Magick[rediger | rediger kilde]

Crowley utviklet sitt eget system for oppnåelse av det han mente var religionens formål, forening med Gud – og kalte dette systemet som inneholder både vestlige og østlige påvirkninger for vitenskapelig illuminisme eller skeptisk mystisisme. Mottoet til systemet var «The Aim of Religion, the Method of Science», og han søkte å benytte seg av vitenskapelige metoder og tenkning for å studere formålet til religionen.

Dette systemet fikk også samlebetegnelsen Magick som var en forening av østlige metoder (mystikk) og vestlige metoder (magi). Crowley definerer magi som «kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen».

For å fremme studiet av dette systemet grunnla Crowley i 1907 A∴A∴, en organisasjon som er organisert som en kjede av innvidde i et hierarkisk system assosiert med Livets Tre.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Tanken er å få en fullstendig oversikt over forfatterskapet hans her. Denne listen er langt fra fullstendig. Titlene er listet i henhold til utgivelsessår snarere enn når de ble skrevet:

  • 1898 Songs of the Spirit
  • 1899 Jephthah
  • 1901 The Soul of Osiris
  • 1904 The Argonauts
  • 1904 In Residence: A Dons Guide to Cambridge
  • 1904 The Star and the Garter Popular Edition
  • 1904 The Sword of Song
  • 1904 The Goetia
  • 1905 Oracles: The Biography of an Art
  • 1905 Songs of the Spirit
  • 1905-1907 The Collected Works Standard 3 Part
  • 1905 Orpheus a Lyrical Legend
  • 1906 Gargoyles
  • 1907 Rodin in Rime
  • 1907 The Star in the West Deluxe signed
  • 1907 Ambergris
  • 1907 Konx Om Pax Black Buckram Signed
  • 1907 The World's Tragedy
  • 1907 Rosa Coeli
  • 1907 Konx Om Pax White Buckram
  • 1909 777
  • 1909-1913 Equinox I:1-10.
  • 1910 The Winged Beetle
  • 1911 Book 4 Part I Mysticism
  • 1912 Hail Mary
  • 1913 Book 4 Part II Magick
  • 1913 Art in America English Review
  • 1913 Book of Lies
  • 1914 Chicago May
  • 1914 Chants Before Battle The English Review
  • 1917-1918 The International
  • 1919 The Equinox III:1
  • 1922 Diary of a Drug Fiend Collins (UK)
  • 1923 Songs for Italy
  • 1923 Diary of a Drug Fiend Dutton (US)
  • 1928 The Stratagem
  • 1929 Moonchild
  • 1929 The Spirit of Solitude Vols. 1 and 2
  • 1929 The Spirit of Solitude Prospectus
  • 1929 Book 4 Part III Magick in Theory and Practice Lecram
  • 1930 Your interest in Magick
  • 1930 The Banned Lecture
  • 1937 Book 4 Part IV Equinox of the Gods Subscribers Edition
  • 1938 Little Essays Toward Truth
  • 1938 The Book of the Law
  • 1939 Eight Lectures on Yoga
  • 1939 England Stand Fast!
  • 1940 Liber Oz
  • 1940 Hymn To Pan
  • 1942 LA GAULOISE
  • 1942 The Creed of the Thelemites
  • 1942 Fun of the Fair
  • 1942 Thumbs Up! Deluxe edition
  • 1942 Liber II The message of the Master Therion
  • 1943 The City of God
  • 1943 The Conference of the Golden Spawn
  • 1944 Book of Thoth
  • 1946 Olla: An Anthology of sixty years of Song
  • 1946 How to tell an Englishman from an American i Lilliput Magazine
  • 1947 The Last Ritual
  • 1954 Magick Without Tears
  • 1955 Seven Seven Seven Revised
  • 1962 Liber Aleph
  • 1969 The Confessions of Aleister Crowley (forkortet utgave)
  • 1970 Liber LI Atlantis (utgitt av Kenneth Anger)
  • 1974 The Soul of the Desert
  • 1976 Tao Teh King Deluxe Edition

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Howe (1984), side xix.
  2. ^ Suster, Gerald – The Legacy of the Beast, Samuel Weiser Inc., 1989, ISBN 0-87728-697-3, s.214.
  3. ^ Sutin (2000), side 421-422.
  4. ^ Ibid, side 422.
  5. ^ Crowleys fødsel, hans foreldre, navn og fødested diskuteres i de fleste biografiene. Se Sutin (2000); side 14, Booth (2000) side 2-5; Kaczynsky (2002) side 13-17.
  6. ^ Crowleys far sitt tidligere yrke og pensjonisttilværelse diskuteres av Sutin (2000) side 21, og i Booth (2000) side 2-5. Samtlige biografier sine analyser av Crowleys barndom bygger stort sett på Crowleys egne nedtegninger, da spesielt hans egen selvbiografi (Crowley, 1989), siden man har få andre kilder.
  7. ^ Crowleys barndom og forhold til Bibelen og hans gryende skeptisisme diskuteres av ham selv i hans selvbiografi (1989) side 38-39, mens hans forhold til sin mor etter hans fars død diskuteres på side 54-68. De samme hendelsene gis også en utfyllende analyse i Booth (2000) side 6-27 og Sutin (2000) side 23-32.
  8. ^ Crowley (1989) side 388. Sutin (2000) beskriver allikevel på side 19-21 et annet bilde av Crowleys mor enn det Crowley gir i sin selvbiografi, og diskuterer i tillegg til andre skriftlige kilder skrevet av Crowley, et brev datert 12. desember 1912, som har overlevd fra hans mor: "Jeg skulle virkelig ønske at han kunne behandle sin mor bedre og besøke henne oftere" Sutin, i likhet med de fleste biografier av Crowley velger allikevel å tro på Crowleys beskrivelse av sin mors tiltale av ham som Dyret, og selv om han legger til på side 21 at "dette kan ikke ses på som uskyldig erting, siden det kom fra en kvinne som trodde på bibelens bokstavelige sannhet," så argumenterer han med at dette skyldtes Crowleys dype fascinasjon og tiltrekning til Johannes Åpenbaring (Crowley, 1989, side 44).
  9. ^ Ibid(1989) side 387-388.
  10. ^ Sutin (2000) kommenterer: "Det var i i ånden til sin tilbedelse av sin far at Crowley aksepterte denne overføringen [til "Ebor School" som ble drevet av Plymouth Brødrene i Cambridge: 'Således, tok han sikte på å bli den mest hengivne tilhengeren av Jesus i skolen.'"
  11. ^ Sutin (2000) side 25-26.
  12. ^ Crowley (1989), side 73.
  13. ^ Ibid (1989) side 63.
  14. ^ Ibid (1989) side 64. Crowley legger til at:
    "Jeg bør vel nevne i rimelighetens navn at det også var andre anklager satt ut om meg og som du skal få høre var de nesten like tåpelige.
    Til slutt, lærte jeg om, gjennom intervensjonen til min onkel, i et klarsynt øyeblikk hos ham, hva jeg egentlig skulle ha gjort. Det ble sagt at jeg hadde forsøkt å 'forføre Chamberlain' [...] -- jeg som kun var en gutt. (Jeg var tolv år gammel og var lenge etterpå fullstendig uvitende om sex.) Jeg hadde også 'avholdt et spottende bønnemøte.' Dette husket jeg. Jeg hadde gått opp til en gjeng med gutter på lekeplassen, som faktisk avholdt et slikt møte. I det de så meg, sa en av den, 'Broder Crowley, vil du nå lede oss i bønn.' Broder Crowley var altfor varsom og gikk vekk. Men i stedet for å gjøre det en vis gutt skulle gjort: gått rett til rektoren og anklaget dem for førti-seks spesifikke og unevnelige kriminelle handlinger, lot jeg tingene bare være som de var. Derfor, siden de fryktet at jeg kom til å sladre, gikk de og fortalte ham om den ondskapsfulle Crowley som hadde forsøkt å lede dem vekk fra Jesus."
  15. ^ Ibid (1989), side 75).
  16. ^ Sutin (2000) side 39.
  17. ^ I en oversikt over sin okkulte karriere frem til han begynner å motta de såkalte hellige bøkene til Thelema, lister Crowley opp at han ble tatt opp i Golden Dawn den 18. november 1898, til Zelator desember 1898, Theoricus januar 1898, Practicus februar 1898 og Philosophus mai 1898 (Crowley, 1988, s. xvi). Howe (1984) side 193, "Hans oppstiging etter dette i den ytre ordenen var rask." (2000) diskuterer Crowleys raske oppstiging i gradene på side 54.
  18. ^ Crowley (1898) forteller på side 176 av sin selvbiografi at "enhver skolegutt i fjerdeklassen kunne memorisert hele leksjonen på mindre enn tjuefire timer."
  19. ^ Sutin (2000) diskuterer hvorvidt hans romantiske affære med sin kollega i Golden Dawn, Elaine Simpson (medlemmer av Golden Dawn ble bedt om å ikke involvere seg seksuelt med andre medlemmer) og hans homoseksualitet på side 64.
  20. ^ Sutin (2000) påpeker på side 73 at Mathers utviste en stor gest overfor Crowley når han innvidde ham både i Portalgraden, en mellomgrad mellom den ytre og indre ordenen, så vel som Adeptus Minor graden på samme dag. Egentlig var man nødt til å vente i ni måneder før man gikk videre til Adeptus Minor graden.
  21. ^ Crowleys løsning på å ta over den indre ordenen blir diskutert av Sutin (2000) side 76-78, hvor det også står at han møter opp i et spesielt kostyme for anledningen: en Osirismaske, en spesiell ståldolk og tartanen til MacGregor klanen. Dette bar han i samsvar med Mathers instruksjoner for hvordan han skulle unngå et magisk angrep.
  22. ^ Eshelman (2000), side 26.
  23. ^ Se Crowley (1988) side xli-xlv
  24. ^ Se ibid side xliii.
  25. ^ For en generell introduksjon til historien til Golden Dawn og de mange skismatiske templene kan man lese Ellic Howe (1984), "The Magicians of the Golden Dawn".

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Barton, Blance,The Secret Life of a Satanist, Los Angeles: Feral House, 1990.
  • Booth, Martin, A Magick Life: The Biography of Aleister Crowley, London: Hodder & Stoughton, 2000.
  • Crowley, Aleister, The confessions of Aleister Crowley, London:Penguin Books/Arkana, 1989.
  • Crowley, Aleister, The Holy Books of Thelema, Maine: Weiser, 1988.
  • Crowley, Aleister, Lovens Bok. Den offisielle norske oversettelsen av primærskriftet blant de hellige bøkene i Thelema.
  • Crowley, Aleister, Liber II Mester Therions Budskap. Den offisielle norske oversettelsen av et skrift av Aleister Crowley som utdyper Thelemas Lov og hva det innebærer.
  • Crowley, Aleister, Liber ABA, 2nd rev. ed., New York: Weiser Books/Red Wheel, 1998.
  • Eshelman, James, The Mystical and Magical System og the A∴A∴, Sacramento: College of Thelema, 2000.
  • Howe, Ellic, "The Magicians of the Golden Dawn: A Documentary History of a Magical Order 1887-1923", Maine: Samuel Weiser, 1984.
  • Kaczynski, Richard, Perdurabo: The Life of Aleister Crowley, Arizona: New Falcon, 2002.
  • Sutin, Lawrence, Do What thou wilt: A Life of Aleister Crowley, New York: St. Martin's Press, 2000.
  • Webb, James, The Flight From Reason, London: Macdonald & Co., 1971.

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]

  • Liber ABA – Beskrevet av Crowley som hans Magnum Opus. Den gir en grunnleggende innføring i hans magiske og mystiske system og rollen han anså seg selv som spille innen Thelema.
  • Magick Without Tears – Arbeidstittelen til denne var "Aleister explains everything" og boken har form som en serie brev hvor Crowley besvarer sine elevers spørsmål.