Golden Dawn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Golden Dawn, eller med sitt fulle navn The Hermetic Order of the Golden Dawn, var en esoterisk orden som eksisterte i England, Skottland og Frankrike mellom 1887 og 1901. I 1937 brøt et av medlemmene i en av grenene etter splittelsen – Israel Regardie, sitt taushetsløfte, og publiserte alt sitt materiale fra Golden Dawn i et bokverk på 4 bind.

Grunnleggerne[rediger | rediger kilde]

Samuel Liddell MacGregor Mathers

Golden Dawn ble grunnlagt i London i 1887 av tre engelske frimurere som også var medlemmer av Societas Rosicruciana in Anglia, en studiegruppe for frimurere av 3. grad.

The Hermetic Order of the Golden Dawn ble etablert i et Londonmiljø som bestod av H. P. Blavatskys teosofiske samfunn og Anna Kingsfords «Hermetic Society» (en avskalling fra Blavatskys bevegelse).

En orden etableres[rediger | rediger kilde]

William Wynn Westcott

Det hevdes at rettsmedisiner William Wynn Westcott en dag kom over en bunke manuskripter skrevet i kode. Av det lille Westcott greide å tyde, skjønte han at manuskriptene var esoteriske. Men selv om Westcott forstod lite, var han en venn av Samuel Liddell MacGregor Mathers. En mann som gjennom sin militære interesse kjente koder av diverse slag. Manuskriptene ble følgelig forelagt ham. Mathers fant etter hvert at manuskriptene besto av kabbalistiske innvielsesritualer. Ut av disse kom ritualene for Golden Dawns fem første grader til.

Arven skulle komme fra Den tyske orden «Die Goldene Dämmerung» og dens tempel #1: Licht, Liebe und Leben i Frankfurt am Main. Westcotts manuskripter avkodet også en adresse til en adeptus i Tyskland – Sapiens Dominabitur Astris – S.D.A. – mer kjent som Anna Sprengel. Fraulein Sprengel ble tilskrevet av Westcott. Gjennom hyppig korrespondanse over kanalen, overbeviste hun ham om at hennes orden var i besittelse av den dypere kunnskap om livets mysterier og også evnen til å utnytte denne. Han på sin side overbeviste den tyske adeptus om at de tre engelskmenn var verdt å innvie i kunnskapen.

Følgelig kom Anna Sprengel på besøk til London høsten 1887, utdelte charter – et bevis på ordenens lovlighet og dens kunnskapsbesittelse – og innviet Woodman, Westcott og Mathers i graden adeptus minor, 5=6. Senere hevet Sprengel graden til 7=4 (første tall betegner gradsnivået, det siste relaterer til en sefira på Livets Tre). På dette grunnlag formet Woodman, Westcott og Mathers the Hermetic Order of the Golden Dawn og et tempel ved navn Isis-Urania #3 høsten 1887.

Arbeidet begynner[rediger | rediger kilde]

Golden Dawns charter

De tre grunnleggerne arbeidet med den nye studieplanen for ordenen som skulle være ferdig bearbeidet til vårjevndøgn i 1888. Hovedideene er her kort gjengitt:

I de lavere gradene, dvs. I. og II. grad, kunnskap om det hebraiske alfabet, grunnleggende kabbala, tarot, alkymi, astrologi og introduksjon i Tattviske energistrømmer (meditasjonsmetoder). III. og IV. grad var sentrert om feltene: talismaner, symboler, samt mer utfyllende kunnskap om kabbala, alkymi og ritualer.

Ved vårjevndøgn 1888 innviet Woodman, Westcott og Mathers de første åtte medlemmene. Etter dette økte ordenens medlemstall raskt, og allerede høsten 1888 ble det etablert to nye templer i Weston-super-mare og Bradford.

På det meste hadde bevegelsen noen hundre medlemmer.

Golden Dawn så på seg selv som en hemmelig organinsasjon og man vet i dag derfor svært lite om ordenens indre liv og sosiale omgangsform fra tiden før intrigene blant medlemmene begynte. Etter et kort liv ble ordenen splittet pga. uenigheter. Samuel Liddell MacGregor Mathers reiste sammen med sin kone til Paris i 1891. Men intrigene i ordenen fortsatte selv om Mathers forlot den.

Etter eget utsagn fordi ordenens skjulte ledere påla ham det. Han måtte flytte til Paris for å motta innvielsesritualene og lærdommene opp til graden 10=1.

Dyret og forbannelsen[rediger | rediger kilde]

I England ble det opprettet et gransknings-utvalg. Dette førte lite med seg, de gransket og gransket, mens Mathers holdt en lav profil. Han etablerte ordenens siste tempel (noen måneder etter det skotske i 1893): Det syvende (egentlig det femte, ettersom de to første er udokumenterte), kalt Ahathoor, og altså beliggende i Paris.

I 1896 begynte ordenen å ekskludere medlemmer. For å temme uroen i London, befalte Mathers at Westcott skulle ekskludere soror Annie Horniman. Hun hadde underholdt ham og Moina på deres tokt til Paris – og også i årene forut. Mathers gjorde noe så tilsynelatende selvutslettende som å stenge av sin egen pengestrøm.

Eksklusjonen medførte ikke mindre uro. Og i 1897 fikk Westcotts arbeidsgiver – som jo var Londons myndigheter; siden Westcott var byens rettsmedisiner – et anonymt brev der Westcotts befatning med Golden Dawn ble gitt til kjenne. Westcott ble av sin arbeidsgiver stilt overfor et ultimatum: ordenen eller jobben. Westcott valgte jobben og trakk seg offisielt fra alt ordensarbeid. Aleister Crowley bemerket senere at rettsmedisineren hadde fått beskjed om at hans oppgave faktisk var å sitte på likene, ikke å vekke dem til live igjen.

Aleister Crowley ble innviet som frater Perdurabo i neofyttens grad, 0=0, den 18. november 1898. Frater Perdurabo steg raskt gjennom gradene: Zelator (desember 1898), Theoricus (januar 1899), Practicus (februar 1899) og Philosophus (mai 1899).

I 1900 var han klar for innvielse i adeptus minor graden, 5=6. Dette nektet imidlertid den offisielle leder av London-tempelet Isis-Urania #3 å imøtekomme. Westcott hadde for lengst overlevert dette vervet til skuespillerinnen Florence Farr (forfatteren George Bernard Shaws elskerinne). Også poeten William Butler Yeats var en del av tempelets daværende ledelse, og hadde innflytelse på avgjørelsen om å nekte Aleister Crowley videre avansement. Farr, Yeats og de andre som bedømte ham, fant ikke frater Perdurabo menneskelig egnet til å inneha graden 5=6.

Frater Perdurabo meldte derfor overgang til Mathers' Ahathoor-tempel i Paris, og ba Mathers innvie ham. Mathers gjorde den nyinnviede adeptus minor til sin medsammensvorne i sitt første forsøk på å ta livet av Golden Dawn.

Etter innvielsen fikk Aleister Crowley i oppdrag å overta Golden Dawns tempel, møterom og regalier i London. Oppdraget ble en fiasko. Følgene var i stedet at Florence Farr og William Butler Yeats ekskluderte både Mathers og Crowley fra the Hermetic Order of the Golden Dawn.

Før Mathers kunne overtales til å fratre lederskapet, skifte navn på sin del av ordenen og gi avkall på Golden Dawn, gjorde han i 1901 et siste forsøk på å gi ordenen dødsstøtet.

På en eller annen måte lot han seg sjarmere og lure trill rundt av to amerikanske svindlere. De oppsøkte ham i Paris, og foregav å være et ektepar innviet i Die Goldene Dämmerungs USA-losje. De vant Mathers fortrolighet i en slik grad at de kom i besittelse av en god del hemmelig materiale og også tempelutstyr, med Golden Dawns navn og segl. Dette tok de med seg til London, hvor de satte opp et slags tempel. Her leste den kvinnelige halvpart opp tekster fra Golden Dawns ritualer, mens den mannlige utførte «sexmagi» på byens nysgjerrige og velstående unge damer. En rekke voldtektsanmeldelser gjorde slutt på det hele.

Under rettssaken ble alt Golden Dawn-materiale amerikanerne hadde lurt fra Mathers, lagt frem til journalistenes store fryd. Her var materiale til mange saftige historier: Sex, vold og skjulte hemmeligheter. Skandalene bruste omkring Mathers og the Hermetic Order of the Golden Dawn. Ordenen fragmenterte. Mathers hadde til slutt greid å ta livet av den.

Arven etter Golden Dawn[rediger | rediger kilde]

Men Golden Dawn har nektet å dø. Den opprinnelige ordenen splittet seg i en rekke mindre. Ekteparet Mathers kalte sin del for Alpha&Omega, noen dannet Stella Matutina, andre Order of the Independent and Rectified Rite, etc.

Alpha&Omega forsvant i 1928 da Moina Mathers døde, mens de øvrige opprettholdt en viss form for virksomhet opp mot 2. verdenskrig. Israel Regardie ble innviet i Stella Matutina i 1934. Han brakte med seg en betydelig kunnskap inn i ordenen, både fra egne studier og etter flere år som Aleister Crowleys sekretær. Han kom inn i et selskap som han oppfattet var i sterkt forfall. Etter å ha passert gjennom den ytre orden, til graden filosofus, 4=7, sa Regardie takk for seg i 1936. Et år senere gav han ut alle sine Golden Dawn-papirer i bokform.

1960-tallet og 1970-tallet økte etterspørselen i USA og Europa etter bøker skrevet av Eliphas Levi, Samuel Liddell MacGregor Mathers, Aleister Crowley, Dion Fortune og Israel Regardie.

Israel Regardie ble mer og mer tildelt rollen som den som brakte arven videre i ny og moderne språkdrakt. Da Regardie døde i 1985, tok Golden Dawn-interessen av i praktisk handling. Det finnes nå en rekke utgaver av ordenen. I september 2006 møttes lederne for flere ulike Golden Dawn-grener i Austin, Texas på et større Golden Dawn-konvent for å legge grunnen for et nytt samarbeid på tvers av de forskjellige grenene. Møtet ble åpnet av Chic Cicero, tilstede var også lederne for Sodalitas Rosae+Crucis (som er det skandinaviske Golden Dawn) og grunnleggeren av Golden Dawn open resource society.

Sodalitas Rosae[rediger | rediger kilde]

Sodalitas Rosae + Crucis (SRC)er en Golden Dawn-orden med hovedsete i Oslo og Stockholm. Ordenen praktiserer de klassiske Golden Dawn-innvielsene skrevet av Westcott, Woodman og Mathers. SRC tilbyr også opplæring innen enkelte aspekter fra eldre rosenkreutziske linjer og tradisjoner. SRC så første gang dagens lys høsten 2002, og har i dag medlemmer i Norge, Sverige, Danmark, USA, Hellas, Nederland og England. Sodalitas Rosae + Crucis deltok på Golden Dawn-konventet i USA høsten 2006, der lederne for mange av dagens Golden Dawn-ordener møttes for å bygge bro og vennskap mellom de ulike organisasjonene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Howe, Ellic (1972): The Magicians of the Golden Dawn, Routledge & Kegan Paul
  • Gilbert, R. A. (1983): The Golden Dawn Twilight of the Magicians, Aquarian Press
  • Regardie, Israel (1984): The Complete Golden Dawn System of Magic, Falcon press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]