Ásmundar saga kappabana
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Ásmundar saga kappabana er en islandsk fornaldersaga om kriger-dreperen Åsmund fra første halvdel av 1300-tallet. Sagaen er funnet i manuskriptet Holm 7, 4to i Kungliga Biblioteket i Stockholm. Det er i hovedsak en nordisk versjon av den tyske Hildebrandslied (Sangen om Hildebrand), men det har også hentet stoff fra Tyrvingsyklusen.
Handling
[rediger | rediger kilde]Sagaen forteller at hunerkongen Hildebrand hadde en sønn som het Helge. Han var gift med Hild, datter av den svenske kong Buðli. Helge og Hild hadde en sønn som ble fostret opp hos sin bestefar og fikk navnet Hildebrand etter ham.
Hildebrand ble en stor kriger og høvding for hunerne. Hans far Helge falt i kamp og hans morfar, den svenske kongen Budli, ble drept av en dansk konge ved navn Alf. Denne Alf tok også Hildebrands mor Hild til fange og ga henne til Aki som hun fikk sønnen Åsmund med.
Da Hildebrand fikk vite om sin fars død dro han til Danmark og drepte Aki. Men Aki hadde en datter som Åsmund beilet til. Prinsessen lovet å gifte seg med Asmund, hvis han hevnet sin far og drepte Hildebrand.
For å drepe Hildebrand, dro Åsmund til Sachsen hvor Hildebrand og berserkene hans herjet. Gjennom en serie holmganger som tok flere dager, beseiret Åsmund alle Hildebrands krigere.
Da Hildebrand fikk høre om dette, kom berserksinnet over ham og i fullt raseri drepte han sin egen sønn. Så dro han opp Rhinen for å møte Åsmund og når de møttes begynte de å slåss. De kjempet hardt i lang tid inntil Hildebrand ble alvorlig såret og sverdet hans brakk. Da fortalte Hildebrand at de var halvbrødre og ba ham om å gravlegge ham i klærne hans.
I sitt verk Gesta Danorum 7: IX.2-X.1, forteller Saxo Grammaticus en hovedsak identisk saga, men alle navnene er endret og Hildebrand kalles Hildiger.