Philip Johnson
| Philip Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Philip Cortelyou Johnso 8. juli 1906[1][2][3][4]  Cleveland[5][6] | ||
| Død | 25. jan. 2005[1][2][3][7] (98 år) New Canaan[8] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Harvard Graduate School of Design Harvard University Hackley School | ||
| Partner(e) | Jimmie Daniels[9] | ||
| Far | Homer H. Johnson[10] | ||
| Mor | Louise Johnson[10] | ||
| Nasjonalitet | USA[11] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Pritzker Architecture Prize (1979) AIA Gullmedaljen (1978) AIGA Medal National Medal of Arts | ||
Philip Johnson (1906–2005) var en amerikansk arkitekt.
Han ble utdannet ved Harvard i arkitekturhistorie (1930) og arkitektur (1940). Deretter var han kurator ved Museum of Modern Art i New York og tok eksamen som arkitekt i 1943. Han arbeidet med de amerikanske arkitektene Richard Foster fra 1964 til 1967, John Burgee fra 1967 til 1987.
Johnson er kjent for å ha introdusert den europeiske, modernistiske arkitekturen i USA. På 1930-tallet fremmet han dette synet på flere vis; ved å nytte sin stilling på Museum of Modern Art og ved utgivelser som boken The International Style: Architecture since 1922 (1932 - sammen med Henry Russell Hitchcock).
Blant hans mest kjente bygg er det modernistiske Glass House i New Canaan i Connecticut, det postmoderne 550 Madison Avenue i New York, tegnet for AT&T, og 190 South La Salle Street i Chicago.
I løpet av 1960-årene fikk han et friere forhold til modernismens grunnideer og senere også til postmodernismens.
År 1988 arrangerte han utstillingen «Deconstructivist Architecture» på Museum of Modern Art, og presenterte der Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind, Coop Himmelblau og Bernard Tschumi som framtidens dekonstruktivister. Etter hvert ble de alle kjente arkitekter, men deres arkitektoniske uttrykk skilte seg etterhvert så mye at det knapt kunne betegnes som en stil.
I 1978 ble Johnson tildelt American Institute of Architects gullmedalje, året etter ble han første mottager av Pritzker-prisen.
Johnson er blant annet representert på Metropolitan Museum[12], Museum of Modern Art[13] och Art Institute of Chicago[14].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Philip-Johnson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020754, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джонсон Филип, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Philip Johnson», publisert i Legacy.com, utgitt 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.co.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2927, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Metropolitan Museum
- ^ Museum of Modern Art
- ^ Art Institute of Chicago
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Philip Johnson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Philip Johnson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Publikasjoner av Philip Johnson i BIBSYS
- (en) Philip Johnson på Discogs
- (en) Philip Johnson hos American National Biography