Mary Somerville

Mary Somerville
Mary Somerville. Oljemaleri av Thomas Phillips, 1834.
Født		Mary Fairfax 26. des. 1780 Jedburgh (Kongeriket Storbritannia)
Død		28. nov. 1872 (91 år) Napoli (Kongedømmet Italia)
Beskjeftigelse		Matematiker, skribent, naturviter, fysiker, geolog
Ektefelle		William Somerville (1812–1860) Samuel Greig Jr. (1804–1807)
Far		William George Fairfax
Mor		Margaret Charters
Barn		Woronzow Greig Martha Somerville Mary Charlotte Somerville
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Den engelske kirkegården, Napoli
Medlem av		American Philosophical Society Royal Astronomical Society Accademia Pontaniana Société de physique et d'histoire naturelle de Genève Royal Irish Academy
Utmerkelser		Patron’s Medal (1869)
Mary Somerville på Commons

Mary Somerville (født Fairfax, gift Greig; født 26. desember 1780, død 28. november 1872) var et skotsk universalgeni og vitenskapsforfatter. Hennes hovedområde var matematikk, men hun arbeidet også innen andre vitenskaper, slik som astronomi, fysikk, geologi og botanikk, og skrev flere vitenskapelige bøker som gikk på tvers av og koblet disse fagfeltene sammen.

Somerville fikk lite formell utdannelse som barn, men ble senere opplært i det som ble ansett som passende for en ung kvinne, slik som kunstmaling og musikk. Fra ung alder viste hun også interesse for matematikk og astronomi, som hun studerte på egenhånd, tildels imot familiens ønsker. Hun giftet seg første gang da hun var 24 år gammel, med Samuel Greig, som døde tre år senere. Etter dette oppnådde hun en viss sosial og økonomisk frihet, som hun benyttet til å studere videre med veiledning fra blant annet vitenskapsmenn ved University of Edinburgh. I sitt andre ekteskap, med William Somerville, fikk hun en ektemann som oppmuntret og støttet henne i videre studier og forskning. De bodde først i Storbritannia, avbrutt av et to års opphold i Paris. Etter at William Somerville oppnådde pensjonsalder flyttet de med familie til Italia.

Tilsammen skrev hun fire vitenskapelige bøker, samt startet på en selvbiografi, som ble utgitt etter hennes død. Hennes første bok, The Mechanisms of the Heavens, var tildels en oversettelse av Laplaces Traité de mécanique céleste, kombinert med informasjon fra Newtons Philosophiæ naturalis principia mathematica og egne forklaringer og figurer. De tre andre bøkene – On the Connection of the Physical Sciences, Physical Geography og Molecular and Microscopic Science – var mer tverrfaglige. Hver av disse omhandlet og knyttet sammen nylige oppdagelser fra ulike vitenskaplige grenser. Hun publiserte også tre vitenskapelige artikler, to av de om forholdet mellom lys og magnetisme og én av de om hvordan plantejuice påvirkes av sollyset.

Da hun døde i 1872 ble hun beskrevet som «dronningen av vitenskapen i det 19. århundre» i en nekrolog i Londons The Morning Post. Somerville var ingen radikal feminist, men uttrykte frustrasjon over begrensninger innen studier og vitenskap knyttet til sitt kjønn. For bøkene sine og arbeidet sitt mottok hun flere priser. I flere tilfeller utmerket hun seg som «den eneste» eller «den første» kvinne til å forstå eller utføre noe.

Liv

Oppvekst

«Utsikt over Burntisland» («A View of Burntisland») av Andrew Wilson, fra rundt 1823. Her tilbrakte Somerville barndommen, og kom ofte tilbake på besøk etter å ha flyttet til Edinburgh.

Somervelle ble født den 26. desember 1780 i Jedburgh i Skottland, i hjemmet til sin onkel og tante, Thomas og Martha Somerville. Foreldrene var Margaret og William George Fairfax, og hun var én av syv barn, hvorav tre døde soms spebarn. Moren var født Charters, og var William Fairfax' andre kone. Faren var viseadmiral i Den britiske marinen, og denne stillingen medførte at han var bortreist i lengre perioder, ofte i mange år av gangen. Familien var ikke rik, men begge foreldrene var av det som ble regnet som «god familie». Familiens hjem, der Somerville vokste opp, lå i kystbyen Burntisland ved fjorden Firth of Forth.

Mary Somervilles far, løynant William George Fairfax. Maleri fra 1798.

Hun tilbrakte mye av barndommen alene; hun hadde ingen venner, hennes eldre bror ble sendt på internatskole og hennes yngre søsken var for små til å leke med. Familien hadde ikke råd til å ha en guvernante for henne. Isteden tilbrakte hun mye tid utendørs, med få restriksjoner fra foreldenes side. Selv satte hun pris på tiden utendørs, og spesielt likte hun å observere naturen rundt seg. Som barn fikk hun, som vanlig var for jenter i Skottland på denne tiden, lite formell utdannelse. Moren sendte henne til kirken for å lære katekismen, men hun synes dette var vanskelig å huske og forstå.

Da hun var 9 år gammel kom faren hjem fra sitt arbeid i Marinen, fant ut hvor lite utdannelse hun hadde fått og besluttet å sende henne på kostskole i Musselburgh. Etter å ha tilbrakt mesteparten av tiden sin utendørs, med stor frihet, var det vanskelig for henne å tilpasse seg et liv innendørs med konvensjonelle undervisningsmetoder. Hun mistrivdes på skolen, og etter ett år fikk hun lov til å reise hjem igjen. Her fortsatte hun å leve fritt, og tilbrakte fortsatt mye tid i naturen. Som 11-åring tok hun turer lenger hjemmefra, og tilbrakte mye tid på heiene og i strandområdene. Imidlertid hadde hun lært å skrive, enkel aritmetikk, samt grunnleggende fransk og grammatikk. Hun hadde også utviklet en sans for litteratur, og begynte å lese bøker fra farens bibliotek. Hun lærte seg selv nok latin til å forstå bøkene som var skrevet på dette språket.

Somervilles tante Janet oppserverte lesingen og snakket til moren om at dette var helt uakseptabelt for en jente. Isteden ble hun sendt til landsbyskolen for å lære seg å sy. Selv om hun tok del i undervisningen og utførte arbeidet sitt, likte hun det ikke – og fortsatte å lese på nattestid istedet.

Utdannelse i Edinburgh

«Utsikt over Edinburgh by» («View of the City of Edinburgh») av Alexander Nasmyth. Somerville tilbrakte vintrene i Edinburgh, hvor hun blant annet hadde Nasmyth som kunstlærer.

Da hun var fylt 13, ble hun sendt til Edinburgh, som lå tvers over fjorden i forhold til hjembyen hennes. Her leide moren hennes en leilighet til henne, og hun ble innskrevet på en skriveskole der hun lærte å formulere seg og grunnleggende aritmetikk. Samtidig fikk hun undervisning i piano, musikk, dans , matlaging, tegning og kunstmaling – de to siste med Alexander Nasmyth som veileder.

Dette skjedde i den siste delen av den skotske opplysningstiden, og Skottlands hovedstad var på mange måter både et kulturelt og intellektuelt senter. Her tok hun i stor grad og med stor glede del i byens sosiale liv, og var med på fester, ball, besøk, teaterforestillinger, konserter og lignende. Disse aktivitetene ble også ansett som passende og nødvendig for en god utdannelse for å bli en ekte «lady», og derfor forenelig med familiens ønsker. Dette selskapslivet skulle også med tiden bidra til Somervilles karriere. I Storbritannia var det på denne tiden valig med en mer uformell tilnærming til vitenskap enn i resten av Europa, der man diskuterte og delte idéer i uformelle sammenhenger fremfor systematisk på universiteter og forskningsinstutisjoner. Somerville fant det enkelt å ta del i dette, og spesielt var dette en viktig del av livet hennes etter hennes andre ekteskap.

Forsiden av den første utgaven av Euklids Elementer. Etter en tilfeldig bemerkning om at denne kunne være til hjelp, fikk Somerville tak i en utgave og begynte å lese den. Da hun senere ble forbudt å lese matematikk videre, husket hun fortsatt problemene og gikk over innholdet i tankene.

Under et teselskap på et besøk i hjembyen viste vertinnen av selskapet, en Miss Ogilvie, et moteblad til Somerset. På en av sidene så hun noen merkelige linjer blandet med bokstaver, for det meste x-er og y-er. Hun spurte Miss Ogilvie om disse, som svarte at det var algebra, men ikke kunne forklare noe mer om det. Denne hendelsen vekket Somervilles interesse for matematikk og vitenskap, og hun forsøkte å finne ut mer. I en annen forbindelse, i undervisningen i kunstmaling, nevnte Nashmyth for studentene at de burde lese Euclids Elements of Geometry for å forstå perspektiv bedre. Somerville merket seg dette, og gikk til sin yngre brors huslærer for å få hjelp. Han gikk med på å kjøpe denne, samt matematikkboken Bonnycastle til henne – på den tiden ville det være utenkelig for en ung kvinne å kjøpe disse bøkene fra en bokhandler. På kveldstid studerte hun i hemmelighet Euklids skrifter, helt til det ble oppdaget og stoppet av foreldrene.

Etter denne hendelsen sendte foreldrene henne tilbake til Edinburgh, for at hun i større grad skulle ta del i byens selskapsliv. Der deltok hun, med den daværende kontessen av Buchan som chaperone, på ulike dansetilstelninger og arrangementer. Dette var like etter den franske revolusjon, og dette preget i høy grad også samfunnet i Skottland. Somerville valgte imidlertid ikke å engasjere seg i dette, men fokuserte på studiene sine. Offisielt studerte hun fortsatt kunstmaling med Nasmyth og tok pianotimer, i hemmelighet leste hun matematikk og klassisk litteratur. Hun besøkte også ofte sin onkel Thomas Somerville, som var prest og historiker. Han underviste henne i latin, og anså hennes interesse og tørst for kunnskap som spesiell og som en gave.

Ekteskapet med Samuel Greig

London rundt år 1800. Tegning av Richard Phillips i boken Modern London; being the history and present state of the British Metropolis, utgitt i 1804.

I 1804, i en alder av 24, giftet Somerville seg med sin første ektemann, Samuel Greig. Ekteskapet var arrangert av familien. Greig var Somervilles tremenning, sønn av en offiser i Den britiske marinen, kommissær i Den russiske marinen. Greig var opprinnelig bosatt i Russland, men Somervilles foreldre ønsket ikke at hun skulle reise dit. Etter bryllupet flyttet ekteparet isteden til London, hvor han fikk stilling som russisk konsul. I London hadde hun få venner og tok lite del i selskapslivet. Somerville ble ikke hindret, men heller ikke støttet, i å fortsette sine studier. Ektemannen hadde ikke høye tanker om kvinners intellektuelle kapasitet, og var selv ikke interessert i vitenskap. Somerville fortsatte imidlertid likevel med sine private matematikkstudier, og tok dessuten fransktimer. Ekteparet fikk to barn sammen, Woronzow (1805–1865) og William George (1806–1814). I 1807 døde Samuel Greig, i en alder av 29 år, og Somerville flyttet tilbake til familien i Skottland sammen sine to sønner.

Ektemannens død, som medførte en viss økonomisk støtte, førte til at Somerville til en viss grad ble sosialt og økonomisk uavhengig fra familien. Dette gjorde det mulig for henne å konsentrere seg fullt og helt om studiene – uten å bry seg om konvensjoner om hva som passet seg. Hun studerte plangeometri, sfærisk trigonometri og algebraiske kurver, samt leste Astronomy av James Ferguson. Hun forsøkte seg også på Newtons Principia – første gang uten å forstå mye, etterhvert med stor iver og beundring.

I denne perioden møtte hun Henry Brougham, som kom til å hjelpe og påvirke henne mye senere – blant annet var det han som foreslo at hun skulle begynne å skrive bøker. Hun ble også kjent med John Playfair, professor i naturfilosofi ved Universitetet i Edinburgh. Han introduserte henne igjen for matematikeren William Wallace, sin tidligere student. Wallace var, som Somerville, i stor grad selvlært – han hadde studert fransk, latin og matematikk på egenhånd, mens han arbeidet som bokbinder. Ved Playfairs hjelp fikk han isteden en plass ved Perth Academy, og videre inn i den akademiske verden. Wallace ble en av Somervilles viktigste mentorer, de korresponderte via brev der de diskuterte matematiske problemer. I 1811 løste hun et problem gitt ved en diofantisk ligning, gitt i en matematisk journal i Military College at Marlow, og for løsningen fikk hun en sølvmetalje.

Somervilles uformelle tilnærming til matematikk og astronomi var typisk for Storbritannia på denne tiden. Mens det for andre fagfelt var formelle utdannelser og systematisk tilnærming til hvordan noe ble undervist, var det bare et fåtall av datidens britiske matematikere og astronomer som hadde fått en formell utdannelse innen dette. Dette gjaldt også mange av de som skulle få innflytelse over hennes senere karriere. Dette sto i kontrast til situasjonen i Frankrike og Tyskland, hvor man anså vitenskap som en formell akademisk disiplin og formaliserte utdannelsen deretter.

Ekteskapet med William Somerville

Edinburgh i 1814, tegnet i 1864.

I 1812 giftet Somerville seg igjen, denne gangen med fetteren William Somerville. Han var sønn av Thomas og Marta, hvis hjem hun både ble født i og hadde tilbrakt mye tid i. William Somerville var militærlege, med bakgrunn fra Den britiske armé. I likhet med Mary hadde han vært gift tidligere, og var nå enkemann; han hadde også én sønn, født utenfor ekteskapet. De hadde også mange felles interesser – de regnet seg begge som liberale, og var begge interesserte i vitenskap.

Ekteparet flyttet til London for en kort periode, og så tilbake til Edinburgh for fire år, ettersom William Somerville fikk en ledende stilling i Army Medical Department i Skottland. Mary Somerville fortsatte sine studier innen matematikk. Hun begynte også, sammen sin ektemann, å studere mineralogi og geologi. William oppmuntret og hjalp henne, både med praktiske ting og ved å diskutere problemer og ideer med henne. Ekteparet ble også kjent med mange fra Storbritannias sositet. En del av disse var vitenskapsmenn som senere holdt Mary Somerville oppdatert på sine fagfelt, som igjen ble informasjon hun overførte til bøkene sine.

På denne tiden skaffet Mary Somerville seg et lite bibliotek av sentrale bøker og verker innen matematikk og astronomi. Hun spurte Wallace om hjelp, og fikk tilbake en liste over bøker som hun videre gikk til innkjøp av. De fleste var på fransk – et par på latin – og ingen på engelsk. Disse inkluderte blant annet bøker av Louis-Benjamin Francœur, Sylvestre François Lacroix, Jean-Baptiste Biot, Siméon Denis Poisson, Joseph-Louis Lagrange, Leonhard Euler, Alexis Clairaut, Gaspard Monge og François Callet. Dette ble et høyt verdsatt bibliotek for Somervile, som nå kunne studere videre, med stadig større iver. Biblioteket inneholdt, med unntak av Eulers bok Elementer, relativt nye bøker – de fleste publisert kun noen få år tilbake. Disse var oppdatert i forhold til den matematiske utviklingen som fant sted i Frankrike på denne tiden.

Samtidig som hun studerte, tok hun seg også av sin familie, og viste stor interesse for deres utdannelse. Fra før av hadde Mary Somerville to sønner, mens William Somerville hadde én. Disse fikk alle både privatundervisning og ble sendt til gode skoler i Skottland. I 1913 ble deres første felles barn, datteren Margaret født. Årene etter ble preget av to tragiske hendelser; i 1814 døde hennes sønn William, 9 år gammel. Samme år fikk de sønnen Thomas, som igjen døde før han hadde fylt ett år. Dette ble et vanskelig år for ekteparet. Mot slutten av året fikk de igjen en datter, Martha Charters. Samtidig fikk William Somerville beskjed fra sine overordnede om å flytte til London, hvilket var en velkommen forandring.

London

Når Mary Somerville nå flyttet til London for andre gang, ble dette en helt annen opplevelse. Hun var nå mye mer selvstendig, og ble introdusert for en annen del av London enn den hun hadde kjent som Samuel Greigs ektefelle, et nettverk hun satte mye større pris på. Her fortsatte hun sine studier som før. Hun fortsatte sin korrespondanse med Wallace, og tok timer i mineralogi og kunstmaling.

I London ble de kjent med besøkende vitenskapsmenn fra Frankrike, og 1817 dro ekteparet til Frankrike for første gang. Her ble Mary Somerville blant annet introdusert for Pierre-Simon Laplace, hvis tekster hun hadde studert. Han uttrykte forundring over at hun hadde lest og forstått det han hadde skrevet. De dro også videre til Sveits og til Italia, hvor de besøkte Firenze og vulkanen Vesuv. Dette ble bare én av mange turer til Europa for ekteparet Somerville.

Ada Byron, senere Ada Lovelace, som barn. Hun var fire år gammel da familien Somerville flyttet til Chelsea. Portrettet er fra rundt 1822, og henger nå i Somerville College.

I 1819 fikk William Somerville en stilling ved Chelsea Hospital, og familien flyttet dit. Her ble de kjent med Lady Byron og hennes datter Ada, senere Ada Lovelace. Ada var på samme alder som Somervilles døtre, og – ettersom Lady Byron synes matematikk var viktig, og ønsket at Ada skulle få en god opplæring i det – Somerville ble også Adas private matematikklærer. Senere holdt de kontakten via brev. Mange av disse omhandlet matematiske problemer, og det var Somerville som rådet henne til å studere matematikk senere. Det var også Somerville som senere introduserte Lovelace til Charles Babbage.

Fra Chelsea utførte ekteparet flere Europa-turer, mens barna ble overlatt til guvernante som de anså mer som en venn enn en tjener.

I 1923 døde datteren Margaret. Dette følte Somerville en spesiell skyldfølelse for, ettersom datteren viste spesielle evner og Somersett var redd for at hun hadde satt for høye forventninger til datteren.

I 1826 publiserte Mary Somerville sin første artikkel, om magnetisme og lys. Artikkelen ble sendt inn til Royal Society, som publiserte den i sitt magasin Philosophical Transactions of the Royal Society. Hun var den første kvinnelige forskeren til å publisere eksperimentelle resultater i dette magasinet.

On the Mechanism of the Heavens

Figur fra On the Mechanism of the Heavens

Lord Brougham, som Mary Somerville hadde kjent siden tiden imellom sitt første og andre ekteskap, foreslo for Mary Somerville at hun skulle skrive en bok om Laplaces og Newtons oppdagelser, på engelsk. Han foreslo en bok som skulle gjengi Laplaces Traité de mécanique céleste, på engelsk, sammen med Newtons Philosophiæ naturalis principia mathematica. Begge bøkene inneholdt svært sentrale resultater innen teoretisk astronomi og fysikk, men baserte seg på avansert matematikk og var vanskelige å forstå. Etter hans mening var hun den eneste som kunne gjenfortelle innholdet i disse bøkene.

Etter flere overtalelser sa hun seg villig til å prøve. Da hun var ferdig, tre år senere, sendte hun manuskriptet til sin venn John Herschel og ba ham bedømme om det skulle gis ut eller ikke – med positivt resultat. Dette resulterte i Mary Somervilles første bok, On the Mechanism of the Heavens, utgitt i 1831. Mens Laplaces' originaltekst kun inneholdt algebra og forklaringer, hadde Somerville inkludert figurer for å forklare matematikken. Boken ble umiddelbart tatt godt imot og navnet hennes ble kjent over hele Europa. Bokens introduksjon, Preliminary Dissertation, var den eneste delen av boken som ikke var matematisk basert – denne ble etterhvert også trykket som en egen utgivelse.

On the Connexion of the Physical Sciences

Første side i On the Connexion of the Physical Sciences

I 1832, året etter bokutgivelsen, flyttet familien Somerville til Paris. Mary Somervilles arbeid med boken gjorde henne syk, og hun ble rådet til å reise bort. I Paris deltok de i stor grad i byens selskapsliv. Her ble de blant annet kjent med François Arago og Siméon Denis Poisson, begge fremragnende vitenskapsmenn som de delte mange interesser med – særlig innen matematikk, fysikk og astronomi.

Her begynte Mary Somerville på boken On the Connexion of the Physical Sciences. Også denne gangen var det Sir Brougham som kom med forslag om en bok, denne gangen rettet mot et bredere publikum. Boken baserte seg på ideer som ble presentert i forordet Preliminary Dissertation i On the Mechanism of the Heavens. Den handlet om nyere utvikling om materie, optikk, varme, elektrisitet og magnetisme. Mens hun for sin første bok hadde holdt arbeidet sitt hemmelig, involverte hun nå flere ledende vitenskapsmenn og fikk hjelp og råd av disse underveis. Disse inkluderte blant annet Michael Faraday, William Hyde Wollanston og William Whewell. Boken ble utgitt i 1934, etter at familien igjen hadde flyttet tilbake til Chelsea.

Boken var skrevet populærvitenskapelig, med fokus på å gjøre teksten lett tilgjengelig. Samtidig måtte teksten være vitenskapelig presis. Somerville uttrykte selv at det å balansere disse to idealene var utfordrende. Det endelige verket var en tekst som ikke inneholdt noen matematiske formler eller symboler. Boken ble, som den første, velkjent og godt mottatt. Den ble utgitt i flere reviderte opplag, og oversatt til tysk og italiensk. Somerville var en av de som diskuterte uregelmessighetene i Uranus' bane. I boken nevner hun nevner at forstyrrelser i planetens baner kan indikere eksistens av en hittil ukjent planet. Dette ble lest av James Maxwell, hvis arbeid igjen førte til John Couch Adams' oppdagelse av planeten Neptun.

Boken ble utgitt i en periode hvor vitenskapen gjorde store fremskritt innen astronomi. Somerset fulgte utviklingen nøye. Datidens regler, som forbød kvinner å være astronomer, hindret henne i å aktivt være med på forskningen. Derimot var hun i kontakt med mange av disse forskerne, og ettersom nye utgaver av On the Connexion of the Physical Sciences kom ut oppdaterte hun informasjonen på dette området.

Anerkjennelse og videre arbeid

For sitt arbeid og sine to første bøker ble hun verdenskjent, og arbeidet hennes ble Somervelle anerkjent på mange måter. Hun ble foreslått som og i 1835 tatt opp som medlem i Royal Astronomical Society. Dette var på bakgrunn av Somervilles arbeid innen himmelmekanikk og astronomisk matematikk. Caroline Herschel hadde blitt tatt opp som medlem samme år, og sammen ble de dermed dette året foreningens første kvinnelige medlemmer.

Utgivelsen førte også til at statsministeren, etter forslag fra Sir Robert Peel, innførte en betydelig årlig pensjon som anerkjennelse for hennes bidrag innen litteratur og vitenskap. Pensjonen kom godt med for familien, som på den tiden ikke var spesielt godt økonomisk stilt.

I 1836 publiserte hun sin andre artikkel; også denne omhandlet lys og magnetisme.

Første opphold i Italia

William Somerville, maleri fra rundt 1840

I 1838 pensjonerte William Somerville seg, hvilket ga familien mer frihet. Han hadde også fått en alvorlig febersykdom, og familien valgte å reise til Italia, i håp om at klimaet ville hjelpe. Avreisen skjedde raskt, ettersom de fryktet at å vente kunne få fatale konsekvenser.

Her skrev Mary Somerville på det som skulle bli hennes tredje bok, Physical Geography, samtidig som de reiste rundt i Italia. Selv om de stadig kom til nye steder, opprettholdt Mary Somerville sin daglige rutine – hun skrev om morgenen, og hadde besøk av venner på kveldstid. Familien dro hjem etter en tid, men William Somerville fikk tilbakefall og de besluttet å flytte permanent til Italia.

I løpet av tiden i Italia bosatte de seg flere steder – og i periodene hvor de hadde bolig et sted, dro de gjerne på turer andre steder. Fargene i naturen gjorde at Mary Somerville begynte å male igjen. Hun studerte også områdets geologi og fauna, som hun sammenlignet med den hun kjente fra Skottland. Samtidig fortsatte hun å skrive på boken; dette opptok henne mange timer hver dag.

Her gjorde hun også eksperimenter relatert til sin tredje artikkel, om hvordan solspekteret påvirket plantejuice. Hun skrev til Sir John Herschel, en britisk vitenskapsmann med samme varierende interesseområde som hun selv, om observasjonene sine. Han skrev tilbake og oppmuntret henne til å rapportere observasjonene sine til Royal Society. Resultatene ble offentlig publisert i en artikkel, publisert i foreninges magasin The Philosophical Transactions of the Royal Society 1846.

I løpet av tiden i Italia hadde Mary Somerville reist én gang tilbake til England, der hun besøkte venner og familie og samtidig fortsatte kontakten med andre forskere. Etter sommeren 1846 besluttet de å reise tilbake med hele familien, ettersom William Somervilles helse hadde bedret seg betraktelig og de nå regnet ham som frisk nok til å gjennomføre en slik reise.

Physical Geography

Som de to første bøkene Somerville skrev, ble Physical Geography foreslått av Lord Brougham. Hun arbeidet på denne under oppholdet i Italia, og var klar for å gi denne ut da de dro tilbake til England i 1846; tilsammen tok det henne ti år å skrive den. Da hun kom hjem oppdaget hun at den prøysiske geografen Alexander von Humboldt nylig hadde gitt ut en bokserie, Kosmos, som var veldig lik hennes egen uutgitte bok i innhold. Somerville valgte likevel å gi ut sitt eget arbeid, etter råd fra sin ektemann og fra sin venn John Herschel. Boken kom ut i 1848 – dedikert til Herschel – og endte opp som den mest solgte av Somervilles bøker.

Boken i seg selv gir en altomfattende beskrivelse av Jorden: Dens landformer, kreftene som er i bevegelse på den, vegetasjon og levende vesener slik som dyr og fugler. Den kombinerer det man tradisjonelt regner som geografi med betraktninger fra geologi, fauna og botanikk. Boken ender med en beskrivelse av mennesket, hvor hun også beskriver hvordan hun anser vitenskap og teknologi som essensielt for fremtiden.

Den var den første av sitt slag til å bli utgitt på engelsk. Fysikeren Sir Henry Holland skrev om boken at den var den første til å «anse geografi som en uavhengig vitenskapsgren». Den inspirerte også andre forfattere til å gi ut lignende bøker. For sitt arbeid med Physical Geography fikk hun Victoria Medal of Honour.

Andre opphold i Italia

Ekteparet besluttet igjen å reise tilbake til Italia. Hindret av Den første italienske frigjøringskrig valgte de å legge veien om Salzburg i Østerrike, der de ventet til krigen var over. Deretter dro de til venner i Nord-Italia. Herfra fortsatte de sin omreisende levemåte, der de oppholdt seg i ulike områder for kortere eller lengre perioder. I denne perioden bodde de blant annet i Turin, Genoa og Firenze. I Firenze ble familien vitne til Napoleons første invasjon av Italia. Invasjonen gikk fredelig for seg; de så kongefamilien forlate byen og kunne ellers i stor grad fortsette sitt vanlige liv. Stemningen var spent og toscanerne var negative til Napoleons fremdrift, men det var ingen kamper eller uroligheter rundt byen.

William Somerville ble plutselig syk i denne perioden, og døde 26. juni 1860, etter tre dagers sykeleie. Mary Somerville og hennes to døtre valgte, til tross for at de nå kunne ha reist tilbake til England, å fortsatt bo i Italia. Somerville startet å skrive enda en bok, og familien dro sammen til La Spezia der hun fortsatte arbeidet sitt. De opplevde derfor hendelsene rundt Giuseppe Garibaldis forsøk på å samle Italia, og var i den samme byen som Garibaldi senere ble sendt som fange til.

I denne tiden ble hun også syk, og i lang tid var hun avhengig av hjelp fra andre. På denne tiden kom også hennes sønn Woronzow for å besøke henne. Dette ble siste gang hun så ham; han døde i oktober 1965, seksti år gammel.

On Molecular and Microscopic Science

Det tok fire år til å fullføre hennes fjerde, Molecular and Microscopic Science. Bakgrunnen for boken var oppdagelsen av mikroskopet, og ikke minst alle oppdagelsene som ble gjort ved hjelp av mikroskopet. I teksten forsøkte hun å gi et bilde av de siste oppdagelsene som ble gjort ved hjelp av mikroskopet. Til dels var dette en vanskelig oppgave, for i disse årene ble mange nye oppdagelser gjort og det det var stadig nye ting å skrive om.

Boken i seg selv besto av tre deler – én om atomer og molekyler, én om planter og én om dyreliv. Den var også godt illustrert, med over 180 tegninger for å komplementere teksten. Som de tre foregående bøkene ble den tatt vel imot.

De siste årene

Etter utgivelsen av Molecular and Microscopic Science flyttet Somerville og hennes to døtre til Napoli. Til tross for sin høye alder var tankene klare, og hun fulgte fortsatt med på den vitenskapelige utviklingen. I tillegg begynte hun å skrive på sin selvbiografi, et prosjekt hun ikke kom til å fullføre – men som ble utgitt av datteren Martha to år etter hennes død.

Etter utgivelsen av sin siste bok, som i stor grad omhandlet biologi, valgte hun å gå tilbake til matematikken. Hun fikk tilsendt bøker fra England, og leste flere timer hver dag. Bøkene og tekstene hun leste handlet blant annet om lineær og assossiativ algebra og kvaternioner. I tillegg holdt hun seg hele tiden oppdatert om de siste oppdagelsene innen astronomi.

Natten den 29. november 1872 døde Somerville, i Napoli. Hun ble gravlagt på kirkegården Il Cimitero degli Inglesi («Den engelske kirkegården»).

Ettermæle

Biblioteket ved Somerville College

Etter Somervilles død i 1872 omtalte Londons The Morning Post henne som «en av dagens mest utmerkede astronomer og filosofer» og skrev at selv om man kunne diskutere hvilken mann som var ledende innen vitenskap, var det ingen tvil om at Mary Somerville var «dronningen av vitenskapen» i det 19. århundre.

Somerville College ved University of Oxford, åpnet i 1879, er oppkalt etter Somerville. Det samme gjelder Somerville House i Burntisland, der hun bodde en stund; samt den videregående skolen Somerville House i Perth.

En liten arktisk, ubebodd øy Barrow Strait i Nunavut ble kalt opp etter Somerville i hennes levetid. Navngiveren var oppdageren William Parry, som også samlet inn plantefrø og mineralprøver til Somerville fra denne ekspedisjonen.

I verdensrommet bærer astroidebeltet 5771 Somerville og krateret Somerville hennes navn.

I februar 2016 ble hun nominert som kandidat til portrett på Royal Bank of Scotlands nye £10-sedler, og den 10. samme måned ble hun annonsert som vinner. Sedlene er i trykk fra oktober 2017.

Bibliografi

• 1830: The Mechanisms of the Heavens
• 1832: A Preliminary Dissertation on the Mechanisms of the Heavens
• 1834: On the Connection of the Physical Sciences
• 1848: Physical Geography
• 1869: Molecular and Microscopic Science
• 1874: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville

Litteratur

• Allan Chapman (2004). Mary Somerville and the World of Science. Oxford: Springer. ISBN 978-3-319-09399-4. 
• Kathryn A. Neeley, David Knight, Kohlstedt Sally Gregory (2001). Mary Somerville : Science, Illumination, and the Female Mind. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-62299-9. 
• Elizabeth Chambers Patterson (1983). Mary Somerville and the Cultivation of Science, 1815–1840. Haag: Springer. ISBN 978-94-009-6841-7. 
• Mary Somerville, Martha Somerville (1874). Personal Recollections, from Early Life to Old Age, of Mary Somerville. Boston: Roberts Brothers. 
• Elisabetta Strickland (2006). The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society. Roma: Springer. ISBN 978-3-319-49192-9. 

Eksterne lenker

• Mary Somerville på Dangerous Women
• Bøker av Mary Somerville på Prosjekt Gutenberg
• Catalogue of the Mary Somerville Collection, University of Oxfords katalog for originalbrev og dokumenter knyttet til Somerville