Natriumglutamat: Forskjell mellom sideversjoner

Natriumglutamat
	; Kjemisk sammensetning av natriumglutamat
	Systematisk (IUPAC) navn
	natrium 2-aminopentandiat
	Andre navn
	monosodium glutamate (eng.)
	Identifikatorer
CAS-nummer	142-47-2
EU-nummer	205-538-1
SMILES	[Na+].O=C([O-])[C@@H](N)CCC(=O)O
	Kjemiske egenskaper
Formel	C5H8NO4Na
Molar masse	169.111 g/mol (tørrvekt), 187.127 g/mol (monohydrat) g/mol
Utseende	Hvite krystaller i pulverform
Smeltepunkt	232 °C
Løselighet	740 g/L
	Farer
NFPA-H	0
NFPA-F	0
NFPA-R	0
LD50	15800 mg/kg (oralt, rotte)

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 10. mai 2018 kl. 20:29

Natriumglutamat (MSG, på engelsk sodium glutamate) er et natrium salt av glutaminsyre, en av de vanligste naturlig opprtedende ikke-essensielle aminosyrene i naturen.^[2] MSG finnes naturlig i tomater, ost, soyasaus og annen mat.^[3]

MSG er brukt i matindustrien som en smaksforsterker med umamismak som forsterker den salte, saftige smaken i mat der det er lite av den naturlig.^[4] MSG ble først laget i 1908 av den japanske biokjemikeren Kikunae Ikeda, som prøvde å isolere og duplikere den saftige smaken i dashi kombu, en spiselig alge som er vanlig å bruke som base i mange japanske supper.^[5] MSG som smak skal balansere oppfatningen av andre smaker.^[6] ^[7]

Det amerikanske Food and Drug Administration kategoriserer MSG som ufarlig (Generally Recognised as Safe, GRAS). En vanlig oppfatning er at MSG i store doser kan føre til hodepine, kjent som "kinesisk restaurant syndrom", men dobbelblindede tester har ikke funnet noe bevis på at slike reaksjoner er reelle.^[8] ^[9] ^[10] EU klassifiserer MSG som et tilsetningsstoff som er lovlig å bruke i en spesifikke mengder.^[11] MSG har varenummer 29224220 og E-nummer E621.^[12] ^[13]

Historie

Glutaminsyre ble oppdaget og identifisert i 1866 av den Tyske kjemikeren Karl Heinrich Ritthausen, som behandlet hvetegluten (som glutaminsyre har navnet sitt fra) med svovelsyre.^[14] Kikunae Ikeda ved Universitetet i Tokyo isolerte glutaminsyre som et smaksstoff i 1908 fra algen Saccharina japonica (dashi kombu) ved Væske-væske-ekstraksjon (liquid-liquid extraction) og krystallisering, og kalte smaken umami.^[15] ^[16] Ikeda oppdaget at dashi, den japanske kraften laget av katsuobushi (tørket og fermenter tunfisk) og kombu, hadde en unik smak som ikke var vitenskapelig beskrevet, og som hverken var salt, søt, sur eller bitter.^[15] For å verifisere at glutamat var opphavet til den nye umamismaken studerte han hvordan forskjellige glutamatsalter smakte: natrium-, kalsium-, kalium-, ammonium-, og magnesiumglutamat. Alle disse saltene smakte umami i tillegg til en metallisk smak fra de andre mineralene i saltet. Av disse var det natriumglutamat som var mest vannløselig, hadde best smak og var lettest å krystallisere. Ikeda kalte produktet "monosodium glutamate", og patenterte det for å produsere MSG.^[17] Komersiell produksjon av MSG ble startet i 1909 under merkenavnet Ajinomoto (味の素, Ajinomoto "essence of taste").^[18] ^[19] ^[20]

Samfunn og kultur

Det har blitt foreslått av frykten for MSG kan reflektere anti-Asiatisk rasisme siden MSG har blitt sett som et "Orientalsk" krydder som var nytt i vestlig matlaging, og derfor muligens farlig.^[21] ^[22] ^[23] Matkritiker Jeffrey Steingarten har argumentert for at frykten for MSG bør bli sett som et vestlig-sentrisk tankesett, uten at folk er klar over hvor vanlig det er i flere asiatiske kjøkken hvor de likevel ikke har noen problemer med det: "Hvis MSG er et problem, hvorfor har ikke alle i Kina hodepine?"^[24] ^[25]

Bruk

Ren MSG er beskrevet som en lite god smak frem til det er kombinert med en salt og fyldig aroma.^[26]^[6] Den optimale konsentrasjonen varierer med hva slags mat man lager; i klar suppe blir smaken fort dårligere hvis man tilsetter mer enn et gram MSG per 100 mL.^[27]

Natriuminnholdet i MSG, rundt 12%, er tilsvarende en tredjedel av det man finner i vanlig bordsalt (39%), på grunn av den høye konsentrasjonen av glutamat.^[28] Selv om andre salter med glutamat har blitt brukt i supper som skal ha lavt natriuminnhold er de ansett som mindre gode enn MSG.^[29]

Sikkerhet

En utbredt oppfatning er at MSG kan forårsake hodepine og en følelse av ubehag, men dobbelblindete tester har ikke funnet noe evidens for å støtte denne oppfatningen.^[9] MSG har blitt brukt i over 100 år som smakstilsetning, og mange studier har blitt utført for å finne produktets sikkerhet. Forbruk og produksjon av mat med høyt saltinnhold og høyt glutamatinnhold som inneholder både natrium og glutamat går enda lenger tilbake i tid enn bruk av rent natriumglutamat, med evidens for produksjon av ost så langt tilbake som 5500 fvt.^[30] MSG er derfor nå ansett som trygt å spise.^[31] Under normale omstendigheter kan mennesker metabolisere relativt store mengder glutamat, som ellers produseres naturlig i magesekken under hydrolyse av protein. Den gjennomsnittlige dødelige mengden (LD₅₀) MSG er mellom 15 og 18 g/kg kroppsvekt i rotter og mus, og derfor fem ganger høyere enn LD₅₀ for bordsalt (3 g/kg hos rotter). Bruken av MSG som tilsetningsstoff i mat og den naturlige forekomsten av glutaminsyre er ikke av toksikologisk bekymring for mennesker.^[31]

En rapport fra 1995 fra "Federation of American Societies for Experimental Biology" (FASEB) for "United States Food and Drug Administration" (FDA) konkluderte med at MSG er trygt når det "spises i normale mengder" og, på tross av at en liten gruppe ellers friske mennesker mener de utvikler MSG symptomkompleks når de spiser mer enn tre g MSG i fravær av mat har man ikke kunnet verifisere dette, fordi innrapporteringen er anekdotisk.^[32]

I følge samme rapport er det ingen data som underbygger at MSG har en rolle ved kronisk sykdom. En kontrollert, dobbelblindet klinisk studie fant ingen sammenheng mellom MSG symptomkompleks og faktisk inntak av MSG. Ingen korrelasjon har blitt demonstrert, og de få tilfellene man fant var ikke konsistente. Ingen symptomer ble observert da MSG ble gitt sammen med mat.^[33]^[34]^[35]^[36]^[37]

Kontrolleringen for bias i studiene inkluderer dobbelblindet, placebokontrollert studiedesign (DBPC) og MSG ble gitt via kapsler så studiedeltakerne ikke skulle kjenne den distinkte smaken.^[35] I en studie utført av Tarasoff og Kelly (1993), ble 71 fastende deltakere gitt 5 g MSG og deretter en standard frokost. Kun én person fikk en reaksjon, denne personen hadde selvdiagnostisert seg med MSG-sensitivitet, og det viste seg i ettertid at vedkommende hadde fått placebo, og ikke MSG.^[33]^[34] En studie utført av Geha mf. (2000) testet reaksjonen til 130 deltakere som selv mente de var sensitive overfor MSG. Flere DBPC-prøver ble utført. Forskerne konkluderte med at det ikke var mulig å finne en respons på MSG .^[37]

Studier som ser på MSG sin rolle ved overvekt har gitt varierende resulateter.^[38] ^[39]

Selv om flere studier har sett på anekdotiske bevis som linker MSG til astma er det ikke funnet noen evidens som underbygger at det er en sannsynlig sammenheng.^[40] Siden glutamater er viktige nevrotransmitter i menneskehjernen og spiller inn på både læring og minne har enkelte studier konkludert med at det er behov for mer forskning på MSG.^[41] ^[33]^[34]

Kinesisk resturantsyndrom

Et hypotetisk MSG symptomkompleks, kalt "Kinesisk resturantsyndrom", fikk mye oppmerksomhet i en kort periode etter 1968 da Robert Ho Man Kwok rapporterte om symptomer han følte etter å ha spist et amerikansk-kinesisk måltid. Kwok foreslo at en mulig grunn til symptomene, inkludert alkoholrester i maten etter matlagingen, var salt og MSG. Mange symptomer har over tid blitt assosiert med MSG uten at man har funnet sammenhengen mellom symptomer og MSG-inntak. Det er heller ikke funnet noen evidens for at enkelte mennesker er sensitive for MSG.^[33]^[34]

"Food Standards Australia New Zealand" (FSANZ) sin tekniske rapport om MSG konkluderer: "Det er ingen bevis for at MSG er en signifikan faktor ved systemiske reaksjoner som kan føre til alvorlig sykdom eller økt dødelighet. Studiene utført til dags dato på kinesisk resturantsyndrom (CRS) har ikke klart å demonstrere en sammenheng med MSG. Symptomer som likner på de ved CRS kan ha blitt provosert frem i et klinisk miljø i små studier med få deltakere ved å administrere store doser MSG uten mat. Slike effekter er hverken tydelige eller alvorlige og det er lite sannsynlig at man kan få reaksjoner ved inntak av MSG via mat. Når det gjelder mer alvorlige symptomer som trigging av bronkospasmer hos folk med astma indikerer bevisene at MSG ikke er en signifikant faktor."^[42] ^[43]

Produksjon

MSG har blitt produsert ved tre metoder: hydrolyse av grønnsaksproteiner med saltsyre for å dele peptidbindingene (1909–1962); direkte kjemisk syntetisering med akrylnitril (1962–1973); og fermentering (som brukes i dag).^[18] Hvetegluten ble orginalt brukt til hydrolyse fordi det inneholder mer enn 30% glutamat og glutamin. Da MSG ble mer ettertraktet ble kjemisk syntetisering og fermentering studert. Polyakrylsyre industrien i Japan begynte rundt midten av 1950-tallet, og akrylnitril ble også tatt i bruk som en base til syntetiseringen av MSG.^[44]

I 2016 ble nesten all MSG i verden produsert ved fermentering liknende yoghurt- og eddikproduksjon. Natrium er tilsatt etter fermenteringen for å nøytralisere prosessen. Under fermenteringen er det arter av Corynebacterium, i en kultur sammen med ammoniakk og karbohydrater fra sukkerbeter, sukkerrør, tapioka og melasse, som utskiller aminosyrer i en kraft som glutamat ioleres fra^[45].

Produktet etter fermentering, filtrering, konsentrering, pH-økning og krystallisering, er glutamat, natrium og vann. Produksjonsraten av MSG fortsetter å øke for å dekke etterspørselen.^[18]

Kjemiske egenskaper

Stoffet er vanligvis tilgjengelig som et hvitt, luktfritt krystallisert pulver. Det inneholder natriumkationer Na⁺ og glutamatanioner i zwitterionsk form, ⁻OOC-CH(NH₃⁺)-(CH₂)₂-COO⁻.^[46]

MSG er vannløselig, men ikke hygroskopisk og det kan ikke løses opp i mange av de vanlige organiske løsemidlene (deriblant eter).^[47] Det er generelt stabilt under oppvarming, og brytes ikke ned ved matlaging og, som andre aminosyrer, vil det skje en Maillardreaksjon når det utsettes for høye temperaturer.^[19]

Regulering

United States

Mat med naturlig forekommente glutamat må merkes. Siden 1998 kan MSG ikke gå under betegnelsen "Krydder og smakstilsetninger". ^[48]

FDA regner mat merket med "ingen MSG" som villedende hvis det er ingredienser med naturlig forekommende MSG.

Australia og New Zealand

Mat som inneholder MSG må merkes med "MSG" eller det internasjonale merkesystemet tilsvarende E-nummer^[49]

Pakistan

Punjab Food Authority forbød MSG fra å bli brukt i mat fra january 2018, med begrunnelsen at det er usunt, og spesifikt at det kan påvirke kardiovaskulær helse.^[50]

Navn

Alternative navn for MSG:^[1]^[51]^[52]

Mononatrium glutamat eller natrium glutamate
Natrium 2-aminopentanedioat
Glutaminsyre, mononatriumsalt, monohydrat
L-glutaminsyre, mononatriumsalt, monohydrat
L-Mononatrium glutamat monohydrat
Mononatrium L-glutamat monohydrat
MSG monohydrat
Natriumglutamat monohydrat
UNII-W81N5U6R6U
Smaksforsterker E621

Referanser

^ ^a ^b «Monosodium glutamate NF». NLM.NIH.gov. U.S. National Library of Medicine, ChemIDplus.
^ Ninomiya K, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan (1998). «Natural occurrence». Food Reviews International. 14 (2 & 3): 177–211. doi:10.1080/87559129809541157.
^ «FDA Q&A on MSG». fda.gov.
^ Hayward, Tim. «OMG I love MSG». Financial Times. Nikkei.
^ Ikeda K. «New seasonings». Chem Senses. 27 (9): 847–849. PMID 12438213. doi:10.1093/chemse/27.9.847.
^ ^a ^b Loliger J. «Function and importance of Glutamate for Savory Foods». Journal of Nutrition. 130 (4s Suppl): 915s–920s. PMID 10736352.
^ Yamaguchi S. «Basic properties of umami and effects on humans». Physiology & Behavior. 49 (5): 833–841. PMID 1679557. doi:10.1016/0031-9384(91)90192-Q.
^ «Questions and Answers on Monosodium glutamate (MSG)». U.S. Food and Drug Administration.
^ ^a ^b Obayashi, Y; Nagamura, Y. «Does monosodium glutamate really cause headache? : a systematic review of human studies». The Journal of Headache and Pain. 17: 54. PMC 4870486 . PMID 27189588. doi:10.1186/s10194-016-0639-4.
^ The Truth Behind Notorious Flavor Enhancer MSG.
^ «Velkommen til E-Nummer.net». e-nummer.
^ «Oversikt over alle E-nummer». Matvareguiden.
^ «Current EU approved additives and their E Numbers». Food.gov.uk.
^ R.H.A. Plimmer (1912) [1908]. The Chemical Constitution of the Protein. Monographs on biochemistry. Part I. Analysis (2nd utg.). London: Longmans, Green and Co. s. 114.
^ ^a ^b Lindemann, Bernd, Universität des Saarlandes, Medical Faculty, Physiology, Germany; Ogiwara Yoko, Ajinomoto Co., Inc., European Head Office, France; Ninomiya, Yuzo, Section Oral Function and Neurobiology, Department of Regulatory Oral Science, Kyushu University Graduate School, Japan. «The discovery of umami». Chem Senses. 27 (9): 843–4. PMID 12438211. doi:10.1093/chemse/27.9.843.
^ https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3
^ «Kikunae Ikeda Sodium Glutamate». Japan Patent Office.
^ ^a ^b ^c Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. «History of glutamate production». The American Journal of Clinical Nutrition. 90 (3): 728S–732S. PMID 19640955. doi:10.3945/ajcn.2009.27462F.
^ ^a ^b Yamaguchi, Shizuko, Tokyo University of Agriculture, Japan; Ninomiya, Kumiko, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan. (1998). «What is umami?». Food Reviews International. 14 (2 & 3): 123?138. doi:10.1080/87559129809541155.
^ Kurihara K. «Glutamate: from discovery as a food flavor to role as a basic taste (umami)?». The American Journal of Clinical Nutrition. 90 (3): 719S–722S. PMID 19640953. doi:10.3945/ajcn.2009.27462D.
^ Mahoney, John. «The Notorious MSG's Unlikely Formula For Success». BuzzFeed.
^ Dickerman, Sarah. «Could MSG make a comeback». Slate magazine.
^ Ibanga, Imaeyen. «China food scare: a dash of racism». ABC News.
^ Haber, Barbara. «Life on the Culinary Edge». Harvard Magazine.
^ Renton, Alex. «If MSG is so bad for you, why doesn't everyone in Asia have a headache?». The Guardian.
^ Rolls, Edmund T., Oxford Centre for Computational Neuroscience, United Kingdom, Supported by the Medical Research Council and in part by the International Glutamate Technical Committee, a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. «Functional neuroimaging of umami taste: what makes umami pleasant?». The American Journal of Clinical Nutrition. 90 (3): 804S–813S. PMID 19571217. doi:10.3945/ajcn.2009.27462R.
^ Umami: a basic taste. New York, NY: Marcel Dekker Inc. 1987.
^ Yamaguchi, Shizuko, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan; Takahashi, Chikahito, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan. «Interactions of monosodium glutamate and sodium chloride on saltiness and palatability of a clear soup». Journal of Food Science. 49 (1): 82?85. doi:10.1111/j.1365-2621.1984.tb13675.x.
^ Ball P, Woodward D, Beard T, Shoobridge A, Ferrier M. Sponsorship: We acknowledge the financial support of the International Glutamate Technical Committee (IGTC), a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. «Calcium diglutamate improves taste characteristics of lower-salt soup». Eur J Clin Nutr. 56 (6): 519–23. PMID 12032651. doi:10.1038/sj.ejcn.1601343.
^ «Art of cheese-making is 7,500 years old». Nature.
^ ^a ^b Walker R, Lupien JR, School of Biological Sciences, University of Surrey, UK, and Food and Nutrition Division, FAO of the United Nations, Italy. «The safety evaluation of monosodium glutamate». Journal of Nutrition. 130 (4S Suppl): 1049S–52S. PMID 10736380.
^ «Executive Summary from the Report: Analysis of Adverse Reactions to Monosodium Glutamate (MSG) --no summary available, 8/11/2014.». Journal of Nutrition. 125 (6): 2891S–2906S. 1996. PMID 7472671.
^ ^a ^b ^c ^d Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn freeman
^ ^a ^b ^c ^d Geha RS; Beiser A; Ren C; m.fl. «Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study». J. Nutr. 130 (4S Suppl): 1058S–62S. PMID 10736382. Arkivert fra originalen .
^ ^a ^b Tarasoff L.; Kelly M.F. (1993). «Monosodium L-glutamate: a double-blind study and review». Food Chem. Toxicol. 31 (12): 1019–35. PMID 8282275. doi:10.1016/0278-6915(93)90012-N.
^ Walker R. «The significance of excursions above the ADI. Case study: monosodium glutamate». Regul. Toxicol. Pharmacol. 30 (2 Pt 2): S119–21. PMID 10597625. doi:10.1006/rtph.1999.1337.
^ ^a ^b Williams, A. N.; Woessner, K.M. (2009). «Monosodium glutamate 'allergy': menace or myth?». Clinical & Experimental Allergy. 39 (5): 640?646. doi:10.1111/j.1365-2222.2009.03221.x.
^ Shi, Z; Luscombe-Marsh, ND; Wittert, GA; Yuan, B; Dai, Y; Pan, X; Taylor, AW (2010). «Monosodium glutamate is not associated with obesity or a greater prevalence of weight gain over 5 years: Findings from the Jiangsu Nutrition Study of Chinese adults». The British journal of nutrition. 104 (3): 457–63. PMID 20370941. doi:10.1017/S0007114510000760.
^ Nicholas bakalar. «Nutrition: MSG Use Is Linked to Obesity». The New York Times. «Consumption of monosodium glutamate, or MSG, the widely used food additive, may increase the likelihood of being overweight, a new study says.»
^ Stevenson, D. D. (2000). «Monosodium glutamate and asthma». J. Nutr. 130 (4S Suppl): 1067S–73S. PMID 10736384.
^ «Glutamate Transporters in Neurologic Disease». 58 (3). s. 365–370.
^ «MONOSODIUM GLUTAMATE, A Safety Assessment, TECHNICAL REPORT SERIES NO. 20». FoodStandards.gov.au. Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP. ISBN 0642345201. ISSN 1448-3017.
^ «Monosodium glutamate search». FoodStandards.gov.au. Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP.
^ Yoshida T, Ajinomoto Co., Planning and Development Department, Japan. (1970). «Industrial manufacture of optically active glutamic acid through total synthesis». Chem Ing Tech. 42 (9–10): 641?644. doi:10.1002/cite.330420912.
^ Kinoshita Shukuo, Tokyo Research Laboratory, Kyowa Fermentation Industry Company; Udaka, Shigezo; Shimamoto, Masakazu. (1957). «Studies on amino acid fermentation. Part I. Production of L-glutamic acid by various microorganisms». J Gen Appl Microbiol. 3 (3): 193?205. doi:10.2323/jgam.3.193.
^ Chiaki SANO, Nobuya NAGASHIMA, Tetsuya KAWAKITA, Yoichi IITAKA (1989), "Crystal and Molecular Structures of Monosodium L-Glutamate Monohydrate". Analytical Sciences, volume 5, issue 1, pages 121-122. doi:10.2116/analsci.5.121
^ Win. C., red. (1995). Principles of Biochemistry. Boston, MA: Brown Pub Co.
^ «CFR – Code of Federal Regulations Title 21, Vol 6, Part 501, Subpart B—Specific Animal Food Labeling Requirements». FDA.gov. U.S. Food and Drug Administration.
^ «Standard 1.2.4 Labelling of Ingredients». Food Standards Code. Food Standards Australia New Zealand. Arkivert fra originalen .
^ «Punjab Food Authority bans Chinese salt after scientific panel finds it hazardous for health». Dawn.
^ Singh, K. K.; Desai, Pinakin, Director. «Glutamate Chemical». TriveniInterChem.com. Riveni InterChem of Triveni Chemicals, manufacturer & supplier of industrial chemicals, India.
^ Desmo Exports Limited, Chemical Manufacturers and Importers of India. «Monosodium Glutamate (MSG)». DesmoExports.com. Desmo Exports.

Se også

Umami, den femte smak

[USNLMChemIDplus-1] «Monosodium glutamate NF». NLM.NIH.gov. U.S. National Library of Medicine, ChemIDplus.

[natural_occurrence-2] Ninomiya K, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan (1998). «Natural occurrence». Food Reviews International. 14 (2 & 3): 177–211. doi:10.1080/87559129809541157.

[FDA-3] «FDA Q&A on MSG». fda.gov.

[OMG_I_love_MSG-4] Hayward, Tim. «OMG I love MSG». Financial Times. Nikkei.

[Ikeda-5] Ikeda K. «New seasonings». Chem Senses. 27 (9): 847–849. PMID 12438213. doi:10.1093/chemse/27.9.847.

[Loliger-6] Loliger J. «Function and importance of Glutamate for Savory Foods». Journal of Nutrition. 130 (4s Suppl): 915s–920s. PMID 10736352.

[Yamaguchi91-7] Yamaguchi S. «Basic properties of umami and effects on humans». Physiology & Behavior. 49 (5): 833–841. PMID 1679557. doi:10.1016/0031-9384(91)90192-Q.

[FDAQnA-8] «Questions and Answers on Monosodium glutamate (MSG)». U.S. Food and Drug Administration.

[Ob2016-9] Obayashi, Y; Nagamura, Y. «Does monosodium glutamate really cause headache? : a systematic review of human studies». The Journal of Headache and Pain. 17: 54. PMC 4870486 . PMID 27189588. doi:10.1186/s10194-016-0639-4.

[AV_media-10] The Truth Behind Notorious Flavor Enhancer MSG.

[e-nummer.net-11] «Velkommen til E-Nummer.net». e-nummer.

[matvaretabellen-12] «Oversikt over alle E-nummer». Matvareguiden.

[UKGovEnumbr-13] «Current EU approved additives and their E Numbers». Food.gov.uk.

[Plimmer-14] R.H.A. Plimmer (1912) [1908]. The Chemical Constitution of the Protein. Monographs on biochemistry. Part I. Analysis (2nd utg.). London: Longmans, Green and Co. s. 114.

[Lindemann02-15] Lindemann, Bernd, Universität des Saarlandes, Medical Faculty, Physiology, Germany; Ogiwara Yoko, Ajinomoto Co., Inc., European Head Office, France; Ninomiya, Yuzo, Section Oral Function and Neurobiology, Department of Regulatory Oral Science, Kyushu University Graduate School, Japan. «The discovery of umami». Chem Senses. 27 (9): 843–4. PMID 12438211. doi:10.1093/chemse/27.9.843.

[foodanddrink-16] ttps://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3

[IkedaPatent-17] «Kikunae Ikeda Sodium Glutamate». Japan Patent Office.

[Sano09-18] Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. «History of glutamate production». The American Journal of Clinical Nutrition. 90 (3): 728S–732S. PMID 19640955. doi:10.3945/ajcn.2009.27462F.

[Yamaguchi98-19] Yamaguchi, Shizuko, Tokyo University of Agriculture, Japan; Ninomiya, Kumiko, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan. (1998). «What is umami?». Food Reviews International. 14 (2 & 3): 123?138. doi:10.1080/87559129809541155.

[Kurihara09-20] Kurihara K. «Glutamate: from discovery as a food flavor to role as a basic taste (umami)?». The American Journal of Clinical Nutrition. 90 (3): 719S–722S. PMID 19640953. doi:10.3945/ajcn.2009.27462D.

[Mahoney-21] Mahoney, John. «The Notorious MSG's Unlikely Formula For Success». BuzzFeed.

[MSG_comeback-22] Dickerman, Sarah. «Could MSG make a comeback». Slate magazine.

[China_food_scare-23] Ibanga, Imaeyen. «China food scare: a dash of racism». ABC News.

[Life_on_the_Culinary_Edge-24] Haber, Barbara. «Life on the Culinary Edge». Harvard Magazine.

[Jeffrey-25] Renton, Alex. «If MSG is so bad for you, why doesn't everyone in Asia have a headache?». The Guardian.

[Rolls09-26] Rolls, Edmund T., Oxford Centre for Computational Neuroscience, United Kingdom, Supported by the Medical Research Council and in part by the International Glutamate Technical Committee, a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. «Functional neuroimaging of umami taste: what makes umami pleasant?». The American Journal of Clinical Nutrition. 90 (3): 804S–813S. PMID 19571217. doi:10.3945/ajcn.2009.27462R.

[Umami-27] Umami: a basic taste. New York, NY: Marcel Dekker Inc. 1987.

[Yamaguchi06-28] Yamaguchi, Shizuko, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan; Takahashi, Chikahito, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan. «Interactions of monosodium glutamate and sodium chloride on saltiness and palatability of a clear soup». Journal of Food Science. 49 (1): 82?85. doi:10.1111/j.1365-2621.1984.tb13675.x.

[Ball02-29] Ball P, Woodward D, Beard T, Shoobridge A, Ferrier M. Sponsorship: We acknowledge the financial support of the International Glutamate Technical Committee (IGTC), a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. «Calcium diglutamate improves taste characteristics of lower-salt soup». Eur J Clin Nutr. 56 (6): 519–23. PMID 12032651. doi:10.1038/sj.ejcn.1601343.

[Nature_cheese-30] «Art of cheese-making is 7,500 years old». Nature.

[Walker00-31] Walker R, Lupien JR, School of Biological Sciences, University of Surrey, UK, and Food and Nutrition Division, FAO of the United Nations, Italy. «The safety evaluation of monosodium glutamate». Journal of Nutrition. 130 (4S Suppl): 1049S–52S. PMID 10736380.

[FASEB-32] «Executive Summary from the Report: Analysis of Adverse Reactions to Monosodium Glutamate (MSG) --no summary available, 8/11/2014.». Journal of Nutrition. 125 (6): 2891S–2906S. 1996. PMID 7472671.

[freeman-33] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn freeman

[geha-34] Geha RS; Beiser A; Ren C; m.fl. «Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study». J. Nutr. 130 (4S Suppl): 1058S–62S. PMID 10736382. Arkivert fra originalen .

[Tarasoff-35] Tarasoff L.; Kelly M.F. (1993). «Monosodium L-glutamate: a double-blind study and review». Food Chem. Toxicol. 31 (12): 1019–35. PMID 8282275. doi:10.1016/0278-6915(93)90012-N.

[36] Walker R. «The significance of excursions above the ADI. Case study: monosodium glutamate». Regul. Toxicol. Pharmacol. 30 (2 Pt 2): S119–21. PMID 10597625. doi:10.1006/rtph.1999.1337.

[Woessner-37] Williams, A. N.; Woessner, K.M. (2009). «Monosodium glutamate 'allergy': menace or myth?». Clinical & Experimental Allergy. 39 (5): 640?646. doi:10.1111/j.1365-2222.2009.03221.x.

[Luscombe-38] Shi, Z; Luscombe-Marsh, ND; Wittert, GA; Yuan, B; Dai, Y; Pan, X; Taylor, AW (2010). «Monosodium glutamate is not associated with obesity or a greater prevalence of weight gain over 5 years: Findings from the Jiangsu Nutrition Study of Chinese adults». The British journal of nutrition. 104 (3): 457–63. PMID 20370941. doi:10.1017/S0007114510000760.

[twsNovK5-39] Nicholas bakalar. «Nutrition: MSG Use Is Linked to Obesity». The New York Times. «Consumption of monosodium glutamate, or MSG, the widely used food additive, may increase the likelihood of being overweight, a new study says.»

[Stevenson-40] Stevenson, D. D. (2000). «Monosodium glutamate and asthma». J. Nutr. 130 (4S Suppl): 1067S–73S. PMID 10736384.

[twsNovK8d-41] «Glutamate Transporters in Neurologic Disease». 58 (3). s. 365–370.

[FSANZreport-42] «MONOSODIUM GLUTAMATE, A Safety Assessment, TECHNICAL REPORT SERIES NO. 20». FoodStandards.gov.au. Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP. ISBN 0642345201. ISSN 1448-3017.

[FSANZsearch-43] «Monosodium glutamate search». FoodStandards.gov.au. Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP.

[Yoshida70-44] Yoshida T, Ajinomoto Co., Planning and Development Department, Japan. (1970). «Industrial manufacture of optically active glutamic acid through total synthesis». Chem Ing Tech. 42 (9–10): 641?644. doi:10.1002/cite.330420912.

[Kinoshita57-45] Kinoshita Shukuo, Tokyo Research Laboratory, Kyowa Fermentation Industry Company; Udaka, Shigezo; Shimamoto, Masakazu. (1957). «Studies on amino acid fermentation. Part I. Production of L-glutamic acid by various microorganisms». J Gen Appl Microbiol. 3 (3): 193?205. doi:10.2323/jgam.3.193.

[struc-46] Chiaki SANO, Nobuya NAGASHIMA, Tetsuya KAWAKITA, Yoichi IITAKA (1989), "Crystal and Molecular Structures of Monosodium L-Glutamate Monohydrate". Analytical Sciences, volume 5, issue 1, pages 121-122. doi:10.2116/analsci.5.121

[Biochemistry-47] Win. C., red. (1995). Principles of Biochemistry. Boston, MA: Brown Pub Co.

[FDACFR-48] «CFR – Code of Federal Regulations Title 21, Vol 6, Part 501, Subpart B—Specific Animal Food Labeling Requirements». FDA.gov. U.S. Food and Drug Administration.

[AUGovLbl4231-49] «Standard 1.2.4 Labelling of Ingredients». Food Standards Code. Food Standards Australia New Zealand. Arkivert fra originalen .

[pakistan-50] «Punjab Food Authority bans Chinese salt after scientific panel finds it hazardous for health». Dawn.

[RiveniMSG-51] Singh, K. K.; Desai, Pinakin, Director. «Glutamate Chemical». TriveniInterChem.com. Riveni InterChem of Triveni Chemicals, manufacturer & supplier of industrial chemicals, India.

[DesmoExportsProductMSG-52] Desmo Exports Limited, Chemical Manufacturers and Importers of India. «Monosodium Glutamate (MSG)». DesmoExports.com. Desmo Exports.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
-[[Fil:Mononatrium-L-Glutamat.svg|thumb|Kjemisk oppbygning av Natriumglutamat]]
+{{Infoboks kjemiskstoff
-{{andrebetydninger|MSG}}
+| Navn = Natriumglutamat
-'''Natriumglutamat (MSG = monosodium glutamate, mononatriumglutamat)''' ([[E-nummer]] E621) er en [[aminosyre]] som brukes som smaksforsterker i mat med kjøtt og fisk.
+| bilde = Monosodiumglutamate.svg
+| bildestørrelse = 200px
+| bildetekst = Kjemisk sammensetning av natriumglutamat
+| bilde1 = Monosodium_glutamate_spacefill.png
+| bildestørrelse1 = 200px
+| bilde2 = Monosodium glutamate crystals.jpg
+| bildestørrelse2 = 200px
+| IUPAC_navn = natrium 2-aminopentandiat
+| andre navn = monosodium glutamate (eng.)
+| forkortelser = MSG
+| CAS-nummer= 142-47-2
+| CASNo_Ref = {{cascite|correct|CAS}}
+| EU-nummer = 205-538-1
+| SMILES = [Na+].O=C([O-])[C@@H](N)CCC(=O)O
+| kjemiskformel = C<sub>5</sub>H<sub>8</sub>NO<sub>4</sub>Na
+| molvekt = 169.111 g/mol (tørrvekt), 187.127 g/mol (monohydrat)
+| utseende = Hvite krystaller i pulverform
+| tetthet=
+| smeltepunkt = 232
+| kokepunkt =
+| løselighet = 740 g/L
+| NFPAH = 0
+| NFPAF = 0
+| NFPA-R = 0
+<!-- reference for NFPA ratings: http://www.sigmaaldrich.com/MSDS/MSDS/DisplayMSDSPage.do?country=US&language=en&productNumber=G1626&brand=SIGMA -->
+| ld50 = 15800&nbsp;mg/kg (oralt, rotte)<ref name=USNLMChemIDplus>{{cite web |title =Monosodium glutamate NF |url=http://chem.sis.nlm.nih.gov/chemidplus/rn/6106-04-3 |website=NLM.NIH.gov |publisher=U.S. National Library of Medicine, ChemIDplus |dato=11. August 2014}}</ref>
+}}
+'''Natriumglutamat''' ('''MSG''', på engelsk '''sodium glutamate''') er et [[natrium]][[koksalt|salt]] av [[glutaminsyre]], en av de vanligste naturlig opprtedende ikke-essensielle [[Aminosyre|aminosyrene]] i naturen.<ref name="natural occurrence">{{cite journal |author=Ninomiya K, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan |title=Natural occurrence |journal=Food Reviews International |volume=14 |issue=2 & 3 |pages=177–211 |year=1998 |doi=10.1080/87559129809541157}}</ref> MSG finnes naturlig i tomater, ost, soyasaus og annen mat.<ref name="FDA">{{cite web|title=FDA Q&A on MSG|url=http://www.fda.gov/Food/IngredientsPackagingLabeling/FoodAdditivesIngredients/ucm328728.htm|website=fda.gov|dato=5. Mars 2016}}</ref>
-Natriumglutamat er et signalstoff i hjernen, og enkelte dyreforsøk har vist at natriumglutamat virker inn på den delen av [[hjernen]] som styrer kaloribehov og sultfølelse. Dyr som har fått natriumglutamat har spist mer og lagt på seg. Den samme effekten er ikke påvist hos mennesker, og helsetilsynet advarer da heller ikke mot bruk av natriumglutamat.
+MSG er brukt i matindustrien som en smaksforsterker med [[umami|umamismak]] som forsterker den salte, saftige smaken i mat der det er lite av den naturlig.<ref name="OMG I love MSG">{{cite web|last1=Hayward|first1=Tim|title=OMG I love MSG|url=http://www.ft.com/cms/s/0/45578b88-ff2d-11e4-84b2-00144feabdc0.html#axzz424XCOJsY|website=[[Financial Times]]|publisher=Nikkei|dato=5. Mars 2016}}</ref> MSG ble først laget i 1908 av den japanske biokjemikeren [[Kikunae Ikeda]], som prøvde å isolere og duplikere den saftige smaken i ''dashi kombu'', en spiselig alge som er vanlig å bruke som base i mange japanske supper.<ref name="Ikeda">{{cite journal |author=Ikeda K |title=New seasonings |journal=Chem Senses |volume=27 |issue=9 |pages=847–849 |dato=November 2002 |pmid= 12438213 |doi=10.1093/chemse/27.9.847}}</ref> MSG som smak skal balansere oppfatningen av andre smaker.<ref name="Loliger">{{cite journal |author=Loliger J |title=Function and importance of Glutamate for Savory Foods |journal=Journal of Nutrition |volume=130 |issue=4s Suppl |pages=915s–920s |dato=April 2000 |pmid=10736352}}</ref>
-Natriumglutamat blir dannet ved produksjon av [[soyasaus]]. Det er en av grunnene til at soyasaus er smaksforsterkende.
+<ref name="Yamaguchi91">{{cite journal |author=Yamaguchi S |title=Basic properties of umami and effects on humans |journal=Physiology & Behavior |volume=49 |issue=5 |pages=833–841 |dato=Mai 1991 |pmid=1679557|doi=10.1016/0031-9384(91)90192-Q}}</ref>
+Det amerikanske [[Food and Drug Administration]] kategoriserer MSG som  ufarlig (Generally Recognised as Safe, GRAS). En vanlig oppfatning er at MSG i store doser kan føre til hodepine, kjent som "kinesisk restaurant syndrom", men [[Blindtest#Dobbel_blindtest|dobbelblindede tester]] har ikke funnet noe bevis på at slike reaksjoner er reelle.<ref name=FDAQnA>{{cite web|title=Questions and Answers on Monosodium glutamate (MSG) |url=http://www.fda.gov/food/ingredientspackaginglabeling/foodadditivesingredients/ucm328728.htm |publisher=U.S. Food and Drug Administration |dato=19. November 2012}}</ref>
+<ref name=Ob2016>{{cite journal|last1=Obayashi|first1=Y|last2=Nagamura|first2=Y|title=Does monosodium glutamate really cause headache? : a systematic review of human studies|url=http://thejournalofheadacheandpain.springeropen.com/articles/10.1186/s10194-016-0639-4|journal=The Journal of Headache and Pain|dato=17. Mai 2016|volume=17|page=54|doi=10.1186/s10194-016-0639-4|pmid=27189588|pmc=4870486}}</ref>
+<ref name="AV media">{{Cite AV media|url=http://www.businessinsider.com/msg-ingredients-side-effects-2014-6|first=Will|last=Wei|title=The Truth Behind Notorious Flavor Enhancer MSG|work=Business Insider|type=Podcast|dato=13. November 2017}}</ref> [[Den europeiske union|EU]] klassifiserer MSG som et [[Tilsetningsstoff (næringsmidler)|tilsetningsstoff]] som er lovlig å bruke i en spesifikke mengder.<ref name="e-nummer.net">{{cite web|title=Velkommen til E-Nummer.net|url=http://www.e-nummer.net/|website=e-nummer|dato=9. Mai 2018}}</ref> MSG har [[varenummer]] 29224220 og [[E-nummer]] E621.<ref name="matvaretabellen">{{cite web|title=Oversikt over alle E-nummer|url=http://www.matvareguiden.no/sider/e_nummer_alle.asp|website=Matvareguiden|dato=9. Mai 2018}}</ref>
+<ref name="UKGovEnumbr">{{cite web|url=http://www.food.gov.uk/safereating/chemsafe/additivesbranch/enumberlist |title=Current EU approved additives and their E Numbers |publisher=Food.gov.uk |dato=26. November 2010}}</ref>
+{{TOC limit|3}}
+==Historie==
+[[Glutaminsyre]] ble oppdaget og identifisert i 1866 av den Tyske kjemikeren Karl Heinrich Ritthausen, som behandlet [[gluten|hvetegluten]] (som glutaminsyre har navnet sitt fra) med [[svovelsyre]].<ref name="Plimmer">{{cite book |author= R.H.A. Plimmer |editor1=R.H.A. Plimmer |editor2=F.G. Hopkins |title= The Chemical Constitution of the Protein |url= https://books.google.com/?id=7JM8AAAAIAAJ&pg=PA114 |dato= 3. Juni 2012 |edition= 2nd |series= Monographs on biochemistry |volume= Part I. Analysis |origyear= 1908 |year= 1912 |publisher= Longmans, Green and Co. |location= London|page= 114}}</ref> Kikunae Ikeda ved [[Universitetet i Tokyo]] isolerte glutaminsyre som et smaksstoff i 1908 fra algen ''Saccharina japonica'' (dashi kombu) ved Væske-væske-ekstraksjon (liquid-liquid extraction) og krystallisering, og kalte smaken ''umami''.<ref name="Lindemann02">{{cite journal|author=Lindemann, Bernd, Universität des Saarlandes, Medical Faculty, Physiology, Germany; Ogiwara Yoko, Ajinomoto Co., Inc., European Head Office, France; Ninomiya, Yuzo, Section Oral Function and Neurobiology, Department of Regulatory Oral Science, Kyushu University Graduate School, Japan. |title=The discovery of umami|journal=Chem Senses |volume=27 |issue=9 |pages=843–4 |dato=November 2002 |pmid=12438211 |doi=10.1093/chemse/27.9.843}}</ref>
+<ref name="foodanddrink">https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3</ref> Ikeda oppdaget at ''[[dashi]]'', den japanske kraften laget av ''katsuobushi'' (tørket og fermenter tunfisk) og ''kombu'', hadde en unik smak som ikke var vitenskapelig beskrevet, og som hverken var salt, søt, sur eller bitter.<ref name="Lindemann02">{{cite journal|author=Lindemann, Bernd, Universität des Saarlandes, Medical Faculty, Physiology, Germany; Ogiwara Yoko, Ajinomoto Co., Inc., European Head Office, France; Ninomiya, Yuzo, Section Oral Function and Neurobiology, Department of Regulatory Oral Science, Kyushu University Graduate School, Japan. |title=The discovery of umami|journal=Chem Senses |volume=27 |issue=9 |pages=843–4 |dato=November 2002 |pmid=12438211 |doi=10.1093/chemse/27.9.843}}</ref> For å verifisere at glutamat var opphavet til den nye umamismaken studerte han hvordan forskjellige glutamatsalter smakte: natrium-, kalsium-, kalium-, ammonium-, og magnesiumglutamat. Alle disse saltene smakte ''umami'' i tillegg til en metallisk smak fra de andre mineralene i saltet. Av disse var det natriumglutamat som var mest vannløselig, hadde best smak og var lettest å krystallisere. Ikeda kalte produktet "monosodium glutamate", og patenterte det for å produsere MSG.<ref name="IkedaPatent">{{cite web|title=Kikunae Ikeda Sodium Glutamate|url=https://www.jpo.go.jp/seido_e/rekishi_e/kikunae_ikeda.htm|website=Japan Patent Office|dato=9. Mai 2018}}</ref> Komersiell produksjon av MSG ble startet i 1909  under merkenavnet {{nihongo|''Ajinomoto''|{{linktext|味の素}}||"essence of taste"}}.<ref name=Sano09>{{cite journal |author=Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. |title=History of glutamate production|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=728S–732S|dato=September 2009 |pmid=19640955 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462F }}</ref>
+<ref name="Yamaguchi98">{{cite journal |author=Yamaguchi, Shizuko, Tokyo University of Agriculture, Japan; Ninomiya, Kumiko, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan. |title=What is umami?|journal=Food Reviews International |volume=14|issue=2 & 3 |pages=123?138 |year=1998 |doi=10.1080/87559129809541155}}</ref>
+<ref name="Kurihara09">{{cite journal |author=Kurihara K|title=Glutamate: from discovery as a food flavor to role as a basic taste (umami)?|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=719S–722S|dato=September 2009 |pmid=19640953 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462D }}</ref>
+==Samfunn og kultur==
+Det har blitt foreslått av frykten for MSG kan reflektere [[Den gule fare|anti-Asiatisk rasisme]] siden MSG har blitt sett som et "Orientalsk" krydder som var nytt i vestlig matlaging, og derfor muligens farlig.<ref name="Mahoney">{{cite web|last1=Mahoney|first1=John|title=The Notorious MSG's Unlikely Formula For Success|url=https://www.buzzfeed.com/johnmahoney/the-notorious-msgs-unlikely-formula-for-success|website=[[BuzzFeed]]|dato=12. November 2014}}</ref>
+<ref name="MSG comeback">{{cite web|last1=Dickerman|first1=Sarah|title=Could MSG make a comeback |url=http://www.slate.com/articles/life/food/2006/05/could_msg_make_a_comeback.html|website=Slate magazine}}</ref>
+<ref name="China food scare">{{cite web|last1=Ibanga|first1=Imaeyen|title=China food scare: a dash of racism|url=http://abcnews.go.com/GMA/Health/story?id=3413105|website=[[ABC News]]|dato=12. November 2014}}</ref> Matkritiker Jeffrey Steingarten har argumentert for at frykten for MSG bør bli sett som et vestlig-sentrisk tankesett, uten at folk er klar over hvor vanlig det er i flere asiatiske kjøkken hvor de likevel ikke har noen problemer med det: "Hvis MSG er et problem, hvorfor har ikke alle i Kina hodepine?"<ref name="Life on the Culinary Edge">{{cite web|last1=Haber|first1=Barbara|title=Life on the Culinary Edge|url=http://harvardmagazine.com/2003/01/life-on-the-culinary-edg.html|website=Harvard Magazine|dato=12. November 2014}}</ref>
+<ref name="Jeffrey">{{cite web|last1=Renton|first1=Alex | authorlink=Alex Renton |title=If MSG is so bad for you, why doesn't everyone in Asia have a headache?|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3|website=[[The Guardian]]}}</ref>
+==Bruk==
+Ren MSG er beskrevet som en lite god smak frem til det er kombinert med en salt og fyldig aroma.<ref name=Rolls09>{{cite journal|author=Rolls, Edmund T., Oxford Centre for Computational Neuroscience, United Kingdom, Supported by the Medical Research Council and in part by the International Glutamate Technical Committee, a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. |title=Functional neuroimaging of umami taste: what makes umami pleasant? |journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=804S–813S|dato=September 2009 |pmid=19571217 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462R }}</ref><ref name="Loliger">{{cite journal |author=Loliger J |title=Function and importance of Glutamate for Savory Foods |journal=Journal of Nutrition |volume=130 |issue=4s Suppl |pages=915s–920s |dato=April 2000 |pmid=10736352}}</ref> Den optimale konsentrasjonen varierer med hva slags mat man lager; i klar suppe blir smaken fort dårligere hvis man tilsetter mer enn et gram MSG per 100 mL.<ref name="Umami">{{cite book|title=Umami: a basic taste|veditors=Kawamura Y, Kare MR |publisher=Marcel Dekker Inc.| location=New York, NY|year=1987}}</ref>
+Natriuminnholdet i MSG, rundt 12%, er tilsvarende en tredjedel av det man finner i vanlig bordsalt (39%), på grunn av den høye konsentrasjonen av glutamat.<ref name="Yamaguchi06">{{cite journal |author =Yamaguchi, Shizuko, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan; Takahashi, Chikahito, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan. |title=Interactions of monosodium glutamate and sodium chloride on saltiness and palatability of a clear soup |journal=Journal of Food Science|volume=49 |issue=1 |pages=82?85|dato=Januar 1984|doi=10.1111/j.1365-2621.1984.tb13675.x }}</ref> Selv om andre salter med glutamat har blitt brukt i supper som skal ha lavt natriuminnhold er de ansett som mindre gode enn MSG.<ref name="Ball02">{{cite journal |author=Ball P, Woodward D, Beard T, Shoobridge A, Ferrier M. Sponsorship: We acknowledge the financial support of the International Glutamate Technical Committee (IGTC), a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. |title=Calcium diglutamate improves taste characteristics of lower-salt soup|journal= Eur J Clin Nutr|volume=56 |issue=6 |pages=519–23|dato=Juni 2002 |pmid=12032651|doi=10.1038/sj.ejcn.1601343 }}</ref>
+==Sikkerhet==
+En utbredt oppfatning er at MSG kan forårsake hodepine og en følelse av ubehag, men dobbelblindete tester har ikke funnet noe evidens for å støtte denne oppfatningen.<ref name=Ob2016>{{cite journal|last1=Obayashi|first1=Y|last2=Nagamura|first2=Y|title=Does monosodium glutamate really cause headache? : a systematic review of human studies|url=http://thejournalofheadacheandpain.springeropen.com/articles/10.1186/s10194-016-0639-4|journal=The Journal of Headache and Pain|dato=17. Mai 2016|volume=17|page=54|doi=10.1186/s10194-016-0639-4|pmid=27189588|pmc=4870486}}</ref> MSG har blitt brukt i over 100 år som smakstilsetning, og mange studier har blitt utført for å finne produktets sikkerhet. Forbruk og produksjon av mat med høyt saltinnhold og høyt glutamatinnhold som inneholder både natrium og glutamat går enda lenger tilbake i tid enn bruk av rent natriumglutamat, med evidens for produksjon av ost så langt tilbake som 5500 fvt.<ref name="Nature cheese">{{cite web|url=http://www.nature.com/news/art-of-cheese-making-is-7-500-years-old-1.12020|title=Art of cheese-making is 7,500 years old|publisher=Nature|dato=12. Desember 2012 }}</ref> MSG er derfor nå ansett som trygt å spise.<ref name="Walker00">{{cite journal |author=Walker R, Lupien JR, School of Biological Sciences, University of Surrey, UK, and Food and Nutrition Division, [[Food and Agriculture Organization|FAO]] of the United Nations, Italy. |title=The safety evaluation of monosodium glutamate|journal=Journal of Nutrition|volume=130 |issue=4S Suppl |pages=1049S–52S|dato=April 2000 |pmid=10736380 }}</ref> Under normale omstendigheter kan mennesker [[Stoffskifte|metabolisere]] relativt store mengder glutamat, som ellers produseres naturlig i magesekken under [[hydrolyse]] av protein. Den gjennomsnittlige dødelige mengden (LD<sub>50</sub>) MSG er mellom 15 og 18 g/kg kroppsvekt i rotter og mus, og derfor fem ganger høyere enn LD<sub>50</sub> for bordsalt (3 g/kg hos rotter). Bruken av MSG som tilsetningsstoff i mat og den naturlige forekomsten av glutaminsyre er ikke av [[Toksikologi|toksikologisk]] bekymring for mennesker.<ref name="Walker00">{{cite journal |author=Walker R, Lupien JR, School of Biological Sciences, University of Surrey, UK, and Food and Nutrition Division, [[Food and Agriculture Organization|FAO]] of the United Nations, Italy. |title=The safety evaluation of monosodium glutamate|journal=Journal of Nutrition|volume=130 |issue=4S Suppl |pages=1049S–52S|dato=April 2000 |pmid=10736380 }}</ref>
+En rapport fra 1995 fra "Federation of American Societies for Experimental Biology" (FASEB) for "United States Food and Drug Administration" (FDA) konkluderte med at MSG er trygt når det "spises i normale mengder" og, på tross av at en liten gruppe ellers friske mennesker mener de utvikler MSG symptomkompleks når de spiser mer enn tre g MSG i fravær av mat har man ikke kunnet verifisere dette, fordi innrapporteringen er [[Anekdote|anekdotisk]].<ref name= "FASEB">{{cite journal|vauthors=Raiten DJ, Talbot JM, Fisher KD | title = Executive Summary from the Report: Analysis of Adverse Reactions to Monosodium Glutamate (MSG) --no summary available, 8/11/2014.| journal = Journal of Nutrition| volume = 125| issue= 6| pages = 2891S–2906S| year = 1996| pmid=7472671}}</ref>
+I følge samme rapport er det ingen data som underbygger at MSG har en rolle ved kronisk sykdom. En kontrollert, dobbelblindet klinisk studie fant ingen sammenheng mellom MSG symptomkompleks og faktisk inntak av MSG. Ingen [[korrelasjon]] har blitt demonstrert, og de få tilfellene man fant var ikke konsistente. Ingen symptomer ble observert da MSG ble gitt sammen med mat.<ref name="freeman"/><ref name="geha">{{cite journal| author = Geha RS| title = Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study| journal = J. Nutr.| volume = 130| issue = 4S Suppl| pages = 1058S–62S| dato = April 2000| pmid = 10736382| doi = | url = http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| name-list-format = vanc| author2 = Beiser A| author3 = Ren C| display-authors = 3| last4 = Patterson| first4 = R| last5 = Greenberger| first5 = PA| last6 = Grammer| first6 = LC| last7 = Ditto| first7 = AM| last8 = Harris| first8 = KE| last9 = Shaughnessy| first9 = MA| deadurl = yes| archiveurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| df = }}</ref><ref name="Tarasoff">{{cite journal|author1=Tarasoff L. |author2=Kelly M.F. | title = Monosodium L-glutamate: a double-blind study and review| journal = Food Chem. Toxicol.| volume = 31| issue = 12| pages = 1019–35| year = 1993| pmid = 8282275| doi = 10.1016/0278-6915(93)90012-N}}</ref><ref>{{cite journal| author = Walker R| title = The significance of excursions above the ADI. Case study: monosodium glutamate| journal = Regul. Toxicol. Pharmacol.| volume = 30| issue = 2 Pt 2| pages = S119–21| dato=Oktober 1999| pmid = 10597625| doi = 10.1006/rtph.1999.1337| url = }}</ref><ref name= "Woessner">{{cite journal|author1=Williams, A. N. |author2=Woessner, K.M.| title = Monosodium glutamate 'allergy': menace or myth?| journal = Clinical & Experimental Allergy| volume = 39| pages = 640?646| year = 2009| doi = 10.1111/j.1365-2222.2009.03221.x| issue = 5 }}</ref>
+Kontrolleringen for [[bias]] i studiene inkluderer dobbelblindet, [[Placeboeffekt|placebokontrollert]] studiedesign (DBPC) og MSG ble gitt via kapsler så studiedeltakerne ikke skulle kjenne den distinkte smaken.<ref name="Tarasoff">{{cite journal|author1=Tarasoff L. |author2=Kelly M.F. | title = Monosodium L-glutamate: a double-blind study and review| journal = Food Chem. Toxicol.| volume = 31| issue = 12| pages = 1019–35| year = 1993| pmid = 8282275| doi = 10.1016/0278-6915(93)90012-N}}</ref> I en studie utført av Tarasoff og Kelly (1993), ble 71 fastende deltakere gitt 5 g MSG og deretter en standard frokost. Kun én person fikk en reaksjon, denne personen hadde selvdiagnostisert seg med MSG-sensitivitet, og det viste seg i ettertid at vedkommende hadde fått placebo, og ikke MSG.<ref name="freeman"/><ref name="geha">{{cite journal| author = Geha RS| title = Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study| journal = J. Nutr.| volume = 130| issue = 4S Suppl| pages = 1058S–62S| dato = April 2000| pmid = 10736382| doi = | url = http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| name-list-format = vanc| author2 = Beiser A| author3 = Ren C| display-authors = 3| last4 = Patterson| first4 = R| last5 = Greenberger| first5 = PA| last6 = Grammer| first6 = LC| last7 = Ditto| first7 = AM| last8 = Harris| first8 = KE| last9 = Shaughnessy| first9 = MA| deadurl = yes| archiveurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| df = }}</ref> En studie utført av Geha mf. (2000) testet reaksjonen til 130 deltakere som selv mente de var sensitive overfor MSG. Flere DBPC-prøver ble utført. Forskerne konkluderte med at det ikke var mulig å finne en respons på MSG .<ref name= "Woessner">{{cite journal|author1=Williams, A. N. |author2=Woessner, K.M.| title = Monosodium glutamate 'allergy': menace or myth?| journal = Clinical & Experimental Allergy| volume = 39| pages = 640?646| year = 2009| doi = 10.1111/j.1365-2222.2009.03221.x| issue = 5 }}</ref>
+Studier som ser på MSG sin rolle ved overvekt har gitt varierende resulateter.<ref name="Luscombe">{{cite journal|pmid=20370941|year=2010|last1=Shi|first1=Z|last2=Luscombe-Marsh|first2=ND|last3=Wittert|first3=GA|last4=Yuan|first4=B|last5=Dai|first5=Y|last6=Pan|first6=X|last7=Taylor|first7=AW|title=Monosodium glutamate is not associated with obesity or a greater prevalence of weight gain over 5 years: Findings from the Jiangsu Nutrition Study of Chinese adults|volume=104|issue=3|pages=457–63|doi=10.1017/S0007114510000760|journal=The British journal of nutrition}}</ref>
+<ref name=twsNovK5>{{cite news |author= Nicholas bakalar |title= Nutrition: MSG Use Is Linked to Obesity |publisher= ''The New York Times'' |quote= Consumption of monosodium glutamate, or MSG, the widely used food additive, may increase the likelihood of being overweight, a new study says. |dato=25. August 2008 |url= https://www.nytimes.com/2008/08/26/health/nutrition/26nutr.html}}</ref>
+Selv om flere studier har sett på [[Anekdotisk bevisføring|anekdotiske bevis]] som linker MSG til [[astma]] er det ikke funnet noen evidens som underbygger at det er en sannsynlig sammenheng.<ref name= "Stevenson">{{cite journal| author = Stevenson, D. D.| title = Monosodium glutamate and asthma| journal = J. Nutr.| volume = 130| pages = 1067S–73S| year = 2000| pmid = 10736384| issue = 4S Suppl}}</ref> Siden glutamater er viktige [[nevrotransmitter]] i menneskehjernen og spiller inn på både læring og minne har enkelte studier konkludert med at det er behov for mer forskning på MSG.<ref name="twsNovK8d">{{cite news |author1=Nicholas J. Maragakis, MD |author2=Jeffrey D. Rothstein, MD |title= Glutamate Transporters in Neurologic Disease |dato= Mars 2001 |volume=58 |issue=3 |pages=365–370 |url= http://archneur.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=778622}}</ref>
+<ref name="freeman"/><ref name="geha">{{cite journal| author = Geha RS| title = Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study| journal = J. Nutr.| volume = 130| issue = 4S Suppl| pages = 1058S–62S| dato = April 2000| pmid = 10736382| doi = | url = http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| name-list-format = vanc| author2 = Beiser A| author3 = Ren C| display-authors = 3| last4 = Patterson| first4 = R| last5 = Greenberger| first5 = PA| last6 = Grammer| first6 = LC| last7 = Ditto| first7 = AM| last8 = Harris| first8 = KE| last9 = Shaughnessy| first9 = MA| deadurl = yes| archiveurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| df = }}</ref>
+===Kinesisk resturantsyndrom===
+Et hypotetisk MSG symptomkompleks, kalt "Kinesisk resturantsyndrom", fikk mye oppmerksomhet i en kort periode etter 1968 da Robert Ho Man Kwok rapporterte om symptomer han følte etter å ha spist et amerikansk-kinesisk måltid. Kwok foreslo at en mulig grunn til symptomene, inkludert alkoholrester i maten etter matlagingen, var salt og MSG. Mange symptomer har over tid blitt assosiert med MSG uten at man har funnet sammenhengen mellom symptomer og MSG-inntak. Det er heller ikke funnet noen evidens for at enkelte mennesker er sensitive for MSG.<ref name="freeman"/><ref name="geha">{{cite journal| author = Geha RS| title = Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study| journal = J. Nutr.| volume = 130| issue = 4S Suppl| pages = 1058S–62S| dato = April 2000| pmid = 10736382| doi = | url = http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| name-list-format = vanc| author2 = Beiser A| author3 = Ren C| display-authors = 3| last4 = Patterson| first4 = R| last5 = Greenberger| first5 = PA| last6 = Grammer| first6 = LC| last7 = Ditto| first7 = AM| last8 = Harris| first8 = KE| last9 = Shaughnessy| first9 = MA| deadurl = yes| archiveurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| df = }}</ref>
+"Food Standards Australia New Zealand" (FSANZ) sin tekniske rapport om MSG konkluderer: "Det er ingen bevis for at MSG er en signifikan faktor ved systemiske reaksjoner som kan føre til alvorlig sykdom eller økt dødelighet. Studiene utført til dags dato på kinesisk resturantsyndrom (CRS) har ikke klart å demonstrere en sammenheng med MSG. Symptomer som likner på de ved CRS kan ha blitt provosert frem i et klinisk miljø i små studier med få deltakere ved å administrere store doser MSG uten mat. Slike effekter er hverken tydelige eller alvorlige og det er lite sannsynlig at man kan få reaksjoner ved inntak av MSG via mat. Når det gjelder mer alvorlige symptomer som trigging av bronkospasmer hos folk med astma indikerer bevisene at MSG ikke er en signifikant faktor."<ref name=FSANZreport>{{cite web|title=MONOSODIUM GLUTAMATE, A Safety Assessment, TECHNICAL REPORT SERIES NO. 20 |url=http://www.foodstandards.gov.au/publications/Documents/MSG%20Technical%20Report.doc |website=FoodStandards.gov.au |publisher=Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP |dato=Juni 2003|isbn=0642345201 |issn=1448-3017}}</ref>
+<ref name=FSANZsearch>{{cite web|title=Monosodium glutamate search |url=http://www.foodstandards.gov.au/Search/pages/results.aspx?k=Monosodium+glutamate|website=FoodStandards.gov.au |publisher=Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP}}</ref>
+==Produksjon==
+MSG har blitt produsert ved tre metoder: hydrolyse av grønnsaksproteiner med [[saltsyre]] for å dele [[Peptidbinding|peptidbindingene]] (1909–1962); direkte kjemisk syntetisering med  akrylnitril (1962–1973); og [[fermentering]] (som brukes i dag).<ref name=Sano09>{{cite journal |author=Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. |title=History of glutamate production|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=728S–732S|dato=September 2009 |pmid=19640955 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462F }}</ref> Hvetegluten ble orginalt brukt til hydrolyse fordi det inneholder mer enn 30% glutamat og glutamin. Da MSG ble mer ettertraktet ble kjemisk syntetisering og fermentering studert. Polyakrylsyre industrien i Japan begynte rundt midten av 1950-tallet, og akrylnitril ble også tatt i bruk som en base til syntetiseringen av MSG.<ref name="Yoshida70">{{cite journal |author=Yoshida T, Ajinomoto Co., Planning and Development Department, Japan. |title=Industrial manufacture of optically active glutamic acid through total synthesis|journal=Chem Ing Tech|volume=42 |pages=641?644 |year=1970 |doi=10.1002/cite.330420912 |issue=9–10}}</ref>
+I 2016 ble nesten all MSG i verden produsert ved fermentering liknende yoghurt- og eddikproduksjon. Natrium er tilsatt etter fermenteringen for å nøytralisere prosessen. Under fermenteringen er det arter av ''Corynebacterium'', i en kultur sammen med ammoniakk og karbohydrater fra [[sukkerbete|sukkerbeter]], sukkerrør, tapioka og melasse, som utskiller aminosyrer i en kraft som glutamat ioleres fra<ref name="Kinoshita57">{{cite journal |author=Kinoshita Shukuo, Tokyo Research Laboratory, Kyowa Fermentation Industry Company; Udaka, Shigezo; Shimamoto, Masakazu. |title =Studies on amino acid fermentation. Part I. Production of L-glutamic acid by various microorganisms |journal=J Gen Appl Microbiol |volume=3 |pages=193?205|year=1957 |doi=10.2323/jgam.3.193 |issue=3}}</ref>.
+Produktet etter fermentering, filtrering, konsentrering, pH-økning og krystallisering, er glutamat, natrium og vann. Produksjonsraten av MSG fortsetter å øke for å dekke etterspørselen.<ref name=Sano09>{{cite journal |author=Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. |title=History of glutamate production|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=728S–732S|dato=September 2009 |pmid=19640955 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462F }}</ref>
+==Kjemiske egenskaper==
+Stoffet er vanligvis tilgjengelig som et hvitt, luktfritt krystallisert pulver. Det inneholder natriumkationer {{chem|Na|+}} og glutamatanioner i [[Amfolytt|zwitterionsk]] form, <sup>−</sup>OOC-CH(NH<sub>3</sub><sup>+</sup>)-(CH<sub>2</sub>)<sub>2</sub>-COO<sup>−</sup>.<ref name="struc">Chiaki SANO, Nobuya NAGASHIMA, Tetsuya KAWAKITA, Yoichi IITAKA (1989), "Crystal and Molecular Structures of Monosodium L-Glutamate Monohydrate".  ''Analytical Sciences'', volume 5, issue 1, pages 121-122. {{doi|10.2116/analsci.5.121}}</ref>
+MSG er vannløselig, men ikke [[hygroskopisk]] og det kan ikke løses opp i mange av de vanlige organiske løsemidlene (deriblant [[eter]]).<ref name="Biochemistry">{{cite book|title=Principles of Biochemistry |editor=Win. C.|publisher=Brown Pub Co.| location=Boston, MA|year=1995}}</ref> Det er generelt stabilt under oppvarming, og brytes ikke ned ved matlaging og, som andre [[aminosyrer]], vil det skje en [[Maillardreaksjon]] når det utsettes for høye temperaturer.<ref name="Yamaguchi98">{{cite journal |author=Yamaguchi, Shizuko, Tokyo University of Agriculture, Japan; Ninomiya, Kumiko, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan. |title=What is umami?|journal=Food Reviews International |volume=14|issue=2 & 3 |pages=123?138 |year=1998 |doi=10.1080/87559129809541155}}</ref>
+===Regulering===
+====United States====
+Mat med naturlig forekommente glutamat må merkes. Siden 1998 kan MSG ikke gå under betegnelsen "Krydder og smakstilsetninger". <ref name=FDACFR>{{cite web |title=CFR – Code of Federal Regulations Title 21, Vol 6, Part 501, Subpart B—Specific Animal Food Labeling Requirements |url=http://www.accessdata.fda.gov/scripts/cdrh/cfdocs/cfcfr/cfrsearch.cfm?fr=501.22 |website=FDA.gov |publisher=U.S. Food and Drug Administration}}</ref>
+FDA regner mat merket med "ingen MSG" som villedende hvis det er ingredienser med naturlig forekommende MSG.
+====Australia og New Zealand====
+Mat som inneholder MSG må merkes med "MSG" eller det internasjonale merkesystemet tilsvarende E-nummer<ref name= "AUGovLbl4231">{{citeweb|url=http://www.foodstandards.gov.au/foodstandards/foodstandardscode/standard124labelling4231.cfm| archiveurl=https://web.archive.org/web/20100821130741/http://www.foodstandards.gov.au/foodstandards/foodstandardscode/standard124labelling4231.cfm|title=Standard 1.2.4 Labelling of Ingredients |work=Food Standards Code |publisher=Food Standards Australia New Zealand}}</ref>
+====Pakistan====
+Punjab Food Authority forbød MSG fra å bli brukt i mat fra january 2018, med begrunnelsen at det er usunt, og spesifikt at det kan påvirke kardiovaskulær helse.<ref name= "pakistan">{{cite web|title=Punjab Food Authority bans Chinese salt after scientific panel finds it hazardous for health|url=https://www.dawn.com/news/1383111/punjab-food-authority-bans-chinese-salt-after-scientific-panel-finds-it-hazardous-for-health|website=Dawn}}</ref>
+===Navn===
+Alternative navn for MSG:<ref name=USNLMChemIDplus/><ref name=RiveniMSG>{{cite web |last1 =Singh, K. K. |last2 =Desai, Pinakin, Director |title=Glutamate Chemical |url=http://www.triveniinterchem.com/glutamate.html|website=TriveniInterChem.com |publisher=Riveni InterChem of Triveni Chemicals, manufacturer & supplier of industrial chemicals, India}}</ref><ref name=DesmoExportsProductMSG>{{cite web |last1 =Desmo Exports Limited, Chemical Manufacturers and Importers of India |title=Monosodium Glutamate (MSG) |url=http://desmoexports.com/products/msg.htm |website=DesmoExports.com |publisher=Desmo Exports |dato=2011}}</ref>
+* Mononatrium glutamat eller natrium glutamate
+* Natrium 2-aminopentanedioat
+* Glutaminsyre, mononatriumsalt, monohydrat
+* L-glutaminsyre, mononatriumsalt, monohydrat
+* L-Mononatrium glutamat monohydrat
+* Mononatrium L-glutamat monohydrat
+* MSG monohydrat
+* Natriumglutamat monohydrat
+* UNII-W81N5U6R6U
+* Smaksforsterker E621
+==Referanser==
+{{Referanser|refs
+<ref name="natural occurrence">{{cite journal |author=Ninomiya K, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan |title=Natural occurrence |journal=Food Reviews International |volume=14 |issue=2 & 3 |pages=177–211 |year=1998 |doi=10.1080/87559129809541157}}</ref>
+<ref name="FDA">{{cite web|title=FDA Q&A on MSG|url=http://www.fda.gov/Food/IngredientsPackagingLabeling/FoodAdditivesIngredients/ucm328728.htm|website=fda.gov|dato=5. Mars 2016}}</ref>
+<ref name="Ikeda">{{cite journal |author=Ikeda K |title=New seasonings |journal=Chem Senses |volume=27 |issue=9 |pages=847–849 |dato=November 2002 |pmid= 12438213 |doi=10.1093/chemse/27.9.847}}</ref>
+<ref name="OMG I love MSG">{{cite web|last1=Hayward|first1=Tim|title=OMG I love MSG|url=http://www.ft.com/cms/s/0/45578b88-ff2d-11e4-84b2-00144feabdc0.html#axzz424XCOJsY|website=[[Financial Times]]|publisher=Nikkei|dato=5. Mars 2016}}</ref>
+<ref name="Loliger">{{cite journal |author=Loliger J |title=Function and importance of Glutamate for Savory Foods |journal=Journal of Nutrition |volume=130 |issue=4s Suppl |pages=915s–920s |dato=April 2000 |pmid=10736352}}</ref>
+<ref name="Yamaguchi91">{{cite journal |author=Yamaguchi S |title=Basic properties of umami and effects on humans |journal=Physiology & Behavior |volume=49 |issue=5 |pages=833–841 |dato=Mai 1991 |pmid=1679557|doi=10.1016/0031-9384(91)90192-Q}}</ref>
+<ref name=FDAQnA>{{cite web|title=Questions and Answers on Monosodium glutamate (MSG) |url=http://www.fda.gov/food/ingredientspackaginglabeling/foodadditivesingredients/ucm328728.htm |publisher=U.S. Food and Drug Administration |dato=19. November 2012}}</ref>
+<ref name=Ob2016>{{cite journal|last1=Obayashi|first1=Y|last2=Nagamura|first2=Y|title=Does monosodium glutamate really cause headache? : a systematic review of human studies|url=http://thejournalofheadacheandpain.springeropen.com/articles/10.1186/s10194-016-0639-4|journal=The Journal of Headache and Pain|dato=17. Mai 2016|volume=17|page=54|doi=10.1186/s10194-016-0639-4|pmid=27189588|pmc=4870486}}</ref>
+<ref name="AV media">{{Cite AV media|url=http://www.businessinsider.com/msg-ingredients-side-effects-2014-6|first=Will|last=Wei|title=The Truth Behind Notorious Flavor Enhancer MSG|work=Business Insider|type=Podcast|dato=13. November 2017}}</ref>
+<ref name="matvaretabellen">{{cite web|title=Oversikt over alle E-nummer|url=http://www.matvareguiden.no/sider/e_nummer_alle.asp|website=Matvareguiden|dato=9. Mai 2018}}</ref>
+<ref name="UKGovEnumbr">{{cite web|url=http://www.food.gov.uk/safereating/chemsafe/additivesbranch/enumberlist |title=Current EU approved additives and their E Numbers |publisher=Food.gov.uk |dato=26. November 2010}}</ref>
+<ref name="e-nummer.net">{{cite web|title=Velkommen til E-Nummer.net|url=http://www.e-nummer.net/|website=e-nummer|dato=9. Mai 2018}}</ref>
+<ref name="Plimmer">{{cite book |author= R.H.A. Plimmer |editor1=R.H.A. Plimmer |editor2=F.G. Hopkins |title= The Chemical Constitution of the Protein |url= https://books.google.com/?id=7JM8AAAAIAAJ&pg=PA114 |dato= 3. Juni 2012 |edition= 2nd |series= Monographs on biochemistry |volume= Part I. Analysis |origyear= 1908 |year= 1912 |publisher= Longmans, Green and Co. |location= London|page= 114}}</ref>
+<ref name="Lindemann02">{{cite journal|author=Lindemann, Bernd, Universität des Saarlandes, Medical Faculty, Physiology, Germany; Ogiwara Yoko, Ajinomoto Co., Inc., European Head Office, France; Ninomiya, Yuzo, Section Oral Function and Neurobiology, Department of Regulatory Oral Science, Kyushu University Graduate School, Japan. |title=The discovery of umami|journal=Chem Senses |volume=27 |issue=9 |pages=843–4 |dato=November 2002 |pmid=12438211 |doi=10.1093/chemse/27.9.843}}</ref>
+<ref name="foodanddrink">https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3</ref>
+<ref name="IkedaPatent">{{cite web|title=Kikunae Ikeda Sodium Glutamate|url=https://www.jpo.go.jp/seido_e/rekishi_e/kikunae_ikeda.htm|website=Japan Patent Office|dato=9. Mai 2018}}</ref>
+<ref name=Sano09>{{cite journal |author=Sano, Chiaki, Technology and Engineering Center, Ajinomoto Co, Japan. |title=History of glutamate production|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=728S–732S|dato=September 2009 |pmid=19640955 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462F }}</ref>
+<ref name="Yamaguchi98">{{cite journal |author=Yamaguchi, Shizuko, Tokyo University of Agriculture, Japan; Ninomiya, Kumiko, Technical Committee, Umami Manufacturers Association of Japan. |title=What is umami?|journal=Food Reviews International |volume=14|issue=2 & 3 |pages=123?138 |year=1998 |doi=10.1080/87559129809541155}}</ref>
+<ref name="Kurihara09">{{cite journal |author=Kurihara K|title=Glutamate: from discovery as a food flavor to role as a basic taste (umami)?|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=719S–722S|dato=September 2009 |pmid=19640953 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462D }}</ref>
+<ref name="Mahoney">{{cite web|last1=Mahoney|first1=John|title=The Notorious MSG's Unlikely Formula For Success|url=https://www.buzzfeed.com/johnmahoney/the-notorious-msgs-unlikely-formula-for-success|website=[[BuzzFeed]]|dato=12. November 2014}}</ref>
+<ref name="MSG comeback">{{cite web|last1=Dickerman|first1=Sarah|title=Could MSG make a comeback |url=http://www.slate.com/articles/life/food/2006/05/could_msg_make_a_comeback.html|website=Slate magazine}}</ref>
+<ref name="China food scare">{{cite web|last1=Ibanga|first1=Imaeyen|title=China food scare: a dash of racism|url=http://abcnews.go.com/GMA/Health/story?id=3413105|website=[[ABC News]]|dato=12. November 2014}}</ref>
+<ref name="Life on the Culinary Edge">{{cite web|last1=Haber|first1=Barbara|title=Life on the Culinary Edge|url=http://harvardmagazine.com/2003/01/life-on-the-culinary-edg.html|website=Harvard Magazine|dato=12. November 2014}}</ref>
+<ref name="Jeffrey">{{cite web|last1=Renton|first1=Alex | authorlink=Alex Renton |title=If MSG is so bad for you, why doesn't everyone in Asia have a headache?|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2005/jul/10/foodanddrink.features3|website=[[The Guardian]]}}</ref>
+<ref name=Rolls09>{{cite journal|author=Rolls, Edmund T., Oxford Centre for Computational Neuroscience, United Kingdom, Supported by the Medical Research Council and in part by the International Glutamate Technical Committee, a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. |title=Functional neuroimaging of umami taste: what makes umami pleasant? |journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=90 |issue=3 |pages=804S–813S|dato=September 2009 |pmid=19571217 |doi=10.3945/ajcn.2009.27462R }}</ref>
+<ref name="Umami">{{cite book|title=Umami: a basic taste|veditors=Kawamura Y, Kare MR |publisher=Marcel Dekker Inc.| location=New York, NY|year=1987}}</ref>
+<ref name="Yamaguchi06">{{cite journal |author =Yamaguchi, Shizuko, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan; Takahashi, Chikahito, Central Research Laboratories, Ajinomoto Co., Japan. |title=Interactions of monosodium glutamate and sodium chloride on saltiness and palatability of a clear soup |journal=Journal of Food Science|volume=49 |issue=1 |pages=82?85|dato=Januar 1984|doi=10.1111/j.1365-2621.1984.tb13675.x }}</ref>
+<ref name="Ball02">{{cite journal |author=Ball P, Woodward D, Beard T, Shoobridge A, Ferrier M. Sponsorship: We acknowledge the financial support of the International Glutamate Technical Committee (IGTC), a nongovernmental organization funded by industrial producers and users of glutamate in food. |title=Calcium diglutamate improves taste characteristics of lower-salt soup|journal= Eur J Clin Nutr|volume=56 |issue=6 |pages=519–23|dato=Juni 2002 |pmid=12032651|doi=10.1038/sj.ejcn.1601343 }}</ref>
+<ref name="Nature cheese">{{cite web|url=http://www.nature.com/news/art-of-cheese-making-is-7-500-years-old-1.12020|title=Art of cheese-making is 7,500 years old|publisher=Nature|dato=12. Desember 2012 }}</ref>
+<ref name="Walker00">{{cite journal |author=Walker R, Lupien JR, School of Biological Sciences, University of Surrey, UK, and Food and Nutrition Division, [[Food and Agriculture Organization|FAO]] of the United Nations, Italy. |title=The safety evaluation of monosodium glutamate|journal=Journal of Nutrition|volume=130 |issue=4S Suppl |pages=1049S–52S|dato=April 2000 |pmid=10736380 }}</ref>
+<ref name= "FASEB">{{cite journal|vauthors=Raiten DJ, Talbot JM, Fisher KD | title = Executive Summary from the Report: Analysis of Adverse Reactions to Monosodium Glutamate (MSG) --no summary available, 8/11/2014.| journal = Journal of Nutrition| volume = 125| issue= 6| pages = 2891S–2906S| year = 1996| pmid=7472671}}</ref>
+<ref name="freeman"/><ref name="geha">{{cite journal| author = Geha RS| title = Review of alleged reaction to monosodium glutamate and outcome of a multicenter double-blind placebo-controlled study| journal = J. Nutr.| volume = 130| issue = 4S Suppl| pages = 1058S–62S| dato = April 2000| pmid = 10736382| doi = | url = http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| name-list-format = vanc| author2 = Beiser A| author3 = Ren C| display-authors = 3| last4 = Patterson| first4 = R| last5 = Greenberger| first5 = PA| last6 = Grammer| first6 = LC| last7 = Ditto| first7 = AM| last8 = Harris| first8 = KE| last9 = Shaughnessy| first9 = MA| deadurl = yes| archiveurl = https://web.archive.org/web/20120114164740/http://jn.nutrition.org/content/130/4/1058.long| df = }}</ref>
+<ref name="Tarasoff">{{cite journal|author1=Tarasoff L. |author2=Kelly M.F. | title = Monosodium L-glutamate: a double-blind study and review| journal = Food Chem. Toxicol.| volume = 31| issue = 12| pages = 1019–35| year = 1993| pmid = 8282275| doi = 10.1016/0278-6915(93)90012-N}}</ref>
+<ref>{{cite journal| author = Walker R| title = The significance of excursions above the ADI. Case study: monosodium glutamate| journal = Regul. Toxicol. Pharmacol.| volume = 30| issue = 2 Pt 2| pages = S119–21| dato=October 1999| pmid = 10597625| doi = 10.1006/rtph.1999.1337| url = }}</ref>
+<ref name= "Woessner">{{cite journal|author1=Williams, A. N. |author2=Woessner, K.M.| title = Monosodium glutamate 'allergy': menace or myth?| journal = Clinical & Experimental Allergy| volume = 39| pages = 640?646| year = 2009| doi = 10.1111/j.1365-2222.2009.03221.x| issue = 5 }}</ref>
+<ref name="Luscombe">{{cite journal|pmid=20370941|year=2010|last1=Shi|first1=Z|last2=Luscombe-Marsh|first2=ND|last3=Wittert|first3=GA|last4=Yuan|first4=B|last5=Dai|first5=Y|last6=Pan|first6=X|last7=Taylor|first7=AW|title=Monosodium glutamate is not associated with obesity or a greater prevalence of weight gain over 5 years: Findings from the Jiangsu Nutrition Study of Chinese adults|volume=104|issue=3|pages=457–63|doi=10.1017/S0007114510000760|journal=The British journal of nutrition}}</ref>
+<ref name=twsNovK5>{{cite news |author= Nicholas bakalar |title= Nutrition: MSG Use Is Linked to Obesity |publisher= ''The New York Times'' |quote= Consumption of monosodium glutamate, or MSG, the widely used food additive, may increase the likelihood of being overweight, a new study says. |dato=25. August 2008 |url= https://www.nytimes.com/2008/08/26/health/nutrition/26nutr.html}}</ref>
+<ref name= "Stevenson">{{cite journal| author = Stevenson, D. D.| title = Monosodium glutamate and asthma| journal = J. Nutr.| volume = 130| pages = 1067S–73S| year = 2000| pmid = 10736384| issue = 4S Suppl}}</ref>
+<ref name=twsNovK8d>{{cite news |author1=Nicholas J. Maragakis, MD |author2=Jeffrey D. Rothstein, MD |title= Glutamate Transporters in Neurologic Disease |dato= Mars 2001 |volume=58 |issue=3 |pages=365–370 |url= http://archneur.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=778622}}</ref>
+<ref name = "freeman">{{cite journal| author = Freeman, Matthew, CNP, mph, Clinical Instructor (Adult Nurse Practitioner), Ohio State University. He reviewed 40 years of documents on PubMed, Medline, Lexis-Nexus, and Infotrac, and concluded there is no consistent clinical data to support the belief that MSG can elicit a headache, and there is no consistent evidence to suggest that individuals may be uniquely sensitive to MSG.| title = Reconsidering the effects of monosodium glutamate: A literature review| journal = Journal of the American Academy of Nurse Practitioners| volume = 18| pages = 482–6| year = 2006| doi = 10.1111/j.1745-7599.2006.00160.x| pmid=16999713| issue = 10}}</ref>
+<ref name=FSANZreport>{{cite web|title=MONOSODIUM GLUTAMATE, A Safety Assessment, TECHNICAL REPORT SERIES NO. 20 |url=http://www.foodstandards.gov.au/publications/Documents/MSG%20Technical%20Report.doc |website=FoodStandards.gov.au |publisher=Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP |dato=Juni 2003|isbn=0642345201 |issn=1448-3017}}</ref>
+<ref name=FSANZsearch>{{cite web|title=Monosodium glutamate search |url=http://www.foodstandards.gov.au/Search/pages/results.aspx?k=Monosodium+glutamate|website=FoodStandards.gov.au |publisher=Food Standards Australia New Zealand, Health Minister Chair, Peter Dutton MP}}</ref>
+<ref name="Yoshida70">{{cite journal |author=Yoshida T, Ajinomoto Co., Planning and Development Department, Japan. |title=Industrial manufacture of optically active glutamic acid through total synthesis|journal=Chem Ing Tech|volume=42 |pages=641?644 |year=1970 |doi=10.1002/cite.330420912 |issue=9–10}}</ref>
+<ref name="Kinoshita57">{{cite journal |author=Kinoshita Shukuo, Tokyo Research Laboratory, Kyowa Fermentation Industry Company; Udaka, Shigezo; Shimamoto, Masakazu. |title =Studies on amino acid fermentation. Part I. Production of L-glutamic acid by various microorganisms |journal=J Gen Appl Microbiol |volume=3 |pages=193?205|year=1957 |doi=10.2323/jgam.3.193 |issue=3}}</ref>
+<ref name="struc">Chiaki SANO, Nobuya NAGASHIMA, Tetsuya KAWAKITA, Yoichi IITAKA (1989), "Crystal and Molecular Structures of Monosodium L-Glutamate Monohydrate".  ''Analytical Sciences'', volume 5, issue 1, pages 121-122. {{doi|10.2116/analsci.5.121}}</ref>
+<ref name="Biochemistry">{{cite book|title=Principles of Biochemistry |editor=Win. C.|publisher=Brown Pub Co.| location=Boston, MA|year=1995}}</ref>
+<ref name=FDACFR>{{cite web |title=CFR – Code of Federal Regulations Title 21, Vol 6, Part 501, Subpart B—Specific Animal Food Labeling Requirements |url=http://www.accessdata.fda.gov/scripts/cdrh/cfdocs/cfcfr/cfrsearch.cfm?fr=501.22 |website=FDA.gov |publisher=U.S. Food and Drug Administration}}</ref>
+<ref name= "AUGovLbl4231">{{citeweb|url=http://www.foodstandards.gov.au/foodstandards/foodstandardscode/standard124labelling4231.cfm| archiveurl=https://web.archive.org/web/20100821130741/http://www.foodstandards.gov.au/foodstandards/foodstandardscode/standard124labelling4231.cfm|title=Standard 1.2.4 Labelling of Ingredients |work=Food Standards Code |publisher=Food Standards Australia New Zealand}}</ref>
+<ref name= "pakistan">{{cite web|title=Punjab Food Authority bans Chinese salt after scientific panel finds it hazardous for health|url=https://www.dawn.com/news/1383111/punjab-food-authority-bans-chinese-salt-after-scientific-panel-finds-it-hazardous-for-health|website=Dawn}}</ref>
+}}
+{{Authority control}}
+{{DEFAULTSORT:Monosodium Glutamate}}
 == Se også ==
 * [[Umami]], den femte [[smak]]
-{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:E-stoffer]]
+[[Kategori:Smaksforsterkere]]
+[[Kategori:Tilsetningsstoffer]]