Vanlig albusnegl
| Vanlig albusnegl | |
|---|---|
 vanlig albusnegl (Patella vulgata) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Patella vulgata Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | vanlig albusnegl, vanlig albuskjell, albusnegl |
| Hører til: | albusnegler, Patellogastropoda, snegler |
| Habitat: | havstrender, i tidevannbeltet |
| Utbredelse: | ? |
Vanlig albusnegl, albusnegl eller hatteskjell, (Patella vulgata) er et bløtdyr og tilhører albusneglene som har et lavt, kjegleformet skall. De lever på havstrender (saltvann), i tidevannsonen. De finnes i Norge, langs kysten nord til Hammerfest.
Slektsnavnet Patella kommer fra greske gryte, panne, mens artsnavnet vulgata er hentet fra vanlig, velkjent.
Utseende[rediger]
Vanlig albusnegl omtales vanligvis som albuskjell, det vil si en «musling». Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret.
Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 4 cm og inntil 6 cm bredt.
Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket.
Levevis[rediger]
Vanlig albusnegl lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. Vanlig albusnegl finnes i strandsonen. Den kan suge seg fast til underlaget og kan være svært vanskelig å få løs. Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten.
Vanlig albusnegl er tvekjønnet. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg.
Hos vanlig albusnegl er skallets rand nøyaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett når skallet er i luft, noe som skjer hver gang det er lavvann eller fjære sjø. Under vann vandrer vanlig albusnegl opp til én meter fra utgangspunktet, men er tilbake på samme sted ved lavvann. Sneglen har også med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft.
Den forflytter seg og spiser om natten. Sneglen lager et slimspor som den benytter til å finne tilbake til bostedet. Der har den tilpasset skallet slik at det tetter godt ned mot underlaget. På den måten kan den tåle å stå over vannflaten i perioder uten å tørke ut. Sneglen kan bli opp til 15 år gammel, og formerer seg ved at egg og spermier slippes ut i vannet slik at eggene kan befruktes. Eggene klekkes til larver som driver fritt i vannet i en periode før de fester seg til underlaget. Det meste av sneglematen består av en kraftig muskel som sneglen bruker som en slags sugeskål til å holde seg fast på underlaget.
Systematisk inndeling[rediger]
- bløtdyr (Mollusca)
- Snegler (Gastropoda)
- Eogastropoda
- orden Patellogastropoda Lindberg, 1986
- delgruppe Patellina Van Ihering, 1876
- overfamilie Patelloidea Rafinesque, 1815
- familie albusnegler, Patellidae
- slekt Patella Linnaeus, 1758
- underslekt Patella
- Vanlig albusnegl, Patella vulgata Linnaeus, 1758
- underslekt Patella
- slekt Patella Linnaeus, 1758
- familie albusnegler, Patellidae
- overfamilie Patelloidea Rafinesque, 1815
- delgruppe Patellina Van Ihering, 1876
- orden Patellogastropoda Lindberg, 1986
- Eogastropoda
- Snegler (Gastropoda)
