Åsterudtjernet
| Åsterudtjernet | |||
|---|---|---|---|
| Åsterudtjern | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Område | Holleia, Nakkerud | ||
| Areal | 0,1322 km²[1] | ||
| Høyde | 147 moh.[1] | ||
| Nedbørfelt | 1,16 km²[1] | ||
| Vassdrag | Drammensvassdraget | ||
| Utløp | i sørenden, bekk tømmer til Henoa | ||
 Åsterudtjernet 60°03′56″N 10°02′23″Ø | |||
Åsterudtjernet[2] eller Åsterudtjern (147 moh.[1]) er et tjern like sør for innsjøen Væleren og like nord for det lille tettstedet Nakkerud, som ligger langs riksvei 350 mellom Tyristrand og Drolsum i Buskerud fylke. Dette er øst i Holleia og vest for Tyrifjorden, og i nåværende Ringerike kommune. Det er adkomst til tjernet går via Solumveien ved Nakkarud og Engene vei (første vei til høyre etter Tyribo omsorgssenter). Åsterudtjernet er fisketomt.
Før 1916 var Tyristrand-regionen en del av Hole herredskommune. Fra 1916 ble imidlertid regionen egen herredskommune, under navnet Tyristrand, men denne kommunen inngikk da storkommunen Ringerike ble opprettet fra 1. januar 1964.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Åsterudtjernet er åpenbart oppkalt etter gården Åsterud (gnr. 270 i Ringerike, tidligere gnr. 92 i Hole, opprinnelig matrikkelnummer 75), som ligger like sør for tjernet. Den har på sin side trolig fått navnet sitt fra enten mannsnavnet Ásti eller kvinnenavnet Ásta, som begge er norrøne og følger trolig av begrepet ás, i betydningen ås. Åsterud var opprinnelig eid av Jacob Luth som var fogd i Ringerike og Hallingdal fogderi i årene 1657–1667.[3] Luth het egentlig Jacob Luthsen Walter og var en stor eiendomsbesitter på Ringerike. Han døde i 1706 og etterlot seg hele 16 barn, fra to ekteskap.[3]
Både Åsterudtjernet og Åsterudtjern er godkjente skrivemåter, men Åsterudtjernet skal ifølge Kartverket ha prioritet.[2] I tidligere tider ble navnet også skrevet som Aasterudtjernet og Aasterudtjern.
Gruvedriften ved Åsterudtjernet
[rediger | rediger kilde]Åsterudtjernet er først og fremst kjent for sin nære tilknytning til gruvedriften i Holleia, og da spesielt Ringerikes Nikkelverk. Det begynte imidlertid i 1675, da det ble funnet kobberforekomster i området, som videre førte til bergverksdrift der fra 1688 og framover. Dette pågikk fra til 1716, da det ble opphør.[4] I 1789 ble gruvedriften gjenopptatt med produksjon av vitrioler, på er verk kalt «Vitriolsyderie og Brunrødts Tilvirkning».[4][5] Som biprodukt ga dette verket brunrødt (en okerfarge som ble mye brukt til maling), og senere også kobolt.[4]
I begynnelsen av 1820-årene hadde man imidlertid begynt å bruke nikkel til å lage nysølv, riktig nok en oppfinnelse som hadde vært kjent i Kina siden før år 0. Dette førte til at hyttemesteren ved Blaafarveverket i Modum, Theodor Scheerer, fattet interesse for området. Under et opphold på Tyristrand i 1837 oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt Magasin for Naturvidenskaberne» bind 4 i 1845.[4] Scheerer dro imidlertid tilbake til Tyskland for videreutdanning og ble siden lektor i metallurgi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.[6]
Oppdagelsen førte til at bergmester Adolf Friedrich Roscher i 1845 bestemmer seg for å kjøpe vitriolverket og rettighetene til gruvedriften.[5] Han manglet imidlertid kapital og henvendte seg til sin venn og Blaafarveverkets lege, Heinrich Arnold Thaulow, som i sin tur kontaktet Johan Henrik Andresen, eier av Tiedemanns Tobakksfabrikk. Sammen skaffet de til veie nødvendig kapital og ble deleiere (participanter) med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Der startet eventyret med Ringerikes Nikkelverk, som ble etablert i 1848 og var i vekselvis i drift i årene 1849–1920. Tiedemann trakk seg ut noen år etter oppstarten og ble senere erstattet av to nye deleiere. Hovedbølet på Åsterud (gnr. 270/1) ble kjøpt opp av nikkelverket i 1866,[3] som fra før (1848) hadde kjøpt Ertelien som ble skilt ut fra Åsterud i 1775.[3]
Forurensning
[rediger | rediger kilde]En NIVA-rapport fra 1997 viser at Åsterudtjernet var sterkt forurenset av nikkel (Ni), kobber (Cu) og kobolt (Co) på grunn av avrenning fra slagghauger som ble deponert i forbindelse med gruvedriften etter nikkel. NIVA nevner også at denne innsjøen var atypisk i forhold til andre såkalte gruvesjøer, som i hovedsak var påvirket av kobberforurensning. Konsentrasjonen av kopper og nikkel i utløp av Åsterudtjernet var i gjennomsnitt henholdsvis 253 µg/l og 857 µg/l. Vann fra innsjøen har blitt benyttet til jordbruksvanning, men de høye tungmetallkonsentrasjonene gjør vannet lite egnet til dette formålet.[7]
På grunn av forurensningen fra tungmetallene er tjernet fisketomt, selv om det er gjort forsøk på å sette ut fisk der. Forholdene er imidlertid så dårlige at fisken ikke overlever.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Innsjødatabase Åsterudtjernet. NVE.
- ^ a b Åsterudtjernet (Norsk - Hovednavn). Stedsnummer 854238. Kartverket.
- ^ a b c d Lagesen, A. (1927). Ringerikske slekter 1: Slekter fra Hole og Tyristrand. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag.
- ^ a b c d Tveiten, Gunnar (1914). Hole herred, Ringerike: En bygdebeskrivelse. no: Bygdebokkomiteen i Hole. s. 107–120.
- ^ a b Tveiten, Gunnar (29. juli 1925). Grimeland, B. A., red. Kjenn ditt land VI: Ringerike. Kjenn ditt land. s. 27.
- ^ Det Kgl. F. Univ (1911). Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911. Festskrift II. s. 526.
- ^ Rapport 713/97. TA-1485/1997. Norsk institutt for vannforskning. s. 42. ISBN 82-577-3465-9