Wikipedia:Tinget/Arkiv 10

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra [[../../]]. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkivert: 9. sep 2005 kl.20:37 (UTC)


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar
februar
mars
april
mai

Dagens danske artikkel[rediger kilde]

Fra og med mandag vil da: gå over fra «Dagens artikel» til «Ugens artikel». Er det noen som har en trang til å forandre på Wikipedia:Dagens danske artikkel slik at det blir riktig? Jon Harald Søby 6. aug 2005 kl.13:34 (UTC)

Det kan jeg fikse! :) Det var jeg som satte opp dagens system, så det skal gå ganske greitt. Bjarte 7. aug 2005 kl.00:05 (UTC)
Fint du tok tak i dette på da:Wikipedia:Landsbybrønden#Dagens artikel, Jon Harald! Jeg foreslo det samme på da:Wikipedia diskussion:Dagens artikel#Dagens eller ukens artikkel? Et lite indspil fra en nordmann. for en del måneder siden og det var lignende reaksjoner, men ingenting skjedde. :) Bjarte 7. aug 2005 kl.00:10 (UTC)
Jeg venter litt med å gjøre dette til de har bestemt seg nøyaktig for hvordan de ønsker å gjøre det på :da. Bjarte 7. aug 2005 kl.08:58 (UTC)

Diskusjonsforum[rediger kilde]

Hei! Jeg holder på og skriver her på Wikipedia, men en ting jeg savner, er et skikkelig diskusjonsforum for oss wikipedianere (av typen vBulletin o.l.), hvor det ikke er slike kommentarer på dette viset eller chat. Et eksemåel er www.pratekompaniet.com/forum (Er det lovt å poste slike linker? Bare fjern hvis ikke). Man føler seg litt ensom i blokkene her... Så det hadde vært kjekt å kommet i kontakt med andre leksikon-fans ved et diskusjonsforum.

PS: Dersom et slikt forum skulle bli aktuelt, har jeg navneforslaget "WikiForum- det frie forum"

Jeg føler vi allerede er svært priviligert når det gjelder muligheter til å kommunisere, med wiki, irc, mailingliste og e-post. Personlig finner jeg wiki bedre enn gammeldagse forumløsninger. Du kan forresten signere med ~~~~ -- Wolfram 7. aug 2005 kl.00:58 (UTC)
Men problemet er at jeg føler det er vanskeligere å treffe folk i Wikipedia, man må helst oppsøke dem. Dessuten er IRC en komplisert greie som mange ikke kan eller vil installere og bruke. Et forum ville være mer brukervennlig. Alexanderkg 7. aug 2005 kl.01:08 (UTC)-Alexanderkg
Tja, hvis du vil påta deg å sette opp et forum ville neppe noen ha noe imot det. Enig i at noen har en tendens til å holde seg litt for seg selv på Wikipedia, men grunnen til at vi deltar her er jo i utgangspunktet artikkelarbeidet og ikke det sosiale. Wolfram 7. aug 2005 kl.01:20 (UTC)
Den norske nettleseren OPERA har IRC som en integrert funksjon! Bare å trykke på irclinken her inne og sette i gang... Minto 7. aug 2005 kl.10:27 (UTC)
Og de som bruker Firefox eller en annen Mozilla-basert nettleser (Mozilla og Netscape) kan laste ned ChatZilla helt fritt (som i fri encyklopedi) som da også blir integrert med nettleseren. Et forum blir vel neppe noe mer sosialt enn det vi gjør her på denne siden? Bjarte 7. aug 2005 kl.10:45 (UTC)
Er det interesse for det så har jeg et forum http://kunsthistorie.com/forum/index.php og å sette opp et wikipediateme der er gjort på 10 min. Ser jeg at noen herfra registrer seg der gjør jeg det gjerne. -Nina- 7. aug 2005 kl.11:52 (UTC)
Nina har satt opp et lite delforum på følgende adresse: [1] :) om dette skulle vise seg som en suksess kan vi alltids vurdere å lage et eget phpBB forum til bruk for wikipedianere.. Minto 7. aug 2005 kl.12:16 (UTC)
For å skrive på kunsthistorieforumet må dere registrer dere med brukernavn, jeg er veldig spent på om det blir mange innlegg der også i de andre forumene som er der. -Nina- 7. aug 2005 kl.12:37 (UTC)
Hei igjen! Ja, det forumet så ordentlig bra ut. Kan jeg sette opp et forum av den typen tro? Hvor wikipedianere kan utveklse erfaringer, skrivetips, diskutere aktuelle temaer osv? Jeg går ut i fra at et slikt forum vil være uavhengig av Wiki? Alexanderkg 7. aug 2005 kl.14:31 (UTC)
Du kan selvfølgelig gjøre det, tanken bak dette var først og fremst å se om det ble populært før vi lager et eget forum! Dog vil kanskje et eget forum appelere mer til massene! Spiller vel egentlig liten rolle om forumet er uavhengig eller ikke, wikipedia er uansett et demokratisk sted hvor ingen skal ha direkte enerådende makt over andre.. Det hadde forsåvidt vært allright med en enkel adresse som 'no.wikipdia.org/forum e.l Minto 7. aug 2005 kl.16:20 (UTC)
Men jeg mener at hvis et helt forum er satt opp, vil vi bedre finne ut om det er interesse for det eller ikke, enn med bare en liten kategori i et helt annet forum som ikke har noe med Wikipedia å gjøre.
For å sette opp et forum må du ha domenenavn og et webhotell og det koster en del. Om det er interesse for å skrive på det lille temaet på kunsthistorie er det helt greit og om det blir mye skrevet der er kanskje Wikipedia org selv interessert for jeg syns ikke at enhver skal registrere domenenavn som inneholder wikipedia selv om det kanskje er mulig om en bruker .com. -Nina- 7. aug 2005 kl.17:30 (UTC)
Hvis det er interesse for det kan jeg hoste et forum uten noe problem, med atatchemnt mod og avataropplasting etc. Jeg har ikke noe problem med verken båndbredde eller diskplass, og hvis noen har lyst å registrere et domene kan det brukes òg, ellers blir adressen bare wikipedia.thorrune.net eller noe i den dur. Så, vil dere at jeg skal sette ett opp? Selv synes jeg ikke bulletin boards er gammeldags - De er langt bedre egenet til diskusjoner en MediaWiki som funker best for innhold. Det har også den fordelen over IRC at beskjeder blir stående. Thor-Rune Hansen 7. aug 2005 kl.21:18 (UTC)
Jeg syns du skal vente litt. Det er kommet 2 innlegg på kunsthistorieforumet + mitt ene la det være noen dager så ser vi om der er mange som skriver . Det er ikke noen ide å lage forum som ingen bruker. Var inne og så på ledige domenenavn Wikipediaforum.com var visst ledig 395 kr pr. år. -Nina- 7. aug 2005 kl.21:33 (UTC)
Med subforumet til et helt annet forum er det vel egentlig grenser for hvor mange som orker å registrere seg? Jeg blir ikke å gjøre det. Meningen min ver å spørre hvor mange som er interresert her ;) Og foresten... 395 kr? 9 dollar er nok klart å fåretrekke. Thor-Rune Hansen 7. aug 2005 kl.21:37 (UTC)
Fint at du engasjerer deg, men prøver bare å si at jeg ikke tror at det er så veldig mange som er interessert. Det er forresten ikke mulig å komme inn på thorrune.net fra lenken du har oppgitt på brukersiden din -Nina- 7. aug 2005 kl.21:53 (UTC)
Jeg skjønte det. Og det funka ikke fordi jeg hadde glemt å legge subdomenet til etter at jeg skifta hosting firma. Skal funke nå-ish (Kan ta litt tid, babelfish åpner den ikke men en annen proxy gjør det).
Uansett... Hvem er interresert i et phpBB forum? Thor-Rune Hansen 7. aug 2005 kl.22:08 (UTC)
Thor Rune, sett gjerne opp et slikt forum, det kan bli virkelig bra! 62.179.246.43 7. aug 2005 kl.23:28 (UTC) Alexanderkg
For, tror det kan bli vellykka! phpBB har vært en hit i alle foraer jeg har prøvd, hvorfor ikke wikipedia også.. Kan helt sikkert være et fint supplement til f.eks tinget.. AriBehn 7. aug 2005 kl.23:46 (UTC)
Altså er det to for? Ingen "profilerte personer" har sakt noe hverken fra eller til her, så jeg vet ikke... Om det blir snakk om å lage et forum for bare Minto og gjester gidder jeg ikke ;) Thor-Rune Hansen 8. aug 2005 kl.22:24 (UTC)


"Reklame"

Jeg la inn litt reklame for Wikipedia til mine brukerere Kunsthistorie.com forum Kanskje noen får lyst å skrive her? Om dere har mer å tilføye er det veldig hyggelig. -Nina- 9. aug 2005 kl.11:20 (UTC)

Offentlig informasjon i Norge[rediger kilde]

På begynnelsen av sommeren så hørte jeg i forbifarten på radio at nå skulle all offentlig informasjon i Norge ikke omfattes av opphavsrett. Hørte jeg riktig? Prøvde å søke litt på det nå i ettertid, men fant ingen ting... Harald Hansen 9. aug 2005 kl.14:43 (UTC)

Det var en debatt på den tiden i forbindelse med at opposisjonen på Stortinget vedtok at offentlige institusjoner ikke lenger skal betale for bruk av åndsverk. Kan det ha vært det du hørte? --–Duffman 9. aug 2005 kl.14:52 (UTC)
Kan være på sin plass å presisere at Stortingsflertallet ikke vedtok dette, de sa bare i en komitemerknad til proposisjonen at de syntes det burde være slik. Morten Haugen 6. sep 2005 kl.16:19 (UTC)


Det er Morten Meyers digitale generalplan, dokumentet «eNorge 2009 - det digitale spranget» du har hørt om. Det byr bl.a på følgende:

  • «I løpet av 2007: Det skal foreligge en strategi som legger til rette for ordninger som gir tilgang til kulturarven, i form av film, litteratur, faglitteratur, lyd/bilde-arkiver og så videre, på grunnlag av opphavsrettslige avtaler og personvernregler»
  • «I løpet av 2008: Det skal tilrettelegges for viderebruk og verdiskaping på grunnlag av offentlig informasjon i alle sektorer. Som hovedprinsipp skal offentlig informasjon som er offentlig finansiert, gjøres gratis tilgjengelig»
  • «I løpet av 2009: Helhetlig gjennomgang av åndsverkloven»

Du kan lese mer her:

Elisabethd 9. aug 2005 kl.15:26 (UTC)

Dette er ganske spennende - det vil f.eks. føre til at Statens Kartverk og NRK nå gjøre sitt stoff gratis/veldig billig tilgjengelig for alle og det har mange positive sider - også for wikipedia.
Mortendreier 9. aug 2005 kl.19:14 (UTC)

Oioi, veldig spennende ... Dette er en av de ytterst få tingene jeg har faktisk smått har beundret USA for. Det meste av bilder fra NASA, CIA og militæret er f.eks. public domain. Kult. Ikke minst for Wikipedia. – Pladask 9. aug 2005 kl.19:19 (UTC)
Nå er vel offentlige dokumenter fritatt fra copyright i åndsverksloven. Det vil vel egentlig si Stortingsmeldinger osv. Tror egentlig ikke ting produsert av NRK blir Public Domain for de er vel egentlig et selvstendig privat selskap (til en viss grad). Pyramide 10. aug 2005 kl.08:38 (UTC)
Retten til å gjengi offentlige dokumenter er gitt i åndsverkslovens §§9 og 26:
  • §9: «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.
Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.»
  • §26: «Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle allmenne spørsmål, kan, med de begrensninger som følger av § 28, enhver gjøre tilgjengelig for allmennheten uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg».
I praksis betyr dette: Det meste er fritt, men det er noen ting man må være forsiktig med:
  • Grafikk kan være fremstilt til et annet formål, og er dermed ikke inkludert. Dette er i så fall angitt et eller annet sted i publikasjonen.
  • Det som er nevnt i §26 kan ikke under envher omstendighet utnyttes kommersielt (opphavsmannen har enerett til å utgi samlinger), og kan dermed ikke lisensieres under GFDL.
  • En del instanser som tidligere var statlige er nå statseide aksjeselskaper, og faller dermed utenfor begepret offentlig myndighet.
  • Selv om innholdet er fritt kan layouten i en utgivelse være beskyttet; man kan da fritt bruke teksten men ikke kopiere oppsettet direkte. F.eks. er lovtekstene på http://www.lovdata.no uten beskyttelse, men man kan ikke bare kopiere sidene og funksjonaliteten, for det har Lovdata copyright på; man må nøye seg med å kopiere teksten slik jeg har gjort ovenfor. Cnyborg 10. aug 2005 kl.10:39 (UTC)

Kildebruk[rediger kilde]

Jeg registrerer at endel brukere går igjennom artiker og sletter de oppgitte kildene i artiklene. Er det noen offisiell politikk på dette? Bør ikke kilder oppgis der man har basert seg på en to-tre gode kilder? Jeg synes denne saken er klar - sålenge det ikke er noen annen kvalitetskontroll enn oss, så er det viktig også for kvalitetskontrollen at man kan få se hva som er kilder for artikler. Eller hva? Mortendreier 9. aug 2005 kl.23:23 (UTC)

Jeg synes kildebruk bør komme frem i artikkelen. Profoss 9. aug 2005 kl.23:31 (UTC)
Jeg mener at når det først er oppgitt kilder er det selvsagt at de får stå, såfremt de er seriøse. Vi har til og noen maler for det på Wikipedia:Maler/Referanser_og_henvisninger; det er en fordel om de brukes fordi vi da får en standard på henvisningene, samt at det er mulig å bruke «Lenker hit» fra malen for å følge opp utviklingen. Cnyborg 9. aug 2005 kl.23:35 (UTC)

Kategori:Vikingtiden[rediger kilde]

Er det noen vits i å ha Vikingtiden som underkategori til Norrøn tid? --Tokle 10. aug 2005 kl.18:33 (UTC)

Det er allerede en del artikler i dem, og det bør med tiden bli såpass mange at det er fornuftig å ha norrøn tid litt oppdelt. Cnyborg 10. aug 2005 kl.18:50 (UTC)
ok. Burde vi ha oppdelt kategorien Personer fran norrøn tid også? --Tokle 10. aug 2005 kl.19:18 (UTC)

Fotballdrakter/tegninger oppsett[rediger kilde]

Hei...er ganske fersk her, men lager en fyldigere artikkel om mitt favorittlag Moss FK. Etter å ha sett på andre artikler der man har tegninger over lagets drakter vil jeg lage dette, men for det ikke til. Ønsker derfor å komme i kontakt med mennesker som kan dette og vil hjelpe til. Jeg kan gjerne skrive en artikkel eller to til bytte.

Mvh Link Link 10. aug 2005 kl.22:19 (UTC)

Jeg kan sikkert ordne det for deg, men jeg vet ikke hvordan Moss-drakta ser ut. Profoss 10. aug 2005 kl.22:23 (UTC)
Det er nå forøvrig ikke snakk om byttehandling med artikler her i Wikipedia ;) Thor-Rune Hansen 10. aug 2005 kl.22:37 (UTC)
Jeg satte opp en infoboks, med hjemmedrakten, men jeg har ikke klart å finne ut hvordan bortedrakten ser ut... Forøvrig merker jeg meg at det er mange lag som mangler infoboks og drakter. Shauni 11. aug 2005 kl.10:27 (UTC)

Logoer[rediger kilde]

Hvordan er det med bruk av firmalogoer? Kan man kopiere firmalogo fra en hjemmeside og laste opp? Synes dere strengt tatt at vi trenger firmalogoer i artikler på Wikipedia...? Ssu 11. aug 2005 kl.06:35 (UTC)

Logoer er ikke GFDL-kompitable (med mindre firmaet som har logoen har hitt den ut under GFDl (noe som gjelder for en del opensourceprosjekter)) og kan derfor egentlig ikke bruker av wikipedia. De kan derimot regnes som det som i USA blir kalt fair use, noe som ikke finnes i norsk lovverk og som vi ønsker å unngå på norsk wikipedia. Jeg mener artikler står seg fint uten firmalogoer og at andre ting som for eksempel bilder av produkter eller hovedkvarter gjør seg like godt eller om ikke bedre. -- Einar Faanes 11. aug 2005 kl.11:15 (UTC)
En logo regnes vel som et varemerke, gjør den ikke? Når det gjelder varemerker så mener pantentstyret at at lovverket åpner for å bruke disse i wikipedia, og at vi derfor har tilsvarende «fair use» her i landet når det gjelder varemerker. Se Wikipedia:Stilmanual (varemerker) for svaret fra patentstyret. --Vegard Wærp 11. aug 2005 kl.11:28 (UTC)
Se også Maldiskusjon:Varemerke for en kopi av diskusjonen som førte til at forespørselen ble sendt til patentstyret. --Vegard Wærp 11. aug 2005 kl.11:32 (UTC)
Det er bare registrerte varemerker som regnes inn under den spesielle kategorien. Det omfatter de aller fleste logoer fra store og mellomstore bedrifter, men mange småbedrifter har ikke tatt bryderiet og kostnaden med å registrere logoen som varemerke. De uregistrerte er underlagt vanlig opphavsrett. Cnyborg 11. aug 2005 kl.12:19 (UTC)

Biografistubber[rediger kilde]

Er det nødvendig/ønskelig med en egen biografistubb? Burde ikke disse artiklene være plassert under kategoriene de hører hjemme i? --Tokle 11. aug 2005 kl.10:26 (UTC)

Da må vi opprette veldig mange andre kategorier. Jeg synes godt at f.eks. biografier om personer knyttet til musikk, litteratur eller film kan plasseres under de stubbkategoriene, men hva med ingeniører, arkitekter, jurister, jordmødre og de mange andre kategoriene vi har under Kategori:Personer etter beskjeftigelse. Jeg tror ikke utviklingen på en: hvor man har fått enormt mange stubbkategorier er så bra, og at vi hellerbør bruke en generisk biografistubb på en del. Cnyborg 11. aug 2005 kl.12:17 (UTC)
Å putte folk i stubber annet en biografistubb er litt rart. For eksempel å ha musikkstubb på en musiker blir feil, for personen driver helt sikkert med mye annet også. Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.12:19 (UTC)
Litt enig, Thor-Rune, men samtidig er hovedmålet å få noen til å skrive mer, og da er det større sjanse for at en musikkinteressert person finner den og gjør noe, enn hvis den bare ligger i en generell kategori. Prinsippet med å dele opp etter fag synes jeg er godt, så lenge det ikke blir så mange kategorier at ting drukner. Cnyborg 11. aug 2005 kl.12:32 (UTC)
Akkurat poenget mitt, Cnyborg. Burde vi da lage biografistubber som er under-stubber til de andre kategoriene, eller bare plassere de under de enkelte stubbene? --Tokle 11. aug 2005 kl.13:03 (UTC)


Kvalitetsoffensiv[rediger kilde]

Det er lenge siden vi har hatt en kvalitetsoffensiv nå, og den siste, Verdens land, falt så å si i fisk. Mitt forslag nå, er en ny type kvalitetsoffensiv, som ikke dreier som om noe tema, men som absolutt vil øke kvaliteten på vår Wikipedia.

Forslaget er som følger, at vi skal klare å få 150 utmerkede artikler (det er nå 63 der) innen slutten av året, dvs 87 artikler til. Jeg synes dette er et overkommelig mål som vi bør burde klare. Noen synspunkter? Jon Harald Søby 18. jul 2005 kl.18:48 (UTC)

100 bør vi ihvertfall klare... 150 går kanskje også. Jeg har ikke kriteriene helt klart for meg – står de noe sted? --–Duffman 18. jul 2005 kl.19:10 (UTC)
Nei, men det kan bli nødvendig. En utmerket artikkel er en som, i likhet med de utvalgte, er noe vi kan være litt ekstra stolte av, solid arbeid, med andre ord. Den bør helst være av god lengde og ha bilder; vet ikke om noen andre kriterier som er nødvendige… Jon Harald Søby 18. jul 2005 kl.19:13 (UTC)
Et høyst personlig synspunkt: Et kriterium burde være at artiklene har hatt en minst én runde med korrektur/språkvask av en annen person enn hovedskribenten. Jeg tror ikke det virker tillitvekkende at vi kårer artikler med et tosifret antall stavefeil til utmerkede artikler. Noen enige/uenige? Guaca 18. jul 2005 kl.19:28 (UTC)
Ja, det virker som et godt (og logisk) kriteritum. Jon Harald Søby 18. jul 2005 kl.19:30 (UTC)
Har ikke røde lenker lenger noe å si? Jeg synes å ha sett en tendens til at artikler som har blitt foreslått har hatt stadig flere røde lenker. Kanskje burde en startet med å skrive artiklene som mangler for å få de utmerkede artiklene vi allerede har uten røde lenker. Shauni 18. jul 2005 kl.19:31 (UTC)
Få røde lenker er (fortstt) et kriteritum for de utvalgte artiklene, siden de skal vises på forsida. De utmerkede artiklene trenger ikke å være fullt så «blåe», men det er selvsagt bra om de også har få røde lenker. For at en artikkel skal bli utmerket bør den først og fremst være av god kvalitet. Agh. Skal sette opp en side med forslag til kriterier i morra. Jon Harald Søby 18. jul 2005 kl.19:39 (UTC)
Utmerkede artikler vurderes i seg selv, kravet om at relaterte artikler skal eksistere gjelder selvsagt bare for forside-feature. Wolfram 18. jul 2005 kl.20:11 (UTC)

Jeg la ut Wikipedia:Utmerkede artikler/Forslag til kriterier nå. Legg gjerne til (eller forandre formuleringa, som er meget dårlig akkurat nå). Jon Harald Søby 19. jul 2005 kl.13:26 (UTC)


Mye viktigere enn å finpusse noen få artikler er en grundig opprydning av hele den norske wikipedia. Dette er allerede foreslått her, og bør absolutt følges opp! Det har samlet seg altfor mange artikler med {{opprydning}}, {{uencyklopedisk}}, {{sletting}}, {{uoversatt}}, {{ukategorisert}} osv.! Froy 19. jul 2005 kl.20:33 (UTC)

Støttes. Obladi 20. jul 2005 kl.15:50 (UTC)
Jeg har følelsen av at det ikke er noen som gidder å drive med disse (med god grunn: jeg har prøvd (og prøver), men det er pisskjedelig). Et forslag kan være å finne andre versjoner av disse på engelsk eller andre språk man kan, og så erstatte dem. De aller verste tilfellene kan nok også slettes. Jon Harald Søby 26. jul 2005 kl.17:22 (UTC)
Vi trenger opprydding og språkvask i massevis, men som Jhs sier er det kjedelige greier. Jeg synes heller 150 UA-er til jul er en bra kvalitetsoffensiv, og vil helt sikkert engasjoere mange. Som en annen idè bør det være en utmerkelse til folk som er stor del i laging av mange UA-artikler, som commons' barnstar til folk med 10 eller flere (Tror jeg det var) "Feautured pictures". Å gi en "Wikipedias fortjenestemedalje" til folk som har vert stor del i å lage 15 UA-artikler tror jeg ville vært veldig motiverende :) Thor-Rune Hansen 27. jul 2005 kl.22:28 (UTC)
Jeg flytta den ned igjenn, for vi bør nesten lage en kvalitetsoffensiv snart. Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.12:44 (UTC)
Problemet med den forrige kvalitetsoffensiven var forlite styring ovenfra, den før der hadde en klar prosjektside og greier, men det hadde ikke verdens land, hvis vi hadde satt oss ned og formulert en slik prosjektside tror jeg verdens land kvalitetsoffensiven hadde gått ganske bra. Derfor vil jeg foreslå at vi kjører den pånytt, nå har vi jo blant annet innføringen av en ny infoboks på verdens land å ta oss av. Profoss 11. aug 2005 kl.13:01 (UTC)
Enig med Profoss, men jeg mener at vi ikke bør kjøre et for bredt løp. 200 artikler som skal gjøres meget gode, kan bli vel mye. Hva med å konsentrere oss en enkelt verdensdel om gangen.. Synes vi kan begynne med en verdensdel med få land, f. eks Sør-Amerika. Deretter kan vi evaluere og så sette oss større mål, f.eks Europa eller Asia. Minto 11. aug 2005 kl.15:20 (UTC)
Burde du ikke ta den kommentaren til forslagssiden? Er enig i at alle verdens land er litt for mye, men jeg mener vi burde fokusere på Europa først. --Tokle 11. aug 2005 kl.15:30 (UTC)
Jeg er ikke sikker på om det blir for mye; det var over 400 kommuner i den første offensiven. En god koordineringsside er viktig, ellers blir det bare flikking her og der. Cnyborg 11. aug 2005 kl.18:38 (UTC)
Kommer veldig an på hvor stor kvalitet vi ønsker oss, mitt personlige mål med en kvalitetsoffensiv for land vil være å gjøre hovedartikkelen på alle land utmerket.. er det å sikte for høyt? med det målet tror jeg at det er mest fornuftig å ta et kontinent av gangen.. Veldig mange av kommuneartiklene dekker veldig mye mindre enn det de har potensiale til- Minto 11. aug 2005 kl.20:02 (UTC)
Må det være kommuner/land/kontinenter? 1800-tallet kunne være en interresant kvalitetsoffensiv (Selv om jeg ikke kunne hjulpet veldig mye der), eller noe i den dur. Kanskje noe med kultur å gjøre? Jeg synes bare disse "vanlige" kvalitetsoffensivene er litt kjedelige. Jeg er som sagt veldig for en bred, 200 utmerkede kvalitetsoffensiv - På denn måten trenger man ikke vite mye om bare et spesielt emne/land/kontinent, bare on noe. Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.20:51 (UTC)
Wikipedia:Kvalitetsoffensiv/Forslag er til for den type diskusjon. --Tokle 11. aug 2005 kl.21:57 (UTC)
Å. Enda en godt borgjemt Wikipedia:-side :P Nå skjønner jeg ikke en gang hva vi diskuterer her egentlig :P (Og jeg tror egentlig den siden funker dårlig, fordi det blir en avstemming heller en en diskusjon. Folk overveier synspunketer langt mer i en diskusjon.) Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.22:24 (UTC)
Thor-Rune, diskusjonssiden til den siden Tokle pekte til egner seg godt til å diskutere detaljene i de enkelte forslag, som f.eks. en innsnevring av et prosjekt. Cnyborg 11. aug 2005 kl.22:27 (UTC)
Ja, ja jeg skal ikke klage på systemet før jeg har sett det i aksjon. Men da er denne diskusjonen om vi skal få i gang en kvalitetsoffensiv, da? Det synes jeg vi bør; lenge siden. Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.22:48 (UTC)
Grunnen til at i jeg ønsker å fortsette med kvalitetsoffensiv rundt land er at det veldig ofte er artikler om land man slår opp i et leksikon. Artikler om land er grunnpilarer i ethvert leksikon etter min mening. For å gjøre disse offensivene så¨gode som mulig, bør temaet rundt et land være litt "smalt", som jeg nevnte kan Sør-Amerika være en god start, deretter kan vi evaluere, for på den måten stå sterkt rustet til en offensiv mot Europa, som etter min mening er et svært forsømt tema, flere store land som det neste ikke finnes info om, liker ikke det.. Minto 11. aug 2005 kl.23:15 (UTC)

Takk for meg (oss), for en stund 2[rediger kilde]

Jeg slår følge med Hallvard Straume og sier foreløpig takk for meg. Rett etter at Straume trakk seg med den begrunnelse at "de «tunge» helt klart alt for raskt tatt til seg de alt for «unge»", ble det gjort ting her som jeg ikke gidder å forholde meg til. Sees kanskje på en:wp. --–Duffman 11. aug 2005 kl.18:28 (UTC)

Jeg synes dette er bedrøvelig, hvem skal jeg krange med nå om alt fra premierministre vs. statsministere og riksmål vs. bokmål. Slik som jeg sa på irc, så er det bare å komme tilbake hvis du ombestemer deg. Profoss 11. aug 2005 kl.18:34 (UTC)
Dette var forferdelig trist å høre; jeg håper virkelig du vil tenke gjennom det en gang til. Hadde det noe med utnevnelsen av Minto til admin å gjøre? Isåfall er jeg svært lei meg om det skal føre til at du forlater oss, men jeg regnet med at uoverenstemmelsen var et tilbakelagt kapittel og såvidt jeg vet har han vært en konstruktiv og flittig wikipedianer bortsett fra den enkeltepisoden. Vi bør kanskje flytte slike diskusjoner om adminstatus fra IRC til diskusjonssiden på wikipedia i fremtiden så alle får mulighet til å delta. Wolfram 11. aug 2005 kl.18:56 (UTC)
Jeg er kanskje inhabil, men jeg synes allikevel dette er litt barnslig.. ja jeg kan være krass, ja jeg kan være vrien og ja jeg har litt selvironi, bit meg i halsen om du vil! Men du har ikke engang kontaktet meg og tatt opp saken mann til mann, etter at jeg ble bannet. Tror faktisk vi skulle klare å samarbeide ganske bra, om man bare legger litt sjel i det.. Akkurat det med å være sysop spiller liten rolle for min del. Det viktigste for meg er å bidra. og virker jo som om wolfram har registrert akkurat det. Takk.. Minto 11. aug 2005 kl.19:19 (UTC)
Jeg hadde ikke engang fått med meg at Minto var blitt administrator, før jeg leste Wolframs innlegg ovenfor. Jeg trodde jeg fulgte bra med på hva som foregikk innen administrasjonen av norsk wikipedia, men her har jeg tydeligvis ikke klart å holde tritt.
Jeg synes det er uheldig for norsk wikipedia at folk trekker seg en etter en på grunn av uoverenstemmelser, samtidig som medieomtalen er større enn noensinne. Jeg håper at de som har trukket seg kommer tilbake. Bidragene fra begge er høyt verdsatt. –Peter J. Acklam 11. aug 2005 kl.19:41 (UTC)
Vi hadde nylig en diskusjon om hvorvidt vi burde ha en nominasjonsside for administratorer, og jeg var en av de som mente det ikke var nødvendig. Kanskje er det allikevel på tide å gjøre det. Jeg liker prosessen de har på Commons:Administrators, og jeg tror kravene der er lave nok til at de passer godt også for oss. Dette ville kanskje vært mindre problematisk dersom alle hadde hatt mulighet til å si noe om det, IRC kan bli litt snevert fordi det er avhengig av at man er der akkurat når diskusjonen pågår. Cnyborg 11. aug 2005 kl.20:13 (UTC)
Støttes.. Minto 11. aug 2005 kl.20:20 (UTC)
Enig. --Tokle 11. aug 2005 kl.20:24 (UTC)
Det kan være en god idé, men siden du refererte til er tom. –Peter J. Acklam 11. aug 2005 kl.20:32 (UTC)
Peter, riktig adresse er http://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Administrators Wolfram 11. aug 2005 kl.20:43 (UTC)
Ooops, glemte å skrive Commons to ganger i lenken. Internlenken er Commons:Commons:Administrators. Cnyborg 11. aug 2005 kl.22:53 (UTC)
Takk. Noe slikt burde vi også ha. –Peter J. Acklam 11. aug 2005 kl.22:18 (UTC)
Enig. Jeg synes ting går litt fort her av og til. Dette gjelder særlig når det oppstår uenighet. Det fungerer bare ikke at to skal bli enige, andre må på banen slik at flere får sagt sin mening om ting. Wikipedia har i lengden godt av demokratiske avgjørelser det går ann å bøye seg for, fremfor at en på død og liv skal presse gjennom sin vilje. Shauni 11. aug 2005 kl.20:37 (UTC)
Jeg er også enig. Profoss 11. aug 2005 kl.20:39 (UTC)
Jeg er enig, jeg hadde heller ikke fåd med meg at Minto hadde blitt en admin. Det er veldig trist at Duffman forlater oss, selv om jeg ofte var uenig med ham. Han er en stor ressurs for Wikipedia. Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.20:45 (UTC)
Dette har utviklet seg til å bli rene skandalen. De som sitter i ledelsen her bør gå i seg selv om vurdere om wikipedia skal bli en barnehage med spydige kommentarer og sleivete språkbruk eller om man skal stramme inn og jobbe for seriøsitet og integritet. Froy 12. aug 2005 kl.10:14 (UTC)
Nå er det egentlig ingen som sitter i ledelsen. Alle brukere har denne samme mengden makt. Jeg er enig i hva som har kommet frem over her. Vi må fremover bli flinkere til å slå ned på usakklig og uhøvisk oppførsel. Martin 12. aug 2005 kl.10:19 (UTC)
Det er ikke slik at vi administratorer er ansvarlige for brukeres spydige kommentarer. Administratorene har riktignok makt til å blokkere brukere, og bør bruke denne makten når folk ikke oppfører seg innen rimelighetens grenser, men ansvaret for egne handlinger hviler altså på hver enkelt bruker. –Peter J. Acklam 12. aug 2005 kl.13:57 (UTC)

Kan noen si meg akkurat hva det var som startet alt dette? --Tokle 12. aug 2005 kl.10:43 (UTC)

Jeg er ikke sikker men lurer på om det var denne diskusjonen: Bilder av norske kirker Jeg syns at alle bør legge dette bak seg og fortsette det fine samarbeidet. -Nina- 12. aug 2005 kl.11:18 (UTC)

Det var vel det og mine sleivspark mot duffman, samtidig som han ikke ville godta at Wolfram var det vel utnevnte meg til sysop...
Samtidig var det vel en viss uenighet om kirkene og det som startet krangelen. Skal ikke forsvare meg selv.. Må si meg enig med Froy. Samtidig er det viktig å huske at ingen er perfekte og at man enkelte ganger kan komme med noen litt for høye sleivpark. Så lenge dette ikke skjer gang på gang mener jeg at å utestenge noen blir vel enkelt. Uenighet i diskusjoner må man godta.. Alle kan ha en dårlig dag/lynne/humør etc. og bli litt overtent innimellom. Personlig har alt dette maset nå endret min karakter her inne. Selv var jeg ikke klar over at enkelte brukere tar ting såpass overseriøst og akkurat dette jobber jeg personlig med nå. Etter en disk. lenger ned på denne siden har jeg kommet at å bruke mer tid på å skryte av andre brukere. ta gjerne en titt på brukersiden Minto 12. aug 2005 kl.14:23 (UTC)

Ønsker ikke å ta side i denne saken, selv om jeg sjølsagt synes det er trist at Duffman har forlatt oss. Som følge av Cnyborgs forslag, har jeg laga Wikipedia:Administratorer/commons. Der er det et litt mer sivilisert system, som likevel ikke er for byråkratisk. Skal denne flyttes til Wikipedia:Administratorer o bli den nye offisielle politikken? Jon Harald Søby 12. aug 2005 kl.15:44 (UTC)

Jeg stemmer for. --Tokle 12. aug 2005 kl.16:03 (UTC)
Støttes.. har i hvertfall kommet noe positivt ut av dette.. Minto 12. aug 2005 kl.16:41 (UTC)
Jeg stemmer også for. Profoss 12. aug 2005 kl.17:04 (UTC)
En stemme til for. -Nina- 12. aug 2005 kl.17:07 (UTC)
Støttes. Shauni 12. aug 2005 kl.17:34 (UTC)
Da flytter jeg den. Jon Harald Søby 12. aug 2005 kl.17:38 (UTC)

Wikipedias fortjenestemedalje?[rediger kilde]

Det kunne kanskje vært en idè å ha en slags fortjenestemedalje, noe sånt som de på commons gir en barnstar til folk med 50 feutured pictures eller noe sånt. For eksempel kunne folk som har bidratt mye med å lage mange, si kanskje 10, utmerkede artikler kunne få en slik medalje. Ellers er det mange folk som gjør veldig mye som fortjener en utmerkelse for alt de gjør for Wikipedia (NEvner ikke eksempler for da blir jeg å glemme noen.) Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.22:42 (UTC)

Det er mye lettere å gjøre dette på Commons, fordi bildene er enkeltpersoners verk (rett nok er det mange som bidrar til å kategorisere bildene, men det er fotografiets kvalitet som er utvalgskriterium, og det står én person bak). Artiklene er mye vanskeligere å tillegge én person. Vi kan gå gjennom loggen, og i mange tilfeller er det åpentbart at en person står bak det aller meste av teksten. Men det er kanskje andres språkvask, hjelp med å finne bilder, støtteartikler osv. som gjør at teksten blir kåret som utmerket. Jeg innrømmer at jeg har gledet meg over det når en artikkel hvor jeg har gjort det meste av jobben har blitt utvalgt på forsiden eller kåret som utmerket, og føler det som en klapp på skulderen, men jeg sjekker også i historikken hvilke andre brukere det er som har bidratt til den. Derfor føler jeg at det fort kan bli urettferdig med en slik pris, fordi det ligger i Wikipedias natur at selv om det kan være en hovedbidragsyter bak en artikkel er det også et samarbeid som ligger bak. Cnyborg 11. aug 2005 kl.22:51 (UTC)
Enig med Chris. Jeg tror også folk allerede er klar over at deres arbeid blir verdsatt uten man deler ut en slik pris. På engelsk Wikipedia finnes det en rekke privatpriser som folk deler ut til hverandre; hvis noen vil begynne med det her er det helt i orden, men noen «offisiell» pris med byråkratiske kriterier synes jeg ikke vi trenger. Wolfram 11. aug 2005 kl.22:56 (UTC)
Jeg er stort sett enig med begge av dere, men likevel er det med å finne hvem som har gjort mye i en artikkel likevel ikke vanskelig. En artikkel er jo nesten aldrig bare en persons, men det trenger den heller ikke være. Mange kan få "påeng" mot en medalje fra samme artikkel.
Jeg opplever det egentlig sånn at folk ikke er flinke til å si at noen har gjort et godt arbeide med noe på Wikipedia. Det er på en måte nesten skuffende å synes at man har gjort en flott jobb på en artikkel, men så er det ingen som sier det. Det tror jeg egentlig mange andre føler og - Og jeg er ikke flink nok til å si sånt selv. Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.23:05 (UTC)


Er vel egentlig ikke så mye mer å si her, Cnyborg har vel et meget godt poeng.. Å offisielt sette enkelte brukere foran andre blir feil tror jeg. De som har bidratt til noe bra, er som regel klar over det selv og kan dermed være fornøyde med denne jobben uten at alle andre behøver å få vite om "suksessen". Det kunne kanskje som wolf sier være en idé at enkeltbrukere gir kredit til andre brukere om de føler har gjort noe ekstraordinært.. Minto 11. aug 2005 kl.23:09 (UTC)
Skal ikke se bort i fra at jeg setter opp min egen lille fortjenestemedalje, men da blir det i såfall til en enkelt artikkel eller et arbeid som jeg føler at bør berømmes.. og at hovedpersonene bak dette blir nevnt. Min egen lille ukens artikkel/bruker/setning/bilde/kvalitetsoffensiv etc. Alt som kan øke blesten rundt et tema er stort sett positivt.. Dessuten er det som ThorRune sier alltid hyggelig å få litt publisitet rundt noe man har gjort bra.. men føler at blir litt oversett! Men offisielle poeng o.l må vi aldri få, wikipedia er ingen konkurranse om å være best, flinkest mest aktiv e.l.. Minto 11. aug 2005 kl.23:09 (UTC)
Det er jeg på en måte enig i, Wikipedia er ingen konkuranse, men likevel... Konkuranseinstinktet er hos mange stergkere en dugnadsinstinktet ;) Thor-Rune Hansen 11. aug 2005 kl.23:15 (UTC)
Som sagt, de som er admins bør gå foran med gode eksempler og berømme brukere og arbeid som er gjort. Jeg kan gjerne bli den første til å sette opp dette på brukersiden min om det er til inspirasjon for andre.. Minto 11. aug 2005 kl.23:21 (UTC)
Jeg ser medc skepsis på at vi skal ha en medalje eller lignende. Jeg oppfordrer heller folk til å skrive en kommentar på brukerdiskusjonssiden til vedkommende bruker dersom en bruker har skrevet en god artikkel eller artikkelserie, og kanskje komme med innspill. Noe jeg innimellom har gjort. Martin 12. aug 2005 kl.10:23 (UTC)
Jeg vier brukersiden min til dette fra nå av.. Vil prøve å bringe litt positivitet inn her.. sjekk ut Minto 12. aug 2005 kl.14:06 (UTC)

Positivt påfunn! Liker dette med «ukens wikis» på sida di, Minto. Angående medaljer, synes jeg vi kunne klare oss med «barnstars», som de bruker på en:. Synes også at bare et par ord om at man har gjort en god jobb er nok – det gir en liten egotripp, på en måte. Jon Harald Søby 12. aug 2005 kl.17:15 (UTC)

Kan jo føye til at barnstarbildet står under ubrukte bilder på spesialsiden... Profoss 12. aug 2005 kl.18:13 (UTC)


Artikkel om kommunisme[rediger kilde]

Har redigert noe i artikkel om kommunisme:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunisme

Ser imidlertid at en annen aktiv bidragsyter har diamentralt andre meninger om emnet, og jeg ser det derfor mest fornuftig å trekke seg. Tror imidlertid artikkelen med fordel kan følges opp av andre som har et minimum av kunnskap om emnet, da artikkelen etter det jeg kan se er POV nå. Anser den som lite relevant i forhold til det de fleste av oss forbinder med kommunisme; diktatur, vilkårlige massehenrettelser, pressesensur m.m. Men igjen, jeg har blitt beskyldt for å fremme mine egne politiske oppfatninger og jeg avstår derfor fra noe som kunne utviklet seg til en «edit war». Ulf Larsen 12. aug 2005 kl.20:54 (UTC)

Jeg oppfatter kommunisme som en ideologi. I så henseende bør det greies skikkelig ut for den ideologien - og jeg oppfatter slik sida er nå, er den svært grundig på det feltet. Selvsagt bør også kritikken av ideologien presenteres, men det synes jeg er ryddig å ha det til slutt. Det er ingen tvil om at den bolken kan utvides en god del.
Når det gjelder sosialistiske forsøk, så er det selvsagt også interressant å belyse det, men det er vel mer naturlig å først og fremst henvise til konkrete sider rundt for eksempel Kina, Sovjet, Albania - og heller gå i dybden på hva som har skjedd der på slike sider. Når det er sagt, så er det vel ingen tvil om at disse statene som det er snakk om har vært langt fra "et klasseløst samfunn". Analyser av hvorfor ting gikk galt der er selvsagt interessant, men det er vel neppe mulig å få det objektivt nok til et leksikon...Bruker:oklien 12. aug 2005 kl.21:41 (UTC)
Artikkelen bør handle om hva kommunisme er, hva det er ment å være og hvorden det er blitt forsøkt implementert og ikke hva «de fleste av oss forbinder med kommunisme». Definisjonen på kommunisme er ikke demokratisk, i den forstand at sannheten om kommunisme er det som folk flest forbinder med den. –Peter J. Acklam 12. aug 2005 kl.22:52 (UTC)
Jeg må tilføye at jeg selv ikke har nok kunnskap om kommunismen til å vurdere hvem av dere som har «rett». –Peter J. Acklam 13. aug 2005 kl.07:40 (UTC)
Kommunisme er en politisk ideologi og artikkelen bør derfor først og fremst omhandle det teoretiske fundamentet for denne ideologien, slik som artiklene for hvilken som helst annen ideologi ville. Forskjellige kritikker er selvfølgelig på plass og en liten bolk om de forskjellige forsøkene, men det bør ikke være hovedinnholdet i artikkelen. --Einar Faanes 13. aug 2005 kl.09:28 (UTC)
En politisk ideologi har både en teoretisk side og en praktisk, hvor man ser konsekvensene. Når man ser artikkelen om en annen tilsvarende men sannsynligvis mindre dødlig ideologi, Nazismen, så ser man klarere skjevheten i den nåværende artikkelen. Den tilsvarende artikkelen om kommunismen er og mer utfyllende:
http://en.wikipedia.org/wiki/Communism#Criticism_of_communism
Som et minimum bør den delen av artikkelen som kritiserer kommunismen og viser til de titalls millioner døde ikke forsøkes retusjeres på en slik diletantisk måte som er gjort der. Og - argumentet er og alltid det samme - det er «ikke riktig tidspunkt, ikke nok utviklet samfunn osv». Samtidig tar ikke «Osvald» konsekvensen av dette og fordømmet sine helter, Lenin, Stalin og Mao som eventyrere. Enten er de kommunister og da står kommunismen ansvarlig, eller de er en gjeng mordere og eventyrere - og da bør han ta avstand. Det er ellers symptomatisk at man viser liten interesse for og har en lemfeldig instilling overfor en «ideologi» som har tatt livet av omlag ett hundre millioner i verden siden 1917. Men så har da heller aldri kommunistsympatisørene måtte stå til rette som nazisympatisørene måtte.
Sist men ikke minst, dette dreier seg ikke om politikk, dette dreier seg om å skrive hva som faktisk har skjedd, om sannheten, om hva et leksikon er ment for. Det er ikke verre enn det - og klarer vi ikke det, så vil vi bli gjennomskuet. Jeg har hatt en krangel for mye på W til å gjøre noe mer forsøk på å redigere artikkelen, men noen som kan og vil, som Cnyborg, Duffman (når han kommer fra eksil) eller andre bør føle kallet. Osvald er tydeligvis POV og syns vel ennå Mao, Lenin og Stalin er grepa karer. Ulf Larsen 13. aug 2005 kl.16:44 (UTC)
Hva Osvald synes og ikke synes er ikke nødvendigvis avgjørende. Det som er viktig er en artikkel som 1) går grundig inn i teorien, 2) Henviser til konkretiseringer - Lenin og Stalin for eksempel, 3) Henviser til praktiske forsøk (kanskje Sovjet er rette stedet for en gjennomgang av Sovjet), 4) Tar for seg noe av kritikken - både praktisk og ideologisk rettet og 5) Henviser til Kommunistiske grupperinger i Norge i dag, og evt deres syn på kommunismen.--Oklien 16. aug 2005 kl.10:06 (UTC)
Jeg tror artikkelen bør skille mellom Karl Marxs teorier og andres konkretiseringer av disse. Marx hadde ikke en fullstendig politisk konkretisert modell for hvordan dette skulle utføres steg for steg. Det var mer en konsekvens analyse og mål for hvordan ting burde være. Bortsett fra en revolusjon er stegene for å oppnå ideal staten langtfra kartlagt- selv om målet er der. Det er derfor vi har ting som marxist-lenistisk, stalinistisk og maoisme. De forsøkte å utfylle teorien med praktisk ideologi og handling deretter, for å nå det endelige målet (ikke med særlig suksess etter min mening). Kanskje en ide´ å dele opp artikkelen i bolker, som nevnt over, og som skille mellom marxs observasjoner og teoretiskelære og de som har forsøkt å sette denne ut i livet på sin måte? Klipp 13. aug 2005 kl.21:42 (UTC)
Klipps forslag høres fornuftig ut. Wolfram 13. aug 2005 kl.22:07 (UTC)

Hva er feil??[rediger kilde]

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som er så feil med denne artikelen. Før har det stått alle mulige slags usakligheter der (se diskusjonssiden for artikelen for detaljer). Nå har jeg forsøkt å redegjøre best mulig for Kommunismen som begrep og ideologi. Hva er feil med det? Vi har i tillegg et eget kapittel under tittelen "Kritikk av kommunismen". Det er mer en vi har for liberalismen. Hvis wikipedia ikke skal få en ideologisk slagside, bør vi derfor først i tilfellet konsentrere oss om kritikk av liberalismen. --Osvald 19. aug 2005 kl.14:14 (UTC)

Deling av artikkelen[rediger kilde]

Jeg er uenig i Klipps forslag om å dele artikelen opp p.t. Artikelen er ikke etter min mening for lang, og det er en nøye sammenheng i det som står. Å ikke skrive om Marx under kommunismen blir meningsløst (men, jeg har fjærna en del mer biografiske greier om bla. ham som stod der før ). Det er en nøye sammenheng mellom Marx og kommunismen (se artikkelen for detaljer). Alt som står der (evt. borsett fra "kritikk av kommunismen") henger sammen, og det vil virke fragmenterende og oppstykka å dele den opp. Jeg syns artikelen er god, slik den er nå. --Osvald 19. aug 2005 kl.14:14 (UTC)

Jeg tror du misforsto hva Klipp foreslo. Slik jeg forstår: Poenget var ikke å dele artikkelen fordi den var for lang. Poenget var heller ikke å dele artikkelen for å skille mellom Marx og kommunisme. Poenget var å skille mellom kommunistisk teori (herunder Marx' teorier) og andres forsøk på å realisere disse teoriene. Skjønner? –Peter J. Acklam 19. aug 2005 kl.15:06 (UTC)
Fortsatt litt usikker på hva dere mener her. Jeg har skrevet om tidlig utopiske forsøk på kommunistiske samfunn + om "de sosialistiske eksperimentene" i Sovjet (m.m.). Jeg syns ikke artikkelen om kommunisme er stedet for dypere annalyser av Sovjet m.m. Det kan en heller skrive om i artikler om nettopp Sovjet m.m.
--Osvald 19. aug 2005 kl.17:33 (UTC)

Stilmanualen[rediger kilde]

Artikler om personer burde heller begynne slik: '''Peter Wessel Zapffe''' (født [[1899]], død [[1990]]), norsk filosof.
Det er standard leksikon-format. --Karstein 12. aug 2005 kl.22:12 (UTC)

Wikipedia skiller seg fra papirleksikon ved at vi ikke har plassproblemer. Derfor skriver vi fulle setninger, ikke stikkord. Froy 12. aug 2005 kl.22:17 (UTC)
Dette kravet/spørsmålet har vært oppe en del ganger og man ender alltid med det svaret som Froy gav nå... Minto 12. aug 2005 kl.22:35 (UTC)
Ok, det ser merkelig/uvant ut, men det er vel Wikipedia praksis.--Karstein 13. aug 2005 kl.00:22 (UTC)
Det at vi ikke har plassproblemer sørger for høyere kvalitet på artiklene, samtidig gir det langt større rom for å bruke bilder til illustrasjon. Ønsker du å illustrere en artikkel bør du lete på wikimedia-prosjektet commons etter et passende bilde, deretter kan du legge inn filnavnet derfra i artikkelen, som om bildet allerede skulle ligget på norsk wiki. Eks: [[Bilde:B-2_Spirit_4.jpg]] --- resultat: B-2 Spirit 4.jpg Minto 13. aug 2005 kl.00:29 (UTC)
Ta en titt på Wikipedia:Stilmanual (biografier). det er en side som skal ta for seg biografiartikler. Jeg er enig i det som er sagt over her, fulle setninger.

Hvilken mal skal jeg bruke?[rediger kilde]

Jeg skal skrive om en film, og lurer på hvilken mal jeg skal bruke, sånn at jeg kan skrive inn regissør osv.. Blir litt overveldet over det store utvalget... Det er denne malen jeg leter etter: http://no.wikipedia.org/wiki/Waynes_World På forhånd takk!

Det beste er nok kanskje å gå inn på Waynes World og klippe og lime den malen og fylle inn relevant informasjon på den nye artikkelen. Ellers er det bare å spørre hvis det er noe annet du lurer på. ps man kan signere diskusjonsinnlegg med ~~~~ Profoss 15. aug 2005 kl.15:29 (UTC)
Malen heter {{Infoboks film}} og du finner den her. Takk til Tokle som viste vei :) Zig 23. aug 2005 kl.13:16 (UTC)

Wikitravel[rediger kilde]

Kunne noen tenke seg å lage en mal som peker til den engelske Wikitravel (i påvente av en norsk Wikitravel).--Lipothymia 15. aug 2005 kl.17:52 (UTC)

Hmm, Wikitravel er så vidt jeg veit ikke et Wikimedia-prosjekt, så jeg veit ikke om vi skal ha maler for det da… Jon Harald Søby 15. aug 2005 kl.17:59 (UTC)
Er tilbøyelig til å være enig med Jon Harald. Wolfram 15. aug 2005 kl.18:07 (UTC)
Ooops, det visste jeg ikke. Helt enig, trekker forslaget.--Lipothymia 15. aug 2005 kl.18:17 (UTC)


Mange nye brukere[rediger kilde]

Virker som om antallet nye brukere har tatt helt av de siste 2 ukene.. Finnes det noe statistikk over dette et eller annet sted? Hva er grunnen til mange nye medarbeidere? Regner med at radioomtalen og avisartikkelen i Aftenposten har hjulpet bra til. Noen med tanker om dette.. Samtidig krever flere nye brukere et visst engasjement fra oss "gamlinger". Minto 16. aug 2005 kl.09:32 (UTC)

Ettersom du påpeker at dette krever «et visst engasjement» antar jeg at du savner mer engasjement. I så fall, på hvilken måte? Fortell! –Peter J. Acklam 16. aug 2005 kl.11:38 (UTC)
Jeg ble med fordi jeg oppdaga artikler om emner som opptar meg via Google... og så ble jeg fanget :).--Oklien 16. aug 2005 kl.12:05 (UTC)
man skal aldri anta for mye, ville poengtere at man gjerne må hjelpe "nybegynnere" litt i gang... og evaluere hvor alle de nye kommer fra og hva som kan gjøres bedre fra vår side osv.. ;) Mintodisk. 16. aug 2005 kl.17:15 (UTC)
Jeg kom med fordi jeg så at flere norske brugere lagde interwiki-links og andet på dansk Wiki, og jeg tænkte at hvis jeg skal komme med noget så vil jeg hellere være et navn end et nummer i oversigten.
...Og nu vi er ved det - jeres liste over landbruksredskaper kunne være et oplæg for ...engasjement (tænk at jeg skulle stave det således - min dansklærer ville have stegt mig levende ;-) ). Jeg har kun gættet omkring halvdelen af redskaberne i min danske oversættelse. G®iffen 16. aug 2005 kl.18:40 (UTC)

Bilder[rediger kilde]

  • Burde vi ha en slags Mal:Bildestubb plassert i artikler som savner bilder? Skrev akkurat litt om Nøtterøy kirke og den blir veldig dårlig uten bilder. så det falt meg inn at en bildestubb kan være en måte å samle inn bilder om temaer med få bilder på. Opplastingen av bildene må selvfølgelig henvises til commons.. Mintodisk. 16. aug 2005 kl.17:15 (UTC)
En bildestubb vil bare gjøre ting rotete. Du kan føre opp bilder du ønsker i Wikipedia:Ønskede bilder. Martin 16. aug 2005 kl.17:27 (UTC)
Det vi kunne gjort, var å lage en mal som ikke synes i det hele tatt, så kan de som har lyst se på malens Lenker hit-side for å se om det er noe man kan bidra med. Og så kunne man velge ut artikler derfra og putte inn i Mal:Oppgaver. Jon Harald Søby 16. aug 2005 kl.17:31 (UTC)
Vet ikke helt om jeg forstår hva som menes.. men hovedsaklig vil jeg si at det beste ville være å gjøre det klart at artikkelen savner bilder på selve siden. Slik kan en person som leser artikkelen om Nøtterøy kirke finne ut at den trenger bilder og dermed kan han laste opp evt bilder. Om det gjør det voldsomt rotete tror jeg ikke er tilfelle. Da det bare samler alle artikler som trenger bilder i en kategori! Kan ikke se for meg at en tilfeldig bruker leter i Ønskede bilder, helt uten videre.. Mintodisk. 16. aug 2005 kl.17:50 (UTC)
Jeg har laga malen Mal:Trenger bilde nå, som kunne brukes. Den kan kanskje gjøres enda mindre… Den er fortsatt bare et forslag. Jon Harald Søby 16. aug 2005 kl.18:16 (UTC)
Jeg liker den. Ønskelisten for blider funker nok dårlig; den er så bortgjemt, noe nyere brukere aldrig vil finne. Og jeg ikke har vist om før nå. Thor-Rune Hansen 16. aug 2005 kl.18:20 (UTC)
Var noe som dette jeg hadde i tankene, ser bra ut dette... Mintodisk. 16. aug 2005 kl.18:27 (UTC)
Burde ikke Commons være nevnt i malen? --Tokle 16. aug 2005 kl.18:36 (UTC)
Det er vel en våt drøm at alle artiklene får bilder, men jeg ser ikke nødvendigheten av en mal for å vise dette. «Denne artikkelens kvalitet kan øke noe dersom den får et eller flere bilder.» Som sagt, dette gjelder vel de fleste.
Jeg ser heller ikke helt poenget. Det er så utrolig mange artikler som burde vært illustrert, eller bedre illustrert, at dersom vi bruker malen aktivt blir det for mye. Ønskelisten for bilder er mer praktisk fordi den kan sorteres i kategorier. Skal den brukes bør det også stå noe mer om krav til lisens enn en henvisning til retningslinjene; det er nok uautorisert kopiering fra nettsider som det er. Cnyborg 16. aug 2005 kl.18:52 (UTC)
Enig her. Artikler merket slik vil få et uferdig preg som sikkert ofte er unødvendig. – Pladask
Vel poenget er jo at den ønskelisten ikke fungerer optimalt.. en merking og dermed kategorisering av enkelte artikler som bør ha bilder, kan være mer logisk.. Poenget er at enkelte artikler som f.eks Nøtterøy kirke desperat trenger bilder for å utfylle beskrivelsene i artikkelen. Dermed er det kanskje noe mer kritisk i dette tilfellet enn mange andre. Ved en evt. merking må man dermed bruke noe skjønn. Som Nyborg sier er det ekstremt mange artikler som kan/bør illustreres.. Mintodisk. 16. aug 2005 kl.23:26 (UTC)
Det er mulig det bare er meg, men nå har jeg tråklet meg gjennom både denne diskusjonen, den om albumcover og retningslinjene - og jeg forstår fortsatt ikke hvilke bilder (utenom de jeg har tatt selv) jeg kan bruke/hvor man kan hente bilder lovlig fra. Gir bare beskjed på forhånd at hvis jeg fortsetter å ikke forstå noen, er alle hjertelig velkomne til å forbedre mine bidrag ved å legge inn bilder. Det gjør seg alltid med illustrasjoner. Helga
Les Wikipedia:Tinget#Stilmanualen litt lenger opp på denne siden.. Stikkordet er Commons. Et hvert bilde du finner på commons kan brukes på Wikipedia. Ved å skrive nøyaktig det samme som når du legger inn bilder du har tatt selv. Mintodisk. 17. aug 2005 kl.14:27 (UTC)
Er det ikke en idè å legge inn Mal:Trenger bilde på feks diskusjonssidene til artiklene det gjelder, så slipper man at selve artikkelen ser så uferdig ut? Det fører selvsagt til at bildebehovet ikke vises like godt (jfr Thor-Rune Hansens bemerkning av at ønskelisten for bilder er litt vel godt gjemt).. OPus- (mld, film) 6. sep 2005 kl.09:02 (UTC)

Bildelisenser[rediger kilde]

Har nå vært Wikipediabruker en stund, og har lastet opp et par bilder. Det jeg ikke helt har greid å få med meg, er hvilken lisens som er den mest «åpne». Jeg har listet bildene under {{GDFL}}-lisensen, men ser enkelte andre sverger til «CC-BY-SA» eller noe i den retning. Kan noen som har greie på dette fortelle meg litt om hvilken lisens man bør legge sine egenproduserte bilder under hvis man vil åpne for all mulig bruk? Jeg har til nå forstått det som at GDFL er den lisensen Wikipedia selv opererer under...? Mulig jeg har misforstått. Uansett, takker på forhånd for eventuell hjelp :) OPus- (mld, film) 2. sep 2005 kl.11:38 (UTC)

Det mest brukervennlige er dobbeltlisensiering under GFDL og CC-BY-SA. Thor-Rune har laget en mal for dobbeltlisensiering. --Cnyborg 6. sep 2005 kl.08:31 (UTC)
Takk.. men hva heter dobbeltmalen (sånn at jeg vet det i framtiden)? Og ligger denne malen på commons? OPus- (mld, film) 6. sep 2005 kl.09:02 (UTC)
På wikipedia ligger den som Mal:Dobbeltlisens, og man legger den inn med {{dobbeltlisens|GFDL|cc-by-sa}}. Den mest frie er for så vidt cc-by, som ikke er copyleft som de to andre, men den malen har vi ikke her. Malen ligger på commons - søk på "dual license" eller noe i den dur. Thor-Rune Hansen 6. sep 2005 kl.09:24 (UTC)
Forresten... Det er ikke nødvendigvis friere med cc-by. cc-by-sa krever at om man gjør endringer på originalverket (sa = share-alike), må også denne versjonen være under cc-by-sa lisensen, mens cc-by ikke har denne restriksjonen. Altså, hva er friere, å la folk gjøre hva de vil med bildet og resultatet av det de lager, eller å se til at resultatet av bildet også er fritt videre? Thor-Rune Hansen 6. sep 2005 kl.09:31 (UTC)

Albumcover[rediger kilde]

Har vi gjort oss en offisiell holdning til bruken av albumcovere? Er det helt godkjent å laste de opp de hvis jeg bruker lav oppløsning? --Tokle 16. aug 2005 kl.19:21 (UTC)

Dette med lav oppløsning er noe man kan gjøre i USA, der fair use-reglene fastslår at man kan bruke lavoppløselige, små versjoner. Åndsverksloven sier:
    • §23 «Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.
    • Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring.»
Ettersom albumcovere regnes som offentliggjorte kunstverk, gjelder denne paragrafen. Første ledd åpner for bruk i omtaler i aviser og tidsskrifter; de kan også vise til aktualitet. Men Wikipedia er av allmennopplysende karakter (selv om hver enkelt artikkel omhandler et bestemt tema er det encyklopediens helhet som her teller), og da gjelder annet ledd (noe som er klarlagt i forbindelse med utgivelse av andre leksika; jeg skjekket tidligere med en profesjonell leksikonforfatter). Vi må derfor innhente tillatelse fra rettighetshaver for å kunne bruke dem. For norske utgivelser er det kanskje overkommelig. Cnyborg 16. aug 2005 kl.19:35 (UTC)
Vi har noen få covere lastet opp. f.eks. Dark Side of the Moon, A Day at the Races. Bør disse bildene bli slettet? --Tokle 16. aug 2005 kl.19:46 (UTC)
Ja, de bør slettes. Du er vel administrator nå; de kan bare slettes. Sett f.eks. "fair use" som årsak. Skulle ting endre seg slik at de kan brukes er det jo heller ikke noe problem å få tak i dem. Cnyborg 16. aug 2005 kl.20:36 (UTC)
Hvordan er det egentlig med norsk wiki og servere og tjenere? hva ligger i Norge og hva gjør det ikke? Mintodisk. 16. aug 2005 kl.23:15 (UTC)
Serverne står i USA, men det har lite å si av to grunner: For det første vil bruk av amerikansk lovgivning være problematisk i forhold til en eventuell senere utgivelse på CD/DVD og det vil kunne gi norsk Wikipedia et dårlig rykte. For det andre er etter norsk lov handlingen å gjøre et beskyttet verk offentlig tilgjengelig uten opphavsmannens tillatelse ulovlig; det spiller ikke noen rolle om filen fysisk oppbevares i USA. Cnyborg 16. aug 2005 kl.23:48 (UTC)
ok. Du får bli med på noen forelesninger i Opphavsrett med Jon Bing til høsten, lurer på om jeg skal sette opp en liste med ofte stilte spørsmål om opphavsrett her inn og få ham til å svare. Søk på Rinf1200 på UIO sine sider. Kan fort bli interessant! Mintodisk. 17. aug 2005 kl.00:00 (UTC)
Jeg snakket med Jon om dette da jeg møtte ham for to uker siden, og skal følge opp kontakten og gi utfyllende råd fra ham. Førsteinntrykket mitt var at han mente sitatrettsparagrafen har så lite rettspresedens at det er vanskelig å være skråsikker på noe som helst. Morten Haugen 27. aug 2005 kl.10:25 (UTC)
Det må da være et eller annet «smutthull» som lar oss bruke dette? Det er da et leksikon. Jeg har Store norske (eller noe) på CD hjemme, og der har de til og med halvminutters sang-«samples» på artistene. Noe lignende burde vi kunne gjøre, når det gjelder musikk, men jeg mener også på at albumcovre burde kunne brukes. Jon Harald Søby 17. aug 2005 kl.05:21 (UTC)
Store Norske har en masse beskyttet materiale, men så har de også brukt mye penger på å betale for det. Det har ikke vi mulighet til å gjøre.
Jeg vil også nevne en mer prinsipiell side ved dette med ufrie bilder. Alt som skrives på Wikipedia utgis under GFDL, og kan dermed kopiere og brukes fritt. Når en artikkel er illustrert med ett ufritt bilde betyr det at det i en rekke sammenhenger ikke vil være mulig å ta med bildene. Ideelt skal bildene være relevante illustrasjoner som hever kvaliteten på teksten, og i mange tilfeller utfylle teksten ved å gi et visuelt inntrykk av det man skriver om. I de tilfeller hvor man ikke kan ta med bildene over i en annen sammenheng fordi de er publisert som fair use, eller ikke til kommersielt bruk, eller kun for bruk på Wikipedia, betyr dette at en integrert del av artikkelen ikke er fri. Jo større andel slike bilder vi har, jo mindre fritt blir hele Wikipedia. Dette er gjenstand for økende debatt på en:, hvor man også ser at fair use er et juridisk mareritt selv under de liberale amerikanske lovene. Flere wikipediaer har innført samme regler som Commons - ingen ufrie bilder - for å sørge for at hele verket er utgitt under GFDL eller kompatible lisenser; det gjelder blant annet de: og nn:. Ut fra signaler fra Jimbo Wales i senere tid bør det ikke overraske om det blir et generelt forbud mot å bruke ufrie bilder på Wikipedia. Cnyborg 17. aug 2005 kl.09:06 (UTC)

Roboter[rediger kilde]

Hadde det vært mulig å gi bot-status til de ulike botene som opererer her? Det er irriterende når overvåkingslisten er fylt opp av robot-endringer. Kissa 16. aug 2005 kl.20:20 (UTC)

Jeg har allerede klaga til jhs om det, men JhsBot har botsttus så vidt jeg vet (Har aldrig sett den på siste endringer), så jeg tror de vises uansett på overvåkningslisten? Men jeg er enig, de er veldig irriterende :P Thor-Rune Hansen 16. aug 2005 kl.21:49 (UTC)
Nesten alle bottene her har bot-status, men endringene vises likevel i overvåkningslista. De vises imidlertid ikke i Siste endringer (som hadde vært utrolig irriterende, da min oppdaterer ca hvert 10. sekund nå om dagen). Jon Harald Søby 17. aug 2005 kl.05:53 (UTC)

Redigeringsteller[rediger kilde]

Fant en nyttig sak helt tilfeldig:

Sjekk hvor mange redigeringer du har utført:

editcount

Håvard Andersen 16. aug 2005 kl.22:00 (UTC)

Oppdatering etter Aftenpostenintervju[rediger kilde]

Etter intervjuet i Aftenposten, som jeg endelig fikk lest i dag og er fornøyd med, har jeg fått masse positive tilbakemeldinger. Dels er det folk på jobb som tidligere har vært negative som nå begynner å få øynene opp for verdien av Wikipedia, men mer spennende er det at folk jeg ikke kjenner har tatt kontakt på toget etter å ha sittet og stirret på meg en stund~for å finne ut om det virkelig er rett person. Det er tydeligvis veldig mange om synes det er et spennende prosjekt, og Aftenposten nådde et stort publikum. Jeg er fortsatt usikker på om det var noe stort sjekketriks å si at jeg lever i sølibat… Cnyborg 16. aug 2005 kl.22:47 (UTC)

Hehe, jeg har ikke fått lest dette intervjuet ennå, men det er flott at det gir ringvirkninger. :) Profoss 16. aug 2005 kl.22:58 (UTC)
Er helt sikkert mange damer (eller herrer) som vil prøve å omvende deg vet du.. kjent sak det der! Mintodisk. 16. aug 2005 kl.23:18 (UTC)
På den annen side går det frem av artikkelen at jeg ikke lever i sølibat, uten at jeg har merket noen økt pågang av den grunn. ;-) –Peter J. Acklam 17. aug 2005 kl.09:35 (UTC)
Høres flott ut (artikkelen altså, ikke det at du ikke har merket økt pågang)! Finst denne på nettet noe sted? Bjarte 19. aug 2005 kl.05:20 (UTC)
Så vidt jeg vet finnes den ikke på nettet og den kan heller ikke scannes og legges ut her uten Aftenpostens tillatelse. –Peter J. Acklam 19. aug 2005 kl.06:37 (UTC)
Den ligger på atekst.no. Kissa 19. aug 2005 kl.08:07 (UTC)

Wikipedia 1.0[rediger kilde]

Jeg har starta ei prosjektside på Wikipedia:Wikipedia 1.0, etter mønster fra sv:Wikipedia:Wikipedia 1.0. Hva synes dere om dette prosjektet, er det noe vi bør begynne med nå, eller burde vi vente med noe såpass omfattende? Jon Harald Søby 17. aug 2005 kl.12:27 (UTC)

Bør vel kanskje vente til vi er på størrelse med den svenske? 139.115.80.166 17. aug 2005 kl.12:36 (UTC)
Kanskje. Vi er imidlertid halvparten av Caplex' størrelse, men Caplex har mange artikler som her ville blitt ansett som ordbokmateriale og dermed flytta over til Wiktionary. Jeg tror vi kan si vi er på størrelse med Caplex nå, og det er ikke et altfor dårlig utgangspunkt? Jon Harald Søby 17. aug 2005 kl.12:37 (UTC)
Jeg synes godt vi kan ha det i bakhodet, men jeg mener det er veldig langt igjen. Store Norske har 145 000 artikler på nettet, og vi må opp i mer enn det før vi kan tenke seriøst på å realisere dette; Caplex holder ikke som sammenligningsgrunnlag dersom vi skal kunne si at vi er best. Svenskene snakker om 200 000 artikler som mål. Cnyborg 17. aug 2005 kl.12:45 (UTC)
Helt generelt så synes jeg ikke vi bør tenke på dette før vi får et leksikon som er bedre enn dagens papirutgaver. Snakka akkurat med journalist i universitas, og som han påpekte finnes det artikler om f.eks Babylon 5 som er lenger og mer utfyllende enn artikkelen om Islam. Det er mange viktige artikler som må forbedres og mange som må opprettes. Flere brukere kommer til å bidra til dette, men det tar tid. Ta opp dette igjen om et år fra i dag! Mintodisk. 17. aug 2005 kl.12:53 (UTC)
Ja, om ett år tror jeg vi definitivt vil være klare for en slik oppgave. Skrinlegger det så lenge. Jon Harald Søby 17. aug 2005 kl.12:56 (UTC)
Jeg ser ikke helt poenget med låste versjoner av Wikipedia. De vil bli utdatert i forhold til nettutgaven med en gang, og vi vil uansett aldri klare å kvalitetssikre innholdet på samme måte som konvensjonelle leksika. Når Wikipedia ligger ute på nettet i en mer oppdatert utgave, hvorfor skulle noen gidde å bruke en CD-ROM? Wolfram 17. aug 2005 kl.13:01 (UTC)
Du har et poeng der. Dette med CD-ROM har blitt nevnt flere ganger i forbindelse med rettigheter blant annet, uten at jeg synes det er så nødvendig. Men et Wikipedia 1.0 som generelt sett er bedre enn andre norske leksika, burde vi kunne få til. Jon Harald Søby 17. aug 2005 kl.13:09 (UTC)
Jeg ville ikke giddet å bruke en låst versjon, men dette er et prosjekt som det er en del snakk om. Jimbo Wales tok det opp på Wikimania, og det diskuteres på en: hvordan man skal få det til. Det som kan være interessant med det er at man lager et stillbilde fra en viss dato, som vil være en historisk dokumentasjon (selv om man kan gå inn i de enkelte artiklers historie kan man ikke ta opp en eldre versjon av hele Wikipedia), noe som kan være interessant for ettertiden. Det kan sikkert også være aktuelt for enkelte institusjoner å kjøre en låst versjon over internt nettverk fremfor å bruke internett, så jeg tror det vil være mulig å få avsetning for det. Cnyborg 17. aug 2005 kl.13:39 (UTC)
Fordelen med en låst versjon vil være et an slik versjon vil være sjekket ordentlig for spam, unøyaktigheter etc. Det kan man få med å bruke vanlig wikipedia, om ikke det egentlig er snakk om så mye... Det er jo det folk flest tenker på med skepsis når det er snakk om WP Thor-Rune Hansen 18. aug 2005 kl.22:52 (UTC)

Hjelp med arbeid men Kirker i Norge[rediger kilde]

For noen dager siden kom et spørsmål på diskusjonssiden til Liste over stavkirker om hvorfor der var 32 kirker og ikke bare de 28 som er på de offisielle listene over bevarte stavkirker. Dette fikk meg til å se igjennom det som finnes på wikipedia om Kirker i Norge.

Som emner vi bør ha mener jeg at det først må arbeides med er middelalderens kirker som er et basisutvalg av kunnskap et leksikon bør inneholde og viktig kulturhistorisk for landet vårt.

Selvfølgelig er det viktig å skrive om stedets kirke og senere epoker, men det bør vi kanskje utsette litt eller ta når det passser.

En gjennomgang av stavkirkelisten viser at her er mye å gjøre og det står ikke bedre til med steinkirkene.

Ut fra den nyeste litteraturen som foreligger har jeg laget en liste på 44 steinkirker som jeg mener vi bør ha artikkler om i denne første offensiven.

Spørsmålet er da om det er noen som kunns tenke seg å hjelpe til med å skrive om stavkirkene og steinkirkene. Det hadde også vært fint å få infobokser på sidene.

Hvor finne informasjon:[rediger kilde]

Når det gjelder stavkirkene er ikke det så vanskelig å finne stoff. Det finnes deler av en doktoravhandling publisert online. Denne informasjonen finner en lett på dette kartet: http://www.stavkirke.org/stavkirker_kart.html det er bare å trykke ved de enkelte kirkene.

Når det gjelder steinkirkenen er det litt vanskeligere.

Jeg har listet opp de 44 kirkene som er nevnt i kirker i Norge Norske middelalderkirker i stein og jeg har tillatt meg å laste opp et kart over disse på eget domene som et arbeidsdokument. http://kunsthistorie.com/foto/Kart-over-middelalderkirker.jpg

Jeg håper at noen som har denne kunnskapen kan lage et tillsvarende kart for Wikipedia da dette ikke vil kunne publiseres her.

Når det gjelder skrevne kilder online er det litt variert og en må nok lete litt etter hver kirke.

Så nå håper jeg at mange vil hjelpe til med å få denne delen av vår historie bedre på Wikipedia. -Nina- 17. aug 2005 kl.17:26 (UTC)

Slik: Stange kirke? :) Harald Hansen 17. aug 2005 kl.18:19 (UTC)

Kirkeruiner[rediger kilde]

Vi har også enkelte interessante kirkeruiner i Norge, f.eks. den i Maridalen i Oslo. Noen av disse (eller alle?) er verdt en artikkel, men dette er ikke noe jeg kan noe om. Jeg ville bare si at jeg synes ruiner også bør med, kanskje i listen over steinkirker? –Peter J. Acklam 17. aug 2005 kl.20:33 (UTC)

Vi har mange de best bevarte er jo i Hamar. Vi må få med de også, men akkurat nå er det vel best å begynne med stein og stavkirkene og så ta litt og litt -Nina- 17. aug 2005 kl.21:42 (UTC)

Hvem er en Wikipedia-"bruker"?[rediger kilde]

Bidragsytere til Wikipedia kalles «brukere». Hva kaller dere da en som bruker Wikipedia som oppslagsverk?

Jeg har fulgt med over lengre tid, men har problemer med å huske en setning som har omhandlet den reelle «brukeren». Derimot er det aller meste her sentrert om bidragsyterne og (spesielt) administratorenes til tider uforståelige kjekling.

Kort sagt så virker det som om Wikipedia i hovedsak blir brukt som et «bidragsverk», ikke et «oppslagsverk», som det først og fremst burde være. 62.101.251.227 18. aug 2005 kl.21:46 (UTC)

«Lesere»? :) Eller passive brukere... Ellers er jeg 100% enig i at vi først og fremst skal være et oppslagsverk. Men samtidig må det sies at i den nåværende fasen er oppbygningen en svært sentral del (eller til og med den mest sentrale delen) av bruken av Wikipedia. Derfor vil jeg oppfordre deg, «62.101.251.227», til å registrere deg som bruker og hjelpe oss (som du i og for seg allerede har begynt på) til å få mere og bedre innhold — til nytte og glede for våre lesere...! :-) Olve 18. aug 2005 kl.21:58 (UTC)
Enig med siste taler. Det blir litt kunstig å skille mellom bidragsytere og brukere/lesere all den tid enhver leser selv har muligheten til å bidra med sin kunnskap om han/hun ønsker det. --Beavis 18. aug 2005 kl.22:05 (UTC)
OK, så er man en «leser» 62.101.251.227 18. aug 2005 kl.22:07 (UTC)
Man er vel strengt talt en bruker av Wikipedia om man finner informasjon her.. uansett, liten betydning. Når man skal bygge opp noe nytt må dcet nødvendigvis bli litt "kjekling", vanskelig å komme utenom. Jeg for min del prøver stort sett hele tiden å se tingene fra en lesers perspektiv. Regner med at de fleste andre også gjør det. Det er viktig å bygge opp artiklene riktig ut i fra leserens synspunkt. Om noe kan bli bedre er det selvfølgelig viktig at leserne gjør oss oppmerksomme på dette. Enn så lenge er det bare Den engelske og tyske wikipediaen som er gode nok til at man kan kalle dem delvis "ferdige". Den norske er enn så lenge et ukomplett leksika. For at vi skal bli bedre trenger vi enda mange fler bidragsytere og vi håper selvfølgelig at så mange "lesere" som mulig ønsker å hjelpe til.. Mintodisk. 19. aug 2005 kl.00:23 (UTC)
Jeg synes det er uheldig å kalle bidragsytere for brukere, som om man ikke er en bruker om man ikke bidrar. De som bidrar bør kalles bidragsytere. –Peter J. Acklam 19. aug 2005 kl.09:21 (UTC)
Det er jo sjeldent så mye av et skille. De aller fleste som leser på wikipedia har eller vil endre noe (Om enn bare tegnsetting eller dobbelt konsonant), og da er de jo med ett en redigator... Det er ingen vits å lage et skille. Man kan jo heller ha en wikipedia-bruker om de fleste, og en wikipedianer om de viderekomne brukerne? Thor-Rune Hansen 19. aug 2005 kl.14:20 (UTC)
Er ikke nødvendigvis slik at man endrer noe, selv om man bruker siden.. Selv har jeg omtrent ikke gjort en eneste endring på engelsk wiki, selv om jeg bruker den forholdsvis mye for å finne informasjon. Mye av grunnen til det er selvfølgelig fordi engelsk wiki er nesten "ferdig". I motsetning til den norske. Mintodisk. 19. aug 2005 kl.16:59 (UTC)

Nils Olav the Pingouin[rediger kilde]

Hello all the Norvegian wikipedians~, I wrote this in en :

Nils Olav is a Norvegian pingouin, mascote then Colonel (18 august 2005) of the norway unit of 
royal guard of Norway.

Can you edit the norvegian one : http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nils_Olav&action=edit Thanks to you ~ ^0^y

user:yug (from fr)

I've expanded the english version, please look for errors. Profoss 19. aug 2005 kl.00:18 (UTC)

Historieforfalskning på Wikipedia[rediger kilde]

Fra artikkelen om Kommunisme:

"Med 700`000 drept under diktatoriske styresett (i følge de russiske arkivene)"

Om dette blir stående så risikerer vi raskt å bli stemplet som et organ for propaganda. Bare i russland har vel minst 20 millioner gått med pga kommunismen, og på verdensbasis er vel tallet over 50 millioner, sannsynligvis nærmere 100. Igjen - jeg er sterkt antikommunistisk og prodemokrat, noe som gjør at jeg anser meg selv inhabil. Men noen med historiske kunnskaper bør snarest ta fatt i den artikkelen før den blir fanget opp av pressen og bringer oss i vanry. Ulf Larsen 19. aug 2005 kl.08:21 (UTC)

Hvis du er uenig i det som står der, rett tallene, men henvis til en annen kilde, slik at vi unngår endeløse rettelser frem og tilbake. Å si at tallet er «vel minst 20 millioner» holder ikke. At du tar med det modererende ordet vel viser jo at du selv ikke er sikker. Personlig tror også jeg at tallet 700 000 er alt for lavt, men hva som er det korrekte vet jeg ikke.
Elles stemmer det at Wikipedia ikke skal være et organ for propaganda, og det gjelder begge veier. Jeg tviler på at Wikipedia blir «stemplet som et organ for propaganda» på grunn av en artikkel som allerede er tydelig merket med at objektiviteten er omstridt. –Peter J. Acklam 19. aug 2005 kl.09:06 (UTC)
Det er jeg som har skrevet det meste av det som står på den artikkelen nå. Tallet 700 000, er imiddlertid lagt inn av en anonym bruker. Jeg har endra dette tallet til 786 098, som er i hht. pressemelding under Gorbatsjov (kilde Getty og Naumov). Det er ført grundig statistikk på henrettelser under denne tiden, som ble gjort kjent under Glasnost. Før denne tiden hadde vestlige forskere veldig lite fakta å ta utngaspunkt i. Veldig mye basserer seg på intervjuer med flyktninger eller opposisjonelle (noe som i ettertid har blitt grundig kritisert av faghistorikere). Under den kalde krigen kan en heller ikke se helt bort fra den politiske påvirkninga på forskninga på dette feltet. De fleste som beskjeftiget seg med studier av dette temaet var på den tiden ikke historikere. En kjent historiker med dette som fagfelt, Robert Conquest har også belemra seg med helt horribel bruk av statistikk som grunnlag for sitt tall om "The Ukranian hollocaust". Når tallene ble sjekket, så viste det seg at hele tallet skyltes en grense-endring i perrioden[2].
Grunnen til at jeg tar med dette eksemplet er for å illustrere hvor betent dette temaet er. Conquest er en ellers veldig annerkjent historiker, og hans tall bla. fra overnevnte eksempel er grunnlaget for veldig mange andres regnestykker på dette temaet. Jeg vil til slutt anbefale folk å lese Another view of Stalin av Ludo Martens. Ikke fordi denne boka gir en objektiv framstilling av saka (langt i fra), men tvertimot fordi han går en del av tallene etter i sømmene og gir en annen framstilling. Tallene fra KGB arkivene er imiddlertid den mest solide kilden som eksisterer på dette feltet.
Ulf Larsen erklærer seg som anti-kommunist over. Det er helt irrelevant om han er kommunist, anti-kommunist e.l. På wikipedia skal vi ha dokumenterbart stoff, ikke politisk propaganda. Jeg mener jeg selv har endret denne artikkelen fra POV, til en god artikkel med gode kildehenvisninger (noe som ellers i alt for stor grad mangler på vår norske wikipedia).
--Osvald 19. aug 2005 kl.19:00 (UTC)
Det siste først: At jeg er antikommunist skriver jeg fordi jeg forsøker å være ærlig: Jeg kritiserer artikkelen slik den er - samtidig ser jeg min egen posisjon og «briller». Osvald synes dette er helt irrelevant. Han om det - men det kan kanskje komme av at han selv er langt ut på venstresiden og har noen politiske helter å forsvare? Å endre tallet 700 000 til 786 098 er for meg absurd. Det er tale om titalls millioner, og pluss/minus går i millioner, minst. Bare i hungersnøden i 20-årene gikk det med millioner - og den nøden ble skapt av Lenin og Stalin, samme for tilsvarende katastrofer i Maos Kina, skapt av kommunistene. Grandiose prosjekter for å omskape samfunnet, uten interesse for om millioner av deltakerne strøk med. Se gjerne engelsk Wiki artikkel:

http://en.wikipedia.org/wiki/Gulag

-bare direkte i GULAG omkom flere millioner.
En annen ny og viktig bok om en del av det morderiske systemet under kommuniststyret er Anne Appelbaums bok om Gulag, den fikk Pulitzer i 2004.

http://www.pulitzer.org/year/2004/general-non-fiction/works/

Det har og kommet ny litteratur om Kina, «Mao : The Unknown Story»:

http://en.wikipedia.org/wiki/Mao:_The_Unknown_Story

Til slutt: sosialisme og kommunisme er vakre og luftige teorier - morsomt å prate om på seminar, men dødelig i praksis. En artikkel som ikke dekker dette gir samme effekt som en artikkel om Nazismen kun med fine bilder av motorveier - og ikke noe om utryddelsesleirene. Om vi skal lage et troverdig leksikon må vi få med begge sider. Ulf Larsen 20. aug 2005 kl.09:01 (UTC)
Jeg skal ta en liten titt på pensumliteraturen når jeg kommer opp til trondhjem igjen og se etter om jeg finner noen konkrete tall. Men etter hva jeg husker var det ikke akkurat rosene ordelag foreleseren brukte om Stalin og hans prosesser. Profoss 20. aug 2005 kl.11:33 (UTC)

Stalin er en av flere, vi har og Lenin, og Mao. Felles for de er at en visjon om paradisiske tilstander uavvendelig ender med massemord og diktatur. Igjen, at Wikipedia som leksikon må inneholde begge syn på kommunismen er i tråd med NPOV. Men i den norske artikkelen kommer kommunistene alt for lett unna. Skal og selv ta en runde innen aktuell litteratur, men håper at andre - med vesentlig mer gangsyn enn Osvald kan være med å bidra til artikkelen. Ulf Larsen 20. aug 2005 kl.12:50 (UTC)

Jeg vil be om at de to mest aktive partene Ulf Larsen og Osvald roer seg litt ned og holder seg til saken og ikke kommer med personbemerkninger. Dette gjelder forsåvitt begge parter. Det blir ikkenoe bedre av å rakke ned på den andre parten. Profoss 20. aug 2005 kl.13:02 (UTC)
For informasjon så har nå Osvald fjernet det jeg la inn om «Gulag» med mer. På tross av at det var dokumentert med henvisning til anerkjente bøker, ble alt fjernet. Jeg ser ingen hensikt i å gå i en «edit-war» med Osvald og overlater derfor til andre å rette hans historieforfalskninger. Det er nok av andre artikler jeg kan bruke min tid på. Ulf Larsen 21. aug 2005 kl.06:40 (UTC)

En del politiske temaer er bare dømt til å bli omstridte... I tillegg til å henstille de mest engasjerte om å forholde seg så rolige som mulig, kunne det hatt noe for seg å plassere merkelappen om {{objektivitet}} flere steder i artikkelen og ikke bare på toppen? --Eddi (Snakk) 21. aug 2005 kl.08:30 (UTC)

Omtale av kommunepolitikere[rediger kilde]

Jeg ser at iløpet av dagen er det lagt inn biografistubber om flere kommunepolitikere. Er dette relevant informasjon? Personlig synes jeg at man skal ha markert seg utover kommunepolitikken for å få en biografi på Wikipedia. Finnes det noen politikk(!) for hvem som skal innlemmes i Wikipedia, eller er dette opp til hver enkelt bidragsyter? mvh Janas 19. aug 2005 kl.12:03 (UTC)

Vi har tidligere kommet til at dersom man er eller har vært folkevalgt til et eller annet verv holder det til å navnes. Hvor hensiktsmessig det er med masse stubber av den typen er en annen sak, men jeg mener det er legitime artikler. Cnyborg 19. aug 2005 kl.12:10 (UTC)
Det er vel egentlig ikke så nøye. Å ha stubber om kommunepolitikere skader ingen, og gir wikipedia en ganske stor database på sånt, kanskje med tiden set største i noe leksikon? Det er jo like mye å skryte av det, som at vi har den største oversikten over kardinaler på norsk ;) (Egentlig ikke, men det er noe å skryte om uansett :P) Thor-Rune Hansen 19. aug 2005 kl.14:34 (UTC)
Det er fint å ha artikler, men jeg er litt redd for at mange av disse vil bli evige stubber fordi mange av personene ikke har gjort så mye annet som er offentlig kjent. I noen tilfeller kunne det kanskje være like greit med en samleartikkel hvor de fremstilles i tabellform, med lenke til de som er kjent for noe mer. Det ville vært mer brukervennlig. Cnyborg 19. aug 2005 kl.19:18 (UTC)
Fraråder tanken på samleartikkel for kommunepolitikere (med mindre de har både parti og kommune felles, da virker det noe mer berettiget, selv om tanken på å «gjemme» Marvin Wiseth i en artikkel om Trondheim Høyre virker søkt). En Ap-ordfører i Tolga har ikke mer til felles med en Sp-ordfører i Ørland enn at de begge er «småkonger der ute i 'Norge Rundt'-land et sted», sett med Oslo-øyne. :-) Morten Haugen 27. aug 2005 kl.10:08 (UTC)
Du har ikke lest det jeg skrev skikkelig; det står «med lenke til de som er kjent for noe mer». Marvin Wiseth er det definitivt mer å skrive om enn at han har vært folkevalgt så og så lenge. Cnyborg 27. aug 2005 kl.13:14 (UTC)
Sorry! det var en retorisk overdrivelse, bare. Morten Haugen 27. aug 2005 kl.18:06 (UTC)

Værktøj[rediger kilde]

På dansk wikipedia har jeg bidraget med flere artilker om værktøj især inden for træhåndværk (jeg har i mange år erbejdet med en ordbog "Træsmedens Håndværktøj", men jeg mangler norske ord for det der for eksempel på dansk hedder tændstikhøvl, og husskruehøvl - to stykker værktøj der findes på Maihaugen. Er der nogen her der kender til brug af sådant værktøj, og som kan bidrage.

--Børge Askholm 19. aug 2005 kl.16:33 (UTC)

Bruker:Profoss hadde sommerjobb på maihaugen. Spør ham, kanskje han kan finne det ut! Mintodisk. 19. aug 2005 kl.16:52 (UTC)

Jeg hadde sommerjobb ja, har jo sluttet nå. Men jeg jobbet for det meste med postmuseet. Så det er bare å spørre hvis det dreier seg om postvesenet :) Profoss 19. aug 2005 kl.17:34 (UTC)
Hvor stort frimerke måtte man sette på et brev i Norge i 1854? Cnyborg 19. aug 2005 kl.19:23 (UTC)
Med tanke på at frimerket ikke kom før i 1855 så blir det litt vanskelig :P Profoss 19. aug 2005 kl.19:24 (UTC)
Kom til Norge selvsagt. Profoss 19. aug 2005 kl.19:25 (UTC)
Riktig svar, 10 poeng. Cnyborg 19. aug 2005 kl.20:27 (UTC)


Engelske Wikipedia "foran" den norske?[rediger kilde]

Dette gjelder egentlig ikke artikkelmessig, men heller når man skal opprette en artikkel. Mens det på den norske står:

Wikipedia har ingen artikkel med dette navnet. For å opprette artikkelen, klikk rediger. For å etterspørre artikkelen, før den opp på ønskelisten. Du kan søke etter samme artikkel på nynorsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk.

står det følgende på den engelske:

You can create an article with this title or put up a request for it. Please search Wikipedia before creating an article to avoid duplicating an existing one, which may have a different name or spelling.

Jeg synes det går klarere fram i den engelske dersom man ønsker å opprette en artikkel, og da jeg var helt splitter ny til Wikipedia, fant jeg "Rediger" noe misvisende. Brukte ikke også engelske Wikipedia noe á la den norske har nå? Tenkte bare jeg skulle lufte det... Jetro 21. aug 2005 kl.01:05 (UTC)

Tror det kan være fornuftig å endre dette.. Kan virke litt forvirrende for nye i starten, merka det selv.. Mintodisk. 21. aug 2005 kl.18:52 (UTC)
Det er ikke bare den engelske Wikipediaen som har det slik heller... blant annet den svenske og danske. De har mer til felles, det er en slags gul firkant rundt der du skriver inn brukernavn og passord, og hvis du vil opprette en artikkel, er det bedre forklart, som nevnt.
Jetro 28. aug 2005 kl.13:29 (UTC)

Bilde:Claus-von-stauffenberg.jpg[rediger kilde]

This image was taken from Image:Claus-von-stauffenberg.jpg which is no longer licensed as Public Domain. --Flominator 21. aug 2005 kl.11:51 (UTC)

I'm not sure what the problem is. By saying the image is "no longer licensed as Public Domain" it is implied that the image at some point was licensed as Public Domain. At that point all rights were lost and there is no way one can take back any rights to any work which has been licensed as Public Domain. –Peter J. Acklam 21. aug 2005 kl.18:46 (UTC)
The photo har never been listed as PD at en:Image:Claus-von-stauffenberg.jpg. If it was ever listed as such, it has since been deleted and replaced with a new image and a new page history. It's tagged as unverified, so it might be PD or it might, well, not be PD. Cnyborg 21. aug 2005 kl.18:55 (UTC)
In that case, Flominator should have said that the image was incorrectly tagged as Public Domain, which is something quite different. –Peter J. Acklam 21. aug 2005 kl.19:25 (UTC)
Sorry, that was, what I meant! --Flominator 21. aug 2005 kl.20:29 (UTC)
Thanks for clearifying. I have deleted the image. –Peter J. Acklam 21. aug 2005 kl.21:08 (UTC)

Har vi ikke en policy som sier at bilder uten kjent opphav muligens bør slettes? Mintodisk. 21. aug 2005 kl.19:02 (UTC)
Det har vi, men der det er tvil lar vi dem stå en stund og prøver å få opplaster til å oppgi riktig lisens. Det er en egen kategori for slike bilder, og de blir renset litt opp i innimellom. Cnyborg 21. aug 2005 kl.21:04 (UTC)

Innsamling Wikipedia[rediger kilde]

Ser det er en ny innsamling igang. Skulle gjerne gitt penger, men har prøvd og Paypal blir for omstendelig, burde vært en norsk konto man kunne overføre til fra sin nettbank. Om noen er klar for å organisere noe slikt så gir jeg tilsvarende USD 500. Ulf Larsen 22. aug 2005 kl.17:18 (UTC)

Hmm, kanskje vi skulle ha stablet på bena et norsk wikichapter, slik som de har i Tyskland og Frankrike. De kunne jo organisert noe slikt. Profoss 22. aug 2005 kl.17:23 (UTC)
Syntes det hørtes veldig bra ut med 500 dollars.. men etter det jeg kan forstå koster det ikke spesielt mye å drive wikipedia.. Om man kan bidra direkte fra nettbank så vil for. eks 10 eller 25 kr i måneden fra mange bidragsytere være betydelig. Samtidig sikrer det at alle har råd til å bidra. Det vil også sikre stabile inntekter. For meg som student er det uaktuelt å bidra med store enkeltbeløp, mens månedlige småbeløp passer langt bedre. Mintodisk. 22. aug 2005 kl.17:28 (UTC)
Vel, det blir stadig mer penger som går med (trafikken øker, trengs mer hardware og videreutvikling av programvaren osv), det er vel derfor de har den innsamlingen nå, og det er allerede samlet inn ca 44 tusen av 200 tusen dollar. Enhver bør gi etter sin økonomi, men alt monner. Har gitt ett tusen dollar før - og vil definitivt gi mer, men det bør være enkelt. I Norge har jo nesten alle nettbank, så en bankoverføring vil definitivt være det enkleste. Ulf Larsen 22. aug 2005 kl.17:36 (UTC)

Som man ser på sida kan man også overføre penger via SWIFT, noe som skulle være overkommelig for de fleste med konto i en norsk bank. Arj 22. aug 2005 kl.19:32 (UTC)

tredjedelsveis til 100 000[rediger kilde]

I skrivene stund har no:wiki 33 333 artikkeler, det er en tredjedel av 100 000. Mye kan nok skyldes den gigantiske veksten de siste ukene. Profoss 23. aug 2005 kl.00:17 (UTC)

Jeg feirer den med en tekopp, men noterer meg at vi ennå ikke har slått svenskene... :) Harald Hansen 23. aug 2005 kl.10:07 (UTC)
Står på som bare det... vi skal nok slå svenskene innen kort tid. Tar to tekopper :-D Helga
Spør av uvitenhet: Telles alle artikler like mye? Jeg vet ikke hvordan det er i de andre språk-versjonene, men antallet artikler i norsk versjon virker ved første øyekast kunstig blåst opp med stubber av typen Orkdalsfjorden. Morten Haugen 27. aug 2005 kl.09:58 (UTC)
Er helt sikker på at du finner liknende stubber på både engelsk og tysk.. Fokuset på norske ting og tang gjør at man har mange små artikler, dette er vel dog ikke akkurat noe særnorsk fenomen.. Mintodisk. 27. aug 2005 kl.10:02 (UTC)

Personopplysningsloven?[rediger kilde]

Sakset fra wikipedia:Sletting

I forbindelse med opprettelsen av kategorier for kriminelle og kategorier etter politisk oppfatning, var det en bruker her som innhentet uttalelse fra datatilsynet om hva de mente om saken. De svarte angivelig at de ikke hadde jurisdiksjon hvis serverne lå i USA. Obladi 22. aug 2005 kl.14:17 (UTC)

Jeg studerte dette i fjor og så fort jeg så loven Nina kom med gikk det et lys opp for meg. Det finnes ingen måte å unngå definisjonen i loven når man lager en liste over homofile personer. Dette er og kommer til å bli en sensitiv opplysning. Registere på dette plan er uakseptabelt før man har søkt datatilsynet. Selv da skal denne typen opplysninger være skjult og ikke på noen måte skal slike opplysninger offentliggjøres. Slettingen var absolutt ikke forhastet.. den var helt på sin plass. Det bør være større rom for alternative kategorier.. jeg tror muligheten for å kategorisere homofile som offentlig har stått frem er tilstede. Dette burde undersøkes nærmere. Mintodisk. 22. aug 2005 kl.14:27 (UTC)

Som sagt, Datatilsynet har ikke myndighet i USA, og Personopplysningsloven gjelder ikke for amerikanske servere. Obladi 22. aug 2005 kl.14:31 (UTC)
Er klar over dette. Men det er allikevel ganske bred enighet om at vi skal følge norske lover. Cnyborg forklarte meg dette i sammenheng med Fair Use, men husker ikke akkurat hva begrunnelsen var.. Kan ikke se at det skal praktiseres noe særlig annerledes på dette temaet. Om vi ikke følger norsk lov, må vi følge amerikansk lov som sikkert er enda mer komplisert. Er ikke keen på å bli saksøkt! ;) Mintodisk. 22. aug 2005 kl.14:34 (UTC)~
Jeg er klar over at jeg representerer mindretallet i denne diskusjonen, jeg ønsker bare å få sagt noe jeg synes er viktig: Flere av kategoriene i Wikipedia, f.eks. Kategori:Samer, strider mot Datatilsynets regelverk m.h.t. sensitive personopplysninger. Å registrere hvem som er samer, er altså i utgangspunktet like lite tillatt som det å registrere hvem som er homofile. Jeg synes likevel at vi burde kunne tillate oss å ha begge disse kategoriene. Grunn:

Wikipedia skal aldri hente verken homofile, samer eller trøndere ut fra skapet, men jeg synes kategoriseringen er på sin plass når egenskapene er allment kjent, av betydning for vedkommendes plass i mediebildet og frigitt av personen det gjelder. Det må ikke herske tvil om det siste vilkåret er oppfylt. Guaca 22. aug 2005 kl.14:41 (UTC)

Mer spesifikke kategorier kan være et alternativ. Jeg kan aldri tenke meg at en kategori som kun omhandler offentligjorte homofile er i strid med personversloven. Problemet med den kategorien vi diskuterer er at navnet på den var satt ekstremt løst/generelt. Noe som gjør at vi fort kunne fått problemer med å takle den, tror jeg. Se kat. Liste over norske nynazister, prøvde å få i gang en diskusjon på den, men det kom aldri. Mintodisk. 22. aug 2005 kl.14:48 (UTC)
Jeg tror nok den kan være problematisk uansett, fordi det kan være spørsmål om hvorvidt offentliggjøringen er gjort med samtykke. Løsningen med forkjemper-/aktivistkategorien er praktisk, fordi den egentlig ikke sier noe om personens legning, bare at han eller hun er engasjert i en spesiell type offentlig kjent virke. Kategorien for samer er jeg ikke så sikker på om er problematisk, ettersom samemanntallet er offentlig tilgjengelig; det behandles dermed ikke som en sensitiv opplysning. Når det gjelder hvor serverne står, er det uansett ikke tillatt for en norsk borger å sitte i Norge og opprette registre som strider mot norsk lov, samme hvor de oppbevares (det kan til og med være verre, det er egne regler om å føre sensitive opplysninger ut av landet; i jobben min har vi konsesjon for et register med meget sensitive opplysninger, og det som var vanskeligst å få var tillatelsen til å sende det ut av Norge). Cnyborg 22. aug 2005 kl.15:07 (UTC)

Hva gjør vi i disse tilfellene? Må opplysning om legning fjernes fra artiklene? er det andre opplysninger i artikler som ikke kan bli stående? Martin 23. aug 2005 kl.10:53 (UTC)

Det er trolig uproblematisk å ha stoff om det i artiklene så lenge det er "offentlig" kjent. Usanne påstander og spekulasjoner er derimot noe annet. Vi kan for eksempel opplyse om at det har vært en diskusjon rundt Alf Prøysens legning, men å skrive at han var homofil kan vi ikke.. Det som er problematisk er å lagre og registrere homofile, noe en kategorisering gjør, dette krever særskilt tillatelse fra Datatilsynet. Men om vi snur det litt og lager en kategori for selvutnevnte homofile skulle det være i orden. Som de fleste trolig har fått med seg er byrådslederen i Oslo Erling Lae homofil. Han har derimot aldri (så vidt jeg vet) gått ut og frontet sin legning. Dette bør respekteres. I så måte blir dette også en diskusjon om etiske retningslinjer. Mintodisk. 23. aug 2005 kl.11:09 (UTC)
Dette løses ved at man ikke kategoriserer noen som helst på grunnlag av legning. Men det jeg prøver å ta opp er de andre aspektene rundt dette, Blant annet ble samer og nynazister nevnt lengre opp. Martin 23. aug 2005 kl.11:18 (UTC)
Jeg er enig med Martin, vi løser problemet ved å ikke kategorisere etter legning. En kategori for aktivister er noe annet; det identifiserer ikke personens legning, bare en solidaritet med en gruppe (på samme måte som at mitt engasjement i kampen mot apartheid på 1980-tallet ikke betyr at jeg er en svart sør-afrikaner). Når det gjelder samer er det et særtilfelle, mener jeg, fordi det kan legges et objektivt og offentlig kjent kriterium til grunn i og med at vi har samemanntallet. Nynazister er jeg skeptisk til. Vi klassifiserer ikke andre etter politisk tilhørighet såfremt de ikke har vært representant for et parti, eller har hatt fremtredende posisjoner. Når det gjelder nynazister er det i veldig mange tilfeller vanskelig å finne dokumenterbare, objektive kriterier, og da ender vi opp med en kategori der man bare kan plassere noen få av de man vet hører hjemme i den. Det er også mange som kommer helt i grensesonen; mange organisasjoner har hatt nynazistiske trekk, men fordi de har unngått visse symboler og referanser er deres ideologiske grunnlag uklart. Det betur dels et behov for konstant overvåking av kategorien for å sikre at ikke feil personer havner i den, og dels den svakhet at personer som de fleste anser for å være nynazister ofte ikke vil kunne stå i den, noe som lett kan tolkes som at vi tar side i diskusjonen om hvorvidt en organisasjon er nynazistisk eller ikke (i den grad vi tar stilling til det bør det kun komme frem som en seriøs drøfting i artikkelen om organisasjonen). Cnyborg 23. aug 2005 kl.11:30 (UTC)
Det er en liste over Nynazister. (se Liste over norske nynazister) Jeg så ingen grunn til å lage kat. på dværende tidspunkt i sammenheng med artikkelen om Nasjonalalliansen. Som dere kan se har jeg bare nevnt de aller mest kjente, alle disse kan enkelt dokumenteres som nynazister eller tidligere nynazister. har også skrevet om de som senere har gått ut og tatt avstand fra ideologien. Muligens burde jeg opprette de som har tatt avstand under en egen overskrift for disse.. Mintodisk. 23. aug 2005 kl.11:39 (UTC)
Hvorfor skulle vi trenge å kategorisere homofile, da? Da må vi jo også ha kategori for hetrofile og bifile og usikre og necrofile og så videre, og det er ikke egentlig interresant stoff, i de fleste tilfeller. Om en komiker spiller mye på at han er homo, eller hvis en homo er aktivist for å få homofili mer globalt akseptert, så er det en annen sak - Men det at noen er homo i seg selv er ingen grun til å skulle kategorisere dem etter det. Thor-Rune Hansen 27. aug 2005 kl.20:01 (UTC)

Skjermbilder og opphavsrett[rediger kilde]

Et kjapt spørsmål til de av dere med kjennskap til opphavsrettslov: Er det tillatt å bruke skjermbilder fra dataspill på norsk wikipedia? --Beavis 23. aug 2005 kl.12:01 (UTC)

Du må se på lisensavtalen for det enkelte spill. De forskjellige spillprodusentene praktiserer forskjellige ordninger, som kan deles inn i forskjellige hovedklasser:
    1. Skjermbilder kan kun utveksles privat
    2. Skjermbilder kan publiseres i tilknytning til fansider
    3. Skjermbilder kan publiseres hvorsomhelst under visse betingelser (f.eks. copyrightnotis).
I lisensen til spillet står det normalt noe om dette. Dersom det ikke står noe må har man ikke rett til å publisere bilder her. Cnyborg 23. aug 2005 kl.13:19 (UTC)

Illustrasjonsbildevalg på G-string[rediger kilde]

Hei.

Jeg synes valget av illustrasjonbilde på G-string er i grenseland for hva man skal bruke på Wikipedia. Om illustrasjon av hvordan en g-streng ser ut er viktig for artikkelen, så mener jeg at det tar seg bedre ut for vår del om vi avbilder selve undertøyet, ikke en modell med undertøyet på.

Chj 23. aug 2005 kl.22:41 (UTC)

Sett etter forholdene er vel bildene relativt nøytrale.. Men du står vel alltids fritt til å klippe bort lår og mage.. og gjøre disse bildene mer nøytrale! Mintodisk. 23. aug 2005 kl.22:52 (UTC)

Bildene er mer nøytrale enn postordrekataloger, eller avisannonser for den saks skyld. BjørnN 23. aug 2005 kl.22:59 (UTC)
Er noe usikker på hvilke forhold Minto snakker om, men det er vel ikke Elloskatalogen som skal være sammenligningsgrunnlaget for Wikipedia? Jeg mener at vi bør unngå illustrasjonsbilder som viser kroppsidealer som vi finner i den kulørte pressen. Chj 24. aug 2005 kl.04:30 (UTC)
Dette har vel mer å gjøre med bluferdighet enn med kroppsidealer. Hvis jeg skulle reagere negativt mot slike bilder, ville det være om de dukket opp mens jeg satt på jobb og slo opp i en artikkel om et tilsynelatende uskyldig emne. Dette emnet ville jeg nok holdt meg unna i så måte, og jeg tror de fleste som slår opp på denne artikkelen vet omtrent hva de går til. Med hensyn til kroppsidealer og politisk korrekthet syns jeg i dette tilfellet at det er bedre med en virkelighetsnær kropp enn de brasilianske bakendene som har vært omtalt i artikkelen... --Eddi (Snakk) 24. aug 2005 kl.09:01 (UTC)
Bildene ligger under gfdl-lisens så ingen hindrer oss i å modifisere bildene, så mindre hud vises. Personlig ser jeg ikke på dette som det største problemet. Som Eddi sier så vet man hva man går til. Så lenge det ikke finnes noe bedre på commons er dette det beste alternativet.. Mintodisk. 24. aug 2005 kl.09:21 (UTC) Mintodisk. 24. aug 2005 kl.09:21 (UTC)
Hei igjen. Jeg ser heller ikke på bruken av slike bilder som «det største problemet» (det er mange ting i guds store verden som er langt viktigere), men likevel er det problematisk at brukere som måtte slå opp på en artikkel i Wikipedia blir presentert illustrasjoner som underbygger kroppsidealene og kvinnesynet som reklame og media lærer oss til å tro er riktig. Det er ikke slik at det er utelukkende disse bildene, og bare akkurat disse bildene, som gjør at jeg skriver på Tinget (hadde det kun vært disse bildene, hadde jeg bare fjernet dem, dette er da Wikipedia). Jeg ønsker heller en større debatt om varsomhet når det kommer til valg av illustrasjonsbilder som kan virke støtende eller over grensen, og i min mening så går bildene fra G-string ganske nær, eller over, den grensen. 80.203.247.209 24. aug 2005 kl.10:51 (UTC)
Dette forstår jeg ikke. Poenget her er å illustrere en stringtruse på en kvinnekropp. Det kan vanskelig gjøres uten at kvinnekroppen synes. –Peter J. Acklam 24. aug 2005 kl.11:54 (UTC)
Har fjernet litt hud fra bildene. Mener selv at det ble bedre nå.. Mintodisk. 24. aug 2005 kl.11:03 (UTC)
Jeg synes det ble verre, det ble enda mer fokusert på rumpa nå. De første bildene var nær grensen, men ikke verre enn det som ser ut til å være akseptert i reklame og andre sammenhenger, mens disse ble veldig intime. Cnyborg 24. aug 2005 kl.11:06 (UTC)
Poenget er vel å vise frem g-strengen og ikke kroppen. Personlig synes jeg det er bedre å flytte perspektivet fra kroppsfokus til fokuset på g-strengen og stedet den sitter. Noe disse bildene gjør bedre. Aller helst burde vi nok hatt en animasjon. Så ville ingen føle seg støtt... Men vi ser bare hud og kropp. Ingenting galt i det. Er veldig naturlig faktisk. Mintodisk. 24. aug 2005 kl.11:11 (UTC)
Hei enda en gang. Jeg kjenner ikke kotyme for diskusjon på Tinget, og ønsker ikke å trekke dette ut i det lange og det brede, men noen ting føler jeg må komme på plass. Da først og fremst til Minto, som sier at «Ingenting galt i det. Er veldig naturlig faktisk». Jeg er jo glad at vi er enige i at hud og kropp er naturlig, men om du virkelig kan konkludere med «ingenting galt i det», så innebærer jo det at du mener at det må være noe galt med meg (siden jeg reagerer), og en slik argumetasjonsrekke synes jeg ikke hører hjemme her. At vi fremviser - og min påstand er at vi dermed bidrar til å underbygge - denne typen kroppsideal er et problem, og det er et dokumentert problem i relasjon til unge menneskers selvbilde. At du (subjektivt) synes at dette er uproblematisk kan jeg utmerket godt akseptere, men jeg synes at du bør vær flinkere til å formulere det.
Dernest - selve bildet i seg selv ville kanskje, i full størrelse, vært mer enn akseptabelt på en side om modeller, eller kanskje til og med på siden til selve modellen. For all del, dette er ikke et spørsmål om bluferdighet (som noen da oppfatter det som).
Men i denne artikkelen er det ingen saklig grunn, i min mening, til at vi bør bidra til å forsterke et kroppsideal som både jenter og gutter i samfunnet bombarderes med fra alle andre hold. Takk for oppmerksomheten. Chj 24. aug 2005 kl.11:51 (UTC)
Hm. Du forutsetter at Wikipedia forsterker et uheldig kroppsideal. Jeg skal riktignok medgi at kvinnen med hell kunne vært uten uten tatovering og pynt i navelen, ettersom poenget er å vise stringtrusen og ingenting annet, men utover det ser jeg ikke noen problemer. Hva med alle kvinnene som har samme kroppsfasong som denne kvinnen? Skal de fremstilles som representanter for et «uheldig kroppsideal»? Det blir jo minst like galt. –Peter J. Acklam 24. aug 2005 kl.12:26 (UTC)
Jeg synes rett og slett ikke dette er noe bilde som øker kroppsidealet eller lignende. Det er en nokså vanlig rompe vi ser, ingen typisk modell. Dette finner jeg ingenting galt i. Selv har jeg aldri hatt problemer med å se på en pen eller stygg rumpe. Det er som sagt helt naturlig. Som nevnt ovenfor vet man også hva man går til om vi søker på G-string. Jeg la inn det samme bilde som sterkt fordreid i photoshop til en mer kunsterisk/tegnet stil. For å minske kroppsfokuset. Dette fjernet Pjacklam med det gode argumentet at kvaliteten var for dårlig. Derfor synes jeg ikke at det blir veldig riktig å kritisere meg altfor mye i dette tilfellet.. Mintodisk. 24. aug 2005 kl.12:07 (UTC)
At jeg fjernet dem hadde ikke noe med beskjæringen å gjøre, men et eller annet skjedde med fargene. –Peter J. Acklam 24. aug 2005 kl.12:26 (UTC)
Jeg beskjærte først.. Deretter la jeg inn et photoshopfilter for å gjøre bildet mer illustrasjonartet. Derfor var fargene litt "rare", det var nettopp intensjonen.. Synes det ble helt greit. Kan være jeg laster det opp igjen senere, når jeg ser hvordan denne disk. ender. Mintodisk. 24. aug 2005 kl.12:42 (UTC)
Bruker Jorunn har nå sørget for likestilling ;-). Ellers synes jeg at det er litt merkelig at noe skulle være støtende i Wikipedia som ikke er støtende i Hvervenbukta. Det jeg valgte bildene syntes jeg at de var uvanlig saklig og nøtrale og at de illustrerte artikkelen på best mulig måte. BjørnN 24. aug 2005 kl.13:28 (UTC)

Vindhastighet i forskjellige høyder[rediger kilde]

Vi har en vindmåler som er plassert i et boretårn 112 moh. Ønsker å vite vindhastighet på helidekk 48 moh. Kan noen hjelpe meg med en omregningsfaktor.

Telecom Snorre A. Fritz Bredesen.

Nei. To grunder: 1: Det er ikke nok informasjon, det finnes ikke noe fast ting på hvor mye vinden synker per meter ned (men det vet du vel egentlig, du, som har en vindmåler i et boretårn 112 meter over havet). 2: Det er ikke slikt Wikipedia:Tinget er til. Det er til diskusjon om ting som har direkte med Wikipedia å gjøre - At dette er informasjon og at wikipedia tilbyr informasjon er ikke forbindelse nok ;) Thor-Rune Hansen 24. aug 2005 kl.19:30 (UTC)

Grensesnittet[rediger kilde]

Hvis jeg nå skriver et ikke-eksisterende artikkelnavn i feltet "Søk", får jeg frem en side med feilaktig formatering. Kan en (annen) administrator se på det? ( evt. forklare meg hvordan jeg kan redigere grensesnittet når jeg finner stavefeil o.l. i det). Guaca 25. aug 2005 kl.09:15 (UTC)

Ta en titt på Spesial:Allmessages. Søk på den feile teksten der (Altså, det som står), og gån inn på lenken under navn, og rediger MediaWiki: siden. Thor-Rune Hansen 25. aug 2005 kl.12:17 (UTC)
Siden det gjelder er MediaWiki:Nogomatch. Jeg aner ikke hva som er problemet, men ser på diskusjonssiden at det har vært vanskeligheter med den før. Cnyborg 25. aug 2005 kl.12:34 (UTC)


Det er et eller annet rart med MediaWiki-navnerommet for tiden; hverken HTML eller koder for bokstaver (f.eks. , som skal synes som →) fungerer. Spør på irc, kanskje noen veit det. Jon Harald Søby 25. aug 2005 kl.16:45 (UTC)

Hei, Jeg har snakket med dem i #mediawiki. De mener att noen av Malene i MediaWiki-navnerommet ikke aksepterer HTML og/eller wikitax lenger. En administrator på Norske wikipedia må:

Jeg kan desverre ikke løse problemet selv. Se engelske sidene en:MediaWiki:nogomatch og en:MediaWiki:searchquery for eksempel på hvordan formattering er (ikke er) brukt. Sverdrup 27. aug 2005 kl.16:19 (UTC)

Takk for at du finner ut! Jeg her ordna det nå. Thor-Rune Hansen 27. aug 2005 kl.16:40 (UTC)
Er ikke så sikker på det, noe ser galt ut hvis man søker etter en artikkel med mellomrom (feks «Hvite Maltesers»). OPus- (mld, film) 31. aug 2005 kl.12:45 (UTC)
Ja, den klarer ikke mellomrom; det vil si, den går til riktig artikkel hvis den finnes, men hvis den foreslår å lage siden får man bare med siste ledd. Man kan unngå det ved å skrive inn understrek mellom ordene, f.eks. Hvite_Maltesers, men det er selvsagt bare en nødløsning. Cnyborg 31. aug 2005 kl.12:48 (UTC)
Vil ikke problemet bli løst om vi bruker interne lenker istedet for eksterne? --Tokle 1. sep 2005 kl.09:26 (UTC)
Tydeligvis vil det bli løst da; jeg kopierte koden fra den engelske versjonen inn i MediaWiki:nogomatch, og det ser ut til å fungere. Søk på «Hvite Maltesers» nå, så får du riktig lenke. Forhåpentligvis oppstår det ikke et nytt problem som følge av dette. Cnyborg 1. sep 2005 kl.11:10 (UTC)
Så ut til å funke bra:) Eneste som mangler nå er egentlig at noen finner ut litt om Hvite Maltesers og skriver en artikkel. OPus- (mld, film) 1. sep 2005 kl.11:23 (UTC)
Jeg gjorde om lenkene til de utenlandske sidene også. Alt skulle fungere bra nå. --Tokle 1. sep 2005 kl.12:47 (UTC)
Ikke helt, det ser ut som om kolon kommer automatisk med $1-taggen. Altså viser lenkene nå til artikkelen :Hvite Maltesers på de utenlandske sidene. Se selv, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre... OPus- (mld, film) 1. sep 2005 kl.12:51 (UTC)
Nei, da. Det bare ser slik ut. Hvis du klikker på lenkene vil du se at de funkerer som de skal. --Tokle 1. sep 2005 kl.13:42 (UTC)

«1700-tallet» vs «det 18. århundrede»[rediger kilde]

Dette må vel ha blitt diskuter før, men likevel; hva er «riktig»? Jeg mener for min del at «1700-tallet» er mer «folkelig» og forståelig, og bør brukes framfor «det 18. århundrede» H. E. Straume 25. aug 2005 kl.23:18 (UTC)

Jeg er enig i at 1700-tallet er mer egnet og folkelig... jeg bytta i det tilfellet du snakker om til 18. århundre. Mest fordi så vidt jeg kan forstå snakker vi 1700-tallet , 1710-tallet, 1720-tallet osv som én og samme gruppe. Mens når man snakker om århundrer generelt bruker man gjerne 18. århundre. Jeg synes du bør bytte tilbake om du ikke har gjort det, jeg var litt kjapp med å bytte om til 18. århundre. 1700-tallet var mer egnet i den sammenhengen det sto.. Mintodisk. 25. aug 2005 kl.23:30 (UTC)
De brukes litt om hverandre og ingen er riktigere enn den andre. Jeg bruker begge litt avhengis av hvilken sammenheng de er skrevet i. Jeg syns ikke vi skal ha faste regler for bruken av dem. -Nina- 26. aug 2005 kl.00:20 (UTC)
Man bruker vel oftest betegnelsen 1700-tallet om hele århundret. Brukes den i det hele tatt om årene 1700-1709? Trengs det en egen betegnelse for dette tiåret? Det pleier jo ikke skje så mye i begynnelsen av et århundre – mindre enn 10% av alle ting skjer de første 10 årene i hvert århundre... --Eddi (Snakk) 26. aug 2005 kl.00:43 (UTC)
Vet en eksakt årstall er det jo ikke nødvendig å bruke 1700-tallet. Jeg som har arbeidet med kirker en stund har funnet: Første halvdel av 1100-tallet, andre fjerdedel av 1200-tallet etc som gir en litt med bestemt datering om en ikke vet eksakt, så det er jo også en mulighet. -Nina- 26. aug 2005 kl.00:51 (UTC)
1700-tallet er mer forståelig en 18. århundre. Selv om de fleste vet at det 18. århundre er 1700-1799, så må de fleste tenke seg om litt før de kommer på det - og enkelte kanskje vet det ikke i det hele tatt (Det er bare et halvt års tid siden jeg lærte det) Thor-Rune Hansen 26. aug 2005 kl.07:30 (UTC)
Der traff du på en av vanskelighetene. Det 18. århundre er ikke 1700-1799, men 1701-1800. Ettersom det ikke finnes noe år 0 starter første århundre med 1 og slutter med 100, og det forplanter seg. 1700-tallet er derfor en praktisk måte å organisere kategorier som "Fødsler på 1700-tallet, fordi det da ikke er noen tvil om hvor 1700 og 1800 skal plasseres. Henvisningen til århundre er allikevel veldig utbredt f.eks. i historieskrivning, og jeg synes det er grenser for hvor mye man skal trenge å forenkle språket. Litt av poenget med et oppslagsverk er vel også at man skal lære noe, og vi pleier også å ha lenke til siden om århundret, så hvis noen er usikre er det lett å finne ut av det. Cnyborg 26. aug 2005 kl.07:44 (UTC)
Det atår i 18. århundre at det er fra 1690 til 1809. Thor-Rune Hansen 26. aug 2005 kl.07:54 (UTC)
Alle århundresidene har av praktiske grunner med et tiår før og et etter at de begynner. Poenget er at man raskt ser hvilket tidsrom man er i når man går til siden. Cnyborg 26. aug 2005 kl.08:01 (UTC)
Problemstillingen kom fra Eidanger kirke.. Nå er slutten av 1700-tallet byttet ut med eksakte årstall så vidt jeg kan se..Mintodisk. 26. aug 2005 kl.09:01 (UTC) Mintodisk. 26. aug 2005 kl.08:59 (UTC)
Å si at det ikke finnes noe år 0 er upresist. Bl.a. innen astronomi er det ikke uvanlig å definere år 0 som 1 f.Kr., år −1 som 2 f.Kr. osv. Dette gjør det mye enklere å utføre beregninger i tid. Poenget ditt er vel heller at alle år etter Jesu fødsel er ordenstall, ikke grunntall. Og av det følger det at det første århundre er 1–100, det andre er 101–200, osv. –Peter J. Acklam 26. aug 2005 kl.09:26 (UTC)
Bruken av begge måter, i det faget jeg kjenner best, er til datering av monumenter og da om en ikke kjenner eksakt årstall. Da er det ikke det så veldig nøye med å være helt 100% nøyaktig fordi hensikten er å fortelle noenlunde hvor gammel bygningene/gjenstanden er og for å gi en ide om hvilken periode den tilhører. Ut fra det jeg kan se av Eidanger kirke og påbyggingen av den er den ikke noen typisk represetant for 1700-talet og Barokken, men har mer Historisme trekk som begynner på slutten av 1700-tallet begynnelsen på 1800-tallet. Dette passer også med grunnen til at den er blitt utvidet lovverket som sa at kirkene skulle romme jeg tror det var 3/10 deler av menigheten. I dette tilfellet ville det være litt misvisende å bruke 1700-tallet da det med en gang får en til å tenke på Barokk. -Nina- 26. aug 2005 kl.09:48 (UTC)
Nja... Barokken var nå i all hovedsak over i 17301760-årene til fordel for rokokko og ulike klassisistiske stiler... -- Olve 28. aug 2005 kl.21:13 (UTC)
Det var slutten av 1700-tallet som ble brukt... Mintodisk. 26. aug 2005 kl.10:17 (UTC)

Bruk av bare fornavn[rediger kilde]

I artikkelen om Steigen_Sagaspill's historikk, nevnes Bjør Stemland mange ganger. Derfor har jeg bare brukt etternavnet hans en gang i den seksjonen, og etterpå kalt ham Bjørn. Er dette feil? Jeg synes det høres så rart ut når jeg leser en tekst hvor etternavnet brukes igjen og igjen og igjen. Thor-Rune Hansen 26. aug 2005 kl.15:00 (UTC)

I leksikon og andre oppslagsverk bruker man kun fornavn+etternavn én gang, deretter kun etternavn. Obladi 26. aug 2005 kl.15:27 (UTC)
For å få litt variert språk i lange artikler kan man også bruke fornavn og etternavn flere ganger, særlig hvis det er snakk om nye seksjoner. Wolfram 26. aug 2005 kl.16:04 (UTC)

Men aldri kun fornavn. Obladi 26. aug 2005 kl.16:27 (UTC)

Enig med siste taler. Harald Hansen 26. aug 2005 kl.16:39 (UTC)
Det er unntak: Personer som har navn av typen av Ettellerannetsted (normalt gjelder det personer fra middelalderen eller tidligere), ettersom de gjerne ikke har etternavn, og adelige briter kan omtales som sir Fornavn, hvilket ofte er mer korrekt enn å bruke etternavnet. Personer fra norsk middelalderhistorie kan også i mange tilfeller heller omtales med fornavn enn med patronymikon. Cnyborg 26. aug 2005 kl.18:03 (UTC)
Personer fra skandinavisk middelalderhistorie, og faktisk fra de fleste steder i Europa i middelalderen, bør omtales og alfabetiseres etter fornavn, da «etternavnet» i de fleste fall bare er enten et kallenavn («hardråde», «luva», «hårfagre», «digre», «smed»), et patronymikon (farsnavn (men morsnavn finnes også): «Sturluson», «Håkonarson»/«Håkonsson», «Tryggvason», «Sverradóttir») eller en stedsnavnangivelse (f.eks. «i Lia», «av Portugal»). Også når det nå og da finnes ekte slektsnavn, først og fremst i forbindelse med muslimer, sefardiske jøder og kristne adelsfolk, bør kortreferanser være fornavn heller enn slektsnavn. I forbindelse med slike slektsnavn («Ibn Tibbon», «Galtung», «Bååth») er det forsåvidt et åpent spørsmål hvorvidt en bør alfabetisere etter fornavn eller slektsnavn. Jeg ville nok personlig mene det er fornuftig å alfabetisere etter slektsnavn i disse få tilfellene. -- Olve 28. aug 2005 kl.21:10 (UTC)

Svenska landskap på norska[rediger kilde]

Jeg fikk følgende spørsmål på min diskusjonsside: Håvard Andersen 26. aug 2005 kl.23:45 (UTC)

Hej! Jag var på sidan om den svenske kungen (Carl XVI Gustaf) och såg att prinsens och prinsessornas hertigdömen (landskap/fylker) icke var skrivna som vi skriver dem i Sverige. Därför undrar jag hvis det existerar en speciell norsk stavning av dem ("Helsingland", "Vermland" osv), eller hvis jag skall ändra till den svenska stavningen ("Hälsingland", "Värmland" osv). Hva synes du? 85.8.0.26 26. aug 2005 kl.23:40 (UTC)
Jeg har allerede rettet dem opp på den siden; de står i Språkrådets liste med svensk skrivemåte. Cnyborg 27. aug 2005 kl.00:01 (UTC)

Bildekilde[rediger kilde]

Kan man bruke bilder fra f.eks. http://www.sxc.hu når det står ting som «There are no usage restrictions for this photo». Et tilfeldig eksempel kunne jo være: stock.xchng - Waterfall Voringfossen, Norway (photo by Zulfikar) . Håvard Andersen 27. aug 2005 kl.23:10 (UTC)

Se [3] under Downloading. Det er tydligvis lov. Tror de kan lastes opp på commons også, med {{CopyrightedFreeUse}} &ndsah; husk å oppgi kilde. Jon Harald Søby 28. aug 2005 kl.09:30 (UTC)
Høres jo kjempebra ut. Skal også gi beskjed til de som har laget bilde, at deres verk nå er en del av et stort leksikon. Hvis de er tilhengere av gratis/fritt materiale på nett skulle de nok synes det er hyggelig :) Håvard Andersen 28. aug 2005 kl.10:05 (UTC)
Det ser ut til at dette har blitt gjennomgått på Commons: her og man har kommet fram til følgende. Så det ser ut til at det skulle gå greit. Mange bra bilder der, så det er jo kjempeflott. Håvard Andersen 28. aug 2005 kl.10:17 (UTC)
I og med at kilden er akseptert på Commons er det jo best om bildene lastes opp dit, så kal de deles av alle prosjekter. Mange av dem er allerede lastet opp på Commons, så det er også lurt å sjekke der først. Cnyborg 28. aug 2005 kl.14:35 (UTC)

På en: brukes http://pdphoto.org/ som kilde til en del bilder. Kan noen som har litt greie på sånt se etter om dette er bilder vi også kan bruke? pd i nettadressen står for public domain, men jeg har ikke helt greie på slike ting. Takk! OPus- (mld, film) 30. aug 2005 kl.07:32 (UTC)

Det står øverst på siden at de fleste bilder er PD, men noen er det ikke, så man må se etter på hvert enkelt bilde. Det betyr at man ikke uten videre kan bruke automatiserte rutiner for å høste inn og laste opp bilder derfra, men det aller meste er uproblematisk. Bare oppgi kilde, så er det lett å dokumentere at de virkelig er PD. Cnyborg 30. aug 2005 kl.07:58 (UTC)

Svensk Wikipedia har nådd 100 000[rediger kilde]

I går en gang nådde sv:svensk Wikipedia 100 000 artikler! Vi har ikke annet å gjøre enn å følge opp, eller hva? Jon Harald Søby 28. aug 2005 kl.09:26 (UTC)

Jo, og det er betegnende at det bl.a. var artikler om de norske kommunene som førte dem over 100.000. Jfr. folketallet (1,95 svensker pr. nordmann) burde vi ligge på ca. 51230 artikler nå. Det gjør vi ikke, men det bør ikke gå utover kvaliteten som jeg synes er bedre her enn hos våre nærmeste naboer. jakro64 28. aug 2005 kl.14:02 (UTC)
Ja, synes også at vi jevnt over har noe bedre kvalitet på artiklene. Synes kvalitet er viktigere enn kvalitet i så måte. Håvard Andersen 28. aug 2005 kl.17:36 (UTC)
Saksopplysning: Idag kl 0235 skrev jeg opp at svenskene hadde 99 754, så Jon Harald - du må stå tidligere opp :-) Helga 28. aug 2005 kl.19:08 (UTC)
Svensk Wikipedia består av veldig mange svært korte artikler, noe som forklarer det høye artikkeltallet. Sånn sett ligger vi ikke så verst an, særlig ikke når vi også tar nynorsk WP i betraktning. Wolfram 28. aug 2005 kl.19:18 (UTC)
Tro om det går an å få en ordteller? (Kanskje en bot kan gjøre det) Så hadde vi fått eet rettere bilde. Da tror jeg no.wikipedia hadde vert tett ved om ikke forran svenskene. Thor-Rune Hansen 29. aug 2005 kl.06:04 (UTC)
Per 16. mai hadde svensk Wikipedia 9,3 millioner ord (norsk hadde 4,0 millioner). Artiklenes gjennomsnittsstørrelse (i byte) var 1444 (norsk) og 1128 (svensk). (kilde: Eric Zachtes statistikk [4] Guaca 29. aug 2005 kl.10:05 (UTC)
Men det er velig gammelt. Norsk WP har vokst veldig i det siste. Thor-Rune Hansen 29. aug 2005 kl.10:23 (UTC)
Tror ikke no: har vokst noe særlig raskere enn sv: i det siste. F.eks. økte sv: fra 90 000 til 100 000 artikler på 5 uker, fra 22. juli til 27. august. Jeg tipper at forholdet mellom no: og sv: har holdt seg noenlunde stabilt med hensyn til artikkelstørrelser, også de siste tre månedene. Men det hadde selvsagt vært kjekt med en nyere statistikk. Her er forøvrig en annen link (på engelsk) til eksisterende wikistats: http://en.wikipedia.org/wikistats/EN/TablesWikipediaNO.htm --Eddi (Snakk) 29. aug 2005 kl.11:19 (UTC)

Ukens samarbeid[rediger kilde]

Jeg ser at både de danske som de svenske portalene har et tema-samarbeid hvor det plasseres ekstra fokus på et bestemt emne for å få det dekket på en god og tilfredstillende måte. Svenskene beskriver det slik: «Veckans samarbete är en framröstad artikel som under en veckas tid får stå i rampljuset, med förhoppningen att så många som möjligt (även du) ska hjälpa till att förbättra den.» Er ikke det en veldig god ide for oss også, nemlig å ta et skippertak på et emne? Vi bidrar alle på enkelte artikler, men med et skippertak, ukens samarbeid, da blir det også en form for deadline (daulinje) for emnet. Personlig vil jeg se et slik økt samarbeid som både morsomt og en ekstra spore til innsats. Det kunne også legge trykk på såvel kvalitet som kvantitet. Hva mener dere? --Finn Bjørklid 29. aug 2005 kl.00:48 (UTC)

Jeg synes det er en god idé, for det er veldig lite trykk på kvalitetsoffensivene her. Ei uke i rampelyset kan kanskje gjøre enhver puslete artikkel godt? Jeg ser på listen over tidligere artikler på sv: at artiklene får et godt løft gjennom uka. Harald Hansen 29. aug 2005 kl.09:36 (UTC)
Det har vært litt forsiktig snakk om å prøve å starte en ny kvalitetsoffensiv. Jeg tror det vil virke bedre å bruke en måned, slik som kvalitetsoffensivene var tenkt, istedet for en uke. Tror ikke det var den tidsaspektet som gjorde så kvalitetsoffensiven debbet av. Det må bare være litt bedre organisert. --Tokle 29. aug 2005 kl.20:06 (UTC)
Jeg tror Tokle har et poeng. I den første kvalitetsoffensiven gjorde vi to ting annerledes enn i den andre: Vi lagde en prosjektside hvor man kunne se hva som skulle gjøres, og vi markedsførte det på fremtredende plasser. Vi fikk etter min mening et godt resultat med kommunene, og vi burde kunne klare et enda bedre resulatat med andre temaer nå som vi er så mange flere. Cnyborg 29. aug 2005 kl.20:17 (UTC)

Bilder fra andre Wikipediaer[rediger kilde]

Jeg tror vi skal være ytterst forsiktig med å bruke bilder fra andre wikipediaer som stammer fra billedbaser uten å undersøke copy rettigheter. Jeg fant dette på den engelske: http://en.wikipedia.org/wiki/Image:AberdeenBestiaryFol56rPhoenixDetail.jpg Da jeg selv har brukt den basen de kommer fra en del i forbindelse med eget arbeid stusset jeg litt over å finne det der for det stemmer ikke med copy rettighetene som er skrevet på nettstedet http://www.abdn.ac.uk/diss/historic/documents/copyright.htm Jeg finner heller ikke noen mail som forteller at den som har lastet opp bildet har fått tilatelse til å bruke det. Så vi må nok være litt varsomme og ikke ta alt som ligger på andre wikipedier og commons for god fisk. -Nina- 30. aug 2005 kl.11:59 (UTC)

På Commons finner jeg et helt galleri med bilder fra samme kilde: http://commons.wikimedia.org/wiki/Aberdeen_Bestiary og lenker til den men ingen mail om at det er lov. Hva mener dere andre om dette? -Nina- 30. aug 2005 kl.13:10 (UTC)
Jeg kommer ikke inn på commons fra jobb (vet ikke helt hvorfor brannmuren min sperrer for dette, men det kan jo være for at jeg ikke skal sitte med artikkelredigeringer mens jeg skulle gjort andre ting...?), men mitt forslag måtte være at du tok opp dette på diskusjonssidene til kategorien på commons? De er rimelig strenge der såvidt jeg har forstått, så hvis noe ikke er helt i orden med lisensen på bilder der, vil de sikkert fjerne bildene rimelig kjapt... OPus- (mld, film) 30. aug 2005 kl.13:19 (UTC)
Nina, du har helt rett i at man skal være forsiktig med å kopiere inn ukritisk. Men i dette tilfellet er det i orden. Rettighetene som er angitt på nettsiden gjelder det generelle innholdet der, og det kan også hende at de mener disse bildene (mange nettsteder tar seg friheter med å angi for strenge rettigheter), men todimensjonelle avfotograferinger av verker som er i public domain er automatisk i public domain, såfremt det ikke er gjort noe spesielt med dem som gjør at de utgjør nye verk. Dette er bare rene avfotograferinger, og ingen kan hevde rettigheter til slikt. Cnyborg 30. aug 2005 kl.13:26 (UTC)
Sunn fornuft, og min lesing av åndsverksloven (ÅVL), tilsier at avfotografering av f.eks. malerier ikke har noen opphavsrettslig beskyttelse utover originalverket. Så vidt jeg har klart å bringe på det rene så er imidlertid ikke jussen fullt så klokkeklar når alt kommer til alt og en del ting tyder på at de er beskyttet. Viss noen vet om en mer eller mindre autorativ tolkning av ÅVL så er jeg interessert. --- Gustavf 80.203.96.243 30. aug 2005 kl.21:28 (UTC)
Les også [5] under Fotorettigeter. Jon Harald Søby 31. aug 2005 kl.04:20 (UTC)

Ny kvalitetsoffenisv[rediger kilde]

Det virker som det kan være stemning for en ny kvalitetsoffensiv. Vil alle som er interreserte sette ned navnet sitt her, så får vi se hvordan stemningen er. (Jeg har slettet den gamle listen, så alle som sto oppført der før må signere på nytt.) --Tokle 30. aug 2005 kl.14:23 (UTC)

Det er vanskelig å skrive eg på en kvalitetsoffensiv, uten å vite hva den handle om. Om det, for eksempel, blir nobelprisvinnere vet jeg bare at den ble laget av Alfred Nobel og at Koffi Annan vant fredsprisen en gang... Men hvis det blir noe annet så vet jeg kanskje en god del. Jeg er interresert i å få en kvalitetsoffensiv i gang, men jeg kan'ke skrive meg på den lista. Thor-Rune Hansen 30. aug 2005 kl.14:32 (UTC)
Han mener vel om det generelt er stemning for en ny kvalitetsoffensiv, uavhengig av hva temaet eventuelt blir. Ateist 30. aug 2005 kl.14:45 (UTC)
Ved å sette ned navnet ditt der obligerer du deg ikke til å være med på en kvalitetsoffeniv som du ikke ønsker å være med på. Alt er frivillig, ingen forpliktelser. Det er bare for å se hvor mange som er interreserte. De avstemningene som står under Wikipedia:Kvalitetsoffensiv/Forslag er utdaterte og vi vil starte nye avstemninger med nye temaer. --Tokle 30. aug 2005 kl.14:52 (UTC)
På hvilken måte er de utdaterte? Wolfram 30. aug 2005 kl.15:23 (UTC)
Mange av de temaene som er på den forrige avstemningen er høyst aktuelle. -Nina- 30. aug 2005 kl.15:33 (UTC)
En presisering: Siden inneholder ikke avstemninger for den forrige offensiven, men prinsipielle avstemninger som gjelder så lenge dette prosjektet varer. Det har vært meningen at man velger det forslaget som har fått flest stemmer hver gang man starter en ny offensiv. Forslagssiden har derimot hele tiden vært åpen for forslag og stemmer. Når det er slik at man kan stemme på flere prosjekter er det netopp fordi man også stemmer på fremtidige prosjekter, ikke bare det som skal være det umiddelbart forestående. Wolfram 30. aug 2005 kl.15:38 (UTC)
Jeg sier ikke at temaene eller forslagene er utdaterte, men avstemningene. Jeg forstår prinsippet med et slikt fortløpende system, men siden hele prosjektet med kvalitetsoffensiver ebbet av gjorde avstemningene det også. For å reflektere bedre det nåværende syn på offensiven vil det være bedre å starte avstemningene på nytt. Jfr. Wikipedia-diskusjon:Kvalitetsoffensiv/Forslag#Ny avstemning --Tokle 30. aug 2005 kl.15:55 (UTC)
Sånn apropos kvalitetsoffensiver: Jeg var innom på svensk Wikipedia, og ble imponert over deres Prosjektportaler, jfr f.eks. denne. Det er en grei og inspirerende oversikt over mål, delmål, deltagere, ressurser og milepæler i ulike kvalitetsoffensiver.
Jeg synes godt vi kan skaffe oss noe tilsvarende her på no! Morten Haugen 30. aug 2005 kl.15:10 (UTC)

Tekstkopiering fra andre wikimedia-wikis[rediger kilde]

Hvis man skal kopiere en tekst fra wikipedia og bruke den på trykk, må man (Ifølge Cnyborg, om bilder riktignok) også skrive hele GFDL-lisensen, og hele beidragsyter-lista. Om det er sånn, vil ikke det si at å kopiere noe fra for eksempel wikibooks in på Wikipedia være ulovlig fordi man ikke har med listen over bidragsyterne? Det er sikkert bare jeg som misstolker, men likevel... Thor-Rune Hansen 30. aug 2005 kl.15:48 (UTC)

Når det gjelder bidragsyterne holder det med en transparent copy, det vil si en lenke til kilden. Kopierer man fra Wikibooks er det altså bare å ta med lenken til artikkelen der enten på diskusjonssiden eller i redigeringssammendraget (som blir stående i historikken). Cnyborg 30. aug 2005 kl.20:36 (UTC)

Vandaladvarsel[rediger kilde]

Etter jeg så Jhs blokkere en bruker i 1 dag for dette, tenkte jeg at vi må ha en høyere terskel for blokkering av vandaler. Derfor laga jeg denne:

{{vandal|http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norr%C3%B8n&curid=3359&diff=333114&oldid=333072}}

Meningen er at den skal plasseres på vandalsens diskusjonsside, slik at han eller hun får en advarsel før han blir utestengt. God idè? Thor-Rune Hansen 1. sep 2005 kl.15:43 (UTC)

Se Maldiskusjon:Vandal. Jon Harald Søby 1. sep 2005 kl.15:48 (UTC)

Google Maps[rediger kilde]

Kom over denne tjenesten da jeg drev å oversatt en artikkel fra en-wiki. Flott for geografiske artikler og landemerker en mangler bilde til, særlig om de er i nærheten av storbyer der oppløsningen gjerne er god.

Se f.eks * ullevållstadion (tror det er det, ikke så kjent i Oslo). Man kan generere linker til hvorsomhelst i verden på denne måten. Klipp 1. sep 2005 kl.20:08 (UTC)

Jepp, det er en kjempeinteressant tjeneste, og det virker som om URL-formatet er gjennomtenkt fra Googles side, baserer seg på lengde- og breddegrad. Det kan være en fin ting å legge inn under Eksterne lenker. Gjorde en prøve på det i Hammerfest#Eksterne_lenker, det var egentlig ganske tøft. Men et annet spørsmål er om man kan legge inn denslags i stor skala, det er jo alltids en fare for at Google forandrer URL-formatet. – Sunny256| 2. sep 2005 kl.13:31 (UTC)

Har lagt inn en mal som kan brukes til å angi posisjoner, Mal:Posisjon gms (Posisjon Grader, Minutter, Sekunder). Det er den måten de gjør det på den engelske, og fordelen med å ha det i en mal er at det ikke blir fare for at man må tråle tusen artikler for å forandre syntaksen. Bruksanvisning ligger på diskusjonssida til malen. – Sunny256| 3. sep 2005 kl.17:12 (UTC)

Hei Sunny. Malen du snakker om gjelder ikke google maps gjør den vel? Det er for å få kordinatene opp i artiklene på den standariserte måten? Eller går det an å bruke malen i linken till google kartene? Ikke så teknisk datakyndig så kanskje et veldig dumt spørsmål da jeg egentlig forstod veldig lite av det jeg leste. Men skal nok greie å bruke malene i artikler hvis jeg får et eksempel på en annen artikkel der jeg kan se på koden hvordan det er gjort. Klipp 4. sep 2005 kl.12:41 (UTC)

Godagen, De. Jo, man får tilgang til Goggle Maps gjennom den linken, sammen med en god del andre. Det sies at det skal bli lagt inn i MediaWiki etterhvert, men i overgangsperioden blir sånn. Det ligger noen eksempler i #Geografiske posisjoner like under her på hvordan linkene er. Det er også litt nyere info der. – Sunny256| 4. sep 2005 kl.12:55 (UTC)

Ahh- tror jeg skjønner det nå ja. Fant en annen artikkel med kordinater og som du sier tar den meg til en linkside der bla. Google Maps vil vise bilder over området. Den er grei ;) Klipp 4. sep 2005 kl.13:09 (UTC)

Norske wikipedias supperåd[rediger kilde]

Det går en del rykter rundt i wikisamfunnet om den norske wikipedias hissige administratorer, og jeg har nå fått bekreftet at det er sannhet i ryktene. Jeg ble nettopp truet med utestengelse fordi jeg opprettet en kategori for brukshunder, fordi Tbjornstad (som tydeligvis er administrator) skriver om dette emnet selv og derfor har blitt så proteksjonistisk at han ikke ønsker innblanding. Jimbos partner under opprettelsen av Wikipedia sa en gang at den største trusselen mot Wikipedia er proteksjonistiske kvasieksperter som ikke aksepterer at andre redigerer artiklene deres. Han hadde tydeligvis et poeng. Og norsk wikipedia er i ferd med å miste all respekt i wikisamfunnet fordi den styres av et supperåd bestående av prepubertale, aggressive administratorer som ikke tåler at ting ikke gjøres nøyaktig slik de selv ønsker. 139.115.80.166 2. sep 2005 kl.10:15 (UTC)

Du ble truet med utestengelse fordi du klusset med en kategori som alt var opprettet, uten å rådspørre deg eller debattere hvorvidt dette var passende eller ikke. Det du gjorde kunne oppfattes som vandalisme, men siden du er ganske ny valgte jeg å gi deg en advarsel og en begrunnesle i stede. Om man ønsker et annet navn på en kategori må dette debatteres først, slik at flertallet er enige. I dette tilfellet var navnevalget ditt ikke dekkende for innholdet, men ellers nærmest identisk med den kategorien som alt var opprettet. Tbjornstad 2. sep 2005 kl.10:38 (UTC)
Synes det er et urimelig angrep på administratorer på norsk Wikipedia. Så langt jeg kan se - og jeg har vært her over et år, så gjør de en meget god jobb, ubetalt. Om du skal kritisere administratorene bør du være konkret og saklig. For ordens skyld, jeg er selv ikke administrator. Ulf Larsen 2. sep 2005 kl.11:32 (UTC)
Jeg synes man skal være forsiktigere med å true med utestengelse når man selv er innblandet uenighet om noe; dette har vi hatt problemer med tidligere. Men saken i seg selv synes jeg ikke på noen måte er noe tegn på strenge administratorer. Å opprette en kategori som ligger utenfor kategorisystemet fire ganger i løpet av noen minutter er ikke seriøs oppførsel; når man så skriver «Er du tilbakestående eller bare later du som?» til Thbjornstad blir det rent parodisk å kalle administratorene her for et supperåd bestående av prepubertale personer. Det er også en underlig argumentasjon, som jeg har sett en rekke ganger før, når man hevder at den andre parten i en reverteringskonflikt er proteksjonistisk, mens man selv tydeligvis er fullstendig desperat etter å få opprette sitt eget system utenfor det etablerte. Cnyborg 2. sep 2005 kl.11:40 (UTC)
Jeg har ikke opprettet noen kategori "utenfor" kategorisystemet; det er kun slik Tbjornstad definerer det for å beskytte hans eget "verk" mot andres endringer. En kategori:Brukshunder er på alle måter innenfor kategorisystemet på wikipedia. 139.115.80.166 2. sep 2005 kl.11:44 (UTC):
Se på artiklene om militære brukshunder, de er nå fordelt mellom to kategorier uten noen åpenbar grunn til hvorfor de er fordelt slik. Det går så mye greiere hvis man tar opp slikt til diskusjon først. Cnyborg 2. sep 2005 kl.12:33 (UTC)
Det er lite praktisk med flere kategorier for det samme emnet, så det hadde vært ønskelig med litt mer diskusjon f.eks. under Kategoridiskusjon:Brukshundtyper. Og skjellsord hører selvsagt ikke hjemme her [6]. Men jeg tror ikke hverken faglig eller administrativ uenighet – til forskjell fra vandalisme – kvalifiserer til utestengelse, og det er bekymringsverdig om administratorer skulle iverksette eller true med utestengelse [7] i faglige diskusjoner, særlig i tilfeller hvor de selv er involvert. --Eddi (Snakk) 2. sep 2005 kl.13:35 (UTC)
Jeg vil heller si at no.wikipedia har preg av et elitesamfunn, der en gruppe administratorer tilsynelatende har fått det for seg at det er de som skal bestemme over Wikipedia, over artiklene, kategorisystemet, struktur og policy. Vanlige brukere blir møtt av overilte tilbakestillinger og hissige kommentarer. Arbeidsmiljøet på no.wikipedia er elendig, og det kan være forklaringen på hvorfor den vokser saktere enn f.eks. den engelske og svenske. EMK 2. sep 2005 kl.12:12 (UTC)
Antallet engelsktalende og svensktalende i forhold til norsktalende kan vel ikke være forklaringen… Cnyborg 2. sep 2005 kl.12:33 (UTC)
Nope. Når man regner i forhold til folketall skulle no.wikipedia nå hatt over 50 000 artikler. EMK 2. sep 2005 kl.12:42 (UTC)
Nå er svensk i en særstilling. Foreksempel har norsk flere artikkeler pr. innbygger enn foreksempel dansk. Uten å ha finregnet på det regner jeg også at vi går forbi nederlandsk også i antall artikkeler pr. innbygger. Dette er alle land som det er naturlig å sammenlikne seg med. Profoss 2. sep 2005 kl.12:54 (UTC)
Vi ligger veldig bra an i forhold til en:, de har drøyt 20 ganger så mange artikler og drøyt 65 ganger så mange språkbrukere (100 ganger så mange når man tar med de som har engelsk som annetspråk). Cnyborg 2. sep 2005 kl.13:01 (UTC)
Dere må gjerne kjekle om tallene, men mitt poeng var noe helt annet, som dere kanskje bør tenke litt på, nemlig at dere har klart å skremme bort en del brukere. EMK 2. sep 2005 kl.13:09 (UTC)
Hvem er det som har blitt skremt bort og i såfall hvorfor? Selvsagt kan alt bli bedre, men det blir ikke bedre av å komme med kritikk og forsvinne igjen. Hvis noen i det hele tatt har noen problemer med noe jeg har gjort her så er det bare å si ifra, eller hvordan ting kan bli gjort bedre for den saks skyld. At administatorer går i bresjen for å holde kategoriseringssystemet ordnet ser jeg ikke på som noe problem og at vi bestreber et standardisert utseende på artikkeler ser jeg heller ikke på som noe problem. Jeg lurer derfor på hvilke konkrete brukere det er snakk om. Dessuten vil jeg tilføye at jeg oppfordrer alle og enhver til å si ifra hvis de ser noe de er uenige på, samme hvem som utfører det. Profoss 2. sep 2005 kl.15:46 (UTC)
Jeg har heller ikke lagt merke til noen som har blitt skremt bort. Det var et par som tok en pause nylig, hvorav en er tilbake, men der gikk heller kritikken den andre veien. Det er sikkert noen som aldri registrerte seg, men jeg kan ikke si at det har vært noe synlig problem. For de flestes vedkommende har den eneste kontakten vært en standardisert velkomsthilsen, og den er vel ikke akkurat så krass. Jeg kan ikke se at standardisering av artikler og kategorier er noe mer omfattende her enn på andre WP'er; riktignok går det ofte lang tid før noe skjer på en: på grunn av det store omfanget, men men det foregår en kontinuerlig sletting av kategorier og artikler, og et enormt arbeid med wikifisering og annen standardisering. Cnyborg 2. sep 2005 kl.16:08 (UTC)
Er ikke helt enig i hverken klassifiseringen «supperåd» eller «elitesamfunn». Jeg syns administratorene på Wikipedia stort sett gjør en flott jobb, og at enkelte endringer og tilbakestillinger fra deres side kan skje litt raskt, syns jeg i og for seg er greit. Administratorene har mye å holde styr på, og det som med en gang kan se ut som vandalisme, trenger ikke nødvendigvis være dette. At administratorene gjør feil ofte tror jeg skyldes av at de er mer aktive enn andre. Arbeidsmiljøet har jeg ingenting å utsette på, og jeg har stort sett møtt hyggelige administratorer. Forøvrig syns jeg krangler om hvorvidt kategorier er korrekte/ukorrekte osv bør gjøres til en saklig diskusjon, enten på kategorisidene det gjelder, eller her på Wikipedia:Tinget. Smil, og verden smiler til deg.. OPus- (mld, film) 2. sep 2005 kl.12:23 (UTC)

Her er det åpenbart endel begrepsforvirring. Det er forskjell på brukshunder og brukshundtyper. F.eks. er politihunden «Jasper» og lavinehunden «Bjeff» brukshunder, men de er altså ikke en brukshundtyper. Begrepet brukshunder favner altså bredere, men er mindre definerbart. Dersom hensikten hadde vært å skrive om eller å flytte på artikler om konkrete brukshunder, alá Jasper og Bjeff, kunne det vært greit med en slik kategori, men altså ikke når man flytter på artikler som åpenbart passer bedre inn i den kategorien de alt står, og slett ikke før det har blitt grundig debattert. Tbjornstad 2. sep 2005 kl.14:42 (UTC)

Tbjornstad har tidligere kommet med følgende uttalelse:
Hadde jeg vært administrator ville jeg vært flau etter en slik avgjørelse! (...) Jeg synes ærlig talt at brukeren bør få en unnskyldning for dette, spesielt tatt i betraktning at debatten har foregått i full offentlighet i ettertid. Vi må faktisk kunne forvente at administratorer ikke misbruker sine rettigheter, eller for den saks skyld kan mistenkes for å gjøre det. [8]
Her blir det tale om å feie for egen dør. Tbjornstad har jo nå nettopp gjort det han var så kritisk til selv. Patetisk oppførsel. Han bør skamme seg. Froy 2. sep 2005 kl.19:33 (UTC)
Jeg synes selv de andre administratorene gjør en bra jobb. Det er flere som blir så leie at de begyner å være krasse, det sjer over alt, men da skjønner de fleste at de trenger en pause. Jeg ble litt sint nå, at det eneste Tbjornstad klarte å svare på detter er en korreksjon på brukshund-kategoriene... Det er ikke det vi snakker om nå! Og goså Jhs, som sier at vi har bedre ting å ggjøre en å bekjempe vandalisme; du er klar over at det er frivillig arbeide du gjør, ikke sant? Så du kan velge å ikke gjøre noe med vandalene, uten at noen vil klandre deg!
Jeg tar de forøvrig veldig alvorlig at folk synes at administratorene skaper et elitesamfunn. Det blir feil å blåse det vekk som falske anklager, for det er tydelig at den som sier det har opplevd det slik. Det må gjøres noe med, om vi kjenner oss igjenn med det eller ikke! Thor-Rune Hansen 2. sep 2005 kl.20:15 (UTC)
Jeg kan ikke forstå at administratorene har skremt bort noen. Jeg er selv relativt ny her på no.wikipedia (begynte nå i juli), og kan ikke si at jeg synes administratorer blander seg inn i hva jeg gjør og er «proteksjonistiske». Jeg har faktisk aldri opplevd elitisme her. Jeg kan ikke skjønne at noen påstår at «arbeidsmiljøet her er elendig».
Jeg synes personlig at kategorisystemet er litt vanskelig, jeg har bl.a. blitt korrigert på engelsk wikipedia for å overkategoriesere. Jeg er fortsatt ikke 100 % sikker på kategorier, så jeg ser definitivt verdien av at administratorer styrer kategorisystemet. Hilsen Kjetil r 5. sep 2005 kl.09:39 (UTC)
Jeg ser på dette som storm i et vannglass. Jeg tror ikke noe på at hele norsk Wikipedia er i ferd med å miste all respekt fordi en administrator har tatt en avgjørelse som du er uenig i. Det er mulig avgjørelsen var gal, men da burde du være konkret og ta opp den spesifikke saken her, eller på den aktuelle diskusjonssiden. Å referere til løse rykter samt å rakke ned på samtlige administratorer bidrar ikke på noe vis til noe positivt.–Peter J. Acklam 5. sep 2005 kl.12:48 (UTC)
Det har jo vært flere enn én episode, så det har vært en del prating om dette på chatten. Og akkurat denne saken er allerede tatt opp på en diskusjonsside. Og kanskje det istedenfor å avfeie enhver kritikk kan være lurt å ta noe av kritikken til etterretning. Flere andre administratorer har jo gjort det. 139.115.80.166 5. sep 2005 kl.12:56 (UTC)
Jeg har allerede sagt denne avgjørelsen kan ha vært gal. Jeg vet ikke. Jeg kjenner ikke saken. Hvilken kritikk er det jeg har avfeid? –Peter J. Acklam 5. sep 2005 kl.13:14 (UTC)
På meg virker det som om det er 1 eller 2 personer som føler sterk misnøye her etter det jeg kan se i loggen. Altså er det ikke særlig utbredt blandt de mange hundre som bidrar her. Det er inneforstått at alle kan gjøre feil og si ting som de kanskje ikk burde, men å lage slik brudulje av et knapt eksisterende problem er vel neppe nødvendig. Jeg er sikker på at Tbjornstad med glede diskuterer kategorier på de relevante diskusjonssidene med de det gjelder nå. Og så kan alle parter gå i seg selv og opptre på en moden og høflig måte. Klipp 5. sep 2005 kl.13:21 (UTC)
ThorRune: Og goså Jhs, som sier at vi har bedre ting å ggjøre en å bekjempe vandalisme; du er klar over at det er frivillig arbeide du gjør, ikke sant? Så du kan velge å ikke gjøre noe med vandalene, uten at noen vil klandre deg!
Jeg kan godt velge å ikke gjøre noe med det, ja, men det forblir ikke ugjort for det. Om jeg ikke velger å gjøre det, blir noen andre nødt til å velge å gjøre noe med det. Ellers forfaller hele greia. Og det er tid man heller kunne ha brukt til å skrive übre artikler om både det ene og det andre perifere eller jordnære temaet. Jon Harald Søby 5. sep 2005 kl.13:44 (UTC)
Av og til er man mer i humør til å bnake vandaler en til å skrive artikler ;) De fleste har tider de er produktive, og tider de bare driver og soser rundt og gjør ting som ikke krever mye initiativ. Det er kanskje sånn mesteparten av admin-ryddingen blir gjort; folk som kjeder seg.
Uansett, IP-mannen (Registrer deg plz), jeg vet det er vanskelig å komme på eksempler men man kommer ingen vei med generell tuting. Selv om jeg er enig i at likt bør taes til etterettning, er det vanskelig å gjøre det om man ikke vet hva det er, helt.
Forresten... Klassifiserer blokkeringen som startet denne diskusjonen som en blokkering av en person man er i knoflikt med? Om den gjør det, er jeg ikke enig i reglene - Det er viktig å kunne blokkere brukere som lager redigeringskrig, etter at de har fått besjed om å ta tingen opp på diskusjonssiden i stedet. Thor-Rune Hansen 5. sep 2005 kl.15:45 (UTC)

Retningslinjer for blokkering[rediger kilde]

Vi begynner å få mange administratorer, og som diskusjonen over viser kan det lett oppstå problemer i forbindelse med blokkering. For å demme opp for dette tror jeg det hadde vært praktisk med retningslinjer, slik at det ikke blir for mye tilfeldighetene som avgjør om noen blir blokkert eller ikke. Det vil også gi en viss «rettssikkerhet» for begge parter i en blokkering; man vet hva man har å forholde seg til. Slike regler kan ikke være absolutte, fordi alle tilfeller varierer. Men jeg synes en:Wikipedia:Blocking policy kan være et godt utgangspunkt; den inneholder en god veiledning og gir samtidig slingringsmonn. Hvis andre er enige i å opprette en side om dette og ta den engelske som utgangspunkt kan jeg godt oversette den og legge den inn på Wikipedia:Retningslinjer for blokkering. Cnyborg 2. sep 2005 kl.16:19 (UTC)

Høres ut som en god ide, støttes. --Finn Bjørklid 2. sep 2005 kl.16:35 (UTC)
Takk for det. Jeg vil presisere en ting med intensjonene mine her. Målet mitt er ikke å gjøre Wikipedia overbyråkratisk – jeg har nok av byråkrati på jobb – men å gi oss noe å forholde oss til når konflikter oppstår slik at Wikipedia blir forstyrret minst mulig. Konflikter suger energi ut av mange av oss, og med retninglinjer har vi alltid et utgangspunkt for en fokusert og seriøs diskusjon. Cnyborg 2. sep 2005 kl.16:52 (UTC)
Jeg er også enig i at retningslinjer kan være en god ide, men jeg synes ikke de bør være for slakke – som tidligere sagt, vi har andre ting å ta oss av enn vandaler. Men for all del, det vil være lettere å bedømme når blokkering skal skje (eller ikke), enn det det er nå. Jon Harald Søby 2. sep 2005 kl.17:03 (UTC)
Da legger jeg inn tekst, så kan vi diskutere den videre der for å komme frem til et innhold som passer for forholdene her. Cnyborg 2. sep 2005 kl.17:15 (UTC)
Det bør legges inn en regel om at en administrator ikke kan blokkere, eventuellt bruke andre av sine privilegier mot brukere han er i konflikt med, eller i saker saker administratoren er involvert i. Dette er viktig fordi et selvrekkruterende, -regulerende system som Wikipedia i utgangspunktet er udemokratisk, og det bør derfor være klare regler som regulerer forholdene. --Svart 2. sep 2005 kl.19:32 (UTC)
Det ligger inne, se Wikipedia:Retningslinjer for blokkering#Når man ikke kan blokkere. Cnyborg 3. sep 2005 kl.00:47 (UTC)
I tillegg bør administratorer være mer forsiktige med å tilbakestille endringer som kan være legitime, selv om de umiddelbart kan se ut som illegitime. De bør aldri bruke trussel om blokkering i en diskusjon unntatt der folk slenger dritt. Dessuten bør malene for opprydning og uencyklopedisk brukes litt mer forsiktig, og mal-designet bør endres slik at det ikke ser ut som man har gjort noe galt hvis man har skrevet en artikkel som blir merket med opprydning. Froy 2. sep 2005 kl.19:37 (UTC)
Der kommer du inn på noen andre temaer, men det med trusler om blokkering bør inn i teksten, synes jeg. Cnyborg 3. sep 2005 kl.00:47 (UTC)

Batchoppdatering?[rediger kilde]

Jeg skal legge inn artikler om et par hundre metrostasjoner i Paris. Jeg har råmaterialet i et dokument, og ønsker å pøse inn samtlige uten å måtte klikke mange ganger for å legge inn artiklene én og én.

Finnes det noe verktøy for masseinnleggelse av nye artikler? Helst Windows eller Unix.

Alternativt, finnes det et dokumentformat der innholdet i samt navn etc. til masse artikler kan legges inn, som så kan uploades til Wiki i én jafs? Mats Tande 2. sep 2005 kl.22:29 (UTC)

en: ble en masse artikler om småbyer lagt inn av botten Rambot. Du kan kanskje spørre han som driver/drev den. Jon Harald Søby 2. sep 2005 kl.23:00 (UTC)
Jeg har skrevet om en sånn på Bruker:Sunny256#Den tøffeste tingen!, det er akkurat en sånn du vil ha. Kombinert med koselige for-løkker i bash kan mye interessant gjøres. – Sunny256| 3. sep 2005 kl.04:36 (UTC)
Takk for tipset. Den toffeste tingen ble for tøff for meg (har aldri likt Perls modulsystem, det ene drar det andre med seg og blandt ørten hundre moduler som lastes ned automatisk er det alltid noe som skjærer seg og jeg har annet å gjøre enn å debugge installasjosmoduler fra CPAN -- dagens frust :-). Jeg laget heller min egen utility, godt hjulpet av bash, wget og iconv.

Geografiske posisjoner[rediger kilde]

Flyttet til Wikipedia:Liste_over_underprosjekter/Geografiske_posisjoner. Et prosjekt for å samordne bruken av geografiske koordinater på Wikipedia. – Sunny256| 5. sep 2005 kl.11:04, 11:12 (UTC)

Flott! –Peter J. Acklam 5. sep 2005 kl.13:22 (UTC)

Flyplasser og omdirigeringer[rediger kilde]

Jeg gikk gjennom Spesial:BrokenRedirects og sletta sider, og der var det utrolig mange flyplass-redirects til flyplassartikler som ikke finnes enda, f.eks. Valle flyplass, som er en omdirigering til Valle flyplass, Åraksøyene. Skal disse også slettes? Det virker som om det ligger en del arbeid bak. Jon Harald Søby 5. sep 2005 kl.15:28 (UTC)

Det skader ikke at infrastrukturen står klar før artikkelen. Jeg laget en {{tom}}-mal for det på wikiquote, sånn at den kunne legges inn i artikler som bare hadde infrastrukturen klar. Det er ikke noen god idè her, fordi det lager fake blå lenker, men sånn... Hvorfor skrev jeg det da? Thor-Rune Hansen 5. sep 2005 kl.15:36 (UTC)
Vel, lenka Valle flyplass er jo også blå, selv om den er omdirigering til Valle flyplass, Åraksøyene. Jon Harald Søby 5. sep 2005 kl.15:37 (UTC)
Men lenker skal jo helst ikke peke til omdirigeringssider uansett; [[Valle flyplass, Åraksøyene|Valle flyplass]]. Thor-Rune Hansen 5. sep 2005 kl.15:51 (UTC)
La dem stå et par dager til i alle fall, så skal jeg lage stubber for de flyplassene som mangler. Jeg holdt på å lage en artikkel for hver flyplass i liste over norske flyplasser, men så kokte det bort på grunn av andre ting, og siden glemte jeg det. –Peter J. Acklam 6. sep 2005 kl.05:49 (UTC)

Artikler om to ting[rediger kilde]

Enkelte artikler på wikipedia omhandler to eller flere ting (se feks Big Bang). Dette synes jeg kan virke litt forvirrende (da jeg kom inn på siden, så jeg at den handlet om teorien, og tenkte at «jaja, noen bør kanskje ta seg tid til å skrive om bandet, jeg tror jeg lager en 'fler betydninger'-sak øverst her jeg»). I det jeg kikket litt nøyere etter så jeg at bandet sto omtalt i artikkelen, men dette føler jeg ikke er en optimal løsning. Det er bedre om det står noe om flere betydninger øverst i artikkelen, slik at dette er det første man ser. Tenkte bare å høre hva dere andre syns? (Og forresten, kan noen ta en titt på spørsmålet mitt rundt Bildelisenser? Fikk aldri svar på det der...) OPus- (mld, film) 6. sep 2005 kl.06:05 (UTC)

Det blir vanligvis gjort med to artikler. Se Gåte. Sånn bør det gjøres, eventuelt med en pekerside hvis det ikke er klart hvilken av de to artiklene som bør stå først. Thor-Rune Hansen 6. sep 2005 kl.06:12 (UTC)
HMPF! Fortsatt ingen som har gitt svaret på gåten... Men jeg er forsåvidt enig med du, så jeg tror jaggu meg jeg flytter litt rundt på Big Bang jeg:) OPus- (mld, film) 6. sep 2005 kl.06:16 (UTC)

WP på Dagbladet.no[rediger kilde]

Jeg vet at Dagbladet har linket til oss tidligere, men gå inn på Dagbladets artikkel om Morgan Kane og trykk på navnet Kjell Hallbing i andre avsnitt likevel:) De er litt glade i oss, jeg kan føle det:) OPus- (mld, film) 6. sep 2005 kl.11:48 (UTC)

De gjør det hele tiden. Som oftest til den engelske utgaven.Pyramide 6. sep 2005 kl.15:42 (UTC)


35000 artikler[rediger kilde]

Jeg tar et stykke napoleonskake for å feire et nytt halvrundt artikkelantall. Jeg tipper vi passerer 50 000 om kvelden 21. januar 2006. Guaca 6. sep 2005 kl.22:54 (UTC)

Selv tipper jeg rundt middagstider... Men feiring kan jeg være med på; *Putte en pris i overleppa* :) OPus- (mld, film) 7. sep 2005 kl.06:25 (UTC)
Jeg fikk æren av å oppdattere topicen på irc, og Kjetil r laget den 35000-e artikkelen, Per Olaf Lundteigen. Jeg håpet at Pølsa mi skulle bli den 35000-e, men jeg bommet med 2-3 artikler... Men grattis, wikipedia :P Thor-Rune Hansen (disk) 7. sep 2005 kl.07:54 (UTC)

50,000 artikler kommer til å være en realitet før Jul, med det tempoet vi ser her inne nå.. Mintodisk. 7. sep 2005 kl.10:04 (UTC)

Det ser slik ut. Jeg fikk Excel til å lage en liten graf til meg, og det ser ut som om vi kommer til 50 000 i desember. Harald Hansen 7. sep 2005 kl.12:23 (UTC)
Få se på grafen da! Wikistats har grafer for NO frem til juli, men det er ikke så lett å ekstrapolere på den litt tilfeldige skalaen... --Eddi (Snakk) 7. sep 2005 kl.13:07 (UTC)
Eeehh, jeg sparte ikke på den... Det jeg gjorde var å gå inn på statistikken og velge området jeg var interessert i og lime det inn i Excel. Så lagde jeg grafen større og håndtegnet den videre med en blyant. :) Harald Hansen 7. sep 2005 kl.13:19 (UTC)
Jeg tror du bør prøve en modell for eksponentiell vekst. Grafene viser helt klart at det ikke er noen lineær vekst. –Peter J. Acklam 7. sep 2005 kl.13:37 (UTC)
Jeg gjorde jo det. Det kalles å rotere håndleddet... :) Harald Hansen 7. sep 2005 kl.15:16 (UTC)
Fra oktober 2003 til juni 2005 får vi en korrelasjonskoeffisient på R²=0,999 ved hjelp av en tredjegradsligning (polynomisk, ikke eksponentiell). Ved ekstrapolasjon kommer artikkel nummer 50 000 nøyaktig 24. desember 2005. :D --Eddi (Snakk) 7. sep 2005 kl.14:38 (UTC)
Jeg får prøve å dy meg fra å sjekke wikipedia på julaften... :P Harald Hansen 7. sep 2005 kl.15:16 (UTC)
R²-observatoren ikke det samme som korrelasjonskoeffisient og bruken av tredjegradspolynom er vel nokså ad hoc? –Peter J. Acklam 8. sep 2005 kl.06:31 (UTC)
Skyldig på alle punkter. :-) Det heter visst egentlig determinasjonskoeffisient (selv om den kalles korrelasjonskoeffisient noen steder). Tredjegradsligning ble valgt blant lineær, polynom (grad 2-5), eksponentiell og logaritmisk, slik at R² ble høy og kurven i tillegg så «sannsynlig» ut. Ganske ad hoc altså. --Eddi (Snakk) 8. sep 2005 kl.11:47 (UTC)
Ikke se på meg, dette tok jeg i hodet da jeg gjetta på rundt juletider, mulig vi når 50 allerede før jul også.. Spennende ;) Mintodisk. 8. sep 2005 kl.12:00 (UTC)

Wikipedia på CNN[rediger kilde]

På CNN i dag: Wikipedia overtaking major news sites

Valget i Egypt[rediger kilde]

Jeg utfordrer noen til å skrive om valget i Egypt. Martin 7. sep 2005 kl.10:31 (UTC)

Presidentvalget i Egypt 2005, versego'. Torstein 7. sep 2005 kl.12:27 (UTC)
Takk. Martin 8. sep 2005 kl.06:40 (UTC)

Kategori-tre[rediger kilde]

Jeg jobber litt med å sortere (og delvis supplere) en del litteratur-artikler, og kunne tenke meg å lage et kategori-tre for å lage en oversikt over hvilke kategorier som finnes innen faget, og hvordan de forholder seg til hverandre. Er det en god idé, eller er ideen forsøkt tidligere? Morten Haugen 6. sep 2005 kl.16:44 (UTC)

Se [9]. Og forøvrig Wikipedia:Sletting#Wikipedia:Kategorioversikt --Tokle 6. sep 2005 kl.19:04 (UTC)
Nei, skulle du sett! :-) Morten Haugen 7. sep 2005 kl.07:26 (UTC)