I.M. Pei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
I.M. Pei
I.M. Pei.JPG
Født 26. april 1917 (100 år)
Guangzhou
Utdannet ved Massachusetts Institute of Technology, Harvard University
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet USA, Republikken Kina
Medlem av American Academy of Arts and Letters, Chinese Academy of Engineering, Royal Academy, American Academy of Arts and Sciences, Académie d'architecture
Utmerkelser
9 oppføringer
Pritzker Architecture Prize, National Medal of Arts, Royal Gold Medal, Presidentens frihetsmedalje, Praemium Imperiale, Architecture Firm Award, Library of Congress Living Legend, offiser av Æreslegionen, Medal of Liberty

Ieoh Ming Pei (tradisjonell kinesisk: 貝聿銘; pinyin: Bèi Yùmíng; Wade–Giles: Pei Yü-Ming; født 26. april 1917 i Guangzhou i provinsen Guangdong i Kina), vanligvis kjent ved hans initialer I.M. Pei, er en Pritzkerprisbelønnet kinesisk-amerikansk arkitekt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I.M. Pei ble født i Kanton i en velstående familie fra Suzhou. Hans familie hadde levd i Suzhou siden 1400-tallet. Hans far var bankier og ble senere direktør for Bank of China og guvernør i Kinas sentralbank. Hans familie flyttet senere til Hongkong, der de bodde i I.M. Peis grunnskoletid, og flyttet deretter til Shanghai da hans far ble sjef for Bank of China.

I.M. Pei utdannet seg ved St. Paul's College i Hongkong og på universitet i Shanghai, innen han i 1935 flyttet til USA og da han var 18 år begynte studier i arkitektur ved University of Pennsylvania. I 1940 tok han også en eksamen ved Massachusetts Institute of Technology. Han studerte senere ved Harvard. Kort etter studiene ble han medlem av National Defense Research Committee i Princeton.

I 1944 vendte Pei tilbake til Harvard og studerte under den tyske arkitekten Walter Gropius, som tidligere hadde vært assosiert med Bauhaus. I 1946 tok Pei magistereksamen i arkitektur. Han fikk utmerkelsen Wheelwright Traveling Fellowship i 1951. I 1956 ble han amerikansk statsborger.

I 1948 traff I.M. Pei entreprenøren William Zeckendorf, noe som resulterte i samarbeid i flere storskalaprosjekter i USA. I 1955 startet Pei arkitektkontor i eget navn og har siden da hatt prosjekter verden over.

Hans arkitektur kan beskrives som sterkt forankret modernisme, oppblandet med oppløste strukturer, asymmetri og lekenhet. Flertallet av de bygninger Pei har tegnet er offentlige bygninger oppført i stål, betong og glass.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnt Cobbers: Ieoh Ming Pei. Nr. 6 in der Reihe: Architekten und Baumeister in Berlin. Jaron Verlag, Berlin 2004. ISBN 3-89773-408-7.
  • Gero von Boehm: Light is the key. Conversation with I. M. Pei. Prestel Verlag, München 2000. ISBN 3-7913-2176-5.
  • Gero von Boehm: I. M. Pei. 11. September 2002. Interview i: Begegnungen. Menschenbilder aus drei Jahrzehnten. Collection Rolf Heyne, München 2012, ISBN 978-3-89910-443-1. S.359-372
  • Lenci Ruggero: I.M. Pei - Teoremi spaziali, Universale di Architettura, Testo & Immagine, Turin 2004. ISBN 88-8382-143-2


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)