Megaclite (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Megaclite
Oppdagelse
Oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Eugene A. Magnier og Yanga R. Fernández
Oppdaget 2000
Alternative navn Jupiter XIX
S/2000 J 8
Baneparametre
Eksentrisitet 0,4197
Omløpstid 752,88 jorddøgn
2,06 julianske år
Vinkelavstand 152,769°
Moderplanet Jupiter
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius 23 493 000 km
Diameter ved ekvator 5,4 km
Overflaterefleksjon 0,04

Megaclite (greskΜεγακλειτη), også kjent som Jupiter XIX, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii under ledelse av Scott S. Sheppard i 2000, og gitt den midlertidig betegnelsen S/2000 J 8.[1][2][3]

Megaclite er ca. 5,4 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på 24 687 000 km og har en omløpstid på 792,437 dager ved en inklinasjon på 150° mot ekliptikken (148° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd regning med en eksentrisitet på 0,308.

I oktober 2002 fikk månen navnet etter Megaclite, mor av Zevs (Jupiter) av Thebe og Locrus (selv om begge disse er angitt med en annen mor av andre forfattere).[4][5]

Månen tilhører Pasiphaëgruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IAUC 7555: Satellites of Jupiter 5. januar 2001 (oppdagelse)
  2. ^ MPEC 2001-A29: S/2000 J 7, S/2000 J 8, S/2000 J 9, S/2000 J 10, S/2000 J 11 15. januar 2001 (oppdagelse og efemeride)
  3. ^ MPEC 2001-T59: S/2000 J 8, S/2000 J 9, S/2000 J 10 15. oktober 2001 (revidert efemeride)
  4. ^ IAUC 7998: Satellites of Jupiter 22. oktober 2002 (navngivelse av månen «Magaclite»)
  5. ^ IAUC 8023: Satellites of Jupiter 29. november 2002 (korrigering av navnet)