Adolf Friedrich Roscher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Friedrich Roscher
Født12. sep. 1820[1]Rediger på Wikidata
Döhlen[2]
Død19. jan. 1872[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Nakkerud[1]
BeskjeftigelseBergmester, direktør Rediger på Wikidata

Adolf Friedrich Roscher (født 12. september 1820 i Döhlen i Tyskland, død 19. januar 1872Nakkerud i daværende Hole herredskommune, nå Ringerike kommune) grunnla i 1848 Ringerikes Nikkelverk, som var i produksjon fra 1849 til 1920, og omkring 1866 var verdens største produsent av nikkel (Ni).

Han var født i Döhlen i Sachsen i Tyskland og tok sin utdannelse som bergingeniør i Freiberg i årene 1840–1843.[3] Han var sønn av Friedrich Roscher (17911859), som var hytteinspektør (teknisk direktør) ved Blaafarveværket og senere direktør og eier av Snarum koboltverk. Han var også barnebarn av Johann Theodor Roscher (17551829), som i sin tid kongelig prøyssisk hytteinspektør.

Adolf Friedrich Roscher ble gift med Thora Lagertha Henriksen (f. 7. oktober 1824–d. 16. februar 1904).[4] Hun ble gjerne kalt fru Roscher, men hun kalte seg selv helst fru Kolbjørnrud, etter gården Kolbjørnrud (gnr. 259 i Ringerike, tidligere gnr. 81 i Tyristrand) på Nakkerud. Fru Roscher var også svært gavmild med Tyristrand kirke, dit hun blant annet donerte ei altertavle med et stort oljemaleri av Adolph Tidemand,[5] trolig verd mange millioner i dag.[6]

Thora og Adolf Roscher be også betydelige grunneiere på Tyristrand. Bruket Ertelien ble skilt ut som selveid fra gården Aasterud (gnr. 75 i Hole) i 1775 og kjøp av bergmester A. Roscher i 1848.[7] Noen år senere overdro Roscher halvparten av eiendommen til sin venn og partner doktor Heinrich Arnold Thaulow.[7] I 1960 kjøper daværende verksmester Roscher halvparten av gården Nordre Kolbjørnrud (som senere får gnr. 81/2 i Hole).[7] Etter hans død gikk eiendommen over til Ambrosia og Mina Blytt.[7] I 1864 kjøper daværende verksmester Roscher gården Bure (gnr. 85/1 i Hole).[7] Etter hans død gikk eiendommen over til Ambrosia og Mina Blytt.[7] I 1869 kjøper daværende verksmester Roscher brukt Nakkerud (gnr. 85 lnr. 220b i Hole).[7] I 1887 kjøper enken Thora Roscher gården Pjaakerud (gnr. 81 i Hole).[7] Den blir solgt tilbake til den forrige eieren etterkommere etter hennes død.[7]

Adolf Friedrich Roscher ble syk mot slutten av 1871 og visste godt at han kom til å dø.[8] Han bestemte derfor alt før sin død at den dagen han skulle begraves, skulle hele nikkelverket stå.[8] Han ble begravet ved Tyristrand kirke, som den dagen ble for liten.[8] Begravelsen ble forrettet av prost Bugge.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Wikipedia på norsk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Heftet Ringerike, www.heftet-ringerike.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aslaug Kvernberg (1986) Et besøk på Kolbjørnrud, den gamle bergmesterresidens på Tyristrand. Heftet Ringerike (58) 10–13
  4. ^ «Ringerikes Blad». Norge; Viken; Ringerike. 1904-02-18. s. 3. 
  5. ^ Nasjonalgalleriet (2000). Malernes Jesus: Jesus-bildet de siste 500 år. Nasjonalgalleriet. s. 28–29. ISBN 82-90-74463-3. 
  6. ^ Svenn Bagaasen (1961-12-09). «Altertavlen i Tyristrand kirke mere verdt enn selve kirkebygningen». Ringerikes Blad. Norge; Viken; Ringerike. s. 1 og 8. 
  7. ^ a b c d e f g h i Lagesen, A. (1927). Ringerikske slekter 1: Slekter fra Hole og Tyristrand. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag. 
  8. ^ a b c d Hans Johnsrud (1938) Det gamle nikkelverk på Tyristrand. Heftet Ringerike (15) 12–14.