Zaha Hadid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zaha Hadid
Zaha Hadid 2015.jpg
Født Zaha Mohammad Hadid
31. oktober 1950
Bagdad, Irak
Død 31. mars 2016 (65 år)
Miami, Florida
Far Mohamed Hadid
Utdannet ved American University of Beirut, Architectural Association School of Architecture (1972–1977), American University of Beirut
Utdannelse Det amerikanske universitetet i Beirut (AUB)
Yrke Arkitekt, designer, universitetslærer
Nasjonalitet Irakisk-britisk
Livssyn islam
Utmerkelser
9 oppføringer
Stirlingprisen, kommandørdame av Order of the British Empire, Pritzker Architecture Prize, Praemium Imperiale, Royal Gold Medal, Stirlingprisen, Großes Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich, Jane Drew Prize, Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur

Zaha Hadid (arabisk: زها حديد, født 31. oktober 1950 i Bagdad i Irak, død 31. mars 2016 i Miami[1]) var en irakisk-britisk arkitekt. Hadid ble i 2004 den første kvinne som mottok Pritzker-prisen for arkitekter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Zaha Hadid studerte arkitektur ved Architectural Association School i London under Rem Koolhaas, og arbeidet etter studiene flere år i Koolhaas' studio Office for Metropolitan Architecture (OMA). Fra 1979 drev hun sin egen arkitektpraksis i London: Zaha Hadid Architects.

I 1988 arrangerte Philip Johnson en utstilling på MoMA i New York City som het «Deconstructivist Architecture» og presenterte her Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind og Bernard Tschumi som fremtidens dekonstruktivister. Samtlige ble berømte arkitekter, men deres stiler skulle glidd langt fra hverandre.

Mye av Zaha Hadids arbeid har kun eksistert som skissemateriale. Hun blir likevel ansett å være en av de mest banebrytende blant samtidens arkitekter. Hennes bygninger er særskilt nyfuturistiske, karakterisert av «kraftfull, buete former til hennes langstrakte strukturer»[2] med «tallrike perspektivpunkter og fragmentert geometri som framkaller kaoset i moderne liv.»[3]

Det kom til å drøye ganske lenge innen Zaha Hadid fikk noen større bygning oppført, selv etter at hun var et kjent navn blant arkitekter. Gjennombruddet kom i 1993 med en brannstasjon i Weil am Rhein, som senere er blitt et møbelmuseum for det sveitsiske møbeldesignselskapet Vitra. Phaeno Science Centre i Wolfsburg i Tyskland ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2005. Bygningen er et vitenskapshus med vitenskapelige eksperimenter for barn og voksne. Bygningen er opphøyd på konelignende strukturer som inneholder entréer, butikker med mere. Bygningen har ingen direkte tilknytning til sitt omliggende miljø, men skaper sitt eget landskap med sine dekonstruktivistiske former. Bygningens organiske former og funksjonalitet blir en felles tråd med bygningens innhold.

Zaha Hadid ble også professor ved Universitet for anvendt kunst i Wien (Universität für angewandte Kunst Wien).

I 2012 ble Hadid utnevnt til kommandørdame (DBE) av Den britiske imperieordenen for sin innsats for arkitekturfaget.[4] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Utsikt mot Bergisel fra Brennerstraße, Innsbruck, Østerrike

Innredninger og annet[rediger | rediger kilde]

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jodidio, Philip (2013): Hadid: Complete Works 1979 - 2013, Taschen; Mul Upd edition
  • Binet, Helene; Muller, Lars et al. (2001): Architecture of Zaha Hadid in Photographs by Helene Binet, 1. utg. Lars Müller Publishers, ISBN 3-907078-12-8
  • El Croquis, Nummer 52, 73 og 103.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]