Grågås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den islandske lovboken «Grågåsen», se Grágás
Grågås
Grågås
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anser anser
L., 1758
Norsk(e) navn: Grågås
Hører til: gjess,
svaner og gjess,
andefamilien
Habitat: våtmark
Utbredelse: Europa og Asia

Grågås (Anser anser) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen andefamilien.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten.

Gårgåsa deles gjerne inn i to underarter, en vestlig og en østlig. Tidligere regnet man også norske, islandske og skotske grågjess som en egen underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert. Allikevel kan det hende at denne populasjonen for framtiden kan regnes som en egen underart igjen, basert på morfologi, hekkebiologi og habitatvalg.

Utbredelse og hekking[rediger | rediger kilde]

Et av grågåsparene som hekker i Storelva, på småøyene utenfor Vesterntangen i Hønefoss

Grågåsa er en trekkfugl, skjønt skotske hekkere, og visse andre populasjoner i nordvest-Europa er standfugler. Den hekker i det geografiske området som kalles Palearktis, fra Island til Nederland i vest via Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelvis kortnebbgås på vei mot hekkeplassene på Svalbard.

I Norge hekker grågåsa stort sett langs kysten, på gress- og lyngkledde holmer og øyer, fra Oslofjorden til Porsangerfjorden. Det er også registrert hekkende fugl på det indre Østlandet. I 2007 hekket det et grågåspar på en av de små øyene utenfor Vesterntangen i Hønefoss, der Begnaelva møter Randselva. Hekkingen på Østlandet har trolig sammenheng med utsetting av fugl i indre Oslofjord fra 1960-tallet og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra Rogaland og nordover. Den norske bestanden tilhører den nordvesteuropeiske grågåsbestanden.

Annet[rediger | rediger kilde]

Grågås regnes som progenitor for tamgås i Europa og Nord-Amerika. Flokker med ville fugler som stammer fra tamfugler er også utbredt.

Innenfor vitenskapen har grågåsa en historisk posisjon som den arten som atferdsforskeren Konrad Lorenz først brukte i sine studier av det behavioristiske fenomenet preging.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Anser anser – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Anser anser – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.