Praxidike (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Praxidike
Oppdagelse
Oppdaget av Scott S. Sheppard m.fl
Oppdaget 2000
Baneparametre
Store halvakse 20 824 km
0,00014 AE
Eksentrisitet 0,1840
Inklinasjon 144°
Moderplanet Jupiter
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius 3,5 km
Masse 4,3E+14 kg
Overflaterefleksjon 0,04

Praxidike (greskΠραξιδίκη), også kjent som Jupiter XXVII, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer fra University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000,[1][2] og gitt den midlertidige betegnelsen S/2000 J 7.

Praxidike går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på 20 824 000  med en omløpstid på 613,904 dager ved en inklinasjon på 144° mot ekliptikken (143° mot Jupiters ekvator. Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,1840.

Månen ble i august 2003 oppkalt etter Praxidike,[3] den greske gudinnen for straff.

Praxidike tilhører Anankegruppen, antatt å være resterer etter et oppbrudd av innfangede heliosentriske asteroider.[4][5] Med en estimert diameter på 7 km er Praxidike det nest største medlemmet i gruppen etter Ananke (antatt en albedo på 0,04).[6]

Månen fremstår som grå (fargeindekser B-V=0,77–R-V=0,34), typisk for C-type-asteroider.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IAUC 7555: Satellites of Jupiter 5. januar 2001 (oppdagelse)
  2. ^ MPEC 2001-A29: S/2000 J 7, S/2000 J 8, S/2000 J 9, S/2000 J 10, S/2000 J 11 15. januar 2001 (oppdagelse og efemeride)
  3. ^ IAUC 7998: Satellites of Jupiter 22. oktober 2002 (navngivelse av månen)
  4. ^ Sheppard, S. S., Jewitt, D. C.; An Abundant Population of Small Irregular Satellites Around Jupiter, Nature, Vol. 423 (May 2003), pp. 261-263
  5. ^ Nesvorný, D.; Alvarellos, J. L. A.; Dones, L.; and Levison, H. F.; Orbital and Collisional Evolution of the Irregular Satellites, The Astronomical Journal, Vol. 126 (2003), pp. 398–429
  6. ^ Sheppard, S. S.; Jewitt, D. C.; Porco, C.; Jupiter's Outer Satellites and Trojans, in Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, edited by Fran Bagenal, Timothy E. Dowling, and William B. McKinnon, Cambridge Planetary Science, Vol. 1, Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 0-521-81808-7, 2004, pp. 263-280
  7. ^ Grav, T.; Holman, M. J.; Gladman, B. J.; Aksnes, K.; Photometric Survey of the Irregular Satellites, Icarus, Vol. 166 (2003), pp. 33-45

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]