Grågås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For den islandske lovboken «Grågåsen», se Grágás

Grågås

Vitenskapelig(e) navn:	Anser anser L., 1758
Norsk(e) navn:	Grågås
Hører til:	andefamilien, andefugler, fugler
Habitat:	våtland
Utbredelse:	Europa og Asia

Grågås (Anser anser) er en stor fugl i andefamilien.

Innhold

1 Beskrivelse
2 Utbredelse og hekking
3 Annet
4 Eksterne lenker

[rediger] Beskrivelse

Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten.

Gårgåsa deles gjerne inn i to underarter, en vestlig og en østlig. Tidligere regnet man også norske, islandske og skotske grågjess som en egen underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert. Allikevel kan det hende at denne populasjonen for framtiden kan regnes som en egen underart igjen, basert på morfologi, hekkebiologi og habitatvalg.

[rediger] Utbredelse og hekking

Et av grågåsparene som hekker i Storelva, på småøyene utenfor Vesterntangen i Hønefoss

Grågås i trekk over Hønefoss, på vei mot hekkeplassene i Trøndelag. Turen tar omkring åtte timer fra Tyrifjorden

Grågåsa er en trekkfugl, skjønt skotske hekkere, og visse andre populasjoner i nordvest-Europa er standfugler. Den hekker i det geografiske området som kalles Palearktis, fra Island til Nederland i vest via Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelvis kortnebbgås på vei mot hekkeplassene på Svalbard.

I Norge hekker grågåsa stort sett langs kysten, på gress- og lyngkledde holmer og øyer, fra Oslofjorden til Porsangerfjorden. Det er også registrert hekkende fugl på det indre Østlandet. I 2007 hekket det et grågåspar på en av de små øyene utenfor Vesterntangen i Hønefoss, der Begnaelva møter Randselva. Hekkingen på Østlandet har trolig sammenheng med utsetting av fugl i indre Oslofjord fra 1960-tallet og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra Rogaland og nordover. Den norske bestanden tilhører den nordvesteuropeiske grågåsbestanden.

[rediger] Annet

Grågåsen er stamfaren til tamgåsen i Europa og Nord-Amerika. Flokker med ville fugler som stammer fra tamfugler er utbredt.

Innenfor vitenskapen har grågåsa en historisk posisjon som den arten som atferdsforskeren Konrad Lorenz først brukte i sine studier om det behavioristiske fenomenet preging.