Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-49

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

2021

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober


Tettsteder[rediger kilde]

Det er skrevet om en del tettsteder som ikke er tettsteder i henhold til Statistisk Sentralbyrås definisjon, men mer en løs definisjon av en husklynge. Skal vi bruke en slik løs definisjon? Da må vi eventuelt anføre hva som er SSBs definisjon på de som følger den. Alternativt skal vi bruke en helt annnen definisjon? Bygd eller grend eller lignende. Bærum blir jo ofte omtalt som «bygda vår» av de som bor der så jeg har ikke sterke motforestillinger mot å bruke bygd der stedet ikke er stort nok for tettsteddefinisjonen til SSB. Jeg har valgt å flytte noen slike små tettsteder fra tettsted ([[navn (tettsted)]]) til kommunen ([[navn (kommune)]]). Det er svært mange like navn og å sette på at stedet er et tettsted løser i liten grad navnekonflikter. — Jeblad 16. nov 2006 kl. 07:15 (CET)

Bygd betyr ifølge Bokmålsordboka et landområde med mer el. mindre spredt (gards)bosetning som utgjør en naturlig el. en administrativ enhet. Bygd er et fint ord, og tydligvis et vidt nok begrep til generell bruk. . - Soulkeeper 16. nov 2006 kl. 08:49 (CET)
Jeg ser at noen lokalpatrioter endrer navnene i grunnkretsene. Dette er sannsynligvis ikke lurt, slike uenigheter bør heller fanges opp med en omdirigering slik at grunnkretsnavnene er de som SSB bruker. — Jeblad 16. nov 2006 kl. 11:47 (CET)
I Grunnkretser i Bergen kommune virker det som mye er feil i skrivemåten eksempel Tollbuen? Det må da være Tollboden. Skal slike feil rettes opp?--Nina 16. nov 2006 kl. 23:20 (CET)

Synd at denne diskusjonen stoppa opp. Jeg synes dette er vanskelig. Eksempel: Slemmestad er et sted i Røyken kommune hvor det bor 4 - 5 000 mennesker (faktisk den største ansamlinga av hus i kommunen). Like vel er ikke stedet et tettsted i følge Statistisk sentralbyrå, det er nemlig en del av tettstedet Oslo. Åssen løser vi dette? Jeg tar opp dette fordi det ville være en fordel med felles begrepsbruk her og på nynorsk wikipedia. --Ekko 17. nov 2006 kl. 08:34 (CET)

Tettsted slik SSB bruker det er jo bare en definisjon av mange, men når smågrender på 5 hus og et fjøs blir skiltet som et tettsted av Statens Vegvesen da blir det også litt vilt. Muligens trenger vi ikke å si noe om hva som er et formelt tettsted, men kan bruke noen alternative begreper? Tettsteder rundt en by har jo en tendens til å bli forsteder over tid. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 08:54 (CET)
Teknisk sett blir det vel ofte snakk om bydeler (eks. bærum), men blir dette rett betegnelse? Bør vi sende en e-post til SSB og spørre? Mvh Røed (d · en) 17. nov 2006 kl. 14:32 (CET)
Dette er et av problemene med Grunnkretser i Bergen kommune at de ikke følger bydelsgrensene og at de ikke som disse tar hensyn til byens historie og navn slik de er definert av bla. Bergen kommune. Et mye bedre grunnlag for å skrive om Bergenske forhold vi f. eks Kommunedelplaner (pdf) . Men å ha listene på wp som rene lister vil ikke være noe problem om en er klar over deres begrensninger. --Nina 17. nov 2006 kl. 15:56 (CET)
Grunnkretser er vel langt ned forbi bydeler og vil fungere relativt dårlig om en skal beskrive historiske forhold. Bydeler slik de er antatt å være på folkemunne er ofte definert av historiske forhold, mens grunnkretsene er definert utfra dagens forhold. Derved kan de sprike relativt mye. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 19:14 (CET)
Én løsning er å gi en god dag i SSB og heller bruke Kartverkets begreper. Min erfaring er at Kartverkets begrepsbruk stemmer bedre overrens med terrenget enn SSB begrepsbruk. Forøvrig vil et oppslag på Slemmestad i Norgesglasset vise at Slemmestad er et tettsted. Kartverket har by, tettsted, tettbebyggelse, grend og bruk (gardsbruk) samt et par andre mindre brukte. Det finnes en nokså klar definisjon på hva et tettsted er, men tettbebyggelse er velegnet, synes jeg, som et generelt begrep på sammenhengende bebyggelse. –Peter J. Acklam 18. nov 2006 kl. 13:42 (CET)
Kartverket gir tilgang til veldig lite uten betaling, og alt de publiserer er copyrighted. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 14:33 (CET)
Stortinget har bestemt at Sentralt stedsnavnregister (SSR) skal – for alle – være både gratis og lett tilgjengelig. Derfor kan jeg ikke tro at man må spørre Kartverket om lov til å gjengi informasjonen som ligger der, som f.eks. at Slemmestad staves Slemmestad og at stedet er tettsted. –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 16:18 (CET)
Vi mangler i grunnen et ord. En definisjon av tettsted som gjør at Oslo strekker seg fra Ski til Slemmestad er jo grei nok, men da mangler vi et ord for "område innafor en by som er logisk avgrensa, men noe anna enn en bydel". Eventuelt ignorerer vi Statistisk sentralbyrå, men må da finne et nytt ord for "sammenhengende bebyggelse som er en reell by". (Eventuelt kunne vi innføre tettstedSSB og tettstedKartverket, men det gir jo unektelig visse problemer med uttalen (og seriøsiteten).) --Ekko 18. nov 2006 kl. 15:26 (CET)
Ser ut for meg som kartverket baserer seg på statistikker fra SSB så å snakke om forskjeller mellom dem virker litt kunstig. Kartverket har derimot lagt ut flere av definisjonene slik at de tilsynelatende har fler og bedre begreper. Aktuelle begreper er bydel, sentrumssone, tettsted, forsted, bykjerne, og en serie andre. Selv om tettstedet Oslo er ganske stort så er ikke bykjernen stor. Denne ligger i dag på ett annet sted enn den historisk gjorde, så dette er også en faktor som må tas med. Jeg tror det kort sagt er bedre å starte å skrive ned noen definisjoner slik at en vet hvor problemet befinner seg, ikke slik som nå at en prøver å få ett enkelt begrep til å romme alt fra Aker Brygge til 5 hus langs Rv 4. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:20 (CET)
Ekko, hva er galt med Kartverkets definisjoner? Ifølge Kartverket er Slemmestad i Røyken et tettsted, Stabekk i Bærum en tettbebyggelse og Rykkinn i Bærum et boligfelt. En kan da fint bruke dette selv om alle tre stedene kan regnest som en del av tettstedet/tettbebyggelsen Oslo. Eller hva? –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 16:22 (CET)
Noe galt er det vel egentlig ikke. Jeg har vel sjøl en tendens til å støtte meg mest til SSB fordi de har en fin tabell over folketall i tettsteder, hvor de naturlig nok har lagt sin egen definisjon til grunn. Forskjellen på SSB og Kartverket er kanskje at det er økonomer vs. geografer, og at de har naturlig forskjellig innfallsvinkel.
Jeg har imidlertid et sterkt ønske om at vi (i betydningen begge norske wikipediaer) har en entydig definisjon av ordene, også i dette tilfellet. Det vil jo være en fordel for leserne våre.
Men når du sier Slemmestad i Røyken et tettsted, Stabekk i Bærum en tettbebyggelse og Rykkinn i Bærum et boligfelt. En kan da fint bruke dette selv om alle tre stedene kan regnest som en del av tettstedet/tettbebyggelsen Oslo synes jeg et kladder seg. Da har vi altså et tettsted og en tettbebyggelse (hva er forskjellen?) som begge er delmengder av Oslo, som kan være både tettsted og tettbebyggelse? Ikke bra.
Men kanskje jeg skal ta meg en epostrunde og spørre kartverket om presise definisjoner, konferere med andre verk, for deretter å fortsette diskusjonen på diskusjonssida til tettsted? --Ekko 19. nov 2006 kl. 20:16 (CET)
Etter å ha lest hele debatten på tettsted trekker jeg hodet lynfort tilbake, og foreslår at vi lar det hele ligge litt mens vi tenker. Men omforente definisjoner hadde vært fint, slik at setninga "A er et tettsted i B" har en klar betydning. --Ekko 19. nov 2006 kl. 20:37 (CET)
Fra langt bak i hodet så mener jeg at tettstedmodellen er fra det svenske statistikkbyrået mens selve modelleringen er canadisk og kommer enten fra en statlig kartinstitusjon eller en statistikkinstitusjon. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 19:07 (CET)

Litt statistikk[rediger kilde]

  • en.wp
    • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 3100 bytes
    • 77 % større enn 0,5 kb
    • 33 % større enn 2 kb
  • de.wp
    • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 3647 bytes
    • 87 % større enn 0,5 kb
    • 42 % større enn 2 kb
  • no.wp
    • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 2040 bytes
    • 62 % større enn 0,5 kb
    • 18 % større enn 2 kb
    • Siden midten av 2004 har gjennomsnittlig artikkelstørrelse blitt fordoblet
  • nn.wp
    • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 1912 bytes
    • 57 % større enn 0,5 kb
    • 14 % større enn 2 kb
  • sv.wp
    • Gjennomsnittlig artikkelstørrelse 1435 bytes
    • 48 % større enn 0,5 kb
    • 11 % større enn 2 kb

Størrelsen på tingets historikk er forøvrig 2,5 GB etter rundt 15 000 redigeringer

Kph 22. nov 2006 kl. 19:25 (CET)

Interessant, antar at høyere gjennomsnittlig artikkelstørrelse som regel henger sammen med kvalitet. Men hvor stor er en artikkel på 2040 bytes, som er vårt snitt? Kan ikke se at jeg enkelt kan finne det, men jeg har kanskje oversett noe? Ulf Larsen 22. nov 2006 kl. 20:17 (CET)

Jeg tipper at 2040 bytes er et knapt skjermbilde med tekst på en mindre skjerm, rundt et halvt på en litt større. Ikke så voldsomt mye, altså. Det er selvfølgelig et mindre antall artikler som trekker mye opp, vi har også en del ganske korte artikler. Man kan finne mer statistikk på stats.wikimedia.org. Kph 22. nov 2006 kl. 20:55 (CET)

Bruker man søkefunksjonen (altså trykker søk og ikke gå) får man opp artikkelstørrelse i kb. Jeg søkte på Oslo for å få en del treff å velge mellom, og ser at Trikken i Oslo er på 2,1 kb, det vil si ikke så veldig mye over 2040 bytes. Kunsthøgskolen i Oslo er 1,9 kb. Ettersom formateringen spiller inn på lengden (hvert tegn som utgjør en del av wiki-formateringen teller like mye som en bokstav) vil tekstlengden kunne variere, men gjennomsnittsartikkelen ligger altså et sted mellom de to. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 21:03 (CET)
2000 tegn er omtrent en a4-side med tekst om jeg ikke husker feil. Et typisk leksikon har vel et snitt på ned mot 100 tegn. Kanskje noen burde telle opp noen hundre artikler fra Caplex og beregne et snitt. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 00:17 (CET)
Tror ikke Caplex er så mye å sammenligne seg med, de har stort sett svært korte artikler. Store norske leksikon er nok mer relevant - når vi slår de kan vi være fornøyd med oss selv... Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 09:35 (CET)
Når det gjelder størrese er jeg enig. Når det gjelder hvilke artikler vi mangler kan vi nok finne en del ved å sammenligne med Caplex. Det er vel ingen hemmelighet at vi har en god del artikler om emner som nok ikke ville kommet med hos Caplex. Dermed er det nok også en del artikler som Caplex har, og som vi burde ha. Haros 23. nov 2006 kl. 18:20 (CET)
Caplex er egentlig utrolig bra selv om det er veldig komprimert i formen. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 19:34 (CET)

Caveat ved artikler om medisin og helse[rediger kilde]

Det tyske wikipedias har fast haleheng (i form av henvisning til en standard tekst) ved emner om helse og medisin. Det er etter min mening bra om vi følger deres eksempel. Kunne noen utvikle en passende tekst til diskusjon? Ctande 23. nov 2006 kl. 14:47 (CET)

Her er den tyske:
Wichtiger Hinweis für Beiträge im Bereich Gesundheit -
Sie sollten Informationen aus der Wikipedia niemals als alleinige Quelle für gesundheitsbezogene Entscheidungen verwenden. Bei gesundheitlichen Beschwerden fragen Sie Ihren Arzt oder Apotheker. Bei Erkrankungen von Tieren konsultieren Sie einen Tierarzt.
Die Artikel der Wikipedia werden offen und ohne direkte redaktionelle Begleitung und Kontrolle bereitgestellt. Auch wenn fast alle Teilnehmer ständig an ihrer Verbesserung arbeiten, können Beiträge falsch sein und möglicherweise sogar gesundheitsgefährdende Empfehlungen enthalten.
Nehmen Sie niemals Medikamente (Heilkräuter eingeschlossen) ohne Absprache mit Ihrem Arzt oder Apotheker ein!

er blitt brukt i en del artikkler. --Nina 23. nov 2006 kl. 14:51 (CET)

Ops - jeg visste ikke det. Får heller sette inn det vi har på de stedene jeg synes vi trengte det. Ctande 24. nov 2006 kl. 10:15 (CET)

hvordan lage artikkel[rediger kilde]

jeg er ny i wikipedia, men jeg lurer på hvordan skal man lage en artikkel som ikke finnes allerede Dette usignerte innlegget ble skrevet av Berlevåg (diskusjon · bidrag) 23. nov 2006 kl. 21:41 (Husk å signere dine innlegg!)

Dersom du skriver ønsket artikkelnavn i søkeboksen og den ikke allerede eksisterer, før du et valg om å opprette artikkelen. Btd 23. nov 2006 kl. 21:54 (CET)
Ta en liten titt på Hjelp:Hvordan_starte_en_side. Galar71 24. nov 2006 kl. 07:42 (CET)

Bibliotekarer[rediger kilde]

Biblioteknorge-mailinglista går det for tiden en debatt om digitalisering av trykte medier, og tilgjengeliggjøring av disse, ansporet av de prosjektene Nasjonalbiblioteket og Google har igangsatt om dette. I debatten kommer Jostein Berrefjord med følgende hjertesukk: (Sitert etter avtale med ham) «Jeg ser som en av de store svakhetene ved f.eks. Wikipedia at det realiserer en Orwellsk historierevisjon altfor godt. Så snart det er tilstrekkelig allmen aksept for å endre innhold, presentasjon og språk til det som NÅ har blitt Politisk Korrekt, så vil det bli gjort - Wikipedia vil alltid gjenspeile VÅR tid, VÅR visdom - ikke gammel visdom! Å henvise til "historie"-fliken på Wikipedia-sidene er ikke relevant - den brukes først og fremst av folk som er uenige i hovedsidens innhold, ikke av folk som søker etter leksikon-informasjon.» Må si jeg synes han har et poeng angående det at man ikke får oppsummert fortidens visdom fra en wikipediaartikkel, men derimot dagens. Dersom det blir en debatt her relatert til dette kommer jeg sannsynligvis til å anmode biblioteknorge-brukerne til å komme innom og lese debatten. (De oppfordres alt flere ganger i uka til å komme og bidra :) bombadil 24. nov 2006 kl. 10:38 (CET)

Kanskje vi bør få en mal:«Denne artikkelen er av historisk interesse slik den er nå. Vennligst ikke ajourfør ved å endre - det kan gjøres nederst ved å skrive f. eks. at per i dag (årstall) er - -». Malen bør reserveres til saker som er verd å ta vare på. --Bjørn som tegner 24. nov 2006 kl. 11:48 (CET)
Er dette synsing, eller kommer han med eksempler? --Svart 24. nov 2006 kl. 11:51 (CET)
Jeg er ikke helt sikker på om jeg deler Berrefjords bekymringer. Det vi holder på med er i leksikalsk forstand en løpende revidering, i motsetning til den type intensivert redigering som papirmedier driver med. Når den dagen kommer at det utelukkende finnes digitalt lagret kunnskap, så vil det antageli måtte tvinge seg fram modeller for å gjenspeile et pre-status-nivå ("hva mente de dengang"), og den historiefliken som Berrefjord undervurderer har potensiale i seg til akkurat dét. Inntil videre (og i overskuelig framtid) finnes det massevis av papir som gjenspeiler hva man mente i februar, i 2004 og i 1995. (Jeg tillot meg å endre avsnittstittelen, jeg ble lokket hit av overskriften bibliotekarer - og synes det er villedende reklame; som å skrive veterinær over et avsnitt om mædi. Smile.png ) Fra en bibliotekar; --MHaugen 24. nov 2006 kl. 12:28 (CET)
Vi har jo artikkelhistorikken, men wiki vil alltid være et media i nåtiden. Mvh Røed (d · en) 24. nov 2006 kl. 15:14 (CET)
Berrefjords bekymring treffer etter min mening ved siden av mål. For det første er det i leksikon-sammenheng helt vanlig at artikler revideres når det kommer en ny utgave. Forskjellen mellom Wikipedia og tradisjonalle leksika er at Wikipedia kontinuerlig kommer i ny utgave, og dermed blir forandringene langt hyppigere. Men det betyr ikke at eldre versjoner forsvinner; faktisk er det mye lettere for den jevne leser å finne ut hva Wikipedia sa om noe for to år siden enn det er å finne ut hva Store Norske sa i forrige utgave, ettersom vi har alle versjoner tilgjengelige på samme sted. I tillegg har vi en fordel i forhold til tradisjonelle leksika ved at vi ikke har plassbegrensninger. Vi har derfor mulighet til å skrive artikler som virkelig tåler tidens tann, ved at vi kan legge frem mange forskjellige syn, eller skrive underartikler, slik at både gammel og nyere forskning kommer frem; det har man ikke plass til å gjøre i trykte leksika. Å si at Wikipedia realiserer orwellsk historierevisjon er ikke bare på sidelinjen, men langt ute på jordet; jeg kjenner ikke noe annet oppslagsverk som er så gjennomsiktig som Wikipedia i forhold til hvilke tidligere fremstillinger som har ligget ute. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 17:19 (CET)

Jeg kan ikke helt se problemet. Wikipedias "arkiv" er lettere tilgjengelig enn det aller meste annet. Dessuten er det innebygd i NPOV-prinsippet at også eldre synspunkter skal nevnes. Fornadanprat 24. nov 2006 kl. 17:59 (CET)

Vettugt fra Cnyborg. Kritikken bommer nok på Wikipedia om Wikipedia var målet, men tanken, at samtiden endrer fortiden er reell. Jeg leste i New Scientist at i USA blir flere stedsnavn endret av ulike grunner. Det er navn som har en historisk årsak, eksempelvis Whore's Hole var et gullgruversamfunn, men blir vanskelig å svelge for religiøse som vil ha sitt Atlas rent og pent. De som derimot bor på stedet mislikte å få sin historie omskrevet og forskjønnet av tvilsome religiøse hensyn. Et annet navn, Nigger's Point, ble noe tiår senere politisk betent, rimelig nok og endret til Negro Point og noen år senere var heller ikke det godt nok og endret til annet. Også norske kartverket har funnet ut at samtlige stedsnavn i Nord-Norge skal oversettes til samisk, enten det er historisk grunn for det eller ikke. Vanskelige spørsmål, man kan jo heller ikke forlange å sementere fortidens spor i all evighet heller. Skal man bygge opp en ruin, la den være til langsom forringelse eller kapsle den inn i plast som på Gjøvik? Modernisere Hans Jægers prosa eller ikke. Rett eller galt? --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 18:13 (CET)
Hvem skal jeg nevne først når jeg applauderer de tidligere innleggene? :) — Jeblad 24. nov 2006 kl. 18:48 (CET)

Human Rights Service[rediger kilde]

Human Rights Service er beskyttet mot anonyme redigeringer, og kuttet ned til en basisversjon som ikke sier spesielt mye. Den har blitt redigert frem og tilbake mellom to subjektive versjoner, den ene HRS' egen presentasjon hvor det virker som om det aldri har vært noe kontroversielt ved organisasjonen, og den andre en som bruker uttalelser fra HRS' motstandere som om de var objektive kilder. Jeg inviterer til å delta i utformingen av artikkelen på Diskusjon:Human Rights Service, slik at det kan lages en objektiv fremstilling. Selv vil jeg ikke ta noen ledende rolle i det videre arbeidet med artikkelen, blant annet fordi jeg kjenner en del av de som har kommet med uttalelser mot HRS. Dersom noen sindige personer kan ta tak i dette er det fint. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 12:21 (CET)

Bug (?)[rediger kilde]

Jeg har lagt merke til flere endringer på min bidragsliste som jeg ikke kan huske å ha gjort og , først nå i dag, som jeg vet helt sikkert at jeg ikke har gjort. F.eks endring av tiden i signaturen min på en brukers diskusjoonsside og tilbakestilling av et innlegg på en brukers diskusjonsside. Begge disse endringene er kommet mens jeg har vært pålogget via en tynnklientsløsning (Citrix for de mer teknisk kompetente) og jeg lurer på om det er MediaWiki som tuller, eller om det er tynnklientløsningen som har skylden.

Noen mer erfarne brukere som kan ha en forklaring? -- Atluxitywp:ea 24. nov 2006 kl. 15:12 (CET)

Det eneste jeg vet om i farten som gjør slikt er en utvidelse i MediaWiki som ikke er satt opp på bokmålspedia. Ellers kan tynne klienter være et problem om browseren er galt satt opp. Da kan flere brukere dele cache og cookies, med de problemer det kan utløse. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 18:39 (CET)

Bug?[rediger kilde]

Ved redigering av tekst i WP ser det ut til at det i den senere tid er skjedd følgende endring: Før kunne man dobbltklikke på et ord og foreta alle ønskede endringer. Nå ser det derimot ut at skal en slette, endre etc, må en dra skrivemerket over hele ordet for å merke det som skal endres. Ved dobbeltklikking ser det ut til at bare kopiering av merket ord tillates. Hvis ikke dette er noe som er maskinspesifikt, er dette etter mitt syn en endring som nedsetter redigeringshastigheten betraktelig og øker mulighetene for feil. Håper det kan rettes på. Jeg synes det er en unødvendig plage og kan ikke huske at det var slik tidligere. --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 21:43 (CET)

Dette er det nettleseren din som står for. Btd 23. nov 2006 kl. 21:52 (CET)
Jeg har brukt den samme (Opera) i flere år. --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 21:54 (CET)
Grunnen må være en annen. Jeg har også Opera og dobbeltklikk velger hele ordet. --Finn Bjørklid 23. nov 2006 kl. 23:48 (CET)
Ja, men her reduseres redigeringsmulighetene til kopier. Jeg kan ikke slette eller endre. --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 00:16 (CET)
Jeg bruker også Opera, og alt fungerer som normalt her. Jeg kan fint slette eller overskrive etter dobbeltklikking. Trippelklikking merker all tekst i redigeringsvinduet, og den kan jeg også slette eller overskrive. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 00:22 (CET)
Fillern!
Vel, da er det eget utstyr som svikter - antagelig uten lysning i sikte.--Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 01:12 (CET)
Hm...
Jeg undrer - Er det ikke noe som heter musbevegelser i Opera? Jeg har stundom rørt på musa og fått spørsmål om jeg skal lagre det som en musebevegelse. Litt utrygg på hva jeg da svarer ja til har jeg sagt nei. Kan det være grunnen? --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 02:20 (CET)
Du er inne på noe. Jeg er også skeptisk til å bli fanget av bevegelser og bli gissel for andres ideologi. Bare navnet Musebevegelsen, får meg til å føle meg fryktelig utrygg. Sikkert best å holde seg unna.--Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 07:31 (CET)
Hehehe, aldri tenkt på Musebevegelsenen på den måten. Personlige er jeg blitt ganske avhengig av den funksjonen, og synes den er genial, men det er nok ikke den som lager krøll her. Hvilken versjon av Opera bruker du, Frode? -- Atluxitywp:ea 24. nov 2006 kl. 07:55 (CET)
Jeg bruker 9.02, den siste - tror jeg. Opera sørger for det. Ellers kunne jeg ønske meg en angrefunksjon i WP's editor. Alle mine tommeltotter terroriserer meg slik det nå er. --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 08:46 (CET)(Pssst, hva er egentlig denne musebevegelsen i Opera???) FH
Musebevegelser i Opera er en spesiell måte å gi kommandoer på. Ved å utføre visse bevegelser med musen når høyre knapp er trykket ned gir man kommandoer. Jeg har brukt det siden finessen kom, og er veldig fornøyd; jeg blir bare litt forvirret når jeg bruker en annen maskin med IE og musebevegelsene plutselig ikke fungerer. Alle bevegelsene er beskrevet på http://www.opera.com/products/desktop/mouse/. Jeg fant ut at det var effektivt å lære meg en eller to av gangen, og så bygge på, ettersom de da ble øvet inn slik at jeg gjør dem uten å måtte tenke over det. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 12:29 (CET)
Takk for hjelpen. Jeg får en litt flau smak i munnen. Noen legger ned atskillig tid og krefter på å lære seg det nødvendige, mens andre (min beskjedenhet forbyr meg å nevne navn) tyter seg ubesværet til seg det samme. Jeg skal i hvert fall sette (sitte heter det visst på min dialekt) meg inn i stoffet NU! --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 15:23 (CET)

Hurtigtasten ctrl+z fungerer som angrefunksjon også i redigeringsvinduet. Fornadanprat 24. nov 2006 kl. 14:00 (CET)

Den opplysningen var jamen vedifull. Mangfoldige takk!!--Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 15:19 (CET)
Nå bruker jeg IE og det er helt elendig! Jeg kan ikke en gang markere [[en lenke]] uten å markere [[«en lenke» eller «>[[en lenke]]</». Savner Opera allerede! (Og IRC) Hva skulle vi gjort uten Opera? ϑ Marcus 25. nov 2006 kl. 17:44 (CET)

500 000 artikler nådd på Tysk Wikipedia![rediger kilde]

HURRA! Og hjertelig gratulerer til våre tyske wikipediakamerater! Den tyske wikipediaen er ikke bare den nest størstste. Den er åsså på noen områder den beste, og den tar viktige nyskapende initiativer som å komme ut på DVD (jeg kjøpte en pocket fra tysk Wiki med dvden inni i sommer ...)

Dette er ei oppmuntring for oss alle sammen, og en stor seier for hele kulturbevegelsen for wikipedia!

Togrim 23. nov 2006 kl. 04:32 (CET)

Synes pressemeldingen ble god. Spesielt fokus på tyskspråklig wikipedia - ikke tysk wikipedia, og den utstrakte utvekslingen av informasjon som skjer mellom prosjektene. Meget bra! Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 08:56 (CET)

Og i den forbindelse har noen laget en sitenotice og plassert en mengde fargerike flagg i denne. Det er fint med farger, men denne ornamenteringen opplever jeg ganske vilkårlig, så jeg foreslår at vi avventer slik løssluppen flagging til en dertil egnet anledning, hva den nå måtte bestå i. __meco 23. nov 2006 kl. 09:40 (CET)

Ja, flaggene er for prangende. Kan noen fjerne dem? - Soulkeeper 23. nov 2006 kl. 09:42 (CET)
De kan gjerne stå der litt, men de burde være klikkbare. ZorroIII 23. nov 2006 kl. 09:43 (CET)
Det reneste barnetog! 82.199.0.130 23. nov 2006 kl. 09:47 (CET)
Jeg må ærlig talt si at det tok litt tid før jeg skjønte poenget med de.. det er ikke akkurat intuitivt, og så lenge de ikke er klikkbare og fører til informasjon som forklarer situasjonen, så forvirrer de mer enn de informerer. --Stigmj 23. nov 2006 kl. 09:50 (CET)
Jeg fjernet flaggene, og tror faktisk at meldingen kommer tydligere frem nå. - Soulkeeper 23. nov 2006 kl. 09:59 (CET)
Er det mulig å finne ut om noen har brukt pressemeldingen? Harald Haugland 24. nov 2006 kl. 00:52 (CET)

Har gjort et søk på Google news norge - ser ikke ut som noen har bitt på. En annen sak, engelskspråklig Wikipedia har nå passert 1,5 mill artikler.... Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 23:17 (CET)

Det var mitt inntrykk også. Dermed lurer jeg på hvor pressemeldingen ble sendt. Ble den bare lagt ut som en artikkel på vår side, eller ble den sendt til noen? Harald Haugland 24. nov 2006 kl. 23:26 (CET)
Den er bare publisert her. De færreste av pressemeldingene vi har publisert har ført til omtale, og hvis det har skjedd har det først skjedd en god del senere. Men pressemeldingen kan ha sin hensikt likevel, idet den kan gjøre journalister oppmerksomme på et tema/aspekt de senere kan vie oppmerksomhet når det byr seg en anledning. Kph 24. nov 2006 kl. 23:40 (CET)
I forlengelsen av det Bruker:Kph skriver undrer jeg meg på om noen av dere som møtes på Presseklubben osv fører noen oversikt over hvilke aviser/media/presse som kan tenkes å være så velvillig innstilt at de skriver om en slik begivenhet nå eller senere. Er det skrevet noe i Tyskland om saken, er det skrevet noe om at engelskspråklig wp har rundet 1,5 mill artikler? Harald Haugland 25. nov 2006 kl. 00:06 (CET)
Tysk WP er velsignet med jevnlig og fyldig presseomtale. Saken gir et tyvetalls treff i Google News [1] [2]. Kph 25. nov 2006 kl. 00:14 (CET)
Takk. Jeg leste noen av artiklene på lenkene du la ut. Det ga et rikere bilde. Harald Haugland 25. nov 2006 kl. 00:34 (CET)

Hva om vi legger til, eller bytter ut sitenoticen med at engelsk Wikipedia har passert 1 500 000 artikler? Jeg opplever det tallet minst like imponerende som det tyske sett fra et norsk perspektiv. __meco 26. nov 2006 kl. 20:11 (CET)

Det kan sikkert nevnes et sted, men poenget med denne pressemeldingen var å få frem bredden i Wikipedia (at den ikke bare er på «bnyksmål»/engelsk), men også at andre Wikipedia-prosjekt har vokst seg store. (Jeg stilte samme spørsmål selv et annet sted, og fikk et fornuftig svar av Bruker:Kph). Samtidig tror jeg det er lurt at vi ved siden av å forberede oss på at «boksmål» passerer 100 000 (blir det da kake med 100 000 lys på Torgallmenningen?), også tenker på en pressemelding når engelsk passerer 2 milliioner artikler. Det er neppe så veldig lenge til. Floyd 26. nov 2006 kl. 22:30 (CET)

Gratulerer med femårsdagen[rediger kilde]

2001 - Den norske utgaven av Wikipedia ble grunnlagt.
Gratulere folkens.

Gikk vist på ungdomskolen da.. Tiden flyr. Mvh Røed (d · en) 26. nov 2006 kl. 02:22 (CET)

Kunstnere og Wikipedia[rediger kilde]

Hadde en liten diskusjon med en kunstner i dag og det ser ut somom det er et ikke ubetydelig antall kunstnere som står utenfor etablerte kunstnerorganisasjoner. Kanskje bør vi gjøre noe mot disse kunstnerne, selv om vi nok ikke får de til å bli med på en full frigivelse av kunstverk under GFDL? — Jeblad 23. nov 2006 kl. 00:27 (CET)

En del av dem vil sikkert gå med på å slippe lavoppløselige bilder under GFDL; de vil være en god måte å vise seg frem på, samtidig som de ikke er egnet til trykking og dermed har minimal kommersiell verdi. Cnyborg 23. nov 2006 kl. 00:32 (CET)
Gjøre noe mot dem? –Peter J. Acklam 23. nov 2006 kl. 10:02 (CET)
Som dillettant innen bransjen bør jeg vel gjøre obs på at jeg kjenner og kjenner til et betydelig antall mer og mindre gode (min smak) kunstnere. Bare i Bergensområdet er der opp mot 100. Da teller jeg med også de som ikke har gått annet enn kurs eller er selvlært - noen av dem rettelig gode, andre amatører med mot.
Hvis det blir åpnet for det, vil artikkeltallet her kunne gå fort opp - men jeg ser problemer: Hvis de skal ha glede av å være med, må de ha kontaktadresse. Jeg har ingen hjemmeside f. eks. og liker meg godt som halvonym. Joda, jeg har bilder å selge, elsker den form for «kunstkritikk» - men det har jeg ordnet med på annen måte. Jeg har fordelen av at der ikke kan lages annet enn PC-kopier av tegningene og maleriene som jeg ikke er avhengig av som levebrød.
Men en del av mine venner sliter og jeg tror de vil kunne ha glede av forslag om lavoppløselighet, kombinert med kontakt med mulige kunder. DE står i telefonkatalogen.--Bjørn som tegner 23. nov 2006 kl. 22:45 (CET)
På Commons er det konsensus for at det er greit for kunstnere og profesjonelle fotografer å ha en egen lisensmal hvor det står slikt som «Jeg, Wiki Pedersen, lisensierer dette bildet under (f.eks. GFDL og CC-BY-SA). Bildet er en lavoppløselig kopi. En høyoppløselig versjon kan bestilles mot vederlag fra (mailadresse). Se også min hjemmeside…». Det har vært diskusjoner om et par tilfeller av dette, og så lenge malene bare inneholder nøktern informasjon som dette har det hver gang blitt bestemt at de er akseptable. Dette burde oppfylle kunstnernes ønsker om å få markedsført seg. Det må bemerkes at Commons ikke kan brukes som et salgsgalleri, det må være bilder som er av nytte for et Wikimediaprosjekt, men det omfatter i det minste alle som det er artikkel om i Wikipedia. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 00:35 (CET)
I går kveld la jeg inn en kommentar her, den fikk ny overskrift, se nedenunder. Men, det er ok. Poenget mitt var at det bør være noen grenser - en viss aktivitet - kvalitet ..... Det kreves for musikk band, se: Wikipedia:Stilmanual/Band. Men jeg har ikke så mange forslag. Kunstneregisteret har satt viss krav til profesjonalitet. -- hilsen Halvard 24. nov 2006 kl. 00:52 (CET)
Beklager, jeg oppfattet at det var en generell diskusjon om hvem som skal omtales og ikke om kunstnere og Wikipedia. Forøvrig, med de siste endringene i bruk av maler som identifiserer brukere og fotografer på Commons så lurer jeg på om vi kan bruke dette for å skape litt blest blant kunstnere. Jeg har tenkt på å bruke Kulturnett for å lage oversikter over kunstnere, men det var inntil jeg fikk høre at kunstnere som omtales og kategoriseres i Kulturnett egentlig er gitt en omtale fra KIK og andre organisasjoner. Jeg spurte ei som jobber på 'klubben og både hun og hennes far står utenfor organisasjonene. Hun skal forøvrig ha utstilling om litt. Litt mer spørring og jeg lurer på om 20-30% står utenfor. Da er det så mange at det blir et problem å bruke disse listene as is. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 19:20 (CET)
Det er nok en del utenfor, som oppfyller kriteriene for å være med i kunstnerregisteret. Først var det KIK hjemmeside (eldst, 70-tallet, før dataalderen, lysbilder, ringpermer og slikt, etterhvert på data) , senere Kunstnerregisteret hjemmeside. Disse var en tid samtidig (dobble), men er idag omtrent slått sammen. Det er kunstnerne selv som må legge inn informasjonen og som har formulert det som er skrevet (biografisk) og som selv må oppdatere annen informasjon (utstillinger m.m.). Derfor kan det også av den grunn være noen som ikke er med. Jeg tror de aller fleste er med i KIK databaser. -- Halvard 27. nov 2006 kl. 05:55 (CET)

Kvinner i historien[rediger kilde]

Jeg mener vi for noen måneder siden etterlyste flere artikler om kvinner. Mon tro om vi kunne lage en kategori slik at man lettere kunne lete fram til disse, slik jeg ser at engelske Wikipedia har. Jeg har opprettet Frøydis Eiriksdatter som på mange måter er både ei unik og spesiell kvinne, men savner en kategori som f.eks. «Kvinner i middelalderen». Hva tror dere? --Finn Bjørklid 26. nov 2006 kl. 18:18 (CET)

Enig i at dette er et viktig felt. Jeg opprettet allerede i 2004 en kategori med dette navnet. Underkategorier av typen «kvinner i middelalderen» er en god idé. Kph 26. nov 2006 kl. 18:37 (CET)
Absolutt. -marius 27. nov 2006 kl. 13:17 (CET)

Sidebar[rediger kilde]

Noe er feil med boksen til venstre. Tinget-url mangler og aktuelt har kommet opp +++. ??? ϑ Marcus 26. nov 2006 kl. 23:31 (CET)

Det er slikt som skjer av og til; tror sørveren (eller noe) mister kontakten med beskjed-databasen, og da bruker den standardbeskjeden istedet for den spesialtilpassede. Det ordner seg sjøl etter hvert. Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 23:54 (CET)
En nulledit på Mediawiki:Sidebar bruker fikse det (og var trikset også nå). ZorroIII 27. nov 2006 kl. 00:01 (CET)

Personer med samme navn[rediger kilde]

Hva er det naturlige (eller vedtatte) skillet når vi snakker om flere personer med samme navn? --Frodese 27. nov 2006 kl. 00:05 (CET)

er det ikke vanlig å bruke pekeside når det er flere navn av ulik betydning? --Ezzex 27. nov 2006 kl. 01:12 (CET)
Fødselsåret eller den hovedbeskjeftigelsen personen er kjent for. — Jeblad 27. nov 2006 kl. 00:36 (CET)
Hvis det er en person som er vesentlig mer berømt enn de andre bør han eller hun ligge under selve navnet, med en henvisning til 1) den andre personen med navnet (hvis det er en person) eller 2) en side med andre betydninger (hvis det er flere). De andre personene kan ha artikkeltitler som Ola Nordmann (lege), Ola Nordmann (forfatter), evt. fødselsår (hvis noen klar beskjeftigelse ikke er lett å formulere). En alternativ løsning er å ta med evt. ekstra fornavn eller mellomnavn i titlene for å skille personene. Kph 27. nov 2006 kl. 00:38 (CET)
I de gamle kortkatalogene i bibliotekene var regelen at vi skulle bruke fødselsår som neste sorteringsindikator, dersom flere personer hadde samme navn. Dette er vel ikke helt overførbart; men har likevel den fordelen at det er et udiskutabel kriterium. Vi har 3-4 Jonas Lie, minst 3 Ole Paus og 2 Svein Johansen. Fødselsår er et lettere sorteringskriterium enn å forsøke å finne det ene pregnante sorteringsordet som alle blir enige om. Jeg vil foretrekke fødselsår framfor ukjente mellomnavn (brukt på artisten Ole Christian Paus); og løsningen med Ole Paus (Skien) er i alle fall diskutabel. --MHaugen 27. nov 2006 kl. 00:56 (CET)
Er nok enig med Haugen i dette, men det kan være lurt å sette opp ekstra redirigeringer på hvem som er forfatter og advokat og lignende. Jeg bruker ofte å si at enkelte begreper er mer «stive» enn andre. Fødselsåret er som oftest udiskutabelt, mens et yrke som forfatter? Hva slags forfatter, sakprosa? Kanskje manus? Hva med novellist? — Jeblad 27. nov 2006 kl. 01:05 (CET)
Det blir likevel en forskjell på et kartoteksystem og artikkeltitler i Wikipedia, siden man finner frem til artikler på andre måter her (artiklene er ikke ordnet alfabetisk). På engelsk og de andre utgavene jeg har sett er yrkesbetegnelse det vanligste i parentes. Kph 27. nov 2006 kl. 01:19 (CET)
Jo, Kph har et godt poeng, og i praksis vil vi vel ofte følge det prinsippet. Grunnen til at jeg er skeptisk til yrkestitler er at de er varierende gjennom et liv. Det er ikke lett å finne en dekkende ett-ords-yrkestittelJonas Lie d.y., eller på Inge Lønning?
Vi kan i alle fall være enige om et annet av prinsippene Kph foreslo: vi bør la den mest kjente brukeren ha det rene oppslagsordet, jfr f.eks. Christian Krohg. --MHaugen 27. nov 2006 kl. 01:32 (CET)
Denne saken ble også diskutert på Tinget i fjor, og jeg tapte diskusjonen så det sang. Da ble det generell enighet om å bruke fødselsår. Floyd 27. nov 2006 kl. 10:15 (CET)

Indekseres brukersider av søkemotorer?[rediger kilde]

Ifølge min følgesvenn så stemmer antagelsen (som også kunne vise at brukersiden min, som foreløpig ikke inneholder så mye, var langt mer interessant å presentere enn de 234 000 andre treffene), men er det ikke da egentlig fritt frem for å (mis)bruke Wikipedia for å få personlige hjemmesider om hvilket pålegg man har på nistepakken rangert ufortjent høyt på Google? –Helon 27. nov 2006 kl. 00:53 (CET)

I teorien, men da må man ha såpass spesielt brukernavn at ikke andre ting kommer høyere opp i søket. Det er også mulig å stoppe det dersom en person åpenbart ikke deltar på Wikipedia men bare lager en diger brukerside; Wikipedia er ikke noe webhotell. Cnyborg 27. nov 2006 kl. 00:57 (CET)
Men det betyr vel også at brukere som bidrar, kan legge igjen adressen til sin lille personlige hjemmeside på brukersiden og bli rangert foran langt mer relevante søk uansett hvor ubrukelig nettside man har klart å opprette. Med tiden så vil det vel i teorien kunne bety at man kan få fryktelig mange artige og lite nyttige treff på de første sidene, og løsningen for nystartede bedrifter for økt publikum og derav økt salg kan være så enkelt som utspekulerte navn på foretaket, og det å opprette brukerkontoer her og plassere en lenke til nettsiden på brukersiden kamuflert i form av en uskyldig lenke til arbeidsplassens nettside(?) –Helon 27. nov 2006 kl. 01:29 (CET)
Vi forbeholder oss retten til å redigere brukeres brukersider, evt. slette dem, hvis de brukes på en utilbørlig måte. Kph 27. nov 2006 kl. 01:31 (CET)
Når siden din blir kopiert av reklame-forkene blir den fort spredd utover nettet i noen titalls varianter. Fornadanprat 27. nov 2006 kl. 01:35 (CET)
De vil også bli slettet når speilene oppdater. Forøvrig er det svært få av speilene som kopierer brukersider, om noen overhodet. — Jeblad 27. nov 2006 kl. 06:49 (CET)
[3], [4], [5], [6], men dette er kanskje (foreløpig) bare et problem på .en? Fornadanprat 27. nov 2006 kl. 13:00 (CET)
[7], altså ikke bare et engelsk problem :) OPus- (mld, film) 27. nov 2006 kl. 13:27 (CET)

Travis er både en musiker og en gruppe[rediger kilde]

vi trenger en pekeside for Travis. Desverre har jeg tidligere laget en redirect som henviser til musikeren Travis Barker hvis man skriver Travis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal fjerne denne redirecten--Ezzex 27. nov 2006 kl. 01:32 (CET)

Legg inn pekersiden her :) –Helon 27. nov 2006 kl. 01:37 (CET)
Det virker litt sært å ta Travis Barker med på en slik pekerside. Engelskspråklig Wikipedia nevner ham ikke på Travis (det er ikke nødvendig å påpeke at en: ikke nødvendigvis er noen mal for noe som helst), og at han er særlig kjent som kun Travis fremgår verken av artikkelen her eller på en:. Zerblatt 27. nov 2006 kl. 02:03 (CET)

Kritikk av organisasjonen SOS Rasisme[rediger kilde]

I Dagens Næringslivs reportasje 15. januar 2006 med tittelen «AKPs siste kupp» er organisasjonen sterkt kritisert. Det hevdes at den er dominert av personer fra ytre venstre i norsk politikk og det stilles spørsmål ved det høye medlemstallet. Avisen hevder også at «kjernen i Tjen folket og landsledelsen i SOS Rasisme består delvis av de samme menneskene.» Denne reportasjen har vistnok blitt kritisert for å ikke være etterrettelig. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ibanbiciban (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) (Innlegget er flyttet, — Jeblad)

Dette er behandlet i artikkelen om SOS Rasisme og også tatt opp til diskusjon på diskusjonssiden. __meco 27. nov 2006 kl. 10:19 (CET)

Fornjot den gamle[rediger kilde]

Er det mulig å rydde plass til Fornjot den gamle på http://no.wikipedia.org/wiki/Fornjot Noen har feilaktig plassert jotnen Yme her. Er det mulig å omdirigere denne igjen slik plassen blir ledig for riktig jotne. Fornjot fortjener denne plassen for seg selv :-)

JJ.Sandal

Den enkle måten, som ikke medfører at du får lange forklaringer, er å trykke på http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fornjot&action=edit og redigere innholdet slik at det omhandler korrekt jotne. Forøvrig kan du få en autosignatur ved å trykke ~~~~, der datoen henger på automatisk. Du kan også trykke på knappen nest lengst til høyre i verktøylinja øverst i redigeringsboksen. OPus- (mld, film) 27. nov 2006 kl. 14:41 (CET)
Takk. JJ.Sandal 27. nov 2006 kl. 14:45 (CET)

Wikipediastafetten[rediger kilde]

Jeg har nettopp opprettet Wikipedia:Wikipediastafetten og Wikipedia:Underprosjekter/Wikipediastafetten. For at ingen skal tro at jeg har blitt gal og opprettet et fantasiprosjekt, og så dere får vite hva dette er, kommer her en liten presentasjon.

Prosjektet er kjørt igang av et nettmagasin; navnet på det og lenken kommer snart (i morgen, antagelig), men det er i startgropa og har litt rydding å gjøre før det offentliggjøres. Det er et norsk universitet som står bak magasinet, og de utfordrer norske forskere til å skrive artikler om temaer fra sitt fag til Wikipedia, og blir orientert om lisensvilkårene våre og at artiklene kan bli redigert fritt i ettertid. Forskerne utfordrer så kollegaer til å skrive ytterligere artikler, slik at dette fungerer som en stafett. Artiklene blir publisert i magasinet, hvor det blir stående en statisk form, og på Wikipedia. De kan da også utstyres med en mal som henviser til prosjektportalen her, og til den statiske versjonen i magasinet.

Det er ikke snakk om noe formelt eller forpliktende samarbeid, bare et praktisk samarbeid. Vi trenger å gjøre noe for å få dette til, som å vedlikeholde prosjektsiden og å formatere i henhold til stilmanualen etterhvert som artikler blir lagt ut - det kan ikke forventes at alt er perfekt med formateringen. Magasinet på sin side leverer grundige, leksikalske artikler, med referanser og det hele, under GFDL, og de skaper blest om Wikipedia og setter oss i et positivt lys blant forskere. Dersom stafetten blir langvarig kan det bli mye gode artikler ut av dette, og vi kan jo også håpe at noen av de som deltar blir bitt av wikibasillen og begynner å bidra også på andre artikler. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 18:34 (CET)

Virker som en veldig god idé. Skal bli gøy å se hva forskerne sier når artiklene blir rettet! Jeg tror nok vi har langt mer å tilføye enn vi (og andre) tror! — Jeblad 21. nov 2006 kl. 18:39 (CET)
Strålende, Chris! Kph 21. nov 2006 kl. 18:44 (CET)
Et veldig bra tiltak, blir svært interessant å se hva som kan komme ut av dette! Ulf Larsen 21. nov 2006 kl. 19:00 (CET)
Glimrende, satt å så på at sidene ble opprettet og lurte på hva det var, greit å få det avklarert. Mvh Røed (d · en) 21. nov 2006 kl. 19:34 (CET)

En tanke: Vi bør skrive en kort innledning med lenker til endel gode eksempelartikler for å illustrere stil og tekniske muligheter. Wikipedia skiller seg endel fra andre leksika når det gjelder form på artikler. Vi bør også gjøre artikkelforfatterne oppmerksom på de ressursene som Wikimedia har (f.eks. commons). Kph 21. nov 2006 kl. 19:24 (CET)

Dette er en av mulighetene jeg tenkte på i underprosjektet, en form for veiledning til forfatterne som de kan få vite om når de blir med. Når det gjelder formen vil de nok stort kjent være kjent med den i betydning skrivestil, mens i forhold til formatering av resultatet – lenker til andre artikler og denslags – må vi gjøre en jobb. En del av det vil også bli gjort fra nettmagasinet, hvor medarbeiderne jo også må forventes å bli gradvis bedre på formatering av artikler som legges ut. Å forklare om Commons virker veldig lurt. Jeg begynner sånn smått å skrive på noe, vet ikke hvor langt jeg kommer akkurat nå, men kan sette opp noen punkter for å innlede siden. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 19:35 (CET)
Wikipedia:Underprosjekter/Wikipediastafetten/Forfatterveiledning er opprettet, og gleder seg til å bli utvidet. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 19:50 (CET)
Kanskje en del av forskerne kunne ha behov en mentor eller en samtalepartner på Wikipedia. De kan sikkert mer om sitt emne enn noen av oss, men det er noe anderledes å skrive her enn i de fora de er vant til. Av egen erfaring er en del forskere ikke spesielt teknisk av seg. --Finn Bjørklid 22. nov 2006 kl. 02:39 (CET)

Det er nå lagt ut at nettmagasinet er Vox Publica, som finnes på http://voxpublica.no/. Wikipediastafetten ligger på forsiden der. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 21:07 (CET)

Det er en del brukere som har bakgrunn fra unisversitets- og forskningsmiljø. Kanskje kan det være lurt å etablere kontakt mellomdisse og personer som er utfordret til en slik stafett. Det gjør at de kan få noen personer å forholde seg til som snakker noe av samme språket. Ellers tror jeg at dette kan være like viktig for bidragsytere på wp somfor forskerne fordi det gir innblikk i hvordan disse tenker rundt referansebruk ol. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 00:22 (CET)

Syns Wikipediastafetten er et meget godt tiltak, og har sendt en fellesmail til venner i den forbindelse, tillater meg å legge teksten her, kanskje det kan være til nytte for noen andre i arbeidet med å promotere Wikipedia?

Hei, sjekk ut Vox Publica, nytt norsk nettmagasin.

http://voxpublica.no/

Ansvarlig redaktør er Jostein Gripsrud, universitetet
i Bergen. Magasinet har lansert en stafett hvor
forsker utfordrer forsker til å skrive en artikkel for
norskspråklig Wikipedia fordi:

«Nettleksikonet, som både finnes i en bokmåls- og en
nynorskversjon, er på kort tid blitt en god og sentral
kunnskapsressurs for alt fra skoleelever og studenter
til journalister og forskere. Stadig flere finner
informasjon via søkesider på nettet, og der er treff i
Wikipedia ofte høyt oppe på listen. Man kan med andre
ord si at det er viktig for den norske offentligheten
og demokratiet at Wikipedia er så bra som mulig.
Derfor drar vi i gang Wikipedia-stafetten, som vi
håper skal bli en riktig langvarig “konkurranse”.»

For en som har arbeidet med Wikipedia i over to år er
dette selvfølgelig en gledelig nyhet, og det vil
forhåpentligvis bidra til å høyne kvaliteten på
norskspråklig Wikipedia.

Jostein Gripsrud har selv skrevet den første artikkelen:

http://voxpublica.no/2006/11/offentlighet/

-og her er versjonen på bokmålswikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Offentlighet

Så hva er forskjellen? I Wikipedia kan man svært lett
lage lenker videre til ulike ord i artikkelen, som en
ser markert med blå farge. Leseren kan da gå videre på
de om hun/han er usikker på noe av det som kommer frem
under lesingen. Vær også oppmerksom på at det på
venstre side er lenker til tilsvarende artikkel på
andre språk, som tysk, engelsk osv. Spesielt engelsk
og tyskspråklig Wikipedia er store og aktive (1,5 mill
og 0,5 mill artikler) og kan gi svar på mye som
bokmålswikipedia ennå ikke dekker.
Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) 23. nov 2006 kl. 13:51 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Presseomtale av voxpublica i Bergens Tidende [8]. Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 14:31 (CET)
Jeg har slitt meg gjennom og falt av lasset, så jeg tror dette er for studenter av i dag. Tittelen bør endres til «Offentligheten» slik at vi får plass til en light- utgave for 6- klassinger på jakt etter «offentlighet» eller jus- interesserte som vil vite noe om offentlighet i forvaltningen f. eks. Ellers er ideen god, men som alle kunnskapssverd: husk de har egg på begge sider,--Bjørn som tegner 24. nov 2006 kl. 15:13 (CET)
Det sammfunnsvitenskpelige begrepet er offentlighet så jeg tror vi skal beholde denne betegnelsen --Nina 24. nov 2006 kl. 15:20 (CET)
Bjørn som tegner har et poeng ettersom dette er et begrep ikke én enkelt akademisk disiplin kan gjøre hevd på er «sitt». Jeg ser imidlertid ikke noe stort problem med dette, for når vi får de artiklene Bjørn som tegner nevner, så legger vi bare inn en standard kursivert og innrykket disambigueringsinfo øverst i artikkelen, så finner alle fram til det de er på jakt etter. __meco 25. nov 2006 kl. 10:15 (CET)
Stafetten får også omtale i Dagbladet. Babaroga 28. nov 2006 kl. 11:04 (CET)

Steward-valg[rediger kilde]

Jeg vil minne om det andre steward-valget i 2006 har starta, og at det er fritt å stemme for de som har en konto på Meta med en lenke til en brukerside på et prosjekt de har vært aktive i minst tre måneder. Man kan fortsatt stille seg opp som kandidat, men kravene er strengere i år (18-års aldersgrense blant annet) enn de har vært tidligere.

Det er kun én av kandidatene hittil som har norskkunnskaper, men det er mange andre meget gode kandidater.

Gå til valget | Kandidatkrav

Jon Harald Søby 25. nov 2006 kl. 09:46 (CET)

Jeg kan ikke finne stedet der jeg kan stemme for deg, Jhs. Hvor? ϑ Marcus 25. nov 2006 kl. 17:39 (CET)
De som allerede er stewarder er listet opp på m:Stewards/confirm – det er ikke ny avstemning om dem, men siden kan brukes dersom man har en klage på en steward. Dersom det kommer inn klage på noen vil det bli satt igang en prosess. Så lenge du er fornøyd med Jon Harald trenger du ikke å gjøre noe (såfremt det ikke kommer en klage, da kan du jo tale hans sak). Cnyborg 25. nov 2006 kl. 19:09 (CET)
Er det mulighet for å stemme på flere forskjellige kandidater? Bogean 28. nov 2006 kl. 10:32 (CET)
Jada, man bruker det som kalles «approval voting». Det betyr at du stemmer ja eller nei på hver kandidat, uavhengig av andre. Du kan også velge å bare stemme på én eller to kandidater om du vil det. Man må ikke stemme på alle, men man kan det. Jon Harald Søby 28. nov 2006 kl. 11:01 (CET)

Klarer vi å lage en milesteinside, slik tyskerne har?[rediger kilde]

Se her: http://de.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Meilensteine Klarer vi å få til en slik, innen vi når 100.000? Ctande 26. nov 2006 kl. 16:29 (CET)

Høres ut som en bra ide. Skulle gjerne ha sett vår aller første side. Kan vi kalle det milstein mon tro? Tidsvarde? --Finn Bjørklid 26. nov 2006 kl. 18:20 (CET)
Wikipedia:Milepæler tror jeg kan være et godt navn. Tror ikke det blir så vanskelig å finne artiklene det gjelder, for det er bare å lete langt nok tilbake i Tinget. Men det ble kanskje ikke annonsert like mye når ikke Tron Øgrim var her? Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 20:06 (CET)
Milepæler vil vel være et bra navn på ei norsk sånn side? bombadil 28. nov 2006 kl. 11:21 (CET)

fotball 3. divisjon menn[rediger kilde]

Trenger vi en egen mal for denne divisjonen? Blir jo en del å endre på alle lagene i alle avdelingene. Noen synspunkter rundt dette? Ferale 27. nov 2006 kl. 20:05 (CET)

Syns det er greit å ha en slik mal for hvert fotballag. Det er mye jobb som tar tid, sånn er det bare. --Torstein 27. nov 2006 kl. 22:02 (CET)
Tar du jobben da? :) Ferale 28. nov 2006 kl. 19:05 (CET)

Bystyremedlemskap[rediger kilde]

Jeg hadde tenkt å lage en biografi om en person som bl.a. har har sittet i Oslo bystyre. Problemet er at hver kilde har sin tolkning av noe så enkelt som årene hun var bystyrerepresentant. Er det noe sted man kan henvende seg for å få avklart slik? Noen i Oslo kommune man kan maile? (Mulige alternativer: 1955–63, 1955–67, 1956–67.) Tskoge 27. nov 2006 kl. 21:46 (CET)

Jeg prøvde hos norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, og det så ut som om de hadde noe om kommunepolitikere, men det er tydeligvis begrenset til de som har sittet på Stortinget. Så da er det antagelig riksarkivet og Oslo kommune som er de ytterligere kildene jeg kan tenke meg. Haros 27. nov 2006 kl. 21:59 (CET)
Oslo kommune og avisene fra dagene etter valget i de respektive perioder (mikrofilm på biliotek), Har vedkommende noen gang sittet som vara på stortinget (eller representant) skal også biografi finnes på Stortingets nettsider. Mvh Røed (d · en) 27. nov 2006 kl. 22:03 (CET)
Hun har i likhet med far og farfar sittet på tinget. (Hun var vara, men jeg vil ikke si at ting går så meget bedre av den grunn.) Men problemet er at alle kilder jeg har funnet har sin vri på årstallene, også biografien på stortinget.no. Hun er med i Hvem er hvem? og Hvem er hun?, som begge skal være basert på egenrapporter, og vel... Tskoge 27. nov 2006 kl. 23:03 (CET)

Jeg ville sette min lit til Stortingets biografier, et problem jeg har møtt på flere ganger i forbindelse med Politikk i Bodø (og ditto Bodø Høyre) er at personer søker permisjon i løpet av perioden og dermed personer rykker opp fra varaplass og gir feil i forhold til forskjellige kilder (som gjengir by/kommunestyret på forskjellige tidspunkter). Derfor tror jeg det mest korrekte vil være å benytte seg av matriale som har blitt publisert i starten av valgperioden. Mvh Røed (d · en) 28. nov 2006 kl. 14:24 (CET)

Bygdehistorie og ættehistorie[rediger kilde]

Vi trenger mer og mer akutt en stilmanual for bygder, grender og ættesagaer. Dette kommer det til å bli mer og mer av og hvis vi ikke får på plass noe, selv om dette bare er et utsagn om at slikt skal vi ikke ha, så vil vi få en vedvarende strøm av artikler som deretter blir slettet. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 18:53 (CET)

Enig. Det ligger mye stoff innen dette området som er aktuelt, men også veldig mye som ikke hører hjemme på Wikipedia. Jeg har drevet en god del med slektsforskning, og av de flere hundre som er registrert i listene mine er langt de fleste helt vanlige mennesker uten notabilitet, og det blir ikke mer notabilitet ut av det om jeg setter opp en liste over slekten. Som Jeblad har vært inne på tidligere hadde det vært bra med et eget prosjekt for dette. Mer omfattende utarbeiding av materiale kan kanskje passe på Wikibooks, men det aller beste hadde vært en egen wiki. Jeg kunne godt tenke meg, når lydartikkelprosjektet har kommet noe lenger, å legge ut mine slektsoversikter på et slikt sted. Jeg tror også at det vil tjene Wikipedia om noen av oss bistår litt i opprettingen av et slikt prosjekt og tar litt vaktmesteroppgaver inntil det oppstår et eget miljø; dels får vi et fornuftig sted å legge over ting som kommer inn hit, og dels får vi et sted å henvise til for mer omfattende informasjon om gårdsbruk og denslags. Cnyborg 24. nov 2006 kl. 21:23 (CET)
Jeg kan sette opp noe om det er interesse for det, eventuelt en norsk variant av noe av det eksisterende. Det ville vel være omtrent som de eksisterende sitene kunsthistorie.com, farmasihistorie.com, The Churches of Rome og Churches of Rome Wiki. Har vi eventuelt nok brukere som er interessert i å bli med hvis vi lager en site? — Jeblad 26. nov 2006 kl. 15:37 (CET)
Jeg tror det vil komme til en del som er interessert i å legge ut sine lister. Det kan også være et sted hvor man får presentert sine forfedre offentlig uten noen krav til notabilitet, hvilket kan være interessant for mange. Det vil også være åpent for original forskning, hvilket vil si at de mange slektsforskerne som aldri har publisert sitt arbeid kan komme frem. Mange har jo egne nettsider, men det betyr at mange som burde ha knyttet sammen sine data ikke møter hverandre slik de vil kunne på en felles wiki. Jeg har tre ganger opplevd at personer har kontaktet meg med et desperat håp om at jeg har opplysninger, for så å finne at vi er fjernt i slekt, slik at de kunne få lange rekker med navn på felles forfedre av meg. Se også mitt innlegg to hakk ned. Cnyborg 28. nov 2006 kl. 20:13 (CET)

Det skrives enormt mye lokalhistorie, by- og bydgehisorie, slekts- og gårdshistorie i Norge. Spennvidden i kvalitet er stort: Verk skrevet av profesjonelle historikere har oftest et høyt vitenskaplig nivå, mens ættesoger er mer telefonkatalogaktige oppramsninger av personnavn og faktaopplysninger uten refleksjon om hvorfor det som står der er kulturelt viktig. Prinsippet om en viss notabilitet vil gjøre at 95% av opplysningene i en typisk lokalhistorieverk ikke er relevante for Wikipedia. Skal alle de ca. 60 000 matrikkelgårdene i Norge ha en WP-artikkel vil prosjektet dobles. Hovedproblemet med en bygde/ættesoge wiki vil være at forfatterne oftest klipper og limer de fleste opplysninger fra allerede eksisterende kilder. (som Digitalarkivet, RHD, matrikkelen, kirkebøker etc.) Dette uten å gjøre annet enn å sammenstille og redigere sammen eksisterende (data-)kilder. En bør heller lenke sammen slike kilder enn å ukritisk duplisere dem. --H@r@ld 28. nov 2006 kl. 19:55 (CET)

Mange av de eksisterende kildene på nettet har gode opplysninger om enkeltpersoner, men ikke lister som viser slektslinjene. Ved hjelp av de muligheter man har for kategorisering og lenking på en wiki vil det være mulig å gjøre det langt enklere å manøvrere mellom personer. Slik jeg ser det oppnår man gjennom en wiki nettopp å lenke sammen forskjellige kilder, på en måte som gjør dem langt mer praktiske for den jevne slektsforsker. Dersom man får noen som har drevet med slektsforskning til å legge ut sine opplysninger vil vi nokså raskt kunne få en stor base over navn og slekter, som det kan bygges ut fra. Det må jobbes en del med oppsettet, slik at det kan fungere etter en del vekst i antall artikler. Jeg har selv tenkt på å legge ut mitt slektstre på en nettside, og det blir det mange personer ut av, spesielt når jeg tar med en del etterslekt; da vil vi antagelig ha nok personer til å kunne eksperimentere med kategorisering. På en slik wiki vil det ikke være noe krav om notabilitet, bare til at faktaopplysninger er dokumenterbare (slik at man ikke lurer andre slektsforskere inn på ville veier; anekdoter om personer er det ikke så viktig om man har dokumentasjon for, så lenge man angir troverdighetsnivået sånn noenlunde), og dermed vil vi ha en plass helt separat for Wikipedia for alle småartikler om slekter, personer av lokal interesse og gårder som er for ubetydelige til å ha Wikipedia-artikkel. Cnyborg 28. nov 2006 kl. 20:13 (CET)
Har sett litt på dette og Mediawiki kan brukes nesten as is, da det meste av funksjonalitet allerede eksisterer. Det som er bøygen, og langt mer enn de relativt beskjedne tekniske utfordringene, er å organisere de menneskene som må til. For denne jobben er nok brukere fra Wikipedia langt bedre rustet enn den gjennomsnittlige slektsforsker. Ved å bruke Mediawiki så vil en også få store fordeler ved at slektstrær kan integreres med bygdehistorier, noe som vil øke aktualiteten til et slikt nettsted enormt i forhold til rene slektslister. — Jeblad 28. nov 2006 kl. 21:13 (CET)
Tillegget Semantic Mediawiki adresserer dette problemet, nemlig å modellere og gjøre søkbare langt mer komplekse relasjoner mellom artikler og enkeltopplysninger enn det en standard Mediawiki er i stand til. Fx kan en ved hjelp av enkel wiki-formatering opprette en relasjoner av typen NN1 er far til NN2, NN er skilt fra NN3, NN bor på gården G, gården G het intil 1900 A, gården A har matrikkelnr 1/1 etc. Hvis Semantic Mediawiki er brukt, vil slektstrærene kunne bli selvoppdaterende og selvgenererende uten manuell feilfyllt redigering slik som standard Mediawiki vil føre til.--H@r@ld 29. nov 2006 kl. 00:52 (CET)
Semantic Mediawiki vil absolutt løse en del potensielle problemer, spesielt i forhold til vedlikehold. Svakheten er den første innleggingen av dataene som blir noe tyngre, spesielt for de som er ukjente med MediaWiki; jeg tror det vil være nødvendig å ta imot det meste av data i enkle lister, og så legge inn semantiske tagger etterhvert. I forhold til feilutfylling av lister er ikke Semantic Mediawiki noen garanti mot feil; så lenge dataene lister genereres fra er usikre og kan inneholde feil, vil også listene bli like usikre. Jeg må også innrømme at jeg blir litt skeptisk av presentasjonen, blant annet på grunn av: Det sies at det 15. juli 2006 (i skrivende stund) ikke var noen kategori for female physicists på enwiki, men en:Category:Women physicists har eksistert siden 7. april 2006; det sies at man gjennom den spesielle formen for lenking mellom språk kan finne ut av avvik i f.eks. befolkningstall selv om man ikke kan noe av språket, men problemet som brukes som eksempel skyldes at det er brukt forskjellige årstall, hvorav bare ett er et sikkert tall (folketellingen 2001), mens de to andre er estimater fra 2000 og 2005; man må kunne et minimum av språket for å forstå hvilket tall som er sikrest å bruke; bruken av annotasjoner for å spare inn på kategorier er god i teorien, men det ses bort fra at det er lettere å oppdage feil i kategorier enn i annotasjoner (kategorier ser man selv om man ikke går inn i redigeringsvinduet, annotasjoner må man inn i redigeringsvinduet for å finne og selv da forutsetter det at man forstår dem for å kunne finne feil); listen som genereres i punkt 1 inneholder feil pga. avvikende bruk av annotasjoner, den skal liste opp kommende hendelser, men tar også med et to-årig prosjekt hvor tag'ene start date og end date har blitt brukt, selv om det ikke er noen event man kan delta på. Det blir litt for rosenrødt i presentasjonen; jeg er ikke i tvil om at dette kan brukes, men det løser ikke alle problemer, og det skal mye arbeid til for å få det til å fungere skikkelig. Jeg vil gjerne prøve det ut, men tror det må en to-trinnsprosess til for å sikre god kvalitet. Cnyborg 29. nov 2006 kl. 01:29 (CET)

Kategori:Ukategorisert[rediger kilde]

Kategorien ukategorisert er nå tom for artikler! Men det er nok dessverre fortsatt artikler som er ukategoriserte som mangler malen. mali 25. nov 2006 kl. 12:08 (CET)

Flott! Sider uten malen burde man kunn finne i Spesial:Uncategorizedpages, men den er kanskje litt gammal. Jon Harald Søby 25. nov 2006 kl. 12:09 (CET)
De fleste artiklene man klikker på er allerede kategorisert. Hvem kan oppdatere denne siden? mali 25. nov 2006 kl. 12:12 (CET)
Veldig bra! Men det er fremdeles MASSE vedlikeholdsarbeid, artikler som mangler interwiki, dårlig språk, osv - [9], se også prosjektportalen. Ved omtale i medier er det desverre slik at vi risikerer å bli bedømt for det vi har av dårlige artikler, urettferdig nok, siden vi har en god del bra... Så jo flere dårlige artikler vi kan høyne kvaliteten på, jo bedre! Ulf Larsen 25. nov 2006 kl. 12:32 (CET)

Uten å ta noe ære for tankegangen så vet jeg at det er blitt ytret at et ensyklopedi bør bedømmes etter sin dårligste artikkel. Flere tenker da kanskje at vi ligger langt nede, men de dårligste artiklene til de vi tidvis sammenligner oss med ville nok aldri blitt akseptert hos oss. Men veldig bra underprosjekt :D -- Atluxitywp:ea 25. nov 2006 kl. 15:26 (CET)

SitatEt ensyklopedi bør bedømmes etter sin dårligste artikkel.Sitat
– Ukjent

Det var så bra sagt at jeg bare måtte sette opp en sitatmal. - Soulkeeper 25. nov 2006 kl. 15:45 (CET)

Bra sitat, og jeg synes faktisk det har noe for seg. Det hjelper en bruker lite om vi har noen fine anbefalte og utmerkde artikler, om den artikkelen hun søker kun er en linje - eller en side søppel. Så det er å håpe at alle kan ta et tak med kvalitet. Et godt tips fra Ctande, ta en tilfeldig artikkel hver dag, «Tilfeldig side» i menyen til venstre. Ulf Larsen 25. nov 2006 kl. 16:40 (CET)

Det er nå 194 artikler som bør flettes [10], mer enn 500 artikler som trenger opprydding [11] (alt ligger i underkategoriene), 163 som trenger språkvask [12] osv.... Her er det arbeid til alle! Hva med å erklære en måneds stans i etablering av nye artikler? At vi alle kun arbeider med rydding i desember og møter 2007 med rene ark? Ulf Larsen 25. nov 2006 kl. 20:43 (CET)

Støttes. Selv lagrer jeg artiklene mine i Notepad og skal lagre dem rett før 100 000 og få heder og ære :D Jeg synes faktisk vi kan gjøre en konkurranse ut av det. Hvem som klarer å rydde flest artikler o.l. ϑ Marcus 25. nov 2006 kl. 23:12 (CET)
Oppretting av artikler er også en del av ryddingen; når vi når 100 000 er det også bra om vi har fått fylt ut en god del av artiklene som det er mange lenker til. På Spesial:Wantedpages står de første fire oppføringene for 2007 røde lenker hver (de er brukt i kalendermaler). Særlig de lenkene som ligger i mye brukte maler gir et uferdig preg. Nye artikler vil bli lagt inn uansett, men ettersom det med et slags moratorium først og fremst vil være uerfarne brukere som legger dem inn få vi antagelig dekket lite av de som virkelig bør skrives. Cnyborg 26. nov 2006 kl. 00:15 (CET)
Jeg tror det enkleste og mest effektive er at vi fortsetter som nå og får mest mulig bidrag innen alle felt, så får de som føler at en del vedlikeholdsoppgaver brenner ta seg av dette. Det er nok en god del som er enige med Ulf om at en del slike oppgaver er viktige og må gjøres, og helst før vi skal fremstå som et reelt alternativ til eksisterende leksika idet vi passerer 100 000. — Jeblad 26. nov 2006 kl. 15:22 (CET)
Enig med Jeblad - og forslag om midlertidig stans i nye artikler var mer ment som forsøk på en vekker. Men må si at ettersom jeg har dykket ned i vedlikehold så har jeg funnet at det virkelig er en god del som bør og venter på å gjøres! Så jeg håper så mange som mulig setter av noe tid til dette. Og husk - det hjelper ikke om man har skrevet en rekke gode artikler når en journalist kommer til en artikkel som har dårlig språk, meningsløs informasjon og en rekke merkelapper (fletting, stub osv.), det er desverre den artikkelen vi risikerer å bli bedømt etter. Ulf Larsen 26. nov 2006 kl. 16:34 (CET)

Det er nå under 120 artikler som må flettes [13], i løpet av kvelden skal jeg prøve å få det under 100. Flere er velkommen til å delta, og husk også å ta en sveip innom «Tilfeldig side» til venstre på menyen - en meget fin måte å ta en sjekk på ulike artiklers kvalitet. Jeg prøver å ta minst 5 tilfeldige artikler pr. dag og finner stadig noe som kan forbedres. Ulf Larsen 27. nov 2006 kl. 16:42 (CET)

Det at Ulf (og andre) tar tak i de tunge vedlikeholdsjobbene er kjempeflott! Det er også en inspirasjon til meg personlig om å rydde litt i ny og ne, uavhengig om det blir opprettet noen underprosjekter eller "ryddemåned" eller lignende. Stå på! Harald Hansen 29. nov 2006 kl. 10:05 (CET)

Wikipedia - et "jødisk verktøy" ?[rediger kilde]

judicial-inc.biz/wikipedia.htm Hva mener dere om dette ?--Ezzex 26. nov 2006 kl. 00:39 (CET)

Endret lenken da den er blir blokkert som spamJeblad 26. nov 2006 kl. 15:16 (CET)

Wikipedia blir beskyldt for så mye av misfornøyde internettroll. Noen ganger blir vi kalt sosialister og venstrevridde, andre ganger er vi nazister, så er vi PST/CIA-ansatte hele bunten, og så er vi alle sammen jøder eller projødiske. Sånne ting kan man bare le av, det sier mest om den som ytrer slikt. Kph 26. nov 2006 kl. 00:49 (CET)

Noen av påstandene som dukker opp skaper jo en del munterhet! :D — Jeblad 26. nov 2006 kl. 15:16 (CET) (Aka uføretrygdet sosialisjævel, facsist, nasist, massemorder, kontrollfrik, medlem av ymse konspirasjoner og agent for ymse skumle terroristorganisasjoner slik som PST. OG JEG HAR ENNÅ IKKE FÅTT LØNNA MI!!) (Æsje, glemte at jeg også er medlem i den jødisk-katolske verdenskonspirasjonen. Ikke er jeg jøde og ikke er jeg katolikk men er det så nøye da?)

Jeg er helt klart en veldig farlig mann med alt for mye makt. Hva enn du skriver, kan jeg vissssske vekk med bare et enkelt tastetrykk. Dessuten er jeg en edderkopp i et nettverk så vidstrakt at jeg kan slå til nær sagt hvor som helst. Tror det het Internett, eller noe... Så her er det bare å passe på. Se deg over skuldra nå, ellers kommer jeg og tar deg! –KEBman 29. nov 2006 kl. 01:06 (CET) (Moh-hahahaaa!)

Eg er ingen edderkopp. Btd 29. nov 2006 kl. 01:24 (CET)

IDN-domener[rediger kilde]

Det har vært noen tilfeller der folk har «rettet» IDN-domener til gammeldagse domener [14]. Et viktig mål for Wikipedia er å fremme bruken av alle verdens språk på sine egne premisser. Jeg mener derfor det er riktig at Wikipedia, på samme måte som vi bruker UTF8, aktivt fremmer bruk av IDN-domener der de brukes, som i eksempelet med språkrådet.no. Kph 27. nov 2006 kl. 19:18 (CET)

I en del tilfeller så vil url'ene ikke fungere i aktuelle nettleserene eller de aktuelle sitene mangler domener som bruker språkspesifikke bokstaver. Det er derfor viktig å bruke url'er som fungerer inntil vi med rimelig sikkerhet kan si at vi kan skifte. Domener med og uten slike bokstaver kan være to vidt forskjellige nettsteder! — Jeblad 27. nov 2006 kl. 19:35 (CET)
Det bør selvfølgelig bare brukes om lenkene fører til samme nettsted. En løsning kan være noe slikt som
Alle moderne nettlesere forstår IDN-domener. Kph 27. nov 2006 kl. 19:46 (CET)
Ikke alle versjoner av enkelte steinaldernettlesere forstår slike domener; min versjon av IE 6 gjør ikke det, og IE 5 og IE 6 er det som er desidert mest i bruk på skoler og lignende, så jeg tror at inntil slikt er oppdatert til mye bedre og stabile nettlesere, bør vi holde oss til ASCII-lenkene. Jon Harald Søby 27. nov 2006 kl. 19:58 (CET)
Det er viktig å huske at selv om enkeltbrukere fritt kan laste ned oppdaterte lesere, er det ikke mulig for skoleelever å installere programvare på skolens maskiner, og IT-avdelingene er temmelig fraværende når det gjelder slikt. Jon Harald har helt rett i at IE 6 og IE 5 er mest brukt på skoler, og inntil skolene begynner å bruke andre lesere, eller IE blir oppdatert slik at alle versjoner takler IDN-domener, må vi tenke på hva flest kan lese fremfor hva som ser best ut. Ettersom lenker kan skrives slik Kph har gjort ovenfor er det heller ikke slik at adressen er spesielt synlig i de fleste tilfeller; det blir bare de som går inn i redigeringsvinduet som ser hva vi har skrevet. Ser man på f.eks. Språkrådets sider har de ikke kommet særlig langt med omlegging der heller - går man inn på www.språkrådet.no og klikker seg videre derfra kommer man f.eks. raskt til http://www.språkrådet.no/Ordboeker/Avloeysarord/. Cnyborg 27. nov 2006 kl. 20:20 (CET)
Siste versjon av IE håndterer IDN-domener. Det er riktig at det er et problem med skoler og andre institusjoner hvor det tar lang tid før de oppgraderer. Det er likevel bare et tidsspørsmål før IDN-domener er akseptert av alle. Her på Wikipedia måtte interwikilenker f.eks. omkodes til slikt som [[ru:&43435;&3246;&4326;&3246;]] før vi fikk UTF8. Det var ikke ukontroversielt da vi begynte med UTF8 siden enkelte som holdt fast på gamle IE-nettlesere da fremdeles hadde problemer. Kph 27. nov 2006 kl. 21:17 (CET)
Selv om jeg ser problemene har jeg sansen for å starte. Vi kan ikke alle vente på alle andre. Den løsningen som Kph pekte på over bør være tilstrekkelig konsesjon til gamle browsere. Kanskje vi imidlertid skulle kalle det noe som lettere forstås enn ASCII-lenke. Haros 27. nov 2006 kl. 21:28 (CET)
Av en eller annen grunn var IDN-støtte slått av i min Firefox. Jeg måtte gå til about:config og endre verdien av network.enableIDN fra false til true for å kunne gå til http://www.språkrådet.no/. ZorroIII 27. nov 2006 kl. 21:51 (CET)
Med fare for å huske feil, IDN er et hack for å få lokale bokstaver til å fungere. Hacket er mer eller mindre blitt en slags industristandard men jeg er usikker på hvorvidt dette er blitt en offisiell standard utover at det er åpnet for å registrere domener som forutsetter løsningen. Det er i tillegg et hack som fungerer på internett og et antall mye brukte browsere der, mens relativt mange håndholdte enheter slik som pda'er og mobiler ikke har implementert denne løsningen. Når det gjelder steinalderbrowsere så er disse dominerende for øyeblikket og en del brukere er pålagt å bruke versjoner av disse som er fra før leverandøren gikk fullstendig bananas med med autokonfigurering og eksekverbare filer. Såvidt jeg husker så er disse pålagt å bruke versjon 4.0. — Jeblad 28. nov 2006 kl. 07:22 (CET)
IDN-metoden er beskrevet i en RFC 3490. Den er for øyeblikket i «Standards Track» men er vel å betrakte som en offisiell standard. -mats 28. nov 2006 kl. 11:30 (CET)
På min Sony Ericsson W900i kan jeg ikke en gang skrive inn æøå for å bruke som oppslagsord. Jeg synes vi bør være konservative her. Et alternativ er vel å oppgi adressen med ACE-koding (kanskje kan vi legge til en mal som automatisk konverterer?). www.språkrådet.no konverteres til www.xn--sprkrdet-c0ac.no. æ = xn--e-3f, ø = xn--o-4g å = xn--a-1f [15]? nsaa 28. nov 2006 kl. 11:22 (CET)
RFC'er er ikke standarder men de blir ofte til offisielle standarder eller de facto standarder. 82.199.0.130 28. nov 2006 kl. 11:42 (CET)
Jeg personlig ser all grunn til å være konservativ her. Det er vel viktigere at flest mulig folk har tilgang til all informasjon på Wikipedia enn at vi er i forkant teknologimessig? IDN er definitivt noe ganske "nytt", og hvis "forrige" generasjons nettleser, slik som IE 6 ikke kan lese det, bør det etter min mening ikke brukes. Når det gjelder RFC'er er de teknisk sett ikke standarder, men hvis jeg ikke husker helt feil så er f.eks. FTP, IRC etc. alle RFC'er og ikke fastsatt av ANSI, ISO eller liknende. Ser forøvrig ikke noe problem med å bruke IDN så lenge man også legger til en ascii variant slik som foreslått ovenfor. Kanskje en mal for å automatisk sette inn en ASCII variant i tillegg kunne vært på sin plass dersom det blir aktuelt? En mal kunne jo da eventuelt automatisk oversatt ø til o, å til a etc.? Dette vil jo selvsagt kun fungere dersom ø ikke er oversatt med oe etc. Galar71 29. nov 2006 kl. 02:08 (CET)

Jus-wikipedianere[rediger kilde]

Synes det var på tide å opprette denne kategorien. Bare å melde seg på. --Gobiman 28. nov 2006 kl. 15:19 (CET)

Flott! Det var på tide. skulle ønske jus-wikipedianerne grep tak i Craigs Stor norsk-engelsk juridisk ordbok (ISBN 82-00-12923-3) og pløyde inn i WP definisjoner og rettsprinsipper som er forskjellige mellom anglo-amerikansk rett og norsk. Mange feil og misforståelser i jus-artikler på no-wp sniker seg inn pga. direkte oversettelse fra engelske nettsider, selv om rettstilstanden er ulik her. --H@r@ld (ikke-jurist) 29. nov 2006
Ja, har skjønt at du er opptatt av disse tingene! :-) Er ikke mitt spesialfelt akkurat, men forhåpentligvis er det andre som kan bidra. --Gobiman 29. nov 2006 kl. 15:12 (CET)

Personvern[rediger kilde]

Her er et prinsipielt spørsmål som kanskje har dukket opp før, men jeg klarer ikke å grave gjennom alle arkiver for å finne et fornuftig svar.

Wikipedia lagrer personopplysninger om folk. Da må vi vel følge Personopplysningsloven, som sier at personopplysninger

Sitat[bare kan] behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for
  • a) å oppfylle en avtale med den registerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås,
  • b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse,
  • c) å vareta den registrertes vitale interesser,
  • d) å utføre en oppgave av allmenn interesse,
  • e) å utøve offentlig myndighet, eller
  • f) at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.
Sitat
– Lov om behandling av personopplysninger

Så er spørsmålet: Hvordan oppfyller vi disse kravene? Det måtte vel i så fall være klausul d), men det virker en smule tynt, i hvert fall om ganske sensitive opplysninger? Sam Vimes 29. nov 2006 kl. 01:07 (CET)

Enda en grunn til at vi burde være restriktive i hvem vi omtaler med artikkel. Ellers har organisasjonen ingen virksomhet i Norge og trenger ikke følge norsk lov. Btd 29. nov 2006 kl. 01:22 (CET)
Lov om personvern vil til en viss grad overstyre §100 i Grunnloven, men i hvor stor grad er svært diskutabelt. Dette må i så fall veies opp av allmeninteressen for visse personlige data. Av de i den norske presse som trekker strikken lengst her, er dette uten tvil Se og Hør, og jeg tror ikke Wikipedia har interesse av å ta det så langt. Men Wikipedia bør heller ikke være feig i sin bruk av personlige opplysninger, vel og merke om det gavner allmenheten, altså. Dog som Btd påpeker trenger ikke Wikipedia å følge norsk lov—men det må dets norske bidragsytere, og det er disse som til syvende og sist kan bli stilt til ansvar for eventuelle overtramp. Uansett er det betimelig at amerikansk lov følges (da det er der Wikipedias servere er), men denne er igjen veldig mindre restriktiv på samme område enn norsk lov. –KEBman 29. nov 2006 kl. 01:34 (CET)
§ 7. Forholdet til ytringsfriheten
For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf. kapittel VIII. Btd 29. nov 2006 kl. 01:46 (CET)
I forhold til vår troverdighet i Norge og den enkelte brukers sikkerhet mot å bli saksøkt, er det absolutt å anbefale at vi følger norsk lov hele veien. Så lenge vi holder oss til å omtale offentlige personer (noe det er meningen at vi skal gjøre, Wikipedia er ikke en tilfeldig samling informasjon), bare legger ut informasjon som er publisert annensteds (noe det også er meningen at vi skal gjøre, Wikipedia er ikke et sted for original forskning) og har en allment anstendig og etterrettelig tone (det vil si ikke gjengir noe bare fordi det er skrevet et annet sted, hvis vi har grunn til å anta at opplysningene er usanne eller en fordreining av sannheten) skal vi kunne holde oss godt innenfor trykkefrihetens grenser. Cnyborg 29. nov 2006 kl. 01:48 (CET)
Stiller meg helt og fullt bak Cnyborgs utspill her, dog sannsynligheten for at en bidragsyter noen gang kan komme til å bli saksøkt for personinformasjon lagt ut på Wikipedia er... tja... mikroskopisk? ;-) Før den tid er jeg sikker på at slikt vil bli ettertrykkelig redigert vekk av andre. –KEBman 29. nov 2006 kl. 02:47 (CET)
Selv om jeg trekker fram at personopplysningene er lagret i USA og derfor ikke er underlagt norsk lov er jeg også enig i at vi absolutt burde følge den. Både som et tegn på "god vilje" og for smertefri overgang ved en eventuell lokal utgivelse eller server. Hva den enkelte person gjør får jo bli opp til nettopp den enkelte å avgjøre og ta ansvar for. Btd 29. nov 2006 kl. 02:51 (CET)

Dette spørsmålet har vært diskutert før i august 2005. I hvilken grad norske lover gjelder på wikipedia ble (forhåpentligvis ut-)debattert i april i år. --H@r@ld 29. nov 2006 kl. 03:40 (CET)

Statsministerens kontor har nylig utlyst en stilling som orakel. Regner med at du søker, H@r@ld. ;-) –KEBman 29. nov 2006 kl. 03:49 (CET)
Tok en titt på denne diskusjonen fra april, som i grunn er ganske interresant. Det kom frem en del argumenter der som klart ikke er holdbare, som at det er "grunnleggende juss" at norsk rett gjelder for nordmenn uansett hvor de er i verden. Dette er åpenbart ikke riktig, det klare utgangspunktet er utvilsomt nok at man er underlagt loven på det stedet man til en hver tid er. Unntak fra dette krever særskilt hjemmel, og det finner man blant annet i den nevnte § 12 i straffeloven. Ellers var vel den oppsummeringen du kom med på slutten H@r@ld ganske dekkende. --Gobiman 29. nov 2006 kl. 15:09 (CET)
Fra tid til annen forekommer det overtramp, og som oftest at noen har store sannheter som de ønsker å publisere. Det kan være alt fra konflikter med firmaer, til hvem som lå med hvem på firmafesten, til at noen vil fortelle hvem som er søtest i klassen og hva som egentlig blir gjort i lugubre organisasjoner som helt sikkert er terroristorganisasjoner. I noen tilfeller er stoffet vanskelig å ta stilling til, mens i andre tilfeller blir det fjernet som regulær vandalisme. I noen få tilfeller har det blitt litt utveksling av e-poster med advokater hvoretter en har funnet ut hva som er tøys og hva som er reellt. — Jeblad 29. nov 2006 kl. 10:51 (CET)
I forhold til lovens geografiske virkefelt, er det beskrevet i personopplysningslovens §4. Dne dekker «behandlingsanvarslige som er bosatt i Norge», og «behandlingsansvarlige som er etablert i stater utenfor EØS-området dersom den behandlingsansvarlige benytter hjelpemidler i Norge.». Definisjonen av hjelpemidler i Norge er litt vanskelig; gjelder det f.eks. norske nettaviser og katalogtjenester? Så lenge man sitter i Norge og skriver gjelder loven, uansett om serverne står i USA, og uansett om man er norsk borger eller ikke, og dermed må de aller fleste av våre brukere forholde seg til personopplysningsloven. Cnyborg 29. nov 2006 kl. 18:45 (CET)

Ved større botjobber hvor det opprettes artikler[rediger kilde]

Husk på å gjøre samme jobben på engelsk, nynorsk og samisk Wikipedia. Det er nok klart lettest å gjøre samme jobben for nynorsk, mens samisk er det vanskeligste språket. Engelsk er greit å ta med for da får andre språk tilgang til samme materiale. Spesielt slike ting som elver, innsjøer, sogn, osv i Norge er aktuelle. Bruker:Trondtr er en av de som har jobbet med samisk Wikipedia. — Jeblad 29. nov 2006 kl. 10:37 (CET)

Husk å gjøre hvilken jobb? Hva i all verden er det du snakker om? :-) –Peter J. Acklam 29. nov 2006 kl. 15:11 (CET)
Løft blikket, Ved større botjobber hvor det opprettes artikler er tittelen på seksjonen. Med andre ord la noen fugler fly til sameland… 82.199.0.130 29. nov 2006 kl. 15:22 (CET)
Ja, jeg så overskriften, men jeg spør altså om hva dette betyr. Vil det si at om man har en bot som lager mange artikler, så skal man huske på å la bot-en lage tilsvarende artikler på andre wikipedier? Det vil i så fall medføre et betydelig merarbeid ettersom man – naturlig nok – ikke kan la en norskspråklig bot lage norske artikler på andre wikipedier. Er det dette Jeblad mener? –Peter J. Acklam 29. nov 2006 kl. 16:34 (CET)
Regner med at dette har med interwikis å gjøre, og ikke masseproduserte, sørgelige oneliners... Noorse 29. nov 2006 kl. 16:49 (CET)
Jeg synes ikke man bør lage artikler ved hjelp av botter i det hele tatt inntil kvaliteten på slike går opp en god del. Dette gir bare merarbeid… Jon Harald Søby 29. nov 2006 kl. 17:15 (CET)
Språkstubbene først, det fantes allerede språkstubber når boten ble kjørt for relativt mange små språk men uten at at det var gjort noe forsøk på å komplettere. Ved en gjennomgang mot en større tjeneste på nettet ble det funnet at antall utelatte språk selv etter denne kjøringen var svært stort og jeg begynte å se meg om etter andre kilder for å komplettere oppføringene. Etter kort tid var en del brukere iferd med å omarbeide og endre stubbene og da så jeg liten grunn til å endre og slette disse for å gjøre kjøringen om igjen.
Stubber generelt er ingen uting, og det har blitt en slags opplest sannhet at vi ikke skal ha slike. Det er imidlertid mer gjengangeren enn unntaket at leksikon består av one-linere. Slike one-linere brukes av andre for å bygge videre og komplettere. Hvis en sier at one-linere ikke skal finnes så vil majoriteten av artikler i bokmålspedia aldri blitt skrevet da de nær uten unntak har blitt til som slike.
Hvis en tar seg tid til å lage en bot som lager artikler på ett språk utfra et datagrunnlag så er det generelt særdeles enkelt å endre tekststrengene slik at samme boten kan lage artikler på andre språk.
Forøvrig kan det være lurt å definere hva en mener med en bot for slike har blitt diskutert flere ganger på Tinget uten at det virker som om det er samme begrepet som diskuteres. At noe lastes opp av en bot er ikke det samme som at noe skrives av en bot, og at en bruker har botflagg betyr ikke at alt denne gjør er automatisert. — Jeblad 29. nov 2006 kl. 18:11 (CET)

Landbrukshistorie[rediger kilde]

Jeg har nå laget stubber, lenket og kategorisert mye omkring landbruk. Skulle gjerne ha noen til å se på det igjen (forrige runde er arkivert) og hjelpe meg med disponeringen og gode titler. Mye stoff er lagret på diskusjon:gård fordi jeg ikke er tilfreds med dreiningen artikkelen Gård får dersom den blir utvidet slik jeg begynte med. Daglighistorien passer ikke med den generelle statusen på det som må være med. Foreslår å legge drøftingen til diskusjonsside gård eller landbruk. Bare tips meg om møtested på hjemmesiden min. håpefullt: --Bjørn som tegner 29. nov 2006 kl. 10:51 (CET)

Jeg har neppe mye å bidra på artikler om gårdsbruk, annet enn korrektur, men har du forsøkt å bruke lasso på andre brukere som har et kompetanseområde som berører dette? Jeg tittet på Wikipedia:Brukerinteresser, men landbruk er ikke direkte oppført. Kanskje noen interesser som er i nærheten? --Finn Bjørklid 29. nov 2006 kl. 15:14 (CET)
Hadde ThorRune, men han er ikke aktiv lenger. Kan ikke komme på noen i de "harde kjerne" nå som har dette som interessefelt (med mindre det er snakk om landbruk i Nepal, Nauru osv.) Mvh Røed (d · en) 29. nov 2006 kl. 15:29 (CET)
Jeg tenker litt på interessefelt - men like mye på layout og presentasjon. Bare noen får tankene mine ut av det jeg føler er litt blindgate, så kan det hjelpe. Men da må noen se over og følge trådene og se om der finnes noe jeg kan bruke som mal videre. Før eller senere dukker det vel opp en hedmarking med pekefinger: «dette stemmer ikke - jeg er fra gård, og det var slik!» og det stemmer. Livet er aldri likt, og mine erfaringer er fra ett av «dalstroka innafor». Von i hangande snøring? --Bjørn som tegner 29. nov 2006 kl. 22:05 (CET)
Jeg tittet på Jordbruk og det så veldig bra ut for meg. Gjorde noen ubetydelige kosmetiske inngrep. Jeg synes du er på rett veg og vel så det. --Finn Bjørklid 30. nov 2006 kl. 02:25 (CET)
Jeg håper de som gir seg i kast med dette emnet har lest Stigum: Vår gamle bondekultur. krg 30. nov 2006 kl. 16:56 (CET)
Har sett på siden landbruk. Her er det ulike feil, bl.a. med definisjonene. Landbruk er en samlebetegnelse som både omfatter jordbruk og skogbruk. Gårdsbruk er en avgrenset driftsenhet hvor det drives landbruk. En bonde driver et gårdsbruk. La meg videre forsøke en hierarkisk definisjon:
Landbruk.
Jordbruk
Husdyrbruk (Gjerne kombinasjonsbruk)
Storfebruk (Kveg)
Småfebruk (Sau og geit)
Melkebruk (med melkekvote)
Hagebruk
Bærdyrking (Jordbær, bringebær, m.v.)
Fruktdyrking (Epler, pærer, plommer)
Gartneri (gønnsaker - kål, gulrøtter, løk m.v.))
Skogbruk (Gjerne kombinasjonsbruk)
Tømmerbruk
Pyntegrøntbruk
Vedproduksjon
Dette er en oppdeling gjordt i farten av en hobbybonde... --Friman 30. nov 2006 kl. 17:20 (CET) + utvidet --Friman 30. nov 2006 kl. 21:37 (CET)

Wikipedia vs Encyclopaedia Britannica[rediger kilde]

«Will Wikipedia Mean the End Of Traditional Encyclopedias?» er en overskriften i The Wall Street Journal for 12. september 2006. «At a gathering of Wikipedia contributors last month, Wikipedia founder Jimmy Wales urged them to put more emphasis on quality instead of quantity.» Det høres ut som noe som Ulf har sagt. Hva som gjør artikkelen over gjennomsnittet interessant er at den framtrer som en debatt mellom Wikipedias Jimmy Wales og Britannicas Dale Hoiberg, høflig i begynnelsen, skarpere etter hvert. Vel verd en titt. --Finn Bjørklid 30. nov 2006 kl. 19:05 (CET)

Småendringer gjort av anonyme brukere[rediger kilde]

Det hender at anonyme brukere gjør endringer i forskjellige tall på artikler, for eksempel befolkningstall, meldemstall, ect. Noen ganger er det veldig vanskelig å kontrollsjekke dette, og det er tidkrevende. Er det noen som har noe forslag til hva man skal gjøre med dette? Skal man bare tilbakestille? Dette kan være ganske alvorlig, og kan minske kvaliteten på mange artikler. Bogean 30. nov 2006 kl. 22:55 (CET)

Dersom det ikke er mulig å avgjøre med en gang om opplysningene er riktige eller ikke, er det flere ting man kan gjøre, eventuelt i kombinasjon:
  • Se om brukeren skrev noe i redigeringsfeltet som kan kaste lys over ting
  • Sjekk artikkelen på andre språk hvis det finnes
  • Se på bidragene til IP-adressen om det finnes seriøse bidrag eller vandalisme der fra før
  • Tilbakestill hvis det virker useriøst, men legg inn merknad på diskusjonssiden slik at opplysningene fortsatt er lett synlige
  • Merk opplysningen med {{trenger referanse}}.
  • Si fra på diskusjonssiden til en bruker som har jobbet en del med artikkelen eller relaterte artikler tidligere, og som dermed kanskje sitter på bedre kilder
Hvilken fremgangsmåte man velger må nesten gjøres på skjønn; hør litt på magefølelsen. Cnyborg 30. nov 2006 kl. 23:06 (CET)