Wikipedia:Tinget/Arkiv 5

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra [[../../]]. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkivert: 23. apr 2005 kl.00:15 (UTC)

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

The debate to end all debates no:s fremtidlige språklige stilling

Flyttet til Wikipedia-diskusjon:Målform/Arkiv 11. mar 2005 kl.22:41 (UTC)

Får ikke lagret?

Hei -

jeg er ny på Wikipedia og har jobbet litt med å utvide artikkelen om New Orleans. Jeg ser imidlertid ikke ut til å få lagret endringene - når jeg forsøker, havner jag bare tilbake på den forrige versjonen av artikkelen.

Noen som kan hjelpe?

Det kan være at siden du ser er den gamle versjonen. Det er gjort en stor endring idag, er dette dine endringer? Prøv å trykke på http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=New_Orleans&action=purge etter at du har lagret for å se den oppdaterte versjonen. Wolfram 4. mar 2005 kl.18:56 (UTC)

Ser ut som om endringene kom på plass, ja!

Det er et valg som visstnok skal forhindre denslags i undervalget Forskjellige innstillinger i innstillinger. Kryss av på Skru av mellomlagring av sider ("page caching"), så hjelper det nok. --Sunny256 21. mar 2005 kl.05:59 (UTC)

På hvilke punkter brukerne på norsk Wikipedia skiller seg ut fra resten av den norske befolkningen

Det er enkelte ting, særegenheter hos de forskjellige brukerne av Norsk (bokmål) Wikipedia som man legger merke til når man driver på med det. At vi er en gjeng med særinger, og ikke kan representere den jevne innbygger er det vel ikke noen tvil om. Vi har for eksempel et høyere antall brukere som er katolikker i forhold til andre religiøse grupper enn hva som er vanlig i befolkningen (tre så vidt jeg vet, hvor en er ordinert prest). Dessuten har vi et meget høyt antall brukere med Einar som fornavn, meg selv inkludert (også tre). Et større antall brukere bor i Trondheim (5 aktive og minst 4-5 halvaktive). --Einar Faanes 5. mar 2005 kl.23:55 (UTC)

Av dette slutter jeg at dersom man leter etter katolikker fra Trondheim som heter Einar, er det større sjanse for å finne dem på norsk Wikipedia enn de fleste andre steder. :-) Guaca 6. mar 2005 kl.15:27 (UTC)

Karl Popper ville nok hatt et og annet å utsette på slutningen din. ;-) Einarr 7. mar 2005 kl.10:22 (UTC)

Jeg tviler nå på at vi «kan representere den jevne innbygger», grunnet det du sa tidligere i samme setning... ;-) Jon Harald Søby 7. mar 2005 kl.11:13 (UTC)

Rettet. Maglet et ord. --Einar Faanes 7. mar 2005 kl.22:45 (UTC)

Vi har også en ganske stor del macbrukere. Profoss 8. mar 2005 kl.14:37 (UTC)

Riktig. Det kan i allefall jeg skrive under på :-) --Vikingstad 9. mar 2005 kl.16:55 (UTC)

Det er en større andel med kommunister, og andre som har sin egen agenda. --83.108.13.185 8. apr 2005 kl.21:49 (UTC)

Utdyp Reallive 8. apr 2005 kl.21:53 (UTC)

Avstemningen

Hvis det skal foregå en seriøs avstemning her nå, bør den settes opp på en egen side, uten alt det rotet som har kommet inn her. Det er vanskelig å få oversikten over dette oppsettet, med masse kommentarer og alternative avstemningsoppsett. --Duffman 8. mar 2005 kl.00:11 (UTC)

Jeg tror ikke vi har kommet til det stadiet hvor det bør gjennomføres en avstemning, og det var også uenighet om hvordan det skulle gjøres. Det ovenstående er mest en meningsutveksling. Vi bør antagelig diskutere dette grundigere først. Wolfram 8. mar 2005 kl.00:51 (UTC)

Det er vel en egen debattside om avstemningen, men tillater meg å skrive en kommentar her og (har skrevet flere innlegg under [|Den idéelle løsning?]. I kort mener jeg det bør fortsette som før - og formuleres et kompromiss hvor artikkelen beholder målform som den hadde når den ble opprettet. Unntaket er vesentlig utvidelse av artikkelen, og endring av målform bør da avklares med den som har startet den.

Profoss argumenterer med at det er nødvendig med en separat bokmålswiki, blant annet fordi det kun er ca. 2-3% nynorsk her. Da ser jeg enda mindre hensikten med å nekte de. Hvis det er så få nynorsk artikler, så bør det være noe en kan leve med.

Ved å kjøre denne avstemningen og utestenge andre målformer risikerer vi å skape vondt blod, og avspore fra det som er viktig; nemlig mest mulig/best mulig innhold på alle målformer. Klarer vi å beholde denne wikien som en blanding av målformer tror jeg vi vil tjene mye på det - og tapet ved å ikke klare det kan være større enn vi ser nå. Ulf Larsen 12. mar 2005 kl.08:19 (UTC)

Copyright-Problems

I don't know the correct template-name in your language - please take care of Bilde:Hitler.jpg - thanks. (de:Benutzer:Avatar) --81.173.151.14 8. mar 2005 kl.12:04 (UTC)

Already done. --Einar Faanes 8. mar 2005 kl.12:10 (UTC)

Stedsnavn - utenlandske/historiske

Jeg lurer litt på stavemåten for utenlandske stedsnavn, med utgangspunkt i biografien til Andreas Doppler. Der har noen sterke synspunkter på at Venezia (hvor han døde) skal skrives Venedig, og Praha (hvor han arbeidet) skal kalles Prag. Det er vel mulig at de i på tysk (de tilhørte dengang Østerrike-Ungarn) dengang blei omtalt sånn. Men skal vi derfor bruke den stavemåten i dag? Og skal vi i tilfelle bruke historisk stavemåte med nåværende norsk i parentes? Eller omvendt?

Jeg ser forresten at i artikkelen om Praha brukes Prag som likestilt form. Dette er vel nokså antikvarisk på norsk?Kjetil Lenes 8. mar 2005 kl.18:52 (UTC)

Jeg er så hjertens enig, jeg mener vi bør bruke etablerte norske former som er i bruk i dag, og ikke bruke danske former. Det samme gjelder områder som har fått -en ending (med unntak av Karelen, Karibien og andre områder som har -en på norsk). Profoss 8. mar 2005 kl.18:57 (UTC)

Som jeg gjorde deg oppmerksom på var dette de norske navnene på det aktuelle tidspunktet. Hva byene het på tysk er irrelevant. Dette er den norske Wikipedia. "Prag" er en levende form, særlig i Oslo vest og omegn, og skal selvsagt derfor oppføres ved siden av "Praha". Selv bruker jeg Praha om dagens by, men dette navnet kom først i bruk på norsk på 60/70-tallet, og særlig eldre mennesker bruker fremdeles Prag. Wolfram 8. mar 2005 kl.19:21 (UTC)

At vi i dag skal omtale hendelser i utenlandske byer på 1800-tallet med norsk rettskriving fra 1800-tallet er vanskelig å ta seriøst. Men jeg skal ta meg på tak. Jeg etterlyser imidlertid en argumentasjon for at vi skal gå vekk fra vanlig norsk rettskriving. Som artikkelen om Doppler er nå framstår den som arkaisk.

Argumentasjonen for Prag er tynn. At eldre mennesker bruker Prag er lite interessant, jeg hadde en utvandret grandtante som snakket om Kristiania til langt opp på 1960-tallet. Byen het(er) Oslo like vel. At det er en «selvfølge» at former som er levende på Oslo vest skal oppføres i Wikipedia er vel heller ikke innlysende for alle. --Kjetil Lenes 8. mar 2005 kl.19:43 (UTC)

Helt enig, Oslo vest skal ikke ha vetorett på navn for hele resten av landet. Profoss 8. mar 2005 kl.19:46 (UTC)

Hva snakker du om? Vetorett? Alle levende norske former skal oppføres. Det har ingenting med vetorett. Det er ingen som har sagt at den andre språkformen (Praha) skal sensureres. Sammenligningen med Christiania holder ikke, fordi Oslo og Christiania er forskjellige navn, mens de navnene som diskuteres her er forskjellige skrivemåter. Tilsvarende: Etter at K-syken satte inn, og Kristiania ble eneste offisielle skriveform, ville vi også skrevet "Kristiania eller Christiania" om Wikipedia hadde eksistert da, fordi skrivemåten Christiania var en levende form.

Når det gjelder Venezia, så er det ingen som på norsk snakker om "Døden i Venezia". Boken ble oversatt på et tidspunkt da byen ble kalt Venedig på norsk, og da filmen kom på 70-tallet fikk den også navnet Venedig på norsk (og Venice, ikke Venezia, på engelsk). Wolfram 8. mar 2005 kl.19:54 (UTC)

Likevel, «Venedig» i innledningen av Doppler-artikkelen, uten forklaring, virker bare absurd for min del. Mer som en kuriositet enn saklig fakta. Forresten er jeg enig i at «Prag» helt fint kan nevnes i innledningen slik det er gjort nå, mens «Praha» bør brukes konsekvent ellers i teksten. – Pladask 8. mar 2005 kl.20:05 (UTC)

Hva med "Venedig (nå Venezia)" eller "Venedig (Venezia)"? Wolfram 8. mar 2005 kl.20:08 (UTC)

Det synes jeg høres bedre ut. Jeg går ut fra at dette er forskjellige skrivemåter av samme navn, og da synes jeg det siste passer best. Det første funker best når det er snakk om to helt forskjellige navn (som i «Kristiania (nå Oslo)»). – Pladask 8. mar 2005 kl.20:16 (UTC)

Venedig er i våre dager kun et dialektuttrykk fra en bydel i Oslo, jeg kan ikke se at det har noe i teksten å gjøre.

Hvis vi skulle prøve å få fram noen mer prinsippielle retningslinjer vil jeg foreslå at byer og land omtales med sin nåværende gjengse norske staveform, så lenge det kun er staveformer det er snakk om. Dersom det er forskjellige navn, bruker vi den navneformen som gjaldt på det tidspunktet det er snakk om med henvisning til moderne form i parentes. (Altså sier vi aldri Lissabon, men Lisboa. Derimot kan/bør vi si «Petrograd (nåværende St. Petersburg)» dersom vi snakker om starten på den russiske revolusjon.--Kjetil Lenes 8. mar 2005 kl.20:21 (UTC)

Da må man i det minste tydeliggjøre at det er formen som ble brukt på det historiske tidspunktet og hva det er i dag. --Einar Faanes 8. mar 2005 kl.21:25 (UTC)

Når det gjelder nåværende navn bør vi bruke Språkrådets liste over geografiske navn. Hele poenget med den er å være en utvetydige norm for rettskriving av stedsnavn. –Peter J. Acklam 9. mar 2005 kl.15:55 (UTC)

Det var overhodet ikke snakk om nåværende navn her. Wolfram 9. mar 2005 kl.16:00 (UTC)

I avsnittet jeg svarte på, av Kjetil Lenes, skriver han om «nåværende gjengse norske staveform». Så det er rimelig å anta at han snakker om nåværende navn. –Peter J. Acklam 10. mar 2005 kl.12:38 (UTC)

Jeg var kanskje litt sleivete, men det jeg forsøkte å si var: Når vi bruker det norske navnet på en utenlandsk by i en historisk kontekst ser jeg liten grunn til å bruke en historisk norsk stavemåte. Spesielt ikke når temaet for artikkelen ikke er byen. Det er vel derfor vi linker så ivrig, så spesielt interesserte kan gå videre og lese om f.eks. byen der Christian Doppler døde. Når vi snakker om byer/steder/områder som faktisk har skiftet navn opp i gjennom historien blir det noe annet.

I en bisetning bør det vel også nevnes at dette fort blir politisk betente diskusjoner: Hvilke former man bruker når av Derry/Londonderry, Gdansk/Danzig, Åbo/Turku, Dublin/Dubh Linn/Dyvlinn/Baile Átha Cliath er sjeldent tilfeldig. Det er derfor sansynligvis lurt å i størst mulig grad holde seg til språkrådets liste- Kjetil Lenes 12. mar 2005 kl.21:42 (UTC)

Flott økning på no.wikipedia

Jeg har laget en liten statistikk over antall artikler på en del ulike wikipedier. Den er å finne på http://www.jankrogh.com/logs/wiki-statistikk.xls hvor det kommer frem at vi har økt fra 11.322 til 19.362 artikler i perioden 6. nov. til i dag. Blant wikipediene med over 10.000 artikler er dette blant unntakene, og som det fremkommer er vi i ferd med å ta igjen dansk wikipedia som dessverre sakker akterut. jakro64 12. mar 2005 kl.17:48 (UTC)

Utgivelser i stedet for -grafi sufiks

Har sett en del artikkler der det står "diskografi". Synes det høres litt merkelig ut på norsk. Burde vi heller kalle det "utgivelser"? samme på skuespillere og forfattere etc. En god idé? Pyramide 13. mar 2005 kl.13:16 (UTC)

Etter en ettermiddag med en sånn halveis god produktivitet, med restemat varmet i microen, sure oppstøt og lyttet til en svensk plate kalt Yeahvolution har jeg kommet frem til at vi kansje trenger en standard for band artikler og ting relatert til det (album, kategorisering osv.)

med vennlig hilsen Pyramide 13. mar 2005 kl.20:23 (UTC)

Jeg synes det er greit å bruke bibliografi, diskografi, filmografi osv. Wolfram 14. mar 2005 kl.16:41 (UTC)

Jeg ser ingen problemer med ordet diskografi. Det er for øvrig forklart i ordboken som «fortegnelse over grammofoninnspillinger av samme utøver ell. av samme komponist; innspillingsliste». Fullt ut gangbar norsk, med andre ord. –Peter J. Acklam 15. mar 2005 kl.09:39 (UTC)

ellers fins det et utkast til standard for musikkrelaterte artikler, som man sikkert kan bygge videre på, her: Wikipedia:Liste_over_underprosjekter/Musikksjangre. Hanno 18. mar 2005 kl.11:29 (UTC)

Norske veier/veger

Det er alt for mye rot omkring norske veier. Her er mitt syn på hva Wikipedia bør gjør. Jeg vil gjerne ha innspill.

• Artikler om europaveger, fylkesveger, kommunale veger og stamveger bør bruke formen -veg eller -vegen, ikke -vei eller -veien. Begrunnelse: Statens vegvesen skriver konsekvent veg. Derfor bør også vi gjøre det.
• Artikler om veger skal stå under sitt fulle navn, f.eks. Riksveg 17, med omdirigering dit fra Riksvei 17, Rv17 og eventuell andre navn – i dette tilfellet Kystriksveien. Begrunnelse: Ikke alle veger har egne navn som Kystriksvegen – derfor blir det mest konsekvent å la alle artiklene stå under formen type nummer fremfor «populærnavnene».

–Peter J. Acklam 16. mar 2005 kl.13:30 (UTC)

«Veg» er vel egentlig samnorsk, så det synes jeg vi bør styre unna. --–Duffman 16. mar 2005 kl.13:33 (UTC)

Veg er gangbar bokmål, riksmål og nynorsk, men det spiller ingen stor rolle for meg bare vi enes om noe. (Jeg synes punkt to er viktigere.) –Peter J. Acklam 16. mar 2005 kl.13:51 (UTC)

Jeg er helt enig med punkt to. --–Duffman 16. mar 2005 kl.13:57 (UTC)

Veg er ikke gangbar riksmål, og er ikke i reell bruk på bokmål heller, men heller en tvangsinnført form (samnorsk, som Duffman påpeker). Det er ingen tvil om at det er «vei» som er vanlig bokmål. Wolfram 16. mar 2005 kl.14:39 (UTC)

Vei er utvilsomt mer vanlig og det er greit at vi enes om det, men veg er oppført i Norsk Riksmålsordbok:

I veg (subst.)

Bøyningsformer: en ;

se vei .

Uansett, da sier vi vei. –Peter J. Acklam 16. mar 2005 kl.14:57 (UTC)

"I veg" er et fast uttrykk, og som du ser, finner du ikke "veg" som hovedoppføring i riksmålsordboken. Det er tradisjon i riksmålet å låne enkelte slike uttrykk fra "folkespråket", uttrykket "i veg(en)" kan vel gå tilbake til folkeeventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet, hvor dette var et poeng. Norsk Riksmålsordbok søker å være en litterær ordbok som dokumenterer all historisk språkbruk på norsk (riksmål). Riksmålsordlisten, derimot, som er den "offisielle" normeringen på riksmål, inneholder ikke ordet veg. Wolfram 16. mar 2005 kl.15:35 (UTC)

Jeg burde ikke ha tatt med den initielle I-en da jeg klippet og limte. Den er nemlig ikke preposisjonen I, men romertallet I, altså én. Den angir at dette er den første blant flere betydninger av ordet veg. Se ordet veg i Norsk Riksmålsordbok. (Dette er ikke et argument for å bruke ordet veg. Jeg vil bare vise at også veg står i Riksmålsordboken.) –Peter J. Acklam 17. mar 2005 kl.07:19 (UTC)

Jeg synes også vei er det beste valget, uavhengig av hva Statens vegvesen. Det er det som er den klart dominerende formen i artikler som allerede er lagt inn om veier, og det er såpass mange at det peker på at det er slik de fleste her skriver det. Cnyborg 16. mar 2005 kl.15:01 (UTC)

Jeg reagerer på utsagnet om at «veg er samnorsk», så det må man styre unna. Enn så lenge er vel politikken her at så lenge noe er godkjent norsk rettskriving, så er det greit? Skal Wikipedia være et reellt fellesprosjekt må man faktisk legge til side sånne smålige politiske kjepphester. Ellers er jeg enig med Acklam --Kjetil Lenes 17. mar 2005 kl.09:47 (UTC)

Kategorinavn skal imidlertid bruke den mest vanlige formen på bokmål, og det blir vei. Du står selvfølgelig helt fritt til å skrive veg i artikler. --–Duffman 17. mar 2005 kl.09:57 (UTC)

Kategorier: «Norske xxx» , «Norges xxx», eller «Xxx i Norge»?

Det heter Kategori:Norske fjell, Kategori:Norske forfattere og Kategori:Norske politiske partier, men Kategori:Norges jernbaner og Kategori:Veier i Norge. Hvorfor heter ikke de to sistnevnte Kategori:Norske jernbaner og Kategori:Norske veier? Jeg synes dette virker rotete. Er det noen retningslinjer for kategorinavn? –Peter J. Acklam 17. mar 2005 kl.09:32 (UTC)

Jeg synes forskjellen er ganske logisk – norsk kultur har geografisk utstrekning utenfor Norge, mens veier i Norge kun ligger i Norge. Skillet bør absolutt beholdes. Noen kategorier bør imidlertid kanskje få nytt navn. --–Duffman 17. mar 2005 kl.09:46 (UTC)

Ja, enig i det, men når det gjelder fysiske objekter som fjell, veier, jernbaner osv. så ligger alle norske sådanne i Norge og alle sådanne i Norge er norske. Jeg synes at vi, for å være konsekvente, bør velge navneformen Norske xxx. Jeg synes formuleringen Xxx i Norge bør begrenses til emner som befinner seg i Norge, men som ikke nødvendivis er norske, som f.eks. ambassader. –Peter J. Acklam 17. mar 2005 kl.11:36 (UTC)

Dette er egentlig et grunnleggende spørsmål om kategorisering, som bør avgjøres én gang for alle. F.eks. kan skoler kategoriseres på to måter:

• Kategori:Norske skoler vil omfatte norske skoler overalt i verden.
• Kategori:Skoler i Norge vil omfatte alle skoler i Norge, uansett om de er norske, franske, tyske, osv.

Engelsk wikipedia har valgt det siste alternativet, og det stemmer jeg for. (Samtidig må artikler om tema uten geografisk virkeområde kategoriseres som Norsk xxx, f.eks. Kategori:Norsk kultur.) --–Duffman 17. mar 2005 kl.12:03 (UTC)

Enig med deg. Det er mer presist og unngår misforståelser. – Pladask 17. mar 2005 kl.16:21 (UTC)

Gjesteredigering

Jeg ser ingen vits i å ha det på. Det skjer jo ofte at gjester redigerer inn noe tull, og det er nesten ingen måte å finne ut av om personen er den samme, hvis han for eksempel har dynamisk IP. Klart, det er gjester som skriver bra ting, men de bra tinga ville de skrevet om de hadde måtte registrere òg. ThorRune 17.mar 05, 13:12

Det er to viktige grunner til å ha denne muligheten: Erfaringsmessig har de fleste Wikipediabrukere sine første redigeringer som gjesteredigeringer, fordi mange ønsker å sjekke om dette virkelig fungerer (det er jo nesten for godt til å være sant at man selv kan redigere) før de registrerer seg. Dernest kommer at man må registrere seg på hver enkelt Wikipedia, noe som betyr at dersom man skal legge til f.eks. en interwiki, rette på noe som ikke krever spesielle språkkunnskaper i en annen Wikipedia en den/de man vanligvis er aktiv på etc. må man registrere seg først. Det vil føre til enten en masse registrerte brukere som ikke er reelle, ettersom de gjør en eller to ting og så aldri kommer tilbake, eller til at man ikke får det samspillet mellom de forskjellige språk som finnes i det. De fleste anonyme bidrag er enten personer som er på vei inn i prosjektet, eller personer fra en annen Wikipedia som bidrar med småting. Vandalisme er egentlig et nokså lite problem.

Det å kun ha registrerte brukere er heller ingen universalkur mot problemer; vi har opplevd brukere her som har registrert seg og kun vandalisert artikler. På større Wikipediaer er det et enda mer utbredt problem. Dette er verre enn at en uregistrert bruker ødelegger noe, ettersom mange rutinemessig sjekker alle anonyme bidrag og evt. reverterer dem; kontrollen med bidrag fra innloggede brukere er ikke like god alltid. Cnyborg 17. mar 2005 kl.12:22 (UTC)

Hotlinking av bilder

Som det er nå går det ikke ann. Jeg synes det burde slåes på igjenn, fordi:

• Mange andre servere kan dele Wikipedias last, som tydeligvis allerede er for stor.
• Se Denne diskusjonen. Hvis bildet er på Wikipedias server, er det deres ansvar. Hvis det er på min server, er ansvaret mitt. Jeg vil kunne ta ansvar for mine egne bilder.

Jeg vet om downsidene til dette. En gjest kan komme og putte pornobilder over hele wikipedia uten at vi kunne ha noe brukernavn å bette det til (Gjester kan vel ikke laste opp bilder?), men det er jo bare enda en grunn til å slå av gjesteredigering. ThorRune 17.mar 05, 13:18

Jeg har sjekket litt rundt, blant annet på en:, og noe av problemet med dyplenking er at mange ikke bruker det til egne nettsider, men til andres. Mange sider tillater ikke dyplenking, hvilket fører til brutte lenker. Slår du opp på en:Hotlinking vil du se at den er omdirigert til «Bandwidth theft», hvilket illustrerer hvordan man ser på fenomenet. Cnyborg 17. mar 2005 kl.12:32 (UTC)

Wikipedia er strict på å holde seg lovlig og inenfor netiketten, ikke sant? (Hadde den ikke vert det, ville ikke jeg hatt grunlag til dette emnet) Det å stjele båndbredde er ikke akkurat innenfor netiketten, og med minde brukere kan vise til at de har lov å hotlinke disse bildene, skal de ikke få lov. Det er mange flittige redigatorer som kan sjekke med det, ikke sant? Jeg synes selv bakdelene blir mer en veid opp for fordelene. ThorRune 17.mar 05, 13:58

Er det enklere å vise at dyplenkingen er lovling enn det er å vise at publiseringen er lovlig? Det tviler jeg på. Det er såpass mange problemer knyttet til dyplenking (mer spredt og uklare ansvarsforhold, utnytting av andres båndbredde) at det enkleste er å ikke tillate det. –Peter J. Acklam 17. mar 2005 kl.13:32 (UTC)

Jeg kan jo med sikkerhet si at dyplenkingen er lovlig hvis jeg legger bildene ut på min egen webside. - ThorRune 17.mar 05, 14:46

Ja, absolutt, men jeg tror at om vi tillater det for alle risikerer vi at det blir lagt inn dyplenker til sider som vi ikke har tillatelse fra, og så blir det mer bare arbeid å kontakte dem som står bak sidene og mer arbeid med fjerning av tvilsomme dyplenker. –Peter J. Acklam 17. mar 2005 kl.14:00 (UTC)

Såvidt jeg vet, er det ikke mulig å gi enkelte brukere tillatelse til dyplinking. JEg har ikke administrert et wikipedia (Men jeg skal laste ned ett og prøve det snart for å se), men jeg kan tenke meg at det er mulig å tillate dyplenking fra enkelte domener (Ulåvlig å dyplinke, medmindre dyplenken er fra www.fake.com), hvis det er mulig gjør det ting mye enklere, sant? Uansett, for global dyplinking, hvis man vil ha bilder fra andre sider må man da kunne (I artikkeldiskusjon) kunne vise til ett eller annet som gjør det lovlig. Skyldig til det motsatte er bevist, altså. -- ThorRune 17.mar 05, 1513

Hei! Hvor ble det av diskusjonen? Jeg vil i alle fall høre administratornes begrunning for at det er som det er. -- ThorRune 22.mar 05, 14:56

Vi har da gitt grunner for at det er som det er. Administratorene har ingen mulighet til å gjøre noe med dette; jeg tror du overvurderer hvilke muligheter som ligger i den rollen. Det beste stedet å ta det opp er vel engelsk Wikipedia, hvor man får kontakt med utviklere. Cnyborg 22. mar 2005 kl.14:25 (UTC)

Kategorisering av fødte og døde

(Starten kopiert fra Brukerdiskusjon:Sunny256)

Hei. Sterk innsats på kategoridelen, men jeg synes du går litt fort frem. Det hadde nok vært lurt å høre med Folket hvordan kategoriseringen av fødsler og dødsfall bør gjøres. Jeg synes f.eks. ikke Norske døde klinger særlig bra. Kategoriene bør etter min mening få andre navn. Dessuten er det fint om du oppretter «overkategoriene» før underkategoriene (f.eks. Kategori:Døde i 1980-årene før Kategori:Døde i 1983). Start gjerne en diskusjon omkring kategoriseringen på Wikipedia:Vannposten. --–Duffman 20. mar 2005 kl.10:29 (UTC)

Ja, det er nok en god ting å ta det opp til diskusjon. Det så ut til at dette var en påbegynt standard, bare at ingen hadde satt i gang med det. Det var laget en mal for dødsår, tiår og århundre, med dette lagt inn i Kategori:Døde i 1938, så jeg bygget videre på det, med den engelske WP som forbilde. For så stor vil jo vi også bli en gang. :) Når det gjelder "Norske døde"... Ja, jo... Dette var også basert på den eksisterende påbegynte standarden, der var det "Døde i XXXX" og da var det den naturlige veien å gå. Men det kan selvfølgelig forandres. Det vil gå fort, for med en gang de er samlet i kategorier, er egentlig det verste gjort. Men hvis «Norske døde» forandres, vil det fungere? En annen mulighet er selvfølgelig å ikke skille mellom norske og utenlandske døde, men det vil vel være en dårlig ting på lang sikt.

Uansett, kategorier er en God Ting™, og det bør nok diskuteres fram en enighet på den fronten. Jeg kopierer dette over til Vannposten#Kategorisering_av_fødte_og_døde så flere blir oppmerksom på temaet. --Sunny256 21. mar 2005 kl.05:44 (UTC)

Jeg tror vi bør skille mellom norske og andre døde og fødte, men det er et spørsmål om navnet «Norske døde i xxxx» er helt heldig. Tror det bør sikres at det er enighet om det før for mye arbeid legges inn i det; det går jo an å fokusere på de ikke-norske inntil det er avklart. Cnyborg 21. mar 2005 kl.18:32 (UTC)

«Norske døde og fødte» er grammatisk feil – ordene er adjektiv, ikke substantiv. (Jeg ønsker ihvertfall ikke å være en norsk død eller en norsk født (jeg er imidlertid norskfødt).) Jeg tror ikke det finnes noe annet alternativ enn å gjøre som på en:wikipedia: Births - fødsler; Deaths - dødsfall. --–Duffman 21. mar 2005 kl.22:40 (UTC)

Den beste (og grammatisk korrekte) løsningen, slik jeg ser det, må bli:

Kategori:Fødsler i 1980

Kategori:Dødsfall i 1980

eller, hvis du vil ha en egen kategori for nordmenn,

Kategori:Personer født i 1980 / Kategori:Nordmenn født i 1980

Kategori:Personer avgått ved døden i 1980 / Kategori:Nordmenn avgått ved døden i 1980

--–Duffman 23. mar 2005 kl.02:35 (UTC)

Oiii, så lange de var. Kanskje de bør kortes litt ned? Det er kategorier som blir brukt ganske mye, så en ting er at det blir småstress å skrive når folk skal legges inn i kategoriene i første omgang, men det dukes for potensielle skrivefeil i senere tid. Det er kanskje et ikke-problem, men tar det nå med. Det er den «avgått ved døden» jeg tenker på. Den høres litt omstendelig ut. Hva med dette:

Kategori:Personer født i 1980 / Kategori:Nordmenn født i 1980

Kategori:Personer død i 1980 / Kategori:Nordmenn død i 1980

Eller:

Kategori:Fødsler i 1980 / Kategori:Norske fødsler i 1980

Kategori:Dødsfall i 1980 / Kategori:Norske dødsfall i 1980

Njaaaa. Jo, kanskje den går. En annen ting er at det går ikke klart frem at «Fødsler» kun gjelder utlendinger. Kanskje vi trenger en «Utenlandske» med i kategorinavnet også?

Og en ting til. Skal ting som «1980-årene» også legges inn, eller blir det for mye?

Sunny256 23. mar 2005 kl.04:10 (UTC)

Det er nok ikke noe problem at det ikke går eksplisitt frem at «Fødsler» osv. kun gjelder utlendinger; det er slik med andre kategorier også. Hovedkategorien gjelder alle som ikke har sin egen kategori. Jeg synes Duffmans forslag er de beste her, og jeg heller nå mer mot å ikke ha en egen kategori for nordmenn. De klarer seg uten å dele opp i nasjonalitet på en:, med alle de artiklene de har der, og da tror jeg vi kan klare oss uten også. Det vil uansett være en eller annen norsk kategori på personen. «Fødsler i xxx» og «Dødsfall i xxx» virker veldig ryddig. Hver enkelt av disse kategoriene bør kategoriseres innen tiår, som så igjen kategoriseres under århundre, slik det er på en:. Selv om det er mange ting vi ikke bør kopiere dirkete derfra har de her funnet et system som fungerer med en store mengde artikler, slik at vi ser at dette er noe vi ikke trenger å forandre på. Det eneste jeg mener vi ikke trenger er kategori for hvert enkelt årstall; der bruker vi heller f.eks. «Hendelser i xxx»-kategoriene. Cnyborg 23. mar 2005 kl.12:19 (UTC)

Jo mer jeg tenker på det, jo mer er jeg også for å ikke ha noe skille mellom nordmenn og utlendinger. «Dødsfall i XXXX» og «Fødsler i XXXX» høres veldig ryddig og fint ut. -- Sunny256 23. mar 2005 kl.12:30 (UTC)

Da kan vel saken ansees drøftet og vedtatt. Øyvind, når/hvis du oppretter slike kategorier, kanskje du legger inn interwikilenker med det samme? --–Duffman 23. mar 2005 kl.12:44 (UTC)

Nå har jeg oppdatert dødsfallmalene i henhold til denne diskusjonen, slik at det er lett å opprette nye kategorier. Cnyborg 24. mar 2005 kl.02:02 (UTC)

Jeg lurer også på hensikten med å opprette en egen kategori for hvert år, altså f.eks. at Kategori:Døde i 1983 plasseres i kategorien Kategori:1983. Vi har ingen andre ting som knytter an til slike kategorier. Cnyborg 20. mar 2005 kl.12:33 (UTC)

Den så ikke jeg mye mening i heller, men den lå der fra før. Men det er definert i malene, så når de par-tre stedene i malene det forekommer blir fikset, oppdateres alle artiklene automagisk. --Sunny256 21. mar 2005 kl.05:44 (UTC)

Fint, jeg tror noen var overivrig med den første malen, og fordi det plutselig stoppet opp var det ikke som mange som la merke til detaljene. Nå ble det plutselig mange ikke-kategoriserte kategorier. Cnyborg 21. mar 2005 kl.18:32 (UTC)

Tyve tusen

Nå har vi 20 000 artikler. --–Duffman 21. mar 2005 kl.11:13 (UTC)

Jepp, frem med champange! :) Profoss 21. mar 2005 kl.11:15 (UTC)

Yayyyy, gratulerer, folkens! :) --Sunny256 21. mar 2005 kl.11:16 (UTC)

Har man sett. Hva med en liten pressemelding, eller den slags. Selv en liten notat på en nettavis trekker mange nye Wikipedianere. –Wintermute 21. mar 2005 kl.12:33 (UTC)

Bruker:Cnyborg er pressekontakt ifølge Wikipedia:Presse. Han dukker sikkert opp i løpet av dagen. --–Duffman 21. mar 2005 kl.13:58 (UTC)

Grattis folkens! All respekt. :) Inter\^Echo 28. mar 2005 kl.13:18 (UTC)

Søkeord

Hei! Jeg la inn noe informasjon om Stabbursdalen Nasjonalpark. Hvis jeg skriver "Stabbursdalen" i søkefeltet er det ikke treff. Det er bare treff på "Stabbursdalen Nasjonalpark". Hvordan fikser jeg dette?

Northern

Hei Northern! Dersom bruken av ordet "Stabbursdalen" er forskjellig fra "Stabbursdalen Nasjonalpark" kan denne ha sin egen side, men dersom de er synonymer, kan du opprette en ny artikkel som heter "Stabbursdalen" og som omdirigerer til "Stabbursdalen Nasjonalpark". Alt du skriver i den nye artikkelen da er #REDIRECT [[Stabbursdalen Nasjonalpark]]. Da vil en som søker på bare "Stabbursdalen" få opp denne omdirigeringssiden og automatisk bli sendt til den andre artikkelen. Hilsen Bjarte 23. mar 2005 kl.08:11 (UTC)

Jeg tror ikke det var det som var Northern sitt problem; som jeg skjønte det av det han sa så syntes han at skemotoren sklulle fange opp Stabburdalen Nasjonalpark når han søkte på staburdsdalen. På de fleste søkemotorer kan man jo bruke deler av et eller annet til å komme framm... Jeg mener, hvis man vil fram til Kromptinsesse Mette Marit på google, trenger man bare søke på Mette Marit eller Kromprinsesse eller noe i den duren... Og det fungerer dårlig på wikipedia. Men det er nok ingenting å gjøre med det... ThorRune

I utgangspunktet skal det fungere slik du forklarer det, men problemet er at Wikipedias egen søkemotor til stadighet er skrudd av på grunn av kapasitetsproblemer, slik at man bare kan søke via Google. Da er det veldig ofte at nye artikler ikke blir med, og det virker også som om det er mindre sjanse for å få treff på deler av artikkelnavnet. Cnyborg 24. mar 2005 kl.12:07 (UTC)

Maler som brukes på forsida bør beskyttes

...ellers er det vel muligheter for at folk kan legge inn stygge ord der. Det samme gjelder bilder. Sunny256 23. mar 2005 kl.07:01 (UTC)

Man må ha en viss kjennskap til hvordan Wikipedia virker for å finne frem til malene, og det har sjelden de som vandaliserer. Jeg tror aldri de malene er blitt vandalisert. Et poeng med malene er netopp at innhold på forsiden kan redigeres av alle selv om den er beskyttet. Wolfram 23. mar 2005 kl.11:04 (UTC)

Wikipedia:Opphavsrett, bidragsyteres rettigheter og forpliktelser, kommers

Det er en stor produksjon av verdifullt unikt materiale i den norske wikipedia. Så langt jeg skjønner er alle bidrag en del av en felles internasjonal utgivelse. Og frigitt i henhold til GFDL som igjen innebærer at bidragene kan inngå som del av andres kommersielle utgivelser bare de nye utgivelser også hevder de er gitt i henhold til GFDL? Anta at jeg vil gjengi informasjon fra 3 danske wikipedia-sider, 4 norske og 10 engelske på en ny kommersiell nettside. For å følge GFDL skal den nye siden ha pekere til alle 17 brukte wikisider? Eventuelle reklameinntekter fra den nye siden skal uavkortet ned i min lomme? Ser at den engelske wikipedia bruker et begrep Multi-licensing. Finnes noe tilsvarende for bidragsytere på norsk wikipedia, og har det i så fall noen praktisk betydning? --roarjo 23. mar 2005 kl.08:05 (UTC)

For å bruke Wikipedias materiale må du oppgi kilden for materialet og en "transparent kopi". Hvis du bruker materiale fra 17 forskjellige artikler må du oppgi lenke til alle. Sålenge du følger betingelsene angitt i Wikipedia:Opphavsrett kan du gjøre hva du vil, inkludert selge reklameplass på hjemmesiden din.

Det er ingenting i veien for at også norske brukere kan multi-lisensiere sine bidrag, men vi har ikke utarbeidet noen guide for hvordan det gjøres som på en:, og, som det står på den engelske siden, er det ikke noe Wikipedia oppfordrer til. Wolfram 23. mar 2005 kl.11:01 (UTC)

Tusener

Et lite hjertesukk: Tall fra 1000 tom 9999 skrives på norsk; i likhet med postnumrene uten mellomrom i motsetning til tall fom 10 000 der vi på norsk bruker et mellomrom; helst ikke punktum og slett ikke komma. Husk da å bruke det ikke-brytende mellomrommet:  . jakro64 26. mar 2005 kl.16:52 (UTC)

Gjorde egentlig ferdig et svar om å bruke THIN SPACE ( , U+2009) istedenfor, men kom fram til at det bare vil bli tungvint for folk og sikkert ikke fulgt opp. I tillegg finnes det dårlig med autoritative kilder om bruken av denslags på norsk. Så det svaret ble skrota og erstattet med dette istedenfor.   er sikkert greit nok, selv om det sikkert er ukorrekt. – Sunny256|✎ 1. apr 2005 kl.18:05 (UTC)

Iflg. Norsk språkråd skal tall fom. 1 000 skrives med mellomrom, men tallene fom. 1 000 tom. 9 999 kan skrives uten mellomrom. Det er med andre ord ingen regel som tilsier at disse tallene skal skrives uten mellomrom. --Toreau 1. apr 2005 kl.18:32 (UTC)

Norsk språkråd har i mine øyne forlengst falt som autoritativ instans. Dette skulle i såfall bety at vi kan skrive «7 000 Trondheim» og «0 380 Oslo». Man kan si hva man vil, men jeg synes slikt både er unødvendig og uestetisk. jakro64 2. apr 2005 kl.15:58 (UTC)

Er helt enig med deg angående postnummerne, men dette er heller ikke noe godt eksempel på hvordan tall kan/bør deles. Jeg oppfatter postnummer på samme måte som telefonnummer - du skriver nok ikke telefonnummer 43 219 129, selv om dette er den riktige oppdelingen... Larbac 15. apr 2005 kl.09:40 (UTC)

Dobbeltlagring

Prøvde meg på å legge inn en kategori (under Aviser) for første gang, og ser at Daily Mirror nå står oppført tre ganger. Det samme skjedde da jeg skulle lage en Interwiki fra engelske Daily Mirror til den norske artikkelen som jeg skrev. Hva er det som skjer?Mahlum 28. mar 2005 kl.21:44 (UTC)

Det er en kjent bug i MediaWiki. Ikke noe å bry seg om. :-) – Pladask 28. mar 2005 kl.22:09 (UTC)

Opplasting av bilder

Er det greit å laste opp bilder som jeg finner på andre språks Wikier og bruke dem i den norske?Mahlum 28. mar 2005 kl.21:59 (UTC)

Ja. Det har jeg sett gjort mange ganger. ThorRune

Ja! Men husk å ta med deg informasjonen som følger med bildet. – Pladask 28. mar 2005 kl.22:13 (UTC)

Nei, ikke alltid! Oftest er det greit, men det er to grunner til å være litt forsikrig:

1. Jussen varierer fra land til land — såkalt «Fair Use» er for eksempel lovlig i USA, men stort sett ikke i Europa.
2. En del opplastede bilder er faktisk copyrightbeskyttet. De ulike wikipediaene har ulik praksis når det gjelder kontroll av rettigheter for opplastede bilder.

Det er derfor lurt å passe godt på at de bilder en finner på andre wikipediaer er eksplisitt merket som PD og/eller GFDL og at de har rimelig og etterprøvbar kildehenvisning/er. Malerier ved kunstnere som døde for over 70 år siden er i utgangspunktet PD, så der kan en være relativt sikker på at jussen er i orden. -- Olve 28. mar 2005 kl.23:45 (UTC)

Undersøk også gjerne på http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page, om commons se:Wikimedia Commons. Mange bilder er allerede lastet opp der. Filer som finnes der kan brukes av wikier på alle språk. Bilder fra andre språks wikier kan gjerne lastes opp der. --Gunnernett 28. mar 2005 kl.22:33 (UTC)

«Jussen varierer fra land til land — såkalt «Fair Use» er for eksempel lovlig i USA, men stort sett ikke i Europa.» Men hvordan fungerer egentlig dette? Serverene ligger jo i USA. Jeg er muligens noe naiv nå, men jeg er rett og slett helt blank. – Pladask 29. mar 2005 kl.01:22 (UTC)

På kort sikt kan det argumenteres at «Fair Use» er greit ut fra serverplasseringen, MEN: Om en passer på å holde seg innenfor lokal (norsk) lovgivning er det mmye lettere om en skulle bestemme seg for å distribuere en CD-rom eller papirutgave på ett eller annet tidspunkt, og det er også greit for den som vil bruke deler av dataene lokalt i Norge på kort sikt om innholdet er i overensstemmelse med lokal lovgivning. -- Olve 29. mar 2005 kl.01:55 (UTC)

Så lenge ting merkes skikkelig bør det ikke være noe problem. (Jeg har vært for slapp med dette selv her på den norske utgaven.) – Pladask 30. mar 2005 kl.06:12 (UTC)

Et helt annet spørsmål om opplasting av bilder. Flere firmaer lager bildearkiv på sine nettsider som ser ut å være invitasjon til bruk for presse o.l. Et selskap f.eks. skriver: «Bilder som benyttes skal krediteres "selskapet"». Nederst på siden står det Copyright (C) "selskapet". Et annet selskap skriver:

All rights reserved. The images contained in this image bank are copyright "selskapet" and 
remain the property of "selskapet", even when reproduced by third parties. 
The images contained in the image bank are approved for royalty-free reproduction in all media 
by any person or organisation. Use of photos must be credited with with text © "selskapet" 
placed in the immediate vicinity of the image.

Kan bilder fra slike bildebaser på noen måter lastes opp i norskspråklige Wikipedia? --roarjo 1. apr 2005 kl.16:57 (UTC)

Typografi

Fra Brukerdiskusjon:Wolfram.

Hei. Ifølge Brukerdiskusjon:Pjacklam skal det brukes kursiv om aviser, tidsskrifter osv. Se nederst på diskusjonssiden hans. --–Duffman 29. mar 2005 kl.22:39 (UTC)

Dette er rett og slett feil. På norsk settes avisnavn i anførselstegn. Wolfram 29. mar 2005 kl.23:11 (UTC)

Har du noen kilder slik Pjacklam har? --–Duffman 29. mar 2005 kl.23:26 (UTC)

Som han skriver har han ikke noe entydig svar på spørsmålet, men det fremgår dette av en håndbok i typografi han har. Jeg har ikke lest denne, men det kan gjerne tenkes at den er påvirket av praksis i den engelsktalende verden, som så mye annet, hvor man altså bruker kursiv og ikke anførselstegn. Derimot har jeg samlinger av historiske (norske) avisklipp fra hele forrige århundre, og anførselstegn er rett og slett det som brukes. Det kan også være til hjelp å se på praksis i Danmark, hvor man er litt mer omstendelig med å få ting typografisk korrekt.

Tanken bak å sette navn på fartøy, aviser osv. i anførselstegn, er at navnet ikke er noe egennavn på samme måte som navnet på en person eller bedrift. «Aftenposten» utgis f.eks. av Aftenposten AS, og disse er ikke identiske. Wolfram 29. mar 2005 kl.23:43 (UTC)

Jeg er selvfølgelig helt inneforstått med at det er forskjell på Aftenposten og Aftenposten AS, spørsmålet er bare om det er kursiv eller anførselstegn som skal brukes for å vise denne forskjellen. Jeg hadde håpet at dette var avklart én gang for alle nå, men det er tydelig at du og Pjacklam fortsatt er uenige, så det beste er kanskje å fjerne det jeg la inn i stilmanualen inntil vi finner en endelig løsning. Det er samme for meg hva som blir løsningen, bare det avklares én gang for alle. --–Duffman 29. mar 2005 kl.23:53 (UTC)

Tendensen er nok at bruken av anførselstegn både her og på andre områder (inkludert skipsnavn) er iferd med å falle ut av bruk. Jeg kan ikke se at kursiv har etablert seg som noen erstatning i særlig omfang. Det vanligste idag er å skrive navnene uten hverken anførselstegn eller kursiv. Kanskje vi bare skal gjøre det isteden? Wolfram 30. mar 2005 kl.01:22 (UTC)

Det siste synes jeg blir for drastisk. Kan vi ikke fortsette der vi har startet – med norske anførselstegn. Men jeg er likevel for at det aller meste Pjacklam har utarbeidet er meget bra og bør omgående inn i Stilmanualen som på mange områder er ufullstendig. jakro64 30. mar 2005 kl.07:54 (UTC)

Jeg synes ikke vi skal gi opp slik typografi selv om det er blitt vanlig i norske aviser. Det er absolutt nyttig å kunne skille mellom et avisnavn og et selskap, eller mellom et skipsnavn og en person, ved bruk av typografi. Om det blir kursiv eller anførselstegn er samme for meg. --–Duffman 30. mar 2005 kl.10:09 (UTC)

Et par momenter

• Avistitler settes ofte i samme skrift som den øvrige teksten. Dette brukes ofte også i trykte bøker. Et eksempel er Finn-Erik Vinjes bok Språk 2005 som for øvrig er typografisk interessant ettersom han i ualminnelig stor grad stadig veksler mellom å refere til termer som sådan og deres betydning, og veksler derfor hele tiden mellom kursiv, vanlig skrift og også fet skrift.
• Å se til dansk typografi er ikke spesielt interessant. Da er det bare å minne om (for n-te gang, Wolfram) at dette er norsk Wikipedia.
• Faktisk hjelper det trolig lite å se til dansk, for Christer Hellmark, som har skrevet Håndbok i typografi er danske. Den norske utgaven er oversatt og tilpasset norske forhold av Tom Klev.
• En påstand om at avistitler skal skrives i anførselstegn er verdiløs uten kildehenvisning. Spesielt ettersom jeg har flere og mer tungtveiende kilder som hevder det skal være kursiv enn som hevder det skal være anførselstegn.
• Avisutklipp fra hundre år tilbake er av liten verdi. Det er delvis fordi typografisk tradisjon endrer seg og delvis kursiv var lite i bruk i aviser og leksika før i tiden. Der brukte man heller sperret skrift (s p e r r i n g) for uthevelse.
• Jeg vet ikke engang hva det skal bety at Aftenposten, Dagbladet og Skibladner «ikke er noe egennavn på samme måte som navnet på en person eller bedrift». Enten er de egennavn eller så er de det ikke. Og hadde de ikke vært egennavn i det hele tatt skulle de ordene vært skrevet med minuskel. Ingen skriver «Jeg leste i aftenposten at …»

–Peter J. Acklam 30. mar 2005 kl.11:11 (UTC)

Poenget hans er vel at de er noe annet enn vanlige navn, som f.eks. Erik og Magnus. Ellers ville vi jo ikke hatt denne debatten om bruk av kursiv/anførselstegn i det hele tatt. Jeg skriver ikke mitt navn Erik eller «Erik». --–Duffman 30. mar 2005 kl.12:04 (UTC)

Ok, da skjønner jeg. –Peter J. Acklam 31. mar 2005 kl.10:43 (UTC)

Kategorier

Stemmer det at kategorinavn skal være på moderat bokmål, eller er jeg helt på jordet? Jfr. Brukerdiskusjon:Jakro64#Kategorinavn.

En annen ting: bør vi lage en egen mal for artikler med dårlig grammatikk, eller skal vi bare markere dem med opprydningsmalen?

--–Duffman 31. mar 2005 kl.12:47 (UTC)

Det er vel bestemt en gang at kategorinavn skal være på et temmelig moderat bokmål (men ikke på skikkelig moderat bokmål, ettersom det er et synonym for konservativt bokmål). Jeg husker en eller annen diskusjon om det, og det har regelmessig blitt gjort endringer. Det er praktisk å legge seg på én standard akkurat når det gjelder kategorinavn, ettersom de da blir greiere å ha oversikt over og lettere å huske. Ser man på noe av det som konkret utløste Duffmans innlegg her får vi f.eks. Kategori:Norske ordenar og medaljar som en underkategori til Kategori:Ordener og Kategori:Medaljer. En slik blanding av nynorsk og bokmål i kategorisystemet vil uvegerlig føre til at det blir opprettet ekstrakategorier, fordi man ikke husker/legger merke til hvilke kategorinavn som er på nynorsk og hvilke som er på bokmål. Vi så også nylig et eksempel på at kategorien «Synagogar» ble lagt inn i en artikkel, mens Kategori:Synagoger allerede fantes; med en fast målform kan slikt unngås.

Når det gjelder mal, synes jeg godt vi kan lage en for «språkvask». Cnyborg 31. mar 2005 kl.13:05 (UTC)

Riktig, det ble enighet om å bruke de vanligste formene, altså moderat bokmål, og unngå såvel konservativt riksmål som radikalt bokmål og nynorsk i kategorisystemet. Hadde kategori-omdirigeringer virket, ville dette imidlertid ikke vært noe problem. Wolfram 31. mar 2005 kl.15:14 (UTC)

Nok et godt argument hvorfor det kan lønne seg å holde to skriftspråk som er så forskjellige fra på hver sin Wikipedia. Duffman? :) Bjarte 31. mar 2005 kl.13:28 (UTC)

Enig, men det diskuterer vi ikke akkurat her og nå. --–Duffman 31. mar 2005 kl.13:37 (UTC)

Nei det trenger vi ikke, jeg syntest bare det var litt aktuelt akkurat nå og det var vel halvveis ment som et spørsmål om du har lurt på å flytte stemmen din. Bjarte 31. mar 2005 kl.13:42 (UTC)

Dette synes jeg er et meget dårlig argument som ikke holder som argument for å skille bokmål og nynorsk. Et kategoriord på nynorsk er ikke verre enn et bokmålssynonym. Hvis vi kan takle synonymer i bokmål bør vi også kunne takle nynorsk, riksmål og bokmål. Det finnes attpåtil også rene bokmålsord som kan skrives på ulike måter. Jeg kan derfor ikke se noen store praktiske problemer med å ha noen få kategorier på nynorsk. jakro64 1. apr 2005 kl.09:02 (UTC)

Bilderettigheter

Det har flere ganger blitt sagt at Fair use er greit i USA, men ikke i andre land. Men, er ikke Wikimedia Foundation, som eier Wikipedia på alle språk, et amerikansk selskap? Ergo er ikke det vi evt legger inn her av fair use ulovlig? Innspill? —Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 1. apr 2005 kl.17:26 (UTC)

Rent jusridisk er det jo låv, men hvis no.wikipedia skal for eksempel slippes på CD i norge, nytter det lite med fair use. Derfor bør vi holde oss til PD/GFDL etter min mening. ThorRune

Kongelige navn

Hva er grunnen til at vi kun oversetter noen kongelige navn, f.eks. Charles II til Karl II av England, men ikke Charles, prins av Wales til Karl, prins av Wales? Er det kun monarkers navn som oversettes, slik at når prins Charles blir konge blir navnet hans kong Karl? Noen som vet? Hei 1. apr 2005 kl.21:40 (UTC)

Jeg skulle tro du har rett i din antagelse. Wolfram 2. apr 2005 kl.15:11 (UTC)

Ja, det er riktig at det kun er monarkers navn som oversettes - og oversetting skjer kun av navn som vi har tradisjon for å oversette, f.eks. ble Juan Carlos ikke Johan Karl på norsk. Det virker som dette begrenses til vårt nærområde. jakro64 2. apr 2005 kl.15:45 (UTC)

Det er vel samme trenden som går igjen internasjonalt, foreksempel byer som har hatt egene navn på engelsk (Turin) blir i større og større grad omtalt på det lokale språkets navn Torino. Profoss 2. apr 2005 kl.15:53 (UTC)

Jeg tror ikke det er tilfelle når det gjelder mitt eksempel, kanskje fordi det spanske monarkiet står litt fjernt fra det norske. Derimot ser vi at pavenes navn oversettes konsekvent. Men det er svært interessant hvis det er tilfelle at britene nå begynner å si Torino! jakro64 3. apr 2005 kl.17:23 (UTC)

Pavenes (og helgeners) navn er et spesielt tilfelle, fordi det er en tradisjon som har holdt seg siden middelalderen. Cnyborg 3. apr 2005 kl.17:59 (UTC)

Trỵkkangivelse i frẹmmedord

Jeg lurte på om noen har gjort seg tanker rundt trykkangivelse i ord, spesielt sjeldne eller fremmedord (og feks. vitenskapelige navn av arter slik som Họmo sạpiens)? Og i tilfellet: Hvilke tegn skal brukes? Aksenttegn (accent aigu, dvs. ´) er kanskje ikke så lure fordi de kan tolkes som obligatóriske diakrítiske tegn. En mulighet er prịkk under vokạl, og i denne sammenheng lurte jeg på to ting:

• Er det noen som vet om Ạ, Ẹ, Ị, Ọ, Ụ og Ỵ kan leses i alle nettlesere, eller om det blir tomme bokser eller det som verre er, for noen brukere?
• Er det noen som har synspunkter for eller imot slik trykkangivelse?

Hanno 2. apr 2005 kl.21:23 (UTC)

Jeg kjører Linux (Red Hats Fedora Core 3) og har nettleserne Firefox 1.0.2, Konqueror 3.3.1 og Lynx 2.8.5dev.16 installert. I både Firefox og Konqueror vises prikkene under tegna korrekt. Men dessverre ikke i Lynx. Jeg har også tilgang til nettleseren Lynx 2.8.3rel.1 under operativsystemet Unix SunOS 5.8 (Solaris). Men Lynx funker heller ikke her (aksenttegn funker derimot alle steder). Nå skal det sies at svært få bruker Lynx. --KRISTAGA^α-ω 3. apr 2005 kl.02:03 (UTC)

Jeg bruker IE6.0 og Firefox og har problem med å få frem diakritiske tegn i IE. I Firefox får jeg dem frem, men i en helt annen font, noe som er litt skjemmende. Bakgrunnen er temmelig sikkert at jeg bruker samme maskin til å skrive tekst på språk med ulike alfabeter. I det utlandet her jeg bor er dette et kjent problem blant nordmenn. Mange unngår problemet ved å bruke forskjellige maskiner, mens jeg lever med uvesenet. Det er et paradoks at dette generelt ikke er et problem for nordmenn som kun leser tekst på språk som skrives med andre alfabeter. jakro64 3. apr 2005 kl.17:30 (UTC)

Med diakritiske tegn mener du sikkert kun dem med prikk under, og ikke dem med aksent. Eller? Du har vel mest sannsynlig Windows, men hvilken versjon?

Etterhvert vil UTF-8 ta mer og mer over, da bør problemene med forskjellige tegnsett bli mye mindre.

Meninga mi om å bruke disse tegna: Tja, på norsk er ikke uttale av ord noe stort problem. Men hvis du vil ha det med bør kanskje ordet skrives en ekstra gang i en parentes der trykket defineres. --KRISTAGA^α-ω 3. apr 2005 kl.20:35 (UTC)

Div

Hva er foreldreløse sider? Reallive 3. apr 2005 kl.01:09 (UTC)

Jeg tror det er noe slikt som sider som lenker til sider som ikke lenker tilbake. Wolfram 3. apr 2005 kl.01:29 (UTC)

Nesten: Foreldreløse sider, eller "lonely pages" på engelsk, er sider som ikke er lenket til av noen andre sider, det vil si "Lenker hit"-siden er helt tom. Bjarte 3. apr 2005 kl.02:49 (UTC)

En annen type sider er blindveissider, som ikke har noen lenker videre til eksisterende artikler. Noen sider er både blindveissider og foreldreløse, dvs. at de ikke er forbundet med noen annen artikkel verken inn eller ut. --Cnyborg 3. apr 2005 kl.09:26 (UTC)

Mulig problem med copyright

Til artikkelen om Svinesund er det bilde, men det står ikke noe om hvor bildet kommer fra. Foreslår at en administrator fjerner det med mindre opphavsrett kan avklares. Ulf Larsen 4. apr 2005 kl.21:22 (UTC)

http://no.wikipedia.org/wiki/Svinesund

Se Diskusjon:Svinesund. Cnyborg 4. apr 2005 kl.21:54 (UTC)

Skandinaviske sider

Jeg anser å lage en wp for de som forstår norsk som viktigere enn å lage en wp på norsk, enten det er på bokmål, riksmål eller nynorsk, og stemte da også slik. Jeg regner med at de aller fleste som forstår norsk også kan lese svensk og dansk, og har et forslag i tråd med det. Se f.x. på svenske politikere på den svenske wp, eller andre svenske emner. Dette er informasjon som kan være av interesse også for norske lesere, men det vil være lenge til vi vil ha oversatt allt. Da ville det være en hjelp å kunne presentere de svenske sidene, en peker til dem, eller noe lignende intill siden eventuellt ble oversatt.

Jeg er ikke sikker på om det er lurt å flytte sidene inn til :no, slik det f.x. er gjort fra engelsk om Mozart. Da blir ikke sidene oppdatert, og raskt foreldet. Det som trengs er en automatisk henting fra :sv av hele kategorien, men uten at det blir lagret som sider på :no, i det minste ikke lagret som fulstendige sider.

En tilsvarende henting av kategorier fra :da og :nn er også naturlig, så kan vi heller bruke krefter på å lage noe som er verd å hente tilbake. Hvis noe blir oversatt, må vi selvfølgelig ikke overkjøre det.--Haros 5. apr 2005 kl.15:35 (UTC)

Dansk er greit, men jeg har veldig store problemer med å lese Nynorsk og svensk. Jeg tror det gjelder for veldig mange bokmålere (Eller mere rett for meg (Sånna t jeg kan snakke erfaring), nordlendinger). Nynorsk er ekstremt tungt å lese, da foretrekker jeg engelsk personlig, men mange (Kanskje mest eldre, men også unge) kan ikke snakke Engelsk. Jeg liker oppdelingen, egentlig (Selv om jeg er mot den, fordi det betyr ferre artikler på bakke sider). ThorRune

Jeg tror ikke det vil være fordelaktig å lage en automatisk innhenting av artikler fra f.eks. sv: i stedet for å oversette artiklene til norsk. Hovedsaklig av samme grunn som ThorRune nevner; det er tyngre - og vil da ta lenger tid - å lese artikler på språk man ikke er vant til å benytte seg av.

Faren for at artikler om f.eks. svenske politikere ikke blir oppdatert like ofte på en norsk wikipedia som på en svensk er selvsagt høyst reell, men samtidig vil det jo være naturlig å ha en link til den svenske artikkelen på artikkelsiden. For de som ønsker grundig informasjon og som ikke har noe i mot å lese svensk vil da trykke seg videre til denne artikkelen. Uansett er det vel meningen at artikler i wikipedia skal skrives så leksikalt at de ikke nødvendigvis foreldes med det aller første.

Når det gjelder artikkelen om Wolfgang Amadeus Mozart er jeg sikker på at det norske wikipedia-miljøet er godt nok til å holde en høy standard på denne! :) kurtber 5. apr 2005 kl.17:32 (UTC)

Jeg føler at det holder at man får tilbud om å søke etter artikkelen på nynorsk, svensk og dansk wikipedia. Dersom ting blir altfor lettvint ser jeg for meg at artikler som bør opprettes blir liggende på vent fordi vi uansett har dem direkte tilgjengelig på et annet språk. Da heller en stubb med interwiki. Cnyborg 5. apr 2005 kl.17:43 (UTC)

«Vi»

Jeg ser stadigvekk formuleringer som «Vi kan skille mellom...». Dette er lærebokstil, og passer ikke i et leksikon. Ordet «vi» bør unngås. Isteden kan det stå «det kan skilles mellom...». Kanskje vi bør presisere dette i stilmanualen eller noe? Wolfram 6. apr 2005 kl.17:25 (UTC)

...og «slik vi kjenner den i dag». Jeg stiller meg positiv til forslaget. Pyramide 6. apr 2005 kl.17:31 (UTC)

Årsaken er sannsynligvis at noen legger inn skolestiler, særoppgaver, o.l., noe vi naturligvis må være takknemlig for. Jeg er enig i at det bør stå noe om dette i stilmanualen, som forøvrig trenger en gjennomgang og utvidelse. --–Duffman 6. apr 2005 kl.17:35 (UTC)

På samme måte er passiv form byråkrat- og juristspråk og heller ikke passende i et leksikon. Passiv form er mer tungt å lese og frarådes i enhver bok om godt språk. «Man kan skille mellom …» eller «En kan skille mellom …» er klart å foretrekke. Tilsvarende «… slik man kjenner den i dag.» eller «… slik en kjenner den i dag.». –Peter J. Acklam 7. apr 2005 kl.08:57 (UTC)

Mal:Vandaltrussel

Jeg kjeda meg så jeg laga denne malen: (Kommentert ut av Bruker:Pladask for å fjerne Vannposten fra Kategori:Vandaler.)

Du skriver in IP-en, hvor han befinner seg (Finn ut på http://www.dnsstuff.com , IPWHOIS lockup) og teleoperatøren hans (Samme metoden). Slipper i alle fall jeg å skrive det samme igjenn og ijenn hver gang. Den legger også siden til i Kategori:vandaler. Jeg syntes det kunne spare tid :P Hva synes dere? ThorRune

Ja, den er en god idé, men jeg tror det kunne være en idé å omforumlere den litt... :D –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 7. apr 2005 kl.08:18 (UTC)

IP-addressen står i store bokstaver i overskriften, så det er knapt nødvendig å nevne den igjen i malen. Videre er det nok å si at hærverk kan bli rapportert til ISP og at Internettilgangen dermed kan bli stengt, uten å referere til skole og foreldre, for ikke alle som gjør hærverk er skoleungdommer, og malen bør kunne anvendes på alle som gjør hærverk. Videre bør banning være helt unødvendig. –Peter J. Acklam 7. apr 2005 kl.09:01 (UTC)

Forslag basert på antakelse om at ignorering av uønsket aktivitet er bedre enn reprimader:

-XXX-slettet, se under

--80.202.34.62 7. apr 2005 kl.09:34 (UTC)

Jeg liker ikke den der, fordi den er for mye, liksom. Ser ikke for meg at vandaler er lesehester, og det der kommer de nok til å ignorere. Gjorde forøvrig en endring på min til bedre språkbruk. Er den bedre nå? ThorRune

Jeg synes i alle tilfelle vi bør bruke ordet «hærverk» i stedet for «vandalisme». Arj 7. apr 2005 kl.10:41 (UTC)

Tja, jeg tror egentlig en slik mal ikke vil ha noe å si for vandalismen, og vil antagelig psykologisk sett virke mot sin hensikt - dersom de får en slik greie har de fått den oppmerksomheten de var ute etter og kommer til å komme tilbake for mer. Hvis vi i steden for rydder raskt opp og eventuelt omskriver til stubb, omdirigerer eller sletter raskt, slik at de får mindre oppmerksomhet enn de hadde rengt med, eller til og med en slags positiv opplevelse, så tror jeg det er en bedre måte å forebygge på. Noe vil det alltid være uansett.Bjarte 7. apr 2005 kl.11:34 (UTC)

Trekker forslaget fra 7. apr 2005 kl.09:34 og slutter meg til Bjartes innlegg over. --80.202.34.62 9. apr 2005 kl.06:34 (UTC)

Den første malen der, var det bare et eksempel eller gjorde den å fant hvor jeg var og hvilken internettlevrandør jeg har automatisk? Pyramide 7. apr 2005 kl.15:53 (UTC)

Den var et eksempel. For å bruke den, må man finne IPen på en WHOIS-side, og skrive detaljene i malen. –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 7. apr 2005 kl.16:00 (UTC)

Uff, det høres ut som å legge ned mye arbeid for å gi «vandalen» unødvendig oppmerksomhet. Jeg tror at en rask sletting/ordning vil være bedre. Det bidrar ikke til oppmuntring i form av oppmerksomhet, vi slipper å få hundrevis av døde Brukerdiskusjon:*.*.*.*-sider der det kjeftes om vandalisme, og det vil kanskje virke demotiverende og nytteløst å se at tullet de kanskje la så mye arbeid ned i er reversert i løpet av to minutter. – Sunny256|✎ 8. apr 2005 kl.23:06 (UTC)

jeg vil tilføye at Telenor ikke under noen omstendighet utleverer informasjon om sine kunders identitet annet enn til politiet når det dreier seg om noe kriminelt. Slik tomme trusler virker bare dumt. Wolfram 15. apr 2005 kl.23:54 (UTC)

Ny samlekategori?

Kategorisystemet er en ufattelig praktisk måte å dele inn informasjon i, og for å gi brukeren spesifikke grupperingssøk og unngå overflod er det en god ting å dele ting inn i ganske små grupper som MediaWiki-folkene anbefaler. Men hvis brukeren tenker som for eksempel «Astronomi er gøy, så derfor vil jeg lese noe om det», kan det også være greit å ha en samlekategori der alle artiklene ligger i en stor klump, for eksempel Kategori:Astronomi:Samling. Alle astronomi-relaterte artikler legges inn i denne kategorien, og det vil derfor bli lett å få en rask oversikt over det som er tilgjengelig innen astronomi. Tror ikke det finnes noen slik søkefunksjon i MediaWiki på grunn av den store fleksibiliteten i kategorisystemet, så dette kunne kanskje vært en artig ting å gjøre i de fleste store kategorier. Det er kanskje noe som skurrer med å lage sånne gigantkategorier, men kanskje det ikke er noe problem. Brukeren vet at denne kategorien blir svær, og det blir heller ikke listet ut flere enn 200 (?) artikler om gangen. – Sunny256|✎ 8. apr 2005 kl.21:42, 22:07 (UTC)

Jeg synes det var en yppelig idé, et alternativ (som dog kan medføre endel rot) er å bruke kategorien foran som oppsamler, foreksempel, Albert Einstein kan stå oppført både i kategori:Tyskere Kategori:Vitenskapsmenn og Kategori:Tyske vitenskapsmenn. Profoss 8. apr 2005 kl.22:26 (UTC)

Problemet med den alternative løsningen er at man får en masse kategorier som går over 200 oppføringer. Da er det første forslaget bedre, men jeg ser ikke helt verdien. Hvis noen vil lese gjennom alle artikler i en kategori er det like lett å gå til underkategoriene som å måtte bla seg gjennom flere sider når kategorien har vokst seg for stor for en side. Da kommer man også frem til artiklene på en noe mer strukturert måte; selv om man er interessert i å lese masse forskjellige ting om astronomi er det store muligheter for at man ikke har lyst til å bla gjennom tusen små himmellegemer uten noen struktur. Cnyborg 8. apr 2005 kl.22:50 (UTC)

Jeg stemmer imot, dette blir en form for dobbeltkategorisering som vi bør unngå. Dessuten ser jeg for meg at det vil bre om seg til et utall slike generelle kategorier som dekker svære temaområder. Underkategorier er jo nettopp til for å unngå dette. --–Duffman 8. apr 2005 kl.23:00 (UTC)

Det er nettopp det jeg også så som en bakdel med dette systemet. Jeg tror også at dobbeltkategorisering bør unngås, det er en slags form for forurensing som kan slå tilbake på lang sikt når informasjonsmengden blir mye større enn i dag. Man må kanskje en gang gå gjennom artiklene og rydde opp i det som vi så på som en god idé i det Hærrens Aar 2005, og det vil kanskje komme en søkefunksjon i mediawiki som gir mulighet til å inkludere underartikler i en kategoriliste. Så jeg er egentlig 50/50, men ville bare lufte forslaget.

  Det å plassere artikler direkte i overkategorier tror jeg ikke er det helt store. Ved å kun ha artikkelen på ett nivå i kategorihierarkiet vil det bli lettere å oppdage feil- eller unøyaktig kategoriserte artikler, eventuelt om de kan flyttes ned i kategorier som passer bedre, eller som er opprettet på et senere tidspunkt. Dette blir ikke så lett hvis alle de andre artiklene i subkategoriene også ligger der. – Sunny256|✎ 8. apr 2005 kl.23:21 (UTC)

Det du heller bør gjøre er å foreslå en funksjon for utviklerne som tillater en å se alle artikler som hører til en kategori, rekursivt. – Pladask 18. apr 2005 kl.14:19 (UTC)

Framsiden

Forslag til svelgen som neste Ukens Artikkel....dårlig ide? Reallive 8. apr 2005 kl.21:46 (UTC)

Ja, den er fin den. Og ikke for å snakke stygt om Caplex, som er et fint tilbud, men det viser forskjellen i informasjonsmengden det ofte kan være i wikipedia og andre nettbaserte leksikon. – Sunny256|✎ 8. apr 2005 kl.22:32 (UTC)

Bra reklame for wikipedia da viss en sammenligner =).

Temaet er kanskje av noe begrenset interesse for et bredt publikum? Uansett, artikkelen trenger en god del språklig finpuss. Å stille spørsmål som "Hva skulle de så nytte den elektriske kraften til?" er stilistisk ikke passende i en leksikonartikkel, og overskriftene er skjemmet av feil ("Bolig Bygging" osv.) og ellers har artikkelen veldig inkonsekvent språk (det står f.eks. "vegar" i overskrift, "veier" i brødtekst). Det bør avgjøres om artikkelen skal være på bokmål eller nynorsk. Akkurat nå gir den inntrykk av å være på noe midt imellom, med forskjellige former av samme ord brukt om hverandre. Wolfram 8. apr 2005 kl.23:04 (UTC)

Den er ikke ferdig enda. Reknet med litt hjelp på det språklige og wikifisering. Reallive 8. apr 2005 kl.23:10 (UTC)

Kategorisering av oppdiktede personer

Når man skal kategorisere fiksjonelle personer som Jack Shephard, Kate Ryan og Charlie Pace, skal man da gå etter etternavn? Jeg synes ikke det selv, siden navnene kan være kallenavn e.l. Jeg har ikke kategorisert etter etternavn i de artiklene, men jeg er usikker… Hva burde man gjøre? –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 9. apr 2005 kl.13:22 (UTC)

Sjekk hva de har gjort på engelsk wp. Som regel er det best å følge dem. Men hvis det blir helt feil kan man jo gjøre unntak. --–Duffman 9. apr 2005 kl.13:32 (UTC)

Ja, de går etter etternavn. Fikser det på de artiklene, jeg da… –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 9. apr 2005 kl.15:19 (UTC)

«Fiksjonell» er vel ikke et ord som bør innføres? Hva er galt med «oppdiktet»? --Kjetil Lenes 15. apr 2005 kl.08:46 (UTC)

Ittn' galt med det ordet, nei! =) –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 15. apr 2005 kl.08:50 (UTC)

Hvordan stiller jeg endringer tilbake?

Klarer ikke å finne hvordan jeg tilbakestiller en endring. Det er mulig jeg roter og det bare er mulig for admins, men jeg synes å huske å ha sett andre gjøre det. Fant det ikke i Hjelp heller. ThorRune

Gå i historikken og følg lenken med aktuelt dato og klokkeslett. Klikk så «rediger» og du er i mål. – Pladask 11. apr 2005 kl.09:23 (UTC)

Det ThorRune spør om er vel reverteringen som bare administratorer har tilgang til. Men den manuelle måten å gjøre det på fungerer også utmerket. Cnyborg 11. apr 2005 kl.10:34 (UTC)

Jepp, skjønte det. :-) – Pladask 11. apr 2005 kl.12:42 (UTC)

Dobbeltlagring

Jeg har sett en bug (eller tror i hvert fall det). Enkelte ganger når jeg skal lagre en ny artikkel, så får jeg ikke opp den nyopprettede siden, i stedet en side hvor det spørres om jeg skal redigere en ny artikkel XXX. Hvis man så trykker rediger, kommer samme tekstinnhold som man hadde tastet inn opp på skjermen påny. Etter et par lagringsforsøk kommer det igjennom.... MEN: som man kan se av Kategori:Danske politikere har siden nå blitt lagret adskillige ganger (f.eks. Helle Thorning-Schmidt), hvordan dette går an vet jeg ikke (er det ikke baf mulig å lagre en unik oppføring på samme tittel!!?

Er dette en bug, eller hva? Kommentarer utbedes...

Ja, dette er en bug. Det du skal gjøre når du får opp den er rett og slett å trykke på "artikkel"-fanen. --Einar Faanes 13. apr 2005 kl.13:02 (UTC)

Ester eller Estlender?

Da jeg skulle legge inn Andrus Ansip i kategorisystemet støte jeg over at vi hadde to kategorier med personer fra Estland, Estere og Estlendere. Begge formene er godkjente ifølge norsk språkråd, hvilken form synes dere vi burde følge? Personlig heller jeg litt for Estlendere, siden jeg føler at den er mer beskrivene. Profoss 13. apr 2005 kl.23:01 (UTC)

Synes også den høres best ut, ja. – Sunny256|✎ 13. apr 2005 kl.23:02 (UTC)

Enig. --–Duffman 13. apr 2005 kl.23:11 (UTC)

Flott, da har jeg flyttet alle artikkelene og etablert Kategori:estere som redirect. Er litt usikker på om det fungerer. Profoss 13. apr 2005 kl.23:16 (UTC)

Skandinaviske ressursar på Skanwiki

På meta:Skanwiki/Skandinaviske_ressurser kan du nå finne lenker til mange ordbøker på alle de skandinaviske språkene. Viss du har noen lenker til ressurser som kan være nyttige for andre skandinaviske wikipedianare, så tilføy gjerne disse! BjarteSorensen 14 april 2005 kl.04.51 (CEST)

Profesjoner

Det er litt inkonsekvent begrepsbruk blant kategoriene, og vi bør finne noe felles for Kategori:Yrker og Kategori:Personer etter profesjon. Både yrke og profesjon forbindes vel mest med lønnet arbeid, og vil derfor ikke dekke alt de inneholder. Alternativer kan være virksomhet, syssel eller beskjeftigelse. Dessuten: Kategori:Profesjon etter nasjonalitet skal tilsvare den engelske en:Category:Nationalities by occupation men har altså omvendt ordstilling; jeg foreslår å endre til den engelske skrivemåten. Noen meninger om disse punktene? --–Duffman 14. apr 2005 kl.13:17 (UTC)

"Personer etter syssel" høres bra ut, men Kategori:Sysler kan kanskje misforstås? Både Kategori:Beskjeftigelser og Kategori:Personer etter beskjeftigelse funker for meg. Froy 15. apr 2005 kl.09:07 (UTC)

Da endrer jeg til beskjeftigelse, ser ikke ut til at noen har innvendinger. --–Duffman 15. apr 2005 kl.10:02 (UTC)

Lydfiler

Det lastes nå opp lydfiler for navn. Men de er i det heller obskure formatet ogg, som vel er uleselig på de fleste datamaskiner. Hvis det skal være noen vits i dem burde de være i den etablerte standarden, mp3, som kan leses av alle. Wolfram 15. apr 2005 kl.04:09 (UTC)

Tja, det er ikke så fryktelig obskurt egentlig. Det har en lang historie, og det beste med .ogg er selvsagt at det er open source, mens mp3 faktisk er et proprietært format eid av Fraunhofer. Ogg Vorbis er selvsagt ikke mer uleselig på datamaskiner enn mp3-filer så lenge man har de rette programmene eller plug-ins insallert. Blant annet kan du finne en plug-in for ogg for winamp på http://www.winamp.com/plugins/. Også for iTunes på Mac finnes det løsninger, se for eksempel http://doublecommand.sourceforge.net/qtoggvorbis.html. Jeg skulle tro de fleste som bruker Linux ikke vil ha noe problem å finne et eller annet å spille av .ogg-filer med, det er val faktisk innebygd i de fleste distribusjoner?

Winamp-versjonene som har vært gitt ut i løpet av de seneste årene kan alle spille av .ogg-filer uten noen plug-in. Det er i alle fall min erfaring. –Peter J. Acklam 15. apr 2005 kl.18:54 (UTC)

Ogg er på samme måte som mp3 et komprimert, lossy lydformat som tar liten plass.

Du kan også lese litt mer om hvorfor .ogg blir brukt så mye på Wikipedia på meta:Multimedia.

Jeg tror det er bedre vi holder på .ogg og heller lager en sider der vi forklarer folk hvor de kan finne plug-ins eller stand alone programvare som kan encode .ogg (huff her ble det mye engelsk!) Bjarte 15. apr 2005 kl.07:08 (UTC)

Kikk på lydpekeren på f.eks. Johannes Paul II. Der ser du et spørsmålstegn etter pekeren, som leder til Wikipedia:Lydhjelp, hvor det er pekere til nedlastingssteder. Dersom man legger inn lydfiler med {{Mal:Lydfil}} kommer det automatisk en peker til hjelpesiden. Cnyborg 15. apr 2005 kl.20:03 (UTC)

Er det ikke også slik at .ogg komprimerer mye bedre enn det mp3 gjør? Uansett, man kan jo bare lage en mal om ogg-filer som man legger inn på filenes sider, så det blir lett å skjønner. Kanskje en artikkel om ogg også hadde vært noe? –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 15. apr 2005 kl.08:28 (UTC)

Jo, ved samme lydkvalitet er er .ogg-filer betydelig mindre enn .mp3-filer. I tillegg har .ogg-formatet færre begrensninger enn .mp3-formatet. Den største fordelen er likevel at en kan lage .ogg-avspillere uten å måtte betale penger til noen rettighetsinnehaver. –Peter J. Acklam 15. apr 2005 kl.18:50 (UTC)

Dette er ikke noen spesielt aktuell diskusjon, ettersom MediaWiki ikke aksepterer mp3 på grunn av patenten som gjør det umulig å slippe mp3-filer under GFDL. Ogg er rett og slett det beste alternativet som finnes så lenge den situasjonen består. I fremtiden er det mulig at det vil endre seg, men da er det på den annen side antagelig enklere med Ogg (Winamp har allerede direkte støtte i de nyeste versjonene). Cnyborg 15. apr 2005 kl.08:43 (UTC)

Jeg har lastet ned komponenten for QuickTime. Det står man skal legge den i QuickTime-mappen i bibliotekmappen, men jeg finner ingen QuickTime-mappe. Jeg har prøvet iTunes/iTunes Plug-ins og Audio/Plug-Ins/Components, men ingen virker. Wolfram 15. apr 2005 kl.21:39 (UTC)

Kategorisering av Aa-navn

Når man kategoriserer (skandinaviske) navn som har aa i seg, husk å bytte ut aene med å, i henhold til norske regler (se i telefonkatalogen: alle navn på aa ligge runder å). Så i Ivar Aasen blir det da: [[Kategori:Norske forfattere|Åsen, Ivar]] Jon Harald Søby 15. apr 2005 kl.15:28 (UTC)