Prebende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Prebende (avledet fra middelalderlatin praebenda for «kosthold») kan bety inntektene fra et som regel kirkelig pastorat som var avsatt til å lønne en viss befatning innen kirke eller skole. Uttrykket går tilbake til en gammel ordning hvorved slike inntekter ble anvist for det felles underhold for munker og klerikere (præbenda quotidiana in refectorio ad majorem mensam), og senere ble utvidet til den part som en enkelt kannik skulle ha for seg alene.

I middelalderens Norge ble begrepet brukt om den delen av de kirkelige inntektene, fra nærmere bestemte deler av kirkegodset, som gikk til å betale domkapitlene, kannikene og lignende. Disse inntektene kunne være betydelige og gjorde disse kirkeembedsmennene økonomisk uavhengige av biskopen. Slike stillinger ble vanlige i mye av Europa fra begynnelsen av 1100-tallet og utviklet seg til en attraktiv løpebane for yngre sønner fra adelen.

Dette i utgangspunktet katolske instituttet overlevde reformasjonen i flere land og områder, men gjennomgikk da nasjonsavhengig forskjellige historiske videreutviklinger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]