Genetisk modifisert organisme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Cavernia (diskusjon | bidrag)
Administratorer
34 235 redigeringer
Ny referanse
Kimsaka (diskusjon | bidrag)
Patruljører
204 723 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Objektivitet}}
{{Objektivitet}}
[[Fil:GloFish.jpg|thumb|Såkalte [[GloFish]], første genmodifiserte «kjæledyr» solgt på det amerikanske markedet. Tanken var å få frem en [[Sebrafisk]] der stipene endret farge og varslet miljøgifter. Resultatet ble fargerike, dekorative genmanipulerte akvariefisk-varianter med fluoriserende protein.]]
[[Fil:GFP Mice 01.jpg|thumb|To transgene mus med grønt, fluoriserende protein og en «vanlig» mus. Fargen syns spesielt godt ved øynene, snuten og halen.<ref>I. Moen, C. Jevne, J. Wang, K. H. Kalland, M. Chekenya, L. A. Akslen, L. Sleire, P. O. Enger, R. K. Reed, A. M. Oyan, L. E. Stuhr: ''Gene expression in tumor cells and stroma in dsRed 4T1 tumors in eGFP-expressing mice with and without enhanced oxygenation.'' In: ''BMC cancer.'' Band 12, 2012, S.&nbsp;21, {{ISSN|1471-2407}}. {{DOI|10.1186/1471-2407-12-21}}. PMID 22251838. {{PMC|3274430}}.</ref>]]
[[Fil:Bt plants.png|thumb|Bt-toksiner i [[Peanøtter|peanøtt]]-blader (nederst) beskytter planten mot ødeleggelse av [[Maisengmott]] (øverst).<ref>{{cite web |last=Suszkiw |first=Jan |url=http://ars.usda.gov/is/ar/archive/nov99/pest1199.htm |title=Tifton, Georgia: A Peanut Pest Showdown |accessdate=23 November 2008 |work= Agricultural Research magazine|date=November 1999}}</ref>]]
[[Fil:Golden Rice.jpg|thumb|Genmanipulert såkalt Gylden ris (til høyre) sammenlignet med vanlig hvit ris.]]
'''Genetisk modifisert organisme''' (''GMO'') er en levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått forandret sitt arvemateriale ved bruk av moderne genteknologi.<ref name=":0">[http://www.bion.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/ Bioteknologinemda, hentet 12.07.2013.]</ref>
'''Genetisk modifisert organisme''' (''GMO'') er en levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått forandret sitt arvemateriale ved bruk av moderne genteknologi.<ref name=":0">[http://www.bion.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/ Bioteknologinemda, hentet 12.07.2013.]</ref>

Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 11:53

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Fil:GloFish.jpg
Såkalte GloFish, første genmodifiserte «kjæledyr» solgt på det amerikanske markedet. Tanken var å få frem en Sebrafisk der stipene endret farge og varslet miljøgifter. Resultatet ble fargerike, dekorative genmanipulerte akvariefisk-varianter med fluoriserende protein.
To transgene mus med grønt, fluoriserende protein og en «vanlig» mus. Fargen syns spesielt godt ved øynene, snuten og halen.[1]
Bt-toksiner i peanøtt-blader (nederst) beskytter planten mot ødeleggelse av Maisengmott (øverst).[2]
Genmanipulert såkalt Gylden ris (til høyre) sammenlignet med vanlig hvit ris.

Genetisk modifisert organisme (GMO) er en levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått forandret sitt arvemateriale ved bruk av moderne genteknologi.[3]

Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter ved hjelp av ulike, stadig mer presise[4] metoder,[3] og å overføre genmateriale mellom organismer[3]. Hensikten er å tilføre ønskede egenskaper eller fjerne uønskede egenskaper. Metodene varierer ut i fra hva slags organisme som skal modifiseres, og hvilke egenskaper en ønsker å innføre eller fjerne.

Genteknologiene er omstridt, og genmodifiserte organismer er underlagt restriksjoner i de fleste land.

Produksjon

Genmodifisering (i biologisk forstand) omfatter mutagenisering, eller å tilføre eller fjerne genmateriale. Genmodifiseringen kan bestå i å flytte genmateriale innenfor samme organisme (intragen), fra samme art (cisgen) eller fra en annen art (transgen). Dersom genmaterialet tilføres fra en annen art, kalles dette horisontal overføring. I naturen kan dette forekomme når eksogent DNA trenger gjennom cellemembranen. For å gjøre dette på kunstig vis, benyttes i dag som regel et virus (blomkålmosaikkvirus hos planter, lentvirus hos dyr) eller en bakterie som vektor.[5][6] Tidligere satte en fysisk inn ekstra DNA i cellekjernen hos vertscellen ved å benytte en tynn kanyle, ved hjelp av elektroporering (bruke elektrisitet for å trenge gjennom cellemembranen for transfeksjon), eller med små partikler skutt med genpistol.[7][8][9][10]

Bruksområdene for GMO

Bruksområdene for GMOer inndeles ofte i tre: Medisinske (røde), landbruk (grønne), og industrielle (hvite).[11]

«Rød» genteknologi refererer til medisinske eller diagnostiske produkter, eller vaksiner som består av eller er blitt utviklet i levende organismer, og kan produseres ved rekombinant teknologi. Rekombinant teknologi er en form for DNA som er fremkommet ved å kombinere DNA-sekvenser man normalt ikke finner sammen. Genteknologi benyttes også i bl. a. gene- og celleterapi.

«Grønn» genteknologi omfatter en rekke moderne planteavlsteknikker. Den mest kjente metoden kalles genmodifisering, men jordbruks-bioteknologi omfatter også teknikker som markørassistert seleksjon, som benyttes for å effektivisere konvensjonell planteavl. Det dyrkes genmodifiserte matvekster, forplanter, samt dyrking for energiproduksjon og andre biomaterialer. Innen planteavl modifiseres eksisterende gener, eller nye gener introduseres for å gi plantesorter ønskede egenskaper. Dette kan for eksempel være resistens mot ulike skadedyr, ugrasmidler, tørke, flom eller saltholdig jord. Andre introduserte egenskaper kan være økt vitamin- eller mineralinnhold, eller evne til selv å fiksere nitrogen, slik at det kan gjødsles mindre. Ettersom bare noen få gener med kjente egenskaper blir overført, er genmodifisering en mer presis og målrettet metode enn tradisjonell avl med mutagenisering ved hjelp av giftstoffer eller bestråling med radiaktivt materiale.

«Hvit» genteknologi benytter enzymer og mikroorganismer for å lage biobaserte produkter innenfor kjemisk industri, mat- og forproduksjon, vaskemidler, papir og cellulose, tekstiler og bioenergi (for eksempel biodiesel eller biogass).

Egenskaper hos genmodifiserte organismer

Medisinsk og veterinærmedisinsk bruk (røde GMOer):

  • Enklere og billigere produksjon av insulin, færre bivirkninger enn insulin fra svin (kommersiell produksjon fra begynnelsen av 1980-tallet).[12][13][14][7]
  • Ulike medisiner innenfor kreftbehandling produseres i dag ved hjelp av GMO.[15]
  • Medisiner mot alvorlige, autoimmune sykdomemr som Krohns og leddgikt.[16]
  • Ris som kan behandle akutt kolera.[17]
  • Farmasøytiske proteiner, f. eks. blodkoagulasjonsprotein (faktor IX) og transkripsjonsfaktor (CTCF) i melk fra dyr (sau) isoleres og brukes til behandling av henholdsvis blødersykdom og cystisk fibrose.[7]
  • Xenotransplantasjon (organtransplantasjon fra dyr til menneske).[7]
  • Dyr som modeller for menneskelige sykdommer.[3]
  • Dyr som er motstandsdyktige mot ulike sykdommer.[7]
  • Mygg som er utviklet for å hindre spredning av sykdommer som denguefeber og malaria (under utprøving en rekke steder i verden, foreløpig med svært gode resultater og uten påviste uønskede bivirkninger).[7][18][19]
  • En rekke vaksiner er genmodifisert for å gi færre bivirkninger og økt effekt.[20]

Landbruk (grønne GMOer):

  • Større avlinger.[21]
  • Sykdomsresistens hos planter.[22][23][24][25][26]
  • Jevnere avlinger, mindre risiko for avlingssvikt gir bedre matforsyningssikkerhet.[21]
  • Bedre næringsinnhold.[27][28][29][30][31]
  • Bedre smak, konsistens, utseende eller andre ønskede egenskaper ved spesifikke matvarer.[32]
  • Lavere avhengighet av gjødselprodukter,[33] som gir
  • Redusert bruk av fossile energikilder til produksjon av kunstgjødsel pga avlinger som selv kan fiksere nitrogen fra lufta[33]
  • Mindre erosjon pga mindre jordbearbeiding [34]
  • Mindre behov for drivstoff pga mindre jordbearbeiding og sprøyting [35]
  • Større biodiversitet pga mindre bruk av insektmidler[34]
  • Mindre giftig avrenning til elver og grunnvann [36]
  • Færre selvmord og utilsiktede forgiftninger blant bønder pga redusert bruk av insektgift [37]
  • Mindre bruk av ugressmidler, og bruk av mindre giftige ugressmidler pga at man slipper å bruke de gammeldagse, selektive ugrasmidlene.[3]
  • Lavere fôr-forbruk hos oppdrettsfisk [38][39]

Industri (hvite GMOer)

  • Produksjon av biodiesel.[7]
  • Økt bruk av mikroorganismer i opprenskning og kontroll av forurensning.[3]

Historie

I biologisk forstand har mennesker modifisert genmateriale hos dyr, planter og mikroorganismer i årtusener, gjennom avl ved å favorisere bestemte egenskaper. Et godt eksempel på dette er fremavlingen av spiselige kornslag som rug, mais, hvete og bygg for mer enn 5 000 år siden, dette er kornslag som alle har blitt bevisst selektert for å øke kornenes størrelse og sikre individer som ikke feller kornene før innhøstingen. Det tidligste eksempelet har man med rug (Secale cereale ssp. cereale) som ble avlet fram ved Abu Hureyra omkring 11 000 f.Kr. De ville artene av bygg og hvete hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt.[40] Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene.[41] Et viktig gjennombrudd inntraff da seleksjon og/eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen, og i større grad brukte dem under såing om våren.[42] I Abu Hureyra skjedde en slik endring med seleksjon av gunstigere varianter av kornslagene i den andre bosettingsperioden (8 400–6 000 f.Kr.).[43]

Et annet eksempel er de mange forskjellige hunderasene som har blitt avlet frem til å bli svært forskjellige fra hverandre. Tradisjonell avl har foregått ved at man har selektert ut naturlig oppståtte mutasjoner. De siste hundre årene har man, spesielt innenfor planteavl, benyttet industrielle metoder for å endre genmateriale i matsorter i høyere tempo enn naturen selv klarer. Ved hjelp av sterkt mutagene giftstoffer som colchisin, etylmetansulfonat og dimetylsulfat, eller også ved hjelp av radioaktiv stråling, har forskere foredlet tusenvis av plantesorter, inkludert matplanter, ved hjelp av mutagenisering.

Juridisk sett begrenses betydningen av ordet genmodifisering til den moderne og mer presise metoden genteknologi: I 1972 konstruerte Stanley Cohen og Herbert Boyer for første gang kunstig rekombinant DNA. De kom på at de skulle lenke et gen som kodet for antibiotikaresistens med et plasmid fra Salmonella typhimurium. Plasmider fra bakterier er selvreplikerende sirkulære ekstrakromosomale DNA-legemer. De isolerte det antibiotikaresistente genet ved å kutte et fragment av DNA fra plasmidet.

Genmodifisering er normalt underlagt strenge reguleringer og krav om sikkerhetstesting og merking, noe som i langt mindre grad er tilfelle ved tradisjonell avl.[44] Parallelt med økende satsing på dyrevelferd har det imidlertid blitt større fokus på dyr som utsettes for lidelser på grunn av egenskaper fremkommet gjennom avl.[45]

Regulering

Globe icon.
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Bioteknologiloven[46] regulerer medisinsk bruk av bioteknologi som assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, kloning, genterapi, etc. Genteknologiloven[47] regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Bruk og/eller utsetting av genmodifiserte organismer skal godkjennes av Mattilsynet. Det kreves ikke godkjenning for omsetning av et produkt som er godkjent for omsetning i et annet EØS-land etter reglene fastsatt i EØS-avtalen. Omsetningen kan likevel forbys eller begrenses dersom den etter myndghetenes syn kan medføre risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med lovens formål.[47]

I Norge må genmodifiserte produkter merkes med «modifisert» hvis de inneholder mer enn 0,9 prosent genmodifisert materiale.[48]

Produksjon og konsum

En stadig større andel av fiskemelet som brukes i fôr til oppdrettsfisk erstattes nå av planteråstoffer som mais og soya. Siden 60 prosent av all soya er GM, blir det stadig dyrere og vanskeligere å fremskaffe GM-frie planteråvarer. Mattilsynet har derfor godkjent 19 prosesserte GM-planter til bruk i fôrproduksjon. Oppdrettsnæringen har lenge vegret seg for å bruke GM-fôr, hovedsakelig på grunn av europeiske konsumenters GM-skepsis.[49]

Motforestillinger mot GMO

Globe icon.
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Genteknologi har blitt møtt med ulike typer innvendinger. På det prinsipielle plan fremmes motforestillinger på etisk eller religiøst grunnlag, blant annet av Kristelig Folkeparti.[50] Mere konkrete innvendinger kommer fra miljøvernere som er bekymret for biologisk mangfold og økende bruk av sprøytemidler, fra bønder som er bekymret for sitt levebrød og fra forbrukere som frykter at genmodifisert mat kan være helsefarlig.

I Norge har en bred sammenslutning som omfatter Forbrukerrådet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, alle de store miljøorganisasjonene og butikk-kjeden Coop dannet «Nettverk for GMO-fri mat og fôr».[51] I nettverkets plattform hevdes det blant annet at GM-teknologiene er upresis, at de har uønskede effekter på miljø, at helse-effektene ikke er tilstrekkelig kartlagt og at satsing på GM-planter kan gi et lite antall multinasjonale firma kontroll over den globale matproduksjonen.[52]

Helsefare

Helsemyndigheter og forbrukere i mange land er bekymret for mulige bivirkninger fra matvarer og fôr som inneholder genmodifiserte ingredienser. Helseskade fryktes blant annet som følge av uforutsette konsekvenser av selve genmanipulasjonen, ved at gener går over i andre organismer i tarmen[53] eller ved at GMOen inneholder ugress- og insektdrepende stoffer med negativ virkning på mennesker.[54] Det kan da fremstå som et paradoks at disse bekymringene for matsikkerheten i svært liten grad deles for mat fra organismer som har fått sine gener manipulert gjennom avl.

Mange land krever at matvarer med genmodifiserte ingredienser skal merkes. 64 land krever at alle matvarer som inneholder GMO må merkes, mens andre har mere begrensede eller frivillige merkeordninger. I USA der slik merking ikke er innført har forbrukerorganisasjoner mobilisert for å innføre merking, men bare lyktes i enkelte delstater. Manglende standarder og forskjellige oppfatninger av hvordan merking skal gjennomføres er en utfordring i forhold til internasjonal handel med GMO-produkter.[55] Norge har et tett samarbeid med EU om merking og godkjenning av GMO-produkter.[56]

Det er ikke vitenskapelig påvist at GMO-mat er mer helsefarlig sammenlignet med annen mat, og EU publiserte i 2010 en rapport hvor det ble konkludert med at man etter 25 års forskning ikke hadde klart å påvise forhøyet helserisiko ved GMO-mat.[57] Det har likevel oppstått en frykt for GMO-mat, noe som har ført til at enkelte produsenter eksplisitt har merker sine produkter som frie for GMO.[58]

I 2012 publiserte tidsskriftet Food and Chemical Toxicology en studie av den franske forskeren Gilles-Éric Séralini hvor det ble konkludert med at rotter som spiste GMO-mais hadde en langt høyere forekomst av kreft enn rotter på vanlig diett. Studien fikk stor oppmerksomhet, og flere medier advarte kraftig mot genmanipulert mat.[59] Studien ble imidlertid utsatt for hard kritikk fra andre forskere,[60][61] og EUs mattrygghetsorgan EFSA konkluderte med at den var av så dårlig kvalitet at den ikke kunne benyttes i arbeidet med risikovurderinger.[62][63][64] I november 2013 ble studien trukket tilbake i sin helhet fordi den inneholdt så mange svakheter at konklusjonen ikke kunne støttes.[65] Ingen av langtidsstudiene på samme produkt har indikert helsefare, og Food and Chemical Toxicology hadde sågar publisert en metastudie like før som konkluderte [66] Likefullt betraktes denne studien av organisasjoner og aktivister som et bevis på at GMO-mat er helseskadelig.[67]

Miljøeffekter

De mest utbredte GM-organismene i landbruket er produsert for å tåle Monsantos Roundup-plantegift. Andre plantesorter er tilført gener som gir resistens mot insektangrep. Dette har ført til sterk økning i resistente ugress-sorter og dermed også økt giftsprøying.[68]

Flere undersøkelser viser at slik massiv sprøyting reduser det biologiske mangfoldet; spesielt rammes insekter som har en viktig rolle i pollinering.[69]

Sabotasjeaksjoner

I blant annet Tyskland, England, Belgia, Australia, India og Filippinene har aktivister angrepet GM-åkre og ødelagt plantene. Det er særlig organisasjonen Greenpeace som har stått bak slike aksjoner.[70] Lederen for Greenpeace i Storbritannia , lord Melchett, forklarte i retten etter en slik aksjon at han følte det som en «en sterk moralsk forpliktelse» å hindre utplassering av GM-organismer.[71]

I 2013 var det den nye rissorten «Gyllen Ris» som var mål for angrep i Filippinene. Tilhengerne av GM-teknologien hevder dette angrepet er umoralsk og spesielt forkastelig fordi den gylne risen er tilført et gen som produserer A-vitamin, og at hensikten er å hindre feilernæring i den tredje verden.[72] Motstanderne hevder på sin side at gyllen ris ikke kan oppnå de lovede fordelene, som billigere og mere effektivt kan oppnås ved andre metoder.

Se også

Referanser

  1. ^ I. Moen, C. Jevne, J. Wang, K. H. Kalland, M. Chekenya, L. A. Akslen, L. Sleire, P. O. Enger, R. K. Reed, A. M. Oyan, L. E. Stuhr: Gene expression in tumor cells and stroma in dsRed 4T1 tumors in eGFP-expressing mice with and without enhanced oxygenation. In: BMC cancer. Band 12, 2012, S. 21, ISSN 1471-2407. doi:10.1186/1471-2407-12-21. PMID 22251838. PMC 3274430.
  2. ^ Suszkiw, Jan (November 1999). «Tifton, Georgia: A Peanut Pest Showdown». Agricultural Research magazine. Besøkt 23 November 2008.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ a b c d e f Bioteknologinemda, hentet 12.07.2013.
  4. ^ http://www.bis.gov.uk/files/file15655.pdf Prepared by the UK GM Science Review panel (July 2003). Chairman Professor Sir David King, Chief Scientific Advisor to the UK Government, P 9: "...Most of these so-called conventional plant breeding methods (such as gene transfer by pollination, mutation breeding, cell selection and induced polyploidy) have a substantially greater discard rate. Mutation breeding, for instance, involves the production of unpredictable and undirected genetic changes and many thousands, even millions, of undesirable plants are discarded in order to identify plants with suitable qualities for further breeding."
  5. ^ Lee LY, Gelvin SB (February 2008). "T-DNA binary vectors and systems". Plant Physiol. 146 (2): 325–332. doi:10.1104/pp.107.113001. OCLC 1642351. PMC 2245830. PMID 18250230.
  6. ^ Park F (Oktober 2007). "Lentiviral vectors: are they the future of animal transgenesis?". Physiol. Genomics 31 (2): 159–173. doi:10.1152/physiolgenomics.00069.2007. OCLC 37367250. PMID 17684037.
  7. ^ a b c d e f g http://www.bion.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/
  8. ^ Sanford JC et al (1987) Delivery of substances into cells and tissues using a particle bombardment process. Journal of Particulate Science and Technology 5:27-37.
  9. ^ Klein, TM et al (1987) High-velocity microprojectiles for delivering nucleic acids into living cells. Nature 327:70-73.
  10. ^ Cornell Chronicle, 14 mai 1987, s. 3.Biologists invent gun for shooting cells with DNA
  11. ^ http://www.europabio.org/what-biotechnology
  12. ^ http://health.howstuffworks.com/medicine/medication/history-of-insulin.htm
  13. ^ Therapeutic insulins and their large-scale manufacture PubMed
  14. ^ Insulin International Diabetes Federation
  15. ^ Ho, R.J.Y., Gibaldi, M. Biotechnology and biopharmaceuticals: transforming proteins and genes into drugs Wiley-IEEE, 2003, s. 139, 158.
  16. ^ https://en.wikipedia.org/wiki/Humira
  17. ^ Activism in the Time of Cholera The Wall Street Journal
  18. ^ Brazil to breed GM mosquitoes to combat dengue Medical Xpress
  19. ^ Malaysia releases lab mosquitoes to fight dengue Fox News
  20. ^ Immune response to hepatitis B vaccine produced with genetic engineering PubMed
  21. ^ a b Global economic and environmental benefits of GM crops continue to rise PG Economics
  22. ^ Sexually mature transgenic American chestnut trees via embryogenic suspension-based transformation Plant Cell Reports, Volume 28, Issue 9 , s 1385-1397
  23. ^ http://www.ars.usda.gov/is/br/plumpox/
  24. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20204695
  25. ^ http://apsjournals.apsnet.org/doi/abs/10.1094/PHYTO.2003.93.1.112
  26. ^ http://www.nature.com/nbt/journal/v13/n12/abs/nbt1295-1466.html
  27. ^ http://www.goldenrice.org/index.php
  28. ^ Transgenic multivitamin corn through biofortification of endosperm with three vitamins representing three distinct metabolic pathways Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)
  29. ^ Iron fortification of rice seeds through activation of the nicotianamine synthase gene Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)</
  30. ^ [http://www.pnas.org/content/105/5/1431.long Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)
  31. ^ Biofortified and bioavailable: The gold standard for plant-based diets Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)</
  32. ^ Q&A with Haven Baker on Simplot’s Innate™ Potatoes Biology Fortified
  33. ^ a b GMO Research: Enables crop to capture Nitrogen from free Atmosphere ZaraiMedia
  34. ^ a b Genetically modified crops shrink farming’s pesticide footprint The Conversation
  35. ^ Green Biotechnology Factheet: Farming and the environment EuropaBio
  36. ^ https://docs.google.com/file/d/0B7hhP5QasNtsbzB2SnR1ZkFmQU0/edit?usp=drive_web&urp=https://theconversation.com/genetically-modified-c
  37. ^ http://www.canadafreepress.com/index.php/article/39036
  38. ^ http://scitechdaily.com/fda-approves-aquabounty-transgenic-fish/
  39. ^ http://www.foodnavigator-usa.com/Regulation/GE-salmon-a-step-closer-to-commercialization-as-Environment-Canada-says-AquaBounty-s-AquAdvantage-Salmon-are-not-harmful-to-the-environment-or-human-health
  40. ^ Cook, Michael: A Brief History of the Human Race, Granta Books London 2003, side 32–33.
  41. ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 38. ISBN 0-75381-392-0.
  42. ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 37-38.
  43. ^ Se også: Diamond, Jared: Guns, Germs and Steel, Vintage Books 1998 (paperback), side 120–121. Han mener endringen skjedde for minst 10 000 år siden, alstå 8 000 f.Kr.
  44. ^ Et gen i hver leir Morgenbladet: «All teknologi har risiko knyttet til seg, også genteknologi. Før eller siden vil det bli laget et GMO-produkt som ikke er optimalt, og som for eksempel fremkaller allergi. Men sannsynligheten for at en oppdager det før det skal dyrkes for matproduksjon, er mye større for genmodifiserte planter enn for planter laget med vanlig krysning, for de kontrolleres mye bedre» (Atle Bones, NTNU)
  45. ^ Debatt om avl på Dyrenes dag-arrangementet Mattilsynet
  46. ^ http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20031205-100.html&emne=bioteknologi*&&
  47. ^ a b http://lovdata.no/all/tl-19930402-038-0.html
  48. ^ Nye krav og bedre merking av genmodifisert mat og fôr Helse- og omsorgsdepartementet
  49. ^ Genetisk modifiserte organismer i fremtidig oppdrett – fordeler og ulemper Havbruksrapport 2003
  50. ^ http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/artikkel?p_document_id=74720
  51. ^ Solhjell overlater GMO-mais til borgerlig regjering ABC Nyheter
  52. ^ http://bygdekvinnelaget.no/plattform-for-nettverk-for-gmo-fri-mat-og-for
  53. ^ Heritage, J.: The fate of transgenes in the human gut. Nat Biotechnol. Feb 2004; 22(2): 170-172. http://www.nature.com/nbt/journal/v22/n2/full/nbt0204-170.html
  54. ^ Marek Cuhra, Terje Traavik, and Thomas Bøhn: Clone- and age-dependent toxicity of a glyphosate commercial formulation and its active ingredient in Daphnia magna. Ecotoxicology. 2013 March; 22(2): 251–262. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3572389/
  55. ^ Kan GMO-regelverk og sporbarhet gjennomføres i praksis? Veterinærinstituttet
  56. ^ Genmodifiserte organismer (GMO) Veterinærinstituttet
  57. ^ Commission publishes compendium of results of EU-funded research on genetically modified crops EU
  58. ^ Supermarkets cash in on unfounded fears about food and health The Guardian
  59. ^ EXCLUSIF. Oui, les OGM sont des poisons ! Le Nouvel Observateur
  60. ^ A scientific analysis of the rat study conducted by Gilles-Eric Séralini et al. VIB
  61. ^ Plurality of opinion, scientific discourse and pseudoscience: an in depth analysis of the Séralini et al. study claiming that Roundup™ Ready corn or the herbicide Roundup™ cause cancer in rats Transgenic Research Volume 22, Issue 2, April 2013
  62. ^ Hyped GM maize study faces growing scrutiny Nature
  63. ^ Vurdering av publikasjonen ”Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roudup-tolerant genetically modified maize” av Séralini et al. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)
  64. ^ EFSA-rapport: Séralinis konklusjoner støttes ikke av data Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)
  65. ^ Scientists Smell A Rat In Fraudulent Genetic Engineering Study Forbes
  66. ^ Séralini Threatens Lawsuit In Wake Of Retraction Of Infamous GMO Cancer Rat Study Forbes
  67. ^ ENSSER Comments on the Retraction of the Séralini et al. 2012 Study European Network of Scientists for Social and Environmental Responsibility
  68. ^ http://www.enveurope.com/content/24/1/24
  69. ^ http://conservationmagazine.org/2008/07/common-herbicide-lethal-to-wetland-species/
  70. ^ http://www.greenpeace.org/norway/no/kampanjer/jordbruk/
  71. ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/703085.stm
  72. ^ http://www.sirc.org/articles/rice_dilemma.shtml

Eksterne lenker

(en) Genetically modified organisms – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Genetisk_modifisert_organisme&oldid=12966595»