Adrastea (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adrastea
Adrastea.jpg
Bilde av adrastea.
Oppdagelse
Oppdaget av David C. Jewitt
G. Edward Danielson
Oppdaget 8. juli 1979
Baneparametre
Gjennomsnittlig baneradius 129 000 km
0,00086 AE[1][2]
Eksentrisitet 0,0015[1][2]
Omløpstid 0,29826 jorddøgn[1][2]
Gjennomsnittsfart 31,378 km/s[3]
Inklinasjon 0,03°[N 1][1][2]
Moderplanet Jupiter
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 20×16×14 km[4]
Gjennomsnittlig radius 8,2 ± 2,0 km[4]
Volum 2 345 km³[3]
Masse 2,0E+15 kg[3]
Middeltetthet 0,86 g/cm³(anslått)
Gravitasjon ved ekvator 0,002 m/s²
0 g[3]
Unnslipningshastighet 0,008 km/s[3]
Rotasjon Bundet
Aksehelning [4]
Overflaterefleksjon 0,1 ± 0,045[4]
Temperatur 122 K

Adrastea er en av planeten Jupiters måner: Den ble oppdaget 8. juli 1979 ved hjelp av romsonden Voyager 2, og er også kjent under betegnelsen Jupiter XV. Like etter oppdagelsen fikk den den midlertidige betegnelsen S/1979 J 1, men i 1983 vedtok Den internasjonale astronomiske union å oppkalle den etter nymfen Adrastea fra gresk mytologi.

Adrastea er det minste medlem av den såkalte Amalthea-gruppen, som omfatter de fire Jupiter-månene som ligger nærmest Jupiter. Gruppen har navn etter sitt største medlem; månen Amalthea. Adrasteas bane ligger innenfor Jupiters utydelige planetring, og det er tenkelig at den leverer støv og/eller annet materiale til ringene.

På grunn av at omløpsbanen ligger så nær Jupiter har Adrastea såkalt bundet rotasjon, det vil si at månen alltid vender den samme siden mot Jupiter. Månen beveger seg så hurtig at den fullfører et helt kredsløp hurtigere enn Jupiter rekker å dreie én gang om sin egen akse. På grunn av tidevannskreftene «tappes» Adrastea for energi, slik at dens allerede lille omløpsbane langsomt blir mindre og mindre. Tidevannskreftene trekker allerede så mye i Adrastea at hvis den hadde vært en flytende væske ville den allerede blitt delt i mindre stykker, men den er inntil videre «solid» nok til at forbli i ett stykke.

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Mot Jupiters ekvator
Referanser
  1. ^ a b c d Evans, M.W.; Porco, C.C.; Hamilton, D.P. (2002). «The Orbits of Metis and Adrastea: The Origin and Significance of their Inclinations». Bulletin of the American Astronomical Society 34: 883.
  2. ^ a b c d Burns, J.A.; Simonelli, D. P.;Showalter, M.R. et al. (2004). «Jupiter's Ring-Moon System». I: Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B. (pdf). Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press. http://www.astro.umd.edu/~hamilton/research/preprints/BurSimSho03.pdf. 
  3. ^ a b c d e Calculated on the basis of other parameters.
  4. ^ a b c d Thomas, P.C.; Burns, J.A.; Rossier, L.; et al. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus 135: 360–371. doi:10.1006/icar.1998.5976.