Albusnegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Albuesnegler»)
Albusnegler
Cellana toreuma (Kakidomari, Nagasaki)
Foto: ふうけ
Nomenklatur
Patellidae
Rafinesque, 1815
Populærnavn
albusnegler,
albuskjell
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenPatellogastropoda
Økologi
Antall arter: ? i Norge
i Europa,
i verden.
Habitat: ved havstrender
Utbredelse: hele jorden
Inndelt i
Under skallet er det lett å se at det er en snegl og ikke en musling.
Foto: Janek Pfeifer

Albusnegler ofte kalt albuskjell, eller hatteskjell (Patellidae) er en familie med forgjellesnegler med et lavt, kjegleformet skall. De lever på havstrender (saltvann), i tidevannsonen. De finnes i Norge, med flere arter langs kysten nord til Hammerfest.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Albusnegler omtales vanligvis som et skjell, det vil si en musling. Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to like skallhalvdeler som omgir dyret.

Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd. Albusnegler ligner skilpaddesnegler og toppluesnegler.

Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Albusnegler lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. Men de kan også finnes på sandbunn. Albuesnegler finnes fra strandsonen og ned til nærmere 100 meters dyp. Mange av artene kan suge seg fast til underlaget og kan være svært vanskelig å få løs. Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten.

Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg.

Hos vanlig albuesnegl er skallets rand nøyaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett når skallet er i luft, noe som skjer hver gang det er lavvann eller fjære sjø. Under vann vandrer vanlig albusnegl opp til en meter fra utgangspunktet, men er tilbake på samme sted ved lavvann. Sneglen har også med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft.

Den største arten er nok en albusnegle fra Mexico, Patella (Ancistromesus) mexicana, som kan bli 20 cm bred. Denne arten er truet og kan bli utryddet på grunn av for hard beskattning. Den er god som mat, samtidig som skallet er populært blant samlere.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Albusnegler&oldid=22945231»