Richard Meier
| Richard Meier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. oktober 1934 (84 år) Newark | ||
| Utdannet ved | Cornell University College of Architecture, Art, and Planning | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, billedhugger | ||
| Nasjonalitet | USA, Tyskland | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters, American Academy of Arts and Sciences, Académie d'architecture | ||
| Utmerkelse | 6 oppføringer
Pritzker Architecture Prize (1984), AIA Gullmedaljen (1997), Rome Prize (1974), Royal Gold Medal (1988), Praemium Imperiale (1997), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences
|
||
Richard Meier (født 12. oktober 1934 i Newark i New Jersey) er en amerikansk arkitekt, kjent for sin rasjonelle design og bruken av hvitfarge.
Meier fikk en bachelorgrad ved Cornell University i 1957 og arbeidet i kort tid for Skidmore, Owings & Merrill i 1959, så for Marcel Breuer innen han startet sin egen praksis i New York i 1963. Han ble kjent som én av «The Five» i New York i 1972. Oppdraget for Getty Centre i Los Angeles i 1984 skapte Meiers verdensberømmelse.
Han er især kjent for museumsutgavene av sine rasjonelle, hvite bygninger.
En stor del av Meiers verker bygger på verkene til arkitekter fra begynnelsen av 1900-tallet, særskilt Le Corbusier, og især hans tidlige verk. Han utvidet mange idéer som var tydelige i Le Corbusiers verker, særskilt Villa Savoye og den sveitsiske paviljongen.
Meiers verker gjenspeiler også innflytelsen fra andre designere, slik som Ludwig Mies van der Rohe og, i visse tilfeller, Frank Lloyd Wright og Luis Barragán (uten fargen).
Smith House i Connecticut blir betraktet som ett av hans nøkkelverker. Giovanitti House i Pennsylvania er dekket med porselensemaljerte plater.
Vernebygget rundt Ara Pacis i Roma fra 2006 er meget omdiskutert. Borgermesteren i Roma har satt opp nedrivning av dette bygget som ett av sine valgløfter.[1]
I 1984 fikk han Pritzker-prisen, og i 2006 vant han gullmedalje i arkitektur fra Academy of Arts and Letters.
I boken Meier av Philip Jodidio, blir Meiers samlede verker 1963–2008 presentert.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten 16. august 2008. Fuhr, Bodil: «Presidenten av de hvite hus»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| |||||
|
