Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September 2008

← August 2008 | September 2008 | Oktober 2008 →

September 2008

Maximus bekjenneren

Ryddig, velinformert og veldokumentert. Godt innenfor marginene for Anbefalt. MHaugen 24. aug 2008 kl. 20:57 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 24. aug 2008 kl. 20:57 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 24. aug 2008 kl. 22:25 (CEST)
3. For Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 03:14 (CEST) Dette er ikke min sterke side, så jeg følger andres vurdering med noen kommentarer (under).
4. For Finn Bjørklid 25. aug 2008 kl. 12:07 (CEST)
5. For PaulVIF 2. sep 2008 kl. 09:44 (CEST)

Kommentarer

Det er litt mange røde lenker etter min smak. Det er en oppfordring å gjøre noe med dette. Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 03:15 (CEST)

At det er så veldig mange røde lenker vet jeg ikke om jeg er helt enig i, men det er noen som er røde som absolutt burde vært blå. Gregor av Nyssa, Simeon den nye teologen og Gregor Palamas. Det at disse er røde gjør ikke noe med forståelsen av artikkelen, da en er et eksempel på en som delte oppfatning med Maximus og de to andre er etterfølgere. selvsagt kan man fikse noen små stubber for å få dem blå, men jeg vil gjerne at det skal være skikkelige artikler om personer som er såpass viktige. Men de står på to-do-listen min. 3s 25. aug 2008 kl. 11:03 (CEST)

Det var de jeg tenkte på ja. Det blir litt som med "angrepet-på-Danmark-artikkelen" før den fikk med en artikkel om den tyske kommandanten. Ikke mange hull, men store. Jeg tenker at til anbefalt er vel en viktig tanke at leseren skal ha et uomtvistelig utbytte av å lese artikkelen og forstå settingen rundt. Jeg har altså en oppfordring om å gjøre ferdig artikler om de tre nevnte herrer, men ikke nødvendigvis lange artikler. Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 20:34 (CEST)

Da var de blå. :) 3s 25. aug 2008 kl. 22:25 (CEST)

Og som alltid blir jeg imponert når vi ber noen om å lage en rask liten artikkel, og det ender opp med halvannen skjermlengde. Flotte bidrag, og all ære til 3s!! Mvh MHaugen 26. aug 2008 kl. 02:39 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 2. sep 2008 kl. 21:22 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Opphavsrett

Denne artikkelen har fått mye positiv oppmerksomhet utenfra, så vi kan trygt merke oss den som anbefalt. MHaugen 22. aug 2008 kl. 12:22 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. aug 2008 kl. 12:22 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 19:01 (CEST)
3. For Jeg må nok benytte meg av Ulfs faste signatur, «Med forbehold mht artikkelens faglige innhold», men artikkelen virker ryddig og solid på meg. Finn Bjørklid 28. aug 2008 kl. 02:27 (CEST)
4. For Den holder med god margin PaulVIF 2. sep 2008 kl. 09:47 (CEST)

1. Nøytral Trenger fler kilder Superunknown 2. sep 2008 kl. 08:30 (CEST)

Kommentarer

Jeg synes ikke avsnittet «opphavsrettens historie» holder. Denne omhandler jo perioden fra ~1500 til 1700-og ett eller annet, her burde man for eksempel skrevet mer om nyere tid, og noe om opphavsrettens historie i Norge. Artikkelen er også alt for Norge-fokusert, det er nesten så man bør merke den med {{Geografisk omfang}}. Dette ble også kommentert på Diskusjon:Opphavsrett#Snevert_perspektiv. —Kjetil_r 22. aug 2008 kl. 13:18 (CEST)

Artikkelen er nominert til anbefalt, ikke utmerket. Den har helt klart potensiale for å bli bedre, men gitt at jeg har klart å få han som var hovedbidragsyter til å slutte så skjer det neppe mer med denne på en stund. Vi har også en uavhengig vurdering som var positiv, hvor den ble karakterisert som faglig sterk. Igjen - anbefalt er ikke utmerket, det kan være bra å minne om det fra tid til annen. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 19:01 (CEST)

Når det gjelder avsnittet «opphavsrettens historie» er det ikke hovedbidragsyter som har stått for det, det er jeg og én eller to andre. Det skulle dermed være mulig å gjøre det bedre (jeg har lett litt etter kilder selv, men har ikke kommet noen vei).

Det er ikke nødvendigvis noe motsetning mellom å vurdere artikkelen som «faglig sterk» og det å påpeke at den er snever da den tar utgangspunkt i norske forhold. En artikkel kan fint være faglig sterk men likevel ha godt av en utvidelse så perspektivet blir bredere.

Du har rett i at en anbefalt artikkel kun trenger å behandle temaet «forholdsvis grundig» (i motsetning til en anbefalt artikkel som må gjøre det «svært grundig»). Jeg er klar over forskjellen, og har derfor ikke stemt imot, men nøyd meg med å kommentere det her i «kommentarer»-seksjonen. —Kjetil_r 24. aug 2008 kl. 21:07 (CEST)

Det er naturlig at et avsnitt om opphavsrettens historie er mer universelt anlagt, mens avsnittet om den praktiske anvendelsen i rettsområdet behandler de reglene som er mest relevante for leseren. Skulle man hatt en oversikt for flere lands vedkommende ville man vært avhengig av kilder på tilgjengelige språk, og dessuten ville det trolig blitt lenger enn det meste. Mvh MHaugen 24. aug 2008 kl. 23:00 (CEST)

Denne vurderingen skulle ha vært arkivert i helga, men nå ser jeg at Superunknown stemmer mot med begrunnelsen Trenger fler kilder. Jeg er tilbøyelig til å tilbakevise nei-stemmen som urimelig, og arkivere denne kandidatvurderingen som bestått, men vil først gi Superunknown en sjanse til å svare Hvor mange flere kilder trenger den? Fire, fem, eller femten? Og hvorfor? Er det bestemte deler av teksten som er dårlig kildebelagt? Muh MHaugen 2. sep 2008 kl. 09:23 (CEST)

Jeg opplever Superunknowns kommentar som helt urimelig, med mindre han konkret kan peke på hva som bør kildebelegges bedre. Stemmen bør avvises om dette ikke kommer i løpet av et par dager. PaulVIF 2. sep 2008 kl. 09:49 (CEST)

Seksjonen Internasjonal opphavsrett har ingen kilder for eksempel, hvordan kan en leser kjønne at det er sant hvis man ikke har en troverdig kilde? Superunknown 2. sep 2008 kl. 15:43 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 2. sep 2008 kl. 21:35 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Angrepet på Danmark i 1940

Veldisponert, velinformert, velformulert. (vel, vel, vel, som litteraturviterne på Blindern sier) MHaugen 20. aug 2008 kl. 18:05 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 20. aug 2008 kl. 18:05 (CEST)
2. For Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 22:53 (CEST)
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 00:22 (CEST)
4. For 3s 23. aug 2008 kl. 10:33 (CEST)
5. For Vel, vel, vel. Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:17 (CEST)
6. For Mener artikkelen nå kvalifiserer til anbefalt Aldebaran 26. aug 2008 kl. 19:21 (CEST)
   
7. For Ovesen 2. sep 2008 kl. 10:57 (CEST)
8. For Neitakk 2. sep 2008 kl. 11:07 (CEST)
9. For - Mr. Hill 2. sep 2008 kl. 12:26 (CEST)

Kommentarer

Jeg må lese litt nøyere og tenke litt mer før jeg eventuelt går for eller imot, men allerede nå ser jeg at skipsnavn tidvis står i kursiv. Dette bør rettes opp etter standarden vår slik at de alltid står i anførselstegn. —Kjetil_r 20. aug 2008 kl. 20:37 (CEST)

Jeg rettet en del av dem, men det er nok en god del som har blitt glemt. Vil også se etter og rette dem. Realismadder 20. aug 2008 kl. 21:23 (CEST)

De tyske øverstkommanderende står henholdsvis uten lenke og med rød lenke. Det er vel en svakhet som bør rettes opp for å gi utmerkelse. Bortsett fra det synes jeg artikkelen ser lovende ut !! Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 22:54 (CEST)

Har påbegynt en artikkel om von Kaupisch, og vil utvide den i morgen. - Realismadder 20. aug 2008 kl. 23:22 (CEST)

Artikkelen inneholder mange danske ord og dansk grammatikk. Neitakk 21. aug 2008 kl. 12:41 (CEST)

Vel, kanskje drøyt å kalle det dansk, men det er merkelige ord som «mellomrum» og «snøen lå stadig». Neitakk 21. aug 2008 kl. 12:44 (CEST)

Igjen er det enten otte år med dansk innflytelse eller stavefeil. Som jeg allerede har nevnt, rett de tydelige feilene dere oppdager. - Realismadder 21. aug 2008 kl. 12:52 (CEST)

Fjernet denne setningen:

«Tyskerne ville sikre den danske flanken på kortest mulig tid, og den 21. februar utpekte Hitler general Nikolaus von Falkenhorst til øverstkommanderende for Operasjon Weserübung.»

-ved nærmere ettersyn så kan jeg ikke se at den har særlig relevans for artikkelen, og tar den ut så teksten kan bli mer presis. Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 18:00 (CEST)

Jeg har endret «Værløse flyplass» til «Værløse flystasjon», det samsvarer både med hva det var og med tilsvarende betegnelser på norsk, som «Rygge flystasjon». Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 22:10 (CEST)

Så langt jeg kan se så var standardgeværet til de danske infanteristene vårt eget norske Krag-Jørgensen, har derfor lagt det inn som lenke under M.1889 som vel var den danske hærens betegnelse på våpnet. Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 23:05 (CEST)

Artikkelen har en svært klossete språkføring. Jeg stiller meg også noe tvilende til det faglige innholdet og dybden, men har ikke tid til å belegge det nærmere, så det blir min påstand.PeccataMundi 21. aug 2008 kl. 23:13 (CEST)

Til bruker PeccataMundi: Det er fint at du bidrar her, men da må du faktisk også bidra her. Vi er nå iferd med å gå gjennom en artikkel som en bidragsyter har brukt ganske mange timer på å skrive, da holder det ikke at du skriver en setning, stemmer nei og stikker - det er ikke et bidrag til hverken å heve kvaliteten på denne artikkelen eller prosessen med anbefalt/utmerket. Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 23:34 (CEST)

Denne setningen:

«Hjelmer kunne legges, mens lærtøyet kun kunne løsnes.»

-betyr det at hjelmene kunne taes av? Foreslår i såfall følgende setning:

«Hjelmene kunne taes av, mens lærtøyet kun kunne løsnes.» - mvh - Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 23:30 (CEST)

Riktig. - Realismadder 21. aug 2008 kl. 23:48 (CEST)

Denne setningen:

«Klokken 03.30 gikk en tysk patrulje over grensen ved Nyhus sø og gjemte seg hos en hjemmetysker i landsbyen Rønsdam, for så senere å kunne sikre Padborg stasjon før det første tyske pansertoget skulle rulle over grensen mot nord.»

-har uttrykket hjemmetysker, hva er det? Bør eventuelt forklares i en parantes etter ordet. mvh - Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 23:55 (CEST)

Et dansk begrep for det som enten er etnisk tysker eller hva sudetentyskere var i Tsjekkoslovakia før Münchenavtalen. - Realismadder 22. aug 2008 kl. 00:14 (CEST)

Denne setningen:

«De fikk kontakt med 198. divisjon i Korsør, de tyske troppene i Korsør og med den tyske ambassaden i København.»

-er ikke det litt smør på flesk, i og med at 198. divisjon var det samme som de tyske styrken i Korsør? I såfall foreslår jeg:

«De fikk kontakt med de tyske troppene i Korsør og med den tyske ambassaden i København.»

Done. - Realismadder 22. aug 2008 kl. 00:14 (CEST)

Avsluttende kommentar: Ser bra ut, men seksjonen til sist som omhandler okkupasjonen bør kanskje ut, det blir vel uansett behandlet av andre artikler, eller....? mvh - Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 00:21 (CEST)

Noen småting: I begynnelsen står det at de danske styrkene gjorde tapper motstand, før det rett etter står at de bare kjempet i noen få timer. For meg skurrer dette. Kanskje var det tappert en liten stund, men det var jammen ikke lenge.... Setningen:«Han fortalte at tyske tropper hadde krysset grensen, og bombefly stod klare til å kaste sin bombelast over København hvis ikke motstand ble unngått» høres rar ut. «kaste sin bombelast» høres dansk ut. Jeg ville ha endet dette. Men alt i alt 3s 23. aug 2008 kl. 10:33 (CEST)

Det er sikkert en dansk setning, som er endret. Introen kan virke litt misvisende, prøvde å endre den, men har du eller andre et bedre forslag, kom med det (eller skriv det inn direkte). - Realismadder 23. aug 2008 kl. 19:53 (CEST)

Jeg føler at det meste av det som var av dansk språk i artikkelen er borte nå. Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:23 (CEST)

Mye språkrusk og noen selvimotsigelser.

• I ingressen står det at danskene kjempet i 2 timer før regjeringen kapitulerte, mens det i linje neste står at kampene varte i 4 timer. Hva er riktig?
• Det heter vel feltoget i Danmark og ikke mot Danmark.
• Mange av setningene er lange og satt sammen av flere bisetninger, noe som gjør at artikkelen tidvis blir litt tunglest.
• Avsnittet som begynner med «En slik britisk-fransk kontroll over de svenske malmfeltene....» har i tillegg til tungt språk, litt haltende logikk; hvorfor spiller det noen rolle at Bottenviken er islagt om vinteren hvis de allierte hadde kontroll over den svenske jernmalmen?
• I samme avsnitt brukes ordet «transittering». Finnes det et bedre norsk ord eller formulering?
• I avsnittet «Tysklands styrker og angrepsplaner» brukes begrepet «styrtbombere». Det menes vel «stupbombere» (Stuka)?
• I avsnittet «Danmarks forsvar i 1940» står denne formuleringen: «De to divisjonene tilsammen svarte til infanteriregimenter, to kavaleriregimenter, Den Kongelige Livgarde (kongens garde) og tre feltartilleriregimenter.» Uklart hva som menes.
• I flere avsnitt nevnes en gruppe «Brandenburgfolk i sivilt». Hvilke folk var dette?
• I avsnittet «Wesertag» må denne setningen omformuleres: «slippe sin bombelast over København hvis ikke motstand ble unngått». Forslag: «bombe København hvis danskene satte seg til motverge, hvorpå han gav ministeren et memorandum........osv»
• Samme avsnitt: «veisperring» er vel et bedre ord enn «sperrestilling»? Videre står det: «de kjente flyvebladene med teksten «Oprop»». Var/er disse flyvebladene kjent/berømt?
• Samme avsnitt: Setningen «De danske gardistene klarte å kaste tilbake det første tyske angrepet med et tap av tre sårede som resultat av konfrontasjonen.» er dårlig formulert; det heter vel «å kaste tyskerne tilbake», eller «slå det tyske angrepet tilbake»? Videre: Hvem var det som led et tap av 3 sårede? Ble disse sårede tatt til fange siden de ble tapt?
• I avsnittet «Etterspill»: Formuleringen «uten å være klar over at den tyske okkupasjonen allerede var et fullbyrdet faktum» er vel smør på flesk? Enten var okkupasjonen fullbyrdet, eller så var den et faktum.
• I samme avsnitt står setningen «Både kongen og regjeringen visste at kontinuerlig motstand ikke ville gavne danskenes situasjon, og valgte å kapitulere for å unngå at tyskerne skulle bombe København fra luften som tyskerne hadde gjort med Warszawa i felttoget mot Polen i september 1939.». Denne er meget dårlig formulert. Forslag til ny formulering: «Både kongen og regjeringen innså at fortsatt motstand var nytteløst. Med trusselen om bombing av København hengende over seg, og tyskernes bombing av Warszawa i 1939 i friskt minne, valgte de derfor å kapitulere.».
• I avsnittet «Okkupasjon» står det: «en rekke uantagelige krav». Menes det «uakseptable krav»? Videre: Setningen «I den etterfølgende tiden ble det vanskeligere for befolkningen og mere preget av den stadig dårligere forsyningssituasjonen og av den voksende, aktive motstanden mot okkupasjonen.» er mer eller mindre uforståelig for meg. Ordet «tilfangetagne» er vel dansk?

Det ble mye kritikk, men jeg håper kritikken blir oppfattet som konstruktiv. Artikkelen er viktig, og hvis den skal bli anbefalt, må språkkvaliteten heves, etter mitt syn. Om artikkelen er historisk korrekt har jeg ikke tid og kunnskap til å kontrollere. Jeg stemmer imidlertid ikke imot enda, siden det er tydelig at det pågår forbedringsarbeid. Jeg skulle ha hjulpet, men jeg vegrer meg for å gjøre de store inngrepene jeg mener er nødvendig, siden det dreier seg om en kandidatside. Mvh Aldebaran 24. aug 2008 kl. 08:09 (CEST)

Det blir aldri for mye kritikk når den er så positiv som over, hensikten med å ha en slik nominasjonsprosess er jo å få gått gjennom artiklene og fjerne feil, uklarheter og dårlig språk. Forstår du vegrer deg for å endre direkte, men du må gjerne rette/endre det som åpenbart er feil eller dårlig. Det er jo slik at når man arbeider med en lengre tekst så har man lett for å se seg blind på den, derfor er «friske øyne» viktig. mvh - Ulf Larsen 24. aug 2008 kl. 12:41 (CEST)

All konstruktiv kritikk hjelper meg både i å rette feilene i denne, men også andre artikler jeg arbeider med. De fleste har blitt rettet eller omformulert. Brandenburg var en tysk spesialstyrke under andre verdenskrig. For mere informasjon se her. - Realismadder 24. aug 2008 kl. 16:21 (CEST)

Har nå luket vekk det jeg mener var de største problemene, og jeg stemmer derfor For. Aldebaran 26. aug 2008 kl. 19:21 (CEST)

En liten sak, i infoboksen om angrepet så er de danske styrkene summert så en kan se totalen, det bør gjøres også for de tyske styrkene. Hvis det ikke kan gies en presis sum så bør en se på hva som var vanlig antall soldater i tilsvarende enheter og så gi et omtrentlig antall basert på det. mvh - Ulf Larsen 26. aug 2008 kl. 07:29 (CEST)

Gjort. - Realismadder 27. aug 2008 kl. 01:01 (CEST)

Jeg syntes artikkelen var såpass dårlig språklig at jeg stemte nei, og jeg stiller meg litt undrende til at den i det hele tatt kunne foreslås som den var og til og med få flere stemmer for. Den har imidlertid gjennomgått en klar forbedring. Fordi jeg er noe usikker på det faglige innholdet velger jeg å trekke neistemmen framfor å stemme for. PeccataMundi 2. sep 2008 kl. 18:37 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 2. sep 2008 kl. 21:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Den fruktbare halvmåne

Dette er flotte greier. Jeg kan ikke si det bedre. Viktig emne, godt disponert og dokumentert. MHaugen 22. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)
2. For Jarvin 22. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)
3. For PaulVIF 23. aug 2008 kl. 09:45 (CEST
4. For 3s 23. aug 2008 kl. 10:15 (CEST)
5. For Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:05 (CEST)
6. For Tbjornstad 24. aug 2008 kl. 11:47 (CEST)
7. For Finn Bjørklid 25. aug 2008 kl. 01:35 (CEST) (jeg stemmer vanligvis ikke på egne bidrag, men siden Tbjornstads stemmer vil det kanskje se rart om jeg unnlot.
8. Nøytral Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 03:09 (CEST) (jeg skal være mer beskjeden, men etter tre timers massiv oppussing av artikkelen kan jeg i alle fall ikke stemme imot...)
9. For - Mr. Hill 2. sep 2008 kl. 12:21 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 22. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 18:29 (CEST)
3. For PaulVIF 23. aug 2008 kl. 09:45 (CEST)
4. For 3s 23. aug 2008 kl. 10:15 (CEST)
5. For Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:05 (CEST)
6. For Tbjornstad 24. aug 2008 kl. 11:47 (CEST)
7. For Finn Bjørklid 25. aug 2008 kl. 01:35 (CEST)
8. Nøytral Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 03:10 (CEST)
9. For Superunknown 2. sep 2008 kl. 08:33 (CEST)
10. For - Mr. Hill 2. sep 2008 kl. 12:21 (CEST)

Kommentarer

Seksjonen Økologiske utviklingstrekk avsluttes med dette avsnittet:

«I dagens utgave av den fruktbare halvmåne har elvevann vært en potensiell kilde til friksjon i regionen. Elven Jordan ligger på grensen mellom Israel, kongedømmet Jordan og de områdene administrert av Den palestinske selvstyremyndigheten. Tyrkia og Syria kontrollerer hver for seg en fjerdedel av Eufrats lengde, som ender i de lavere elvene som Irak er meget avhengig av.»

I og for seg interessant informasjon, men hører det egentlig hjemme i denne artikkelen? Se ellers mine kommentarer på artikkelens diskusjonsside. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 11:50 (CEST)

Denne setningen:

«Samtidig med avsmeltningen av innlandsisen over Nord-Europa skjedde det en flytting av vestvindsbeltet nordpå.»

-undres jeg om vi kan omskrive litt, om jeg forstår klimaendringene her rett så flyttet vestavindsbeltet seg sørover? Hvis så, da kan vi vel tilføye det for å klargjøre setningen, eventuelt også legge inn en lenke til vestavindsbeltet. Et forslag under:

«Samtidig med avsmeltningen av innlandsisen over Nord-Europa skjedde det en flytting sørover av det nordlige vestvindsbeltet.» Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 12:17 (CEST)

Det flyttet seg nok nordover tror jeg (ikke sikker, men logisk at flytting nordover ga mangel på fuktig atlanterhavsluft og nedbør lengre sør, dvs i Midtøsten). Men se mine samlekommentarer nederst. Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 01:14 (CEST)

Faglig ligger jeg for langt akter til at jeg føler stemmerett - men artikkelen er flott og virker både velunderbygd og solid. Vannet i området er og har vært så viktig, at det vel burde få et eget kapittel om hvem som styrte/kontrollerte og hvor det gikk. Da er dagens damanlegg og lignende ting relevante. Alternativet er å stoppe beskrivelsen der vi sluttet å snakke om den historiske F.H. og gikk over til «Levanten» (nesten samme, også historisk) eller «Midtøsten» (dagens paradigme, med olje) med henvisning til at der fortsetter noe av det vi har snakket om her. Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 12:25 (CEST)

Du har et vesentlig poeng. Det har vært vanskelig å vite hvor artikkelen skulle slutte, selv mener jeg det er naturlig å stoppe når de store "flodrikene" i Mesopotamia oppstår (Uruk), og forstette historien gjennom Mesopotamia. Grunnen er at hele tyngdepunktet i dynamikken i regionen flyttes ned i Mesopotamia-dalen mens selve fruktbare halvmåne (buen nord for ørkenen og Mesopotamia) fra og med Uruk spiller "annenfiolin". Området er jo ikke borte, men som begrep på en fruktbar "bue" hvor jordbruket oppstod har vi følt det naturlig å følge jordbruksutviklingen fram til andre innovasjoner blir ledende (skrift, hjul, byer, stater) nede i Mesopotamia-dalen. Derfra trekkes det bare korte historiske linjer framover. Ytterligere 2.000 år framover fra Uruk, dvs 2.000 f.Kr, starter en dynamisk utvikling også på Middelhavshkysten (Fønikia), men også dette utenfor det opprinnelige dynamiske området, som jo lå på østsiden av Libanonfjellene og ikek på vestsiden. Alternativet ville vært å følge utviklingen hele veien med Mesopotamia, Egypt, Fønikia, Perserriket og det hele - en umulig oppgave og en altfor stor horisont for en udelt artikkel. Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Denne setningen:

«Den fruktbare halvmåne har vært bebodd av moderne mennesker i minst 10 000 år før klimaendringen skjedde»

-antar det siktes til nåtidens utgave av mennesket, men vil tro det kan misforståes/virke litt snodig å snakke om moderne for noe som er 10 tusen år tilbake, foreslår at det slettes. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 13:04 (CEST)

Kanskje «Homo sapiens» til forskjell fra «Homo Neandertalis»? (;-§) - Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 13:09 (CEST)

Det er helt vanlig å snakke om H.Sapiens 'som bare 'moderne mennesker når man beskriver en region hvor også Neanderthalensis levde, men en presisering til H.Sapiens virker grei og oppklarende. Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Litt innblanding av frem (blant annet fremvekst), det er valgfritt men bør være konsekvent. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 13:07 (CEST)

Nevnte det på diskusjonssiden, lar det være opp til hovedforfatterne å velge en av dem. Artikkelen bør også bli enig med seg selv (og oss) om det heter «Den fruktbare halvmåne» eller «den fruktbare halvmåne», og «Fruktbare halvmåne» eller «fruktbare halvmåne». Har vi eksempler på bruk i solide norskpråklige kilder? Btd 22. aug 2008 kl. 14:35 (CEST)

Enig i fram-, det skal jeg rette opp og gjennomføre. hva angår "Fruktbare" eller "Den fruktbare" halvmåne så har jeg bitt i gresset. Jeg har antatt ubestemt form men har blitt overbevist om bestemt form. Se dog de andre språkversjonene som alle bruker ubestemt. Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Til tabellen nederst: Delte et ord og da «falt den på plass» på min skjerm, dvs ingen sideveis bevegelse. Det er en tom rad under Teknologiutvikling, er det bevisst, om den ikke har noen hensikt så bør den fjernes. La til en ekstern lenke, kankje ikke den beste men om mulig bør vi ha med det. Nederst på siden på samme artikkel har forøvrig danskene en fin infoboks som gir sammenheng ved oversikt over sivilisasjoner, kanskje noe vi kan ta med her? Jeg synes slike infobokser virkelig er noe av styrken ved Wikipedia, da det gir sammenheng.

Den tomme raden skaper en tykk strek som deler tabellen i to, mellom økologi/teknologi øverst, og regioner under streken.Bjoertvedt 24. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)

Avsluttende kommentar, uten at jeg har filla peiling så virker dette som hel ved og jeg stemmer for utmerket med mitt sedvanlige forbehold. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 18:28 (CEST)

Jeg har endra «den fruktbare halvmåne» til «Den fruktbare halvmåne» i hele artikkelen. Geografiske navn skal skrives med stor forbokstav i første ledd på norsk. Se http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_grammatikk/Stor_eller_liten_forbokstav/#namn. Haakon K 24. aug 2008 kl. 02:05 (CEST)

Samlekommentarer: Finn Bjørklid har endret til fram, det er god norsk. Jeg har endret alt "landbruk" til "jordbruk", fordi det er hva vi her snakker om. Jordbruk=dyrking+husdyrhold, mens landbruk inkluderer også skogbruk som ikke har relevans her. Jeg har fått vesentlig dreis på klima-avsnittet etter å ha lest en av mestrene på dette, Steven Mithen (2003). Dermed ble gangen og betydningen i det klimatiske tydeligere også for meg. Dette har sammenheng med Yngre Dryas (isløsningen i St.Lawrence-dalen) med midlertidig kulde, tørke og CO₂-fattigdom i Sør-Europa og Midtøsten, og deretter gjenopprettingen av dagens Nord-atlantiske sirkulasjon ca. 9.600 f.Kr med varmere, fuktigere vær i det samme området. Vestavindsbeltene har jeg da utelatt siden jeg ikke fant noen referanse til det (jeg antar at det flyttet seg nordover?). Derimot er alle de viktige, lokale klimafenomenene i Midtøsten godt dokumentert med kilder. Har også fylt inn litt i Natufiske periode og Mesopotamia for å skape god konsistens og flyt mellom periodene. Nå er det fruktbart å lese de tre artiklene under ett. Jeg har kommentert ovenfor til Bjørn som tegner hva angår hvor langt artikkelen strekker seg og hvorfor. har også fylt inn Homo sapiens der menneskene er "moderne". Dessuten er tabellen vesentlig forbedret. Mvh Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 01:08 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. sep 2008 kl. 16:36 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Lasse & Geir

Norsk spillefilm fra 1976. Har jobbet med den noen dager og synes den er bra nok for anbefalt. Ezzex 27. aug 2008 kl. 23:29 (CEST)

Anbefalt

1. For Ezzex 27. aug 2008 kl. 23:29 (CEST)
2. For Bjoertvedt 27. aug 2008 kl. 23:36 (CEST) har lite peiling på dette feltet, men jeg ser lite grunn til å stemme imot anbefalt. Virker som denen oppfyller mange kriterier.
3. For, synes dette holder til anbefalt. Kjetil_r 28. aug 2008 kl. 00:25 (CEST)
4. For MHaugen 28. aug 2008 kl. 09:55 (CEST)
5. For Finner ikke noe å utsette på bortsett fra at jeg er enig i kommentarene nedenfor. Men holder allerede nå til anbefalt. Mvh Mollerup 2. sep 2008 kl. 11:17 (CEST)
6. Nøytral Finn Bjørklid 4. sep 2008 kl. 18:36 (CEST)

Kommentarer

Jeg gjorde en halvveis radikal ommøblering av rekkefølgen på avsnittene og på overskriftene [1] – jeg synes den nye måten er langt mer logisk, men om dere andre er uenig er det bare å rulle tilbake til det opprinnelige oppsettet. Kjetil_r 28. aug 2008 kl. 00:25 (CEST)

Artikkelen trekker store veksler på anmeldelsene og sitat derfra, men det er foråvidt greit - da sparer vi samtidig mange problemer rundt «original forskning» og «subjektive bidrag». Hvis jeg skulle ønske meg noe mer i artikkelen, måtte det være et kort avsnitt som plasserer filmen i sin samtid: er den lik eller ulik andre norske filmer fra de samme årene, og hvordan plasserer den seg i W&Ws filmografi, stilistisk og tematisk? Men, som Kjetil sier, dette holder til Anbefalt. Mvh MHaugen 28. aug 2008 kl. 09:55 (CEST)

Avsnitt 7 "Påvirkning på samfunnet for ettertiden" antyder at filmen har hatt større kulturell betydning, men dreier seg bare om et populært sitat. Avsnittet bør utvides eller tittelen endres. Btd 28. aug 2008 kl. 16:33 (CEST)

Mulig å gjøre noe med filmmusikkavsnittet? Var svært kort nå (evt. flettes inn i et annet avsnitt). Mvh Røed (d · en) 28. aug 2008 kl. 18:58 (CEST)

Jeg håper ikke at denne filmartikkelen vil sette presedens i alt for sterk grad for norske filmer på anbefalt fremover - da jeg «føler» at Lasse & Geir egentlig er nærmere utmerket enn anbefalt. (På en skala fra 1 - 10, der 8 er anbefalt og 10 er utmerket, vil jeg kanskje rangere denne til 9,3). Det var uvanlig mye kilder å finne om denne filmen på nettet og det er få andre norske filmer man finner så mye om. Sagt på en annen måte: Jeg håper ikke fremtidige filmnomineringer til anbefalt blir nedstemt om de skulle være noe mindre omfattende enn denne.Ezzex 2. sep 2008 kl. 18:05 (CEST)

Spør du meg ligger denne godt unna utmerket, kanskje akkurat lang og fyldig nok til anbefalt. Synes fortsatt ikke disposisjonen (spes. navn og lengder på avsnitt) er god nok til å stemme for anbefalt. Btd 2. sep 2008 kl. 22:20 (CEST)

Det er mulig det er mer enn grei nok for anbefalt. Den har en viss lengde, tar for seg de opplagte emnene som anmeldelser, filmmusikk, etc. Artikkelen fremstår i mine øyne som en omtale, og jeg savner et perspektiv som setter filmen i en relevant sammenheng utover omtalen alene, noe som preblematiserer den. Men kanskje er det hinsides en leksikonartikkel? Finn Bjørklid 4. sep 2008 kl. 18:36 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 8. sep 2008 kl. 16:36 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Orden (utmerkelse)

Dette er hel ved! Bruker:Ordensherre er åpenbart en person som vet hva h_n snakker om (Og jeg har stundom spekulert på hvem han (?) er, som er så velinformert, kanskje det er en insider som f.eks. krompen som er wikifant i ledige stunder?). Legg merke til at Ordensherre også arbeider med en oversiktlig liste over ordner, som før eller siden vil stå klar for status som Utmerket liste. MHaugen 2. sep 2008 kl. 17:13 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 2. sep 2008 kl. 17:13 (CEST)
2. For Omfattende og god artikkel. Ovesen 2. sep 2008 kl. 18:14 (CEST)
3. For Spennende lesning. Laaknor 2. sep 2008 kl. 18:45 (CEST)
4. For Jeg savnet fotnoter, men kildene er generelt gode. Bjoertvedt 3. sep 2008 kl. 04:08 (CEST)
5. For Stor bredde som en inngangsartikkel, men det blir mange røde lenker. PaulVIF 4. sep 2008 kl. 14:47 (CEST)
6. For3s 4. sep 2008 kl. 15:08 (CEST)
7. For Finn Bjørklid 4. sep 2008 kl. 18:27 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 8. sep 2008 kl. 17:43 (CEST)
9. For Zaarin 8. sep 2008 kl. 18:01 (CEST)
10. For PeccataMundi 8. sep 2008 kl. 18:46 (CEST)
11. For Ctande 11. sep 2008 kl. 14:27 (CEST)
12. For Aldebaran 15. sep 2008 kl. 23:04 (CEST)
13. For Harry Wad 17. sep 2008 kl. 01:49 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 2. sep 2008 kl. 17:13 (CEST)
2. For Omfattende og god artikkel. Ovesen 2. sep 2008 kl. 18:12 (CEST)
3. For Spennende lesning. Laaknor 2. sep 2008 kl. 18:45 (CEST)
4. For Selv om jeg egentlig synes dette er et kjedelig tema, for artikkelen var meget bra. 3s 4. sep 2008 kl. 15:08 (CEST)
5. For Finn Bjørklid 4. sep 2008 kl. 18:27 (CEST) (Kanskje for mange røde lenker for utmerket, men det er ikke artikkelens skyld)
6. For Zaarin 15. sep 2008 kl. 23:38 (CEST)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 20. sep 2008 kl. 17:24 (CEST)

1. Nøytral Jeg savnet fotnoter, men kildene er generelt gode. Litt mange røde lenker. Bjoertvedt 3. sep 2008 kl. 04:08 (CEST)

1. Imot Omfattende, men uten en eneste referanse hvor ting er tatt fra. Ja, den har en litteraturliste, men ikke noe som lenker denne til hvor litteraturen er brukt i teksten. Zaarin 7. sep 2008 kl. 14:47 (CEST)
2. Imot Jeg savner stoff om ordeners utvilsomme politiske betyding og hensikt, diskusjon om dette har vært ført i Norge, ref. også ordensreformen i Sverige. PeccataMundi 8. sep 2008 kl. 18:46 (CEST)

Dette er utmerket, og jeg tillater meg å legge til at jeg synes det siste kapittelet faktisk ble det mest interessante PeccataMundi 19. sep 2008 kl. 18:07 (CEST)

Kommentarer

Omfattende og god artikkel. En del røde lenker til forskjellige ordener, men synes likevel dette holder. Ovesen 2. sep 2008 kl. 18:14 (CEST)

Hvis mulig så bør artikler ha eksterne lenker, antar det er noen nettsteder som kun tar for seg dette emnet og som bør kunne listes under en seksjon med eksterne lenker. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2008 kl. 07:33 (CEST)

«Det er utrolig hva man kan få folk til å gjøre for litt blikk», skal Napoleon ha sagt - fritt etter min skrantende hukommelse. Jeg slutter med til Ulfs kommentarer. PaulVIF 4. sep 2008 kl. 14:47 (CEST)

Fjernet Se også, når de interne lenkene er nevnt i den løpende teksten så er den seksjonen overflødig. Hvis en skal ha med Se også så plasseres den før Referanser, Litteratur og Eksterne lenker, se gjerne hvordan skrive bedre artikler, rent bortsett fra slik småpirk så ser artikkelen bra ut, så langt. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2008 kl. 18:16 (CEST)

Flere av bildene i artikkelen har faste billedstørrelser, dvs angitt i piksler. Hvis mulig så skal en unngå å bruke faste størrelser, da det overstyrer den enkelte brukers muligheter for å sette størrelser på«thumbnails». Jeg overlater (som vanlig) til hovedbidragsyter å vurdere dette, men synes uansett det er riktig å nevne det. mvh - Ulf Larsen 6. sep 2008 kl. 12:58 (CEST)

Artikkelen viser til Tempelridderordenen og at den ble stiftet i 1118, sammme skriver vår artikkel om det, mens på enwiki står det 1119, hva er korrekt? Ulf Larsen 7. sep 2008 kl. 09:11 (CEST)

Det mangler interwiki til tysk, kan det være denne:

http://de.wikipedia.org/wiki/Verdienstorden

-samtidig har den en annen interwikilenking til enwiki enn denne artikkelen? Er det feil interwiki de-en, eller dekker artikkelen her noe annet enn den på dewiki? Ulf Larsen 7. sep 2008 kl. 11:27 (CEST)

Denne setningen: «Den belgiske Leopoldsordenen er et eksempel på en orden som er formelt inndelt i sivile, militære og maritime avdelinger.» -synes jeg bør endres, dvs maritime bør sløyfes, virker lite logisk å ha det som en tredje kategori. Ulf Larsen 7. sep 2008 kl. 14:50 (CEST)

Denne setningen: «Typisk tildeles ordenstegnet i den enkleste form ordeners laveste klasse.» -forstår jeg ikke helt, i tillegg begynner den med typisk, som også er brukt i foregående setning. Setningen bør klargjøres/utvides. mvh - Ulf Larsen 8. sep 2008 kl. 09:06 (CEST)

Denne setningen: «Størrelsen på ordensstjernen kan variere etter klasse og grad, både i diameter og med hensyn til antall odder.» -hva menes med odder? Er det tagger på ordensstjernen? Odder er et ord som er ukjent for meg i den sammenhengen. Ulf Larsen 8. sep 2008 kl. 09:08 (CEST)

Avsluttende kommentar: Interessant artikkel om et felt jeg ikke kunne noe om. Velger å stemme for anbefalt da jeg synes det hefter ved artikkelen at den ikke har referanser i teksten, kun litteraturliste og eksterne lenker. Mvh - Ulf Larsen 8. sep 2008 kl. 17:46 (CEST)

Kommentar til stemmegivning: Jeg har merket meg innvendingene fra Zaarin og PeccataMundi. Til Zaarin: Det er en meget krevende jobb å etter-påføre referanser; men dersom du har anledning til å påpeke f.eks. 5-8 opplysninger/påstander som du mener {{trenger referanse}}, så har jeg tillit til at Ordensherre vil kunne sette relevante fotnoter på disse!
Til «Pecc»: Din innvending har karakter av en påstand om hvordan ting er. Det beste vil være om du kunne foreslå en formulering, og helst med referanser, som kan brukes til å antyde en utvidelse av artikkelen i den retningen du peker på. Det nest beste vil være om du kan henvise til noen kilder som vi andre kan bruke for å utvide artikkelen slik du krever. På den annen side: Dersom din innvending er basert på en antagelse om at ordner har hatt «politisk betyding og hensikt», så er det greit om du tydeliggjør dette. Jeg synes vel ellers at noe av det du ber om ser ut til å være dekket i avsnittene #Historisk_opphav og #Tildeling. Mvh MHaugen 15. sep 2008 kl. 22:50 (CEST)

Grunnen til min kommentar var vel ikke at jeg så noe mistenksomt i artikkelen, men at hvis den skal bli utmerket så synes jeg at man bør ha referanser lagt til. Jeg ser nå at Ordensherre har gjort en veldig god jobb med å oppdatere artikkelen med referanser så jeg har forandret min stemme. Jeg savner dog noe i delen Private ordener og ordensselskap. Zaarin 15. sep 2008 kl. 23:57 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 24. sep 2008 kl. 13:19 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sveits' historie

Joda, jeg kjenner mine pappenheimere, og vet at opptil flere av dere automatisk vil peke på at det er 4 (6?) røde lenker i første skjermbilde. Men bortsett fra det, da, folkens!? Bortsett fra noen røde lenker som raskt kan blåes, så er dette wikipediatekst på sitt beste, passe lang, passe detaljert, passe referansebelagt. Finn er tilbake (som om han noensinne har vært borte), og jobber for tiden med å opprette flere mellomlange artikler om europeiske lands historie. Noe som kort sagt er viktig å ha på plass. Sjekk Luxembourgs historie, som muligens også kan kandidatnomineres. Mvh MHaugen 11. sep 2008 kl. 14:25 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 11. sep 2008 kl. 14:25 (CEST)
2. For Haakon K 11. sep 2008 kl. 23:04 (CEST)
3. For Bjoertvedt 21. sep 2008 kl. 11:11 (CEST)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 21:36 (CEST)

1. Nøytral. Jeg synes fortsatt ikke artikkelen er helt oppe på anbefalt (er blant annet enig i Ulfs kommentarer og Bjoertvedts [overstrøkne] kommentar), men nå som alt jeg har listet opp selv er tatt hånd om er det naturlig å stryke mot-stemmen. —Kjetil_r 23. sep 2008 kl. 02:04 (CEST)

# Imot —Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 04:11 (CEST)
# Nøytral I en viss grad enig med Kjetil_r, denne blir litt "lettbeint" og ensidig fokusert på statshistorie. Historie er mer enn en rekke av politiske regimer som skifter og stater som endrer navn, det er også underliggende økonomiske prosesser og andre utviklingstrekk. Bjoertvedt 19. sep 2008 kl. 15:16 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen var ikke helt klar: «Sveits greide å holde seg uavhengig gjennom en kombinasjon av militær avskrekkelse, økonomiske innrømmelser til Tyskland, og den hendlige utvikling av etterhvert som krigens hendelser utviklet seg ble en potensiell tysk invasjon mer og mer usannsynlig.» Haakon K 11. sep 2008 kl. 23:03 (CEST)

Artikkelen Sveits' historie er nå litt under dobbelt så lang som seksjonen Sveits#Historie. Pr. Wikipedia:Stilmanual/land#Historie bør historie-seksjonen i artikkelen om Sveits barberes kraftig (og stoff som ikke er med i artikkelen Sveits' historie overføres hit, skulle jeg tro). Dette er kanskje ikke relevant for denne kandidatvurderingen, men bør likevel gjøres. —Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 02:21 (CEST)

• «Staten Sveits' egentlige historie begynte først i 1848 da landets nye forfatning ble fastslått»… Hæ? Dette vil jeg si er direkte feil. Skal man trekke frem et årstall for begynnelsen av Sveits' egentlige historie synes jeg 1291 er det åpenbare tallet.
• «Tiden før 1291 er den forhistoriske tiden» (!) – Romerne etablerte seg i Sveits allerede før Kristi fødsel. «Forhistorie» betyr vanligvis tiden før man fikk skriftlige kilder, det vil forbause meg om ingen romerske kilder nevner Sveits. Man kan derfor ikke kalle dette tidsrommet «forhistorisk» når man diskuterer Sveits.
• «Det midterste edsforbundet (1803 – 1848)» – Hvor kommer dette uttrykket fra? Jeg har aldri hørt det før.
• «Uri, Schwyz og Unterwalden [...] ble holdt sammen av fredsavtale som ga selvstyre fra det tysk-romerske riket» – En fredsavtale mellom hvilke parter? Internt mellom de tre kantonene eller mellom kantonene og Det tysk-romerske riket?
• «[I] 1648 fikk området gjennom Freden i Westfalen internasjonal suverenitet» – dette begrepet eksisterte vel ikke før Westfalen? Blir ikke da setningen misvisende?
• «Romerriket okkuperte Gallia» – Det gir lite mening å snakke om en «okkupasjon» på denne tiden, i alle fall når det romerske nærværet varte i hundrevis av år. Dette var en erobring, ikke en okkupasjon.
• «Edforbundet strider med de tyske hærene, også kjent under navnet den schwabiske forbundet, økte i 1499» – Edsforbundet var (etnisk og kulturelt) tysk like godt som mange andre, hvem var det egentlig de slåss mot? Jeg synes også det er litt uklart hva som økte i 1499.
• «Edforbundet kriget framgangsrikt» – uttrykket høres rart ut, bør omformuleres.
• «Forbundets tropper hadde et fryktsomt rykte» – samme som punktet over.

—Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 02:37 (CEST)

• «Mellom 1513 og 1798 inngikk 13 kantoner, 10 steder og 3 mindre steder i edsforbundet» – var ikke kantonene steder? Eller er de 13 summen av de 10 (formodentlig større) stedene og de tre mindre? Eller han man misforstått det tyske «stätte», som i historisk sveitsisk betydning betyr noe slikt som «tidlig kanton» (se en:Waldstätte)?
• «Den store domkirken [i Zürich], Grossmünster» – Grossmünster er en av de tre store kirkene i byen, så jeg er skeptisk til å betegne den som «Den» store. Er det forresten sikkert at den var domkirke? Navnet («Münster») antyder at den tilhørte et kloster. (mulig det ikke er noe motsetningsforhold her, jeg vet ikke så mye om den katolske kirke på denne tiden)
• «Selv om autoritetene tok grep» – høres ut som en tvilsom oversettelse fra engelsk.
• «De franske revolusjonshærene gikk østover, pakket i Sveits i kampene mot Østerrike» – de gjorde hva i Sveits?
• «en ny regjeringsform som effektivt avskaffet kantonene» – Har man feiloversatt det engelske effectively (= «i praksis»), eller er poenget at den nye staten var svært effektiv i å bryte ned det lokale selvstyret?
• Hva er en «rettsmeglingslov»? Her bør man enten bruke et annet ord eller forklare hva dette er.

—Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 03:13 (CEST)

• Er «spesialavtale» en spesielt god oversettelse av det tyske Sonderbund? «Sonder» betyr vanligvis «spesiell», men jeg tror det i denne sammenhengen betyr noe annet (man ser her at det kan bety veldig mye rart i forskjellige sammenhenger). Jeg ser i ordboken at Sonderbündler betyr «separatist», så «Separatistforbundet» er kanskje en bedre oversettelse?
• «Som en konsekvens av borgerkrigen adopterte Sveits en statskonstitusjon» – ikke god norsk, tvilsom oversettelse av engelsk «adopted». Bør omformuleres.
• «Fra da av og i løpet av det meste av 1900-tallet, har en kontinuerlig politiske, økonomiske og sosiale forbedringer karakterisert sveitsisk historie» – uklar setning.
• «[Sveitsiske aviser] var ofte rasende på dets [Tysklands] lederskap» – ikke god norsk.
• «Sveits var et kjerneområde for spionasje» – betyr ikke «kjerneområde» det viktigste området, slik at et kjerneområde er en selvmotsigelse? (jeg er ikke 100% sikker her). Jeg synes uansett ikke setningen er helt god.

—Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 03:29 (CEST)

• «Konsesjoner nådde sitt høydepunkt …» – Jeg regner med at det menes «innrømmelser»? «Konsesjon» bruks vanligvis ikke slik på norsk.
• «I løpet av krigen var sveitsisk franc den eneste betydelige og gjenværende valuta i verden som ga utbytte» – setningen gir ikke mening.
• «Mellom 1940 og 1945 solgte den tyske Reichsbank gull til en verdi av 1,3 billioner franc» – dette er et veldig høyt beløp. Kan det være at det engelske «billion» (= milliard) ikke er oversatt riktig?
• Hva er «'Melmer'-gull»?
• «Flyktninger fikk tillatelse til ansettelser» – dette tolker jeg som at de fikk arbeidstillatelse, mens engelsk Wikipedia hevder at «Refugees were not allowed to hold jobs» (ingen av påstandene har referanse). Hva er riktig her?
• «noen tok politisk side til venstre eller til høyre, mens andre støttet seg til sin språkgruppe. I de fransktalende områdene var de hovedsakelig for de allierte, mens noen i de sveitisk-tyske områdene støttet aksemaktene» – dårlig formulert. Jeg forstår jo hva som menes med å «ta side til venstre eller høyre», men «støtte seg til sin språkgruppe» er uklart, i alle fall til jeg leser neste setning. Hvem er forresten «de» i de fransktalende områdene? Praktisk talt alle? Majoriteten av befolkningen? De politiske partiene?

—Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 03:48 (CEST)

• «På 1990-tallet var det en kontrovers om et kollektivt søksmål i Brooklyn i New York over jødiske formuer på bankkonto i Sveits fra tiden under jødeforfølgelsene» – setningen er ikke god, og gir inntrykk av at det var jødeforfølgelser i Sveits på ett eller annet tidspunkt.
• Den «autorative» studien – viser «autorativ» til at den kommer fra myndighetene, eller at den generelt anses å være av høy kvalitet?
• Oversikten over de fire store politiske partiene er ikke helt god. I tillegg til at de norske forklaringene hopper mellom entall og flertall og mellom bestemt og ubestemt form tror jeg Schweizerische Volkspartei heller bør omtales som et bondeparti, i allefall for mesteparten av perioden siden 1959.
• «I 2002 ble Sveits offisielt bekreftet som et medlem av Forente nasjoner» – er ikke dette en tungvindt måte å si at «Sveits ble medlem av FN i 2002»? Eller er det nyanser her som jeg ikke oppfatter?

—Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 04:03 (CEST)

Et par avsluttende kommentarer (jeg har nå brukt nesten to timer på å finlese artikkelen): Jeg begynner å lure på om Morten har leste artikkelen nøye nok før han nominerte. Jeg tror kanskje også at det gikk litt fort da Haakon leste igjennom og avga stemmen sin. I tillegg til alle konkrete punkter jeg har listet opp ovenfor synes jeg også at artikkelen har et gjennomgående oversatt preg. Et eksempel jeg ikke har nevnt er «De store nasjonene i Europa», som lukter «great power» (= stormakt) lang vei. Slik finnes det mye av i artikkelen, og jeg tror det vil være mye jobb å rette det opp. Jeg føler at jeg ikke kan gjøre annet enn å gå Imot frem til a) ting jeg har påpekt ovenfor er rettet opp, og b) språket er mye bedre. Jeg minner også til slutt om noe som står i Wikipedia:Stilmanual/land#Historie: «Husk at historie ikke bare er en skildring av statsledere og statsskikk, men også at endringer i teknologi, dagligliv og familieforhold, tro, oppdagelser, oppfinnelser, naturbruk, næringsliv, og helse- og sosialpolitikk». Her synes jeg artikkelen er for snever – hvor er stoffet om kultur og næringsliv? —Kjetil_r 12. sep 2008 kl. 04:11 (CEST)

• Høres ut som en opplagt slettingskandidat. Finn Bjørklid 14. sep 2008 kl. 14:25 (CEST)

Siden artikkelen har gjennomgått vesentlige endringer tar jeg en ny vurdering. Dette må rettes opp:

• «Karolingenes dynasti kunne holde riket sammen lenge og i 843 ble det delt i tre [...]» - Karolingerne ble konger i 751. Er det da meningen å si at at de holdt riket sammen frem til 843? Det er ikke spesielt lenge i mine øyne, i alle fall ikke når man snakker om kongedynastier.
• «Handelsveiene over Alpene gjorde de sveitsiske områdene betydningsfulle for habsburgske grever i nordlig Sveits som forsøkte å styrke deres dynastiske makt» - Uklar setning, jeg forsøkte å skrive den om, men gav opp siden jeg ikke helt forstod hva som menes.
• «[...] unntok den tysk-romerske keiseren Fredrik II dalstrøkene Uri (1231) og Schwyz (1240) fra domsmakten til noen grever eller hertuger» - uklart hvilken rolle grevene eller hertugene hadde.
• «Sveits greide å holde seg uavhengig gjennom en kombinasjon av militær avskrekkelse, økonomiske innrømmelser til Tyskland, og den hendlige utvikling av etterhvert som krigens hendelser utviklet seg ble en potensiell tysk invasjon mer og mer usannsynlig» - Hva menes på slutten der?
• «Sveits støttet seg på handel for halvparten av sine matvarer og hovedsakelig for alt sitt brennstoff, men kontrollerte vitale jernbanetunneler gjennom Alpene mellom Tyskland og Italia» - er det et motsetningsforhold her siden det brukes «men»?
• «I løpet av krigen var sveitsisk franc den eneste gjenværende valuta i verden av betydning som kunne veksles» - hva menes her? Betyr det at om jeg hadde britiske pund og gikk i en bank i USA så hadde ikke banken lov til å bytte dem i amerikanske dollar? Dette høres i såfall veldig rart ut. Kan det være at francen kunne løses inn i gull, i motsetning til de fleste andre valutaer?
• «Flyktninger ble gitt arbeidstillatelse» - dette går fortsatt i mot tilsvarende engelsk artikkel, som sier at «Refugees were not allowed to hold jobs». Jeg foreslår at man finner referanse til utsagnet.

Jeg stusser også litt på billedbruken tre steder: jeg synes jødestjernen gir feil inntrykk, da sveitsiske jøder så vidt jeg vet ikke ble tvunget til å gå med slike. Bildet med billedteksten «Ung kvinne i Bern blåser tyggegumboble» finner jeg irrelevant, det samme gjelder Schengen-monumentet.

Referansene må også fikses opp. Forfatter, utgiver, dato, tittel og besøksdato må med, mens det for boken må oppgis sidetall.

Artikkelen har blitt veldig mye bedre siden første gang jeg vurderte den. Når tingene jeg nå nevner har blitt rettet opp kommer jeg nok til å trekke motstemmen. —Kjetil_r 20. sep 2008 kl. 00:19 (CEST)

Ønsker innfridd. Da har jeg, med ett unntak, innfridd Kjetils siste krav til artikkelen, tror jeg. Nå må det sies at Kjetil selv har mye av æren for at artikkelen er løftet i løpet av kandidatprosessen. Det har ikke lyktes meg å finne sidehenvisningen til boka Let's Swallow Switzerland, som jeg antar at er den Kjetil mener. Referansen har fulgt med fra en:Switzerland during the World Wars, og henvisningen til den gjelder ikke enkeltopplysninger, men hele verket, som utdyper det forholdet som omtales i den aktuelle setningen. Hvis referansen ikke kan stå uten sidetall, så får den heller strykes.
Til Bjoertvedt: Det er riktig at en bred historiefremstilling, med store ambisjoner, bør inneholde mer av det det du peker på. Men vi snakker altså om nivået Anbefalt, ikke Utmerket. Og som anbefalt artikkel synes jeg den innfrir. Mvh MHaugen 20. sep 2008 kl. 18:32 (CEST)

• Denne setningen er fortsatt ullen: «Kontrollen med handelsveiene over Alpene, gjennom de sveitsiske områdene, var av strategisk betydning for habsburgske grever i nordlig Sveits». Menes det at det var mange Habsburg-grever samtidig, som hver kontrollerte ett eller flere områder i det nordlige Sveits? Eller var det kun én greve av gangen, som hersket over hele det nordlige Sveits?
• Dette med at francen var den eneste valutaen som kunne veksles under krigen er fortsatt ikke forklart.

Men nå er det ikke mye igjen —Kjetil_r 20. sep 2008 kl. 18:59 (CEST)

En annen ting: Nettsiden geschichte-schweiz.ch brukes et par ganger som kilde. Denne siden er publisert av en privatperson, Markus Jud, som presiserer at han ikke er faghistoriker ([2]). På engelsk Wikipedia ville ikke en slik kilde blitt godtatt, se en:Wikipedia:Verifiability#Self-published_sources. Kanskje vi derfor bør kutte ut denne kilden, og heller vise til andre kilder?

Det med Habsburgerne går over min forstand, men det med francen har jeg forsøkt å forklare: den kunne veksles av begge "blokkene" (bedre ord, noen?) under krigen.
Den kilden er et dilemma, ja. Som referanse er den tvilsom, men som tips om videre lesning kan den kanskje fungere? Eller kanskje fjerne dem, de aktuelle opplysningene er vel i og fro seg ikke kontroversielle? Mvh MHaugen 21. sep 2008 kl. 11:29 (CEST)

Jeg endrer setningen til «Kontrollen med handelsveiene over Alpene, gjennom de sveitsiske områdene, var av strategisk betydning for Habsburgerne». Nå kan vi heller la artikkelen Huset Habsburg forklare hvem Habsburgerne var.

Når det gjelder geschichte-schweiz.ch så finner jeg ingenting i Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker som hindrer at den skal fungere som ekstern lenke, så jeg tar meg den frihet å konvertere denne fra referanse til en slags tips om videre lesning-lenke. —Kjetil_r 23. sep 2008 kl. 01:53 (CEST)

Endret import til eksport for en rekke varer under andre verdenskrig, og dagligvarer til meieriprodukter da det vel er en mer dekkende oversettelse av dairy products. Hva med å ha med et bilde av Sveits inneklemt mellom aksemaktene som i denne artikkelen? For de som ikke har Sveits geografi i hodet så sier vel det bildet ganske mye... Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 16:20 (CEST)

God idé. Jeg satte inn en beskåret versjon av kartet i artikkelen nå, med en forklarende billedtekst. Jeg gjorde et forøk på å oversette kartet, men det var ikke mulig uten å ødelegge det helt (landsnavnene ligger over for mange grenser og elver). —Kjetil_r 21. sep 2008 kl. 18:31 (CEST)

Denne setningen:

«I disse områdene eksisterte det kun isolerte lommer med kristne samfunn inntil irske munker gjenetablerte den kristne tro på 600-tallet.»

-interessant nok, men har det så mye med Sveits å gjøre eller kan den med fordel fjernes? mvh - Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 16:35 (CEST)

Mellomkrigstiden er rimelig tynn. Skjedde kanskje ikke så mye i Sveits da, men mener å ha lest et sted at det var omfattende streiker ifm depresjonen, et par setninger om den tiden hadde vært på sin plass... mvh - Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 20:50 (CEST)

Under andre verdenskrig endret jeg juvelvåpen til juvellager, enwiki er det jewel bearings og det stemmer jo og med at det ble brukt i bombesikter, slike lager gir vel svært lite friksjon. Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 21:25 (CEST)

Dette avsnittet:

«Kontroversen ved et kollektivt søksmål i Brooklyn i New York over jødiske formuer på bankkonto i Sveits på 1990-tallet førte til at den sveitsiske regjeringen satte i gang en dyptgripende forskningsstudie over Sveits’ samhandling med nazi-regimet. Den endelige rapporten fra en uavhengig, internasjonal forskergruppe, kjent som Bergier-kommisjonen, ble utgitt i 2002 [13].»

-synes jeg bør flyttes ut fra krigstiden og inn i etterkrigstiden, hører kronologisk hjemme der. Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 21:30 (CEST)

Greit at kvinnelig stemmerett bør nevnes, men slik det står nå er det alt for mye, oppramsingen av alle land som fikk det før Sveits har jeg fjernet og forhistorien til kvinnelig stemmerett bør også beskjæres kraftig, ellers blir det ganske skjevt. Ulf Larsen 21. sep 2008 kl. 21:33 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. sep 2008 kl. 13:19 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Leonhard Seppala

Finnes på tre språk og vår utgave er den fyldigste. De fleste lenkene går til OK artikler, og Serumløpet til Nome er anbefalt. Jeg tror artikkelen inneholder det meste av informasjon om Seppälä som er tilgjengelig på nettet, og noe som ikke er tilgjengelig på nettet men kun på papir. Det eneste jeg er i stuss på, er om oppslagsordet skal være Leonhard Seppala eller Leonhard Seppälä. Selv skrev han navnet med tødler, men det virker nesten som om han selv var den eneste som gjorde det. Soulkeeper 4. sep 2008 kl. 12:17 (CEST)

Jeg har utvidet artikkelen noe, og funnet at det faktisk er en del mer info tilgjengelig enn jeg trodde. Så nå vurderer jeg egentlig å trekke kandidaten og vente til jeg har fått utvidet artikkelen ytterligere. - Soulkeeper 4. sep 2008 kl. 17:20 (CEST)

Anbefalt

1. For Soulkeeper 4. sep 2008 kl. 12:17 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. sep 2008 kl. 18:35 (CEST)
3. For MHaugen 8. sep 2008 kl. 16:34 (CEST) Dette er en grei fremstilling. Jeg har ryddet litt i litt. & ref. Hvis det skulle være noe, måtte det være å sette livsløpet tydeligere inn i en sammenheng.
4. For Som sagt en artig artikkel som nå er bedre enn sist gang jeg leste den. 3s 8. sep 2008 kl. 16:46 (CEST)

Kommentarer

En god, artig og informativ artikkel, som jeg håper blir anbefalt.
Noen småting:
I: Den norske eksterne lenken virker ikke.
II: De fleste lenkene i «Se også» er og lenket til tidligere i artikkelen. Jeg har alltid sett på «Se også» som en plass man legger lenker til aktuell videre lesning som man ikke finner det naturlig å lenke til i brødteksten, men det er mulig jeg tar feil.
III: Artikkelen er kanskje litt i korteste laget, og det at det ikke er referanser til nettsider eller bøker som er tilgjenglige på markedet nå gjør at det er vanskelig å få bekreftet det som står i artikkelen fra flere kilder. Dette blir nok forbedret når den norske lenken kommer på plass, men jeg kunne ha ønsket et bedre kildetilfang. Men kanskje det rett og slett ikke er mulig å få til i denne artikkelen, om dette er de kildene man har å forholde seg til. Jeg har forstått det slik at Mensen Ernst er en annen norsk storhet man har lite kilder å referere fra.
Lykke til! 3s 4. sep 2008 kl. 14:55 (CEST)

Jeg har fjernet den døde eksterne lenken samt hele «Se også»-seksjonen som ganske riktig var helt overflødig. Skal se om jeg finner noen «nye» eksterne lenker i ettermiddag, men lengden på artikkelen tror jeg ikke at jeg får gjort så mye med. - Soulkeeper 4. sep 2008 kl. 16:00 (CEST)

Er navnet på hans kone Constance eller Constanse - begge former er brukt. Ulf Larsen 4. sep 2008 kl. 19:30 (CEST)

De fleste ser ut til å bruke formen Constance. Jeg har rettet det i artikkelen nå. - Soulkeeper 4. sep 2008 kl. 23:51 (CEST)

Innholdet i seksjonen Kilder bør flyttes til Eksterne lenker, vi bruker ikke noe slikt underpunkt i standard oppsett, se hvordan skrive bedre artikler. Selv om artikkelen er kort så er jeg åpen for å stemme for men avventer et par dager for eventuell utvidelse, som annonsert av hovedbidragsyter. mvh - Ulf Larsen 6. sep 2008 kl. 12:17 (CEST)

Har flyttet lenkene fra «Kilder» til «Eksterne lenker», og kommentert ut noen av lenkene så listen ikke skal bli for lang. Artikkelen er nå over 40 % lengre (i bytes) enn da jeg nominerte den, og forhåpentligvis også noen prosent mer informativ. Skal se hva mer jeg evt. kan finne før fristen går ut. - Soulkeeper 7. sep 2008 kl. 00:44 (CEST)

Avsluttende kommentar: Artikkelen er noe kort og har ikke direkte referanser i teksten (kun litteraturliste og eksterne lenker), men jeg mener den likevel bør kunne passere til anbefalt. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2008 kl. 18:47 (CEST)

Hvis det vil gjøre artikkelen betydelig bedre, kan jeg godt ta en gjennomgang og legge inn noen direkte referanser. - Soulkeeper 8. sep 2008 kl. 09:21 (CEST)

Jeg synes du bør avveie det mot hva annet du arbeider med, men selv har jeg gått gjennom artikler jeg har arbeidet med tidligere og lagt inn referanser. Jeg synes presise referanser er en stor styrke ved Wikipedia, det gir leserne en enklere måte å kontrollere mine påstander på - det er lettere for de «å se meg i kortene», og det er et fortrinn vi har overfor EB og SNL. mvh - Ulf Larsen 8. sep 2008 kl. 21:00 (CEST)

Noen referanser er flyttet opp fra eksterne lenker og på plass i teksten. Har prøvd å ikke overdrive mengden av dem. Er det noen spesifikke utsagn som fortsatt trenger referanse? - Soulkeeper 11. sep 2008 kl. 10:37 (CEST)

Ser bra ut nå, flyttet seksjonen Referanser, skal ihht hvordan skrive bedre artikler stå før Litteratur. Synes artikkelen bør passere til anbefalt nå. mvh - Ulf Larsen 11. sep 2008 kl. 12:48 (CEST)

Denne artikkelen er veldig godt skrevet og den er informativ, men er det noen små, få ting jeg lurer på:

1. Hadde det kanskje vært bedre å ha sitatet i artikkelen på høyre side?
2. Hadde det passet å sette inn Mal:Infoboks biografi, eller blir det for dumt når det sannsynligvis ikke er noe bilde å sette inn?
3. Er denne artikkelen egentlig lang og omfattende nok til å bli anbefalt?

Mvh Avar 12. sep 2008 kl. 16:17 (CEST)

Vedrørende det tredje punktet til bruker Avar så sier kravet til anbefalt over at: «ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig». Hva som er en viss lengde er selvfølgelig skjønn, men kravet er lagt lavere enn for utmerket, og jeg mener at denne artikkelen bør ha en lengde som kan passere til anbefalt. mvh - Ulf Larsen 13. sep 2008 kl. 15:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. sep 2008 kl. 13:20 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Maltas historie

Som sagt holder FinnB på med å skrive seg gjennom de europeiske landenes historie. Jeg tror dette holder til utmerket, men har en mistanke om at «noen av oss» har strammet inn/opp på kravene, slik at det blir motstemmer mot utm-status. Anbefalt er den i alle fall med meget god margin. MHaugen 11. sep 2008 kl. 14:52 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 11. sep 2008 kl. 14:52 (CEST)
2. For PaulVIF 11. sep 2008 kl. 21:58 (CEST)
3. For Haakon K 14. sep 2008 kl. 21:02 (CEST)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 08:56 (CEST)
5. For Ctande 18. sep 2008 kl. 19:13 (CEST)
6. For Bjoertvedt 21. sep 2008 kl. 11:07 (CEST) Bra på statshistorie, litt mindre utfyllende på øygruppens økonomiske og sosiale utvikling gjennom historien.

Utmerket

1. For MHaugen 11. sep 2008 kl. 14:52 (CEST)
2. For PaulVIF 11. sep 2008 kl. 21:58 (CEST)

Kommentarer

Jeg har bare så vidt sett igjennom den, og den ser veldig innholdsrik ut og dekker alle perioder godt. Alle de røde lenkene skal vi ta som utfordringer! Men et lite spørsmål før jeg leser grundig igjennom senere i kveld (forhåpentligvis). Beleiringen under andre verdenskrig varte da ikke helt til 1945, som den overskriften sier, men til sommeren 1943, da Felttoget i Nord-Afrika var over og Operasjon Husky var gjennomført. Burde ikke overskriften bli endret til 1940-1943? PaulVIF 11. sep 2008 kl. 15:05 (CEST)

Au au au. Den feilen var min. Jeg skulle sette inn årstall i mellomoverskriften for å gjøre den mer forståelig, og så må fingrene ha skrevet 1940-45 av ren & ubetenksom rutine. Slett ikke mester Finns feil. Mvh MHaugen 11. sep 2008 kl. 15:37 (CEST)

«...men da opphisselsen spredte seg i en forsamling ble politiet tilkalt og tre maltesere lå døde igjen da de skjøt inn i mengden.» er uklar. Lå de døde malteserne igjen allerede da politiet begynte å skyte? Antageligvis lå de ikke igjen før de hadde skutt, og i så fall bør setningen endres til noe sånt som «...og tre maltesere lå døde igjen etter at de hadde skutt inn i mengden.». Ellers tatt litt annet småplukk. Haakon K 11. sep 2008 kl. 21:44 (CEST)

• Jeg henfalt nok til litterær dramatisering i setning om de tre døde. Jeg har skrevet den om til litt mer kjølig referat.

Enig i den kommentaren, og jeg kjenner ikke den historien til å kunne presisere den bedre. Men jeg har språkvasket litt, og mener den holder med god margin. PaulVIF 11. sep 2008 kl. 22:00 (CEST)

Det er altfor uklart, spesielt i starten av artikkelen, hvorvidt artikkelen dreier seg om historien til øya Malta eller historien til republikken Malta (som består av flere enn den ene øya). Setninger som skaper forvirring er blant annet:

• «Den andre store beleiringen skjedde under den andre verdenskrig da aksemaktene bombet øya, og hindret tilførsel av forsyninger, men fortsatt uten at øya overga seg.»
• «Geologisk ligger Malta på en undervannsrygg som strekker seg fra Nord-Afrika til Sicilia. En gang i fjern fortid var Malta nedsunket, noe som vises av sjøfossiler i fjellet på øyas høyeste punkt.»
• «Etter hvert som havet steg, ble Malta til en øy»

Og det fins flere eksempler. Jeg skjønner at det i disse tilfellene er øya Malta som omtales for seg selv, men i denne artikkelen skal det være landet og ikke øya som står i fokus. Derfor bør Malta i en setning som «En gang i fjern fortid var Malta nedsunket» referere til landet og ikke øya. Altså blir det ikke «fjellet på øyas høyeste punkt», men «fjellet på øya Maltas høyeste punkt». Malta ble heller ikke til én øy etter hvert som havet steg, men til flere øyer. Haakon K 11. sep 2008 kl. 22:09 (CEST)

Jeg er enig at det er forvirrende når man her og ellers i dagligtale snakker om Malta så henviser man enten til alle øyene (i praksis kun to, Malta og Gozo i og med at de fire andre er små og ubebodd), og samtidig som til ene øya, hovedøya, som også heter Malta. Vi må løse dette på et vis - trå gjerne til der dere reagerer.

Jeg skal forøvrig også ta noe korrektur i kveld, spesielt mot slutten er det en del som trengs vaskes. Mon tro om artikkelen holder lenge som «Anbefalt», i og med at det er en oversiktsartikkel? Finn Bjørklid 12. sep 2008 kl. 14:15 (CEST)

Fint! Så f eks at det engelske the wells var oversatt med veggene. Er selvfølgelig endret til brønnene ... PaulVIF 12. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)

Der gikk det nok litt med mysende øyne dessverre. Jeg har bevisst gitt litt ekstra oppmerksomhet til de to beleiringene, selv om dette er en oversiktsartikkel. Det er mulig at Maltas moderne historie med tilnærmingen til den arabiske verden bør få større vekt. Finn Bjørklid 13. sep 2008 kl. 17:46 (CEST)

Artikkelen er forbedra, og jeg mener den holder til minst anbefalt. Haakon K 14. sep 2008 kl. 21:02 (CEST)

Har begynt å se på artikkelen, la inn linjeskift etter bilder så de skilles ut fra løpende tekst, tanken er at det gjør det lettere for «vanlige dødlige» å bidra til å endre/forbedre teksten. Så samtidig at det er brukt endel faste billedstørrelser, ihht våre retningslinjer så bør vi unngå det. Jeg vil derfor oppfordre hovedbidragsyter til å se på om det ansees strengt nødvendig med faste billedstørrelser, det er en form for «hard-koding» av siden som gir liten fleksibilitet videre fremover. mvh - Ulf Larsen 16. sep 2008 kl. 11:31 (CEST)

Jeg synes en del av bildene var vanskelig å se innholdet av uten å øke størrelse, men du kan ta egen vurdering på dem og sette ikke-fast på de som du tror går greit. Finn Bjørklid 17. sep 2008 kl. 10:39 (CEST)

Ok, lar det stå, tar det på kontoen at hovedbidragsyter har vurdert faste billedstørrelser og funnet det nødvendig. En annen sak er vel at om vi en gang i fremtiden får store problemer med dette så er vel slike faste størrelser såpass lett å finne og slette med en bot at vi eventuelt kan overlate det til de. mvh - Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 07:12 (CEST)

Om innledningen: I andre avsnitt går det frem til andre verdenskrig, før det i tredje og siste avsnitt går tilbake til napoleonskrigene. Jeg mener introen bør være mest mulig kronologisk, dvs det eldste først, slik det står nå så brytes det prinsippet. Ulf Larsen 16. sep 2008 kl. 11:41 (CEST)

Mulig, poenget var å fokusere på at det var to store beleiringer av Malta som fikk samme resultat, og således hang sammen. Men det kan sikkert formuleres anerledes, evt. ved å flytte napoleonskrigene opp. Finn Bjørklid 17. sep 2008 kl. 11:15 (CEST)

Denne setningen:

«Det forhistoriske tempelet Ggantia på Gozo, den nest største av Maltas seks øyer, er den eldste av de frittstående bygninger i verden (se bilder). »

-har en ekstern lenke til bilder på slutten, jeg synes den lenken bør fjernes og eventuelt heller legges inn et bilde av tempelet, alternativt at underartikkelen om tempelet skrives. Ulf Larsen 16. sep 2008 kl. 18:29 (CEST)

Jeg skrev faktisk artikkelen til denne, slik at lenken ikke lenger er rød. Lenken til ekstern nettside med bilder var noe jeg «arvet» fra den engelske artikkelen. Vi kan fjerne det, jeg har ingen store følelser for det. Generelt pleier jeg faktisk å unngå eksterne lenker i løpende tekst. Finn Bjørklid 17. sep 2008 kl. 10:39 (CEST)

Har slettet den eksterne lenken. Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 07:12 (CEST)

Byttet om noe tekst i avsnittet Britisk styre av Malta for å presentere det kronologisk og unngå gjentakelser, hovedbidragsyter må vurdere det. Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 08:38 (CEST)

Denne setningen:

«Malta ble medlem av Den europeiske union i mai 2004 og den 1. januar 2008 adopterte Malta euro som nasjonal valuta sammen med maltesisk lire.»

Jeg endret ordet «adopterte». Som Kjetil påpekte et annet sted er det et ord man altfor lett drar med seg fra engelsk. Finn Bjørklid 21. sep 2008 kl. 11:36 (CEST)

Kan det stemme at de to valutaene benyttes parallellt? Skeptisk... Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 08:55 (CEST)

Fant svaret, ble brukt i en overgang på en måned, har endret i teksten. Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 09:51 (CEST)

Avsluttende kommentar: Velger å stemme for anbefalt, jeg synes artikkelen mangler det ekstra løft som skal til for å ta den til utmerket og vi bør unngå å inflatere utmerket. Det er imidlertid et meget prisverdig initiativ av Finn å gå igang med slike historiske artikler, det er stoff som må på plass før vi kan konkurere på like fot med Store norske leksikon. mvh - Ulf Larsen 18. sep 2008 kl. 08:59 (CEST)

Jeg er enig at slike artikler gjør seg best som anbefalt, og at det bør være en forskjell mellom Anbefalt og Utmerket. Det er selvsagt et valg hvor mye og hvor tungt man skal gå inn i hver epoke i en oversiktsartikkel, men jeg synes artikkelen tross alt dekker det meste, skjønt årene etter 1971 er noe tynn. Finn Bjørklid 21. sep 2008 kl. 11:34 (CEST)

Interessant med elefantene som ble mindre og mindre på øya. Det er ikke "bemerkelsesverdig", men svært vanlig. Det som skjer er at i mangel av rovdyr, og med begrenset beitetilfang, lønner det seg som evolusjonær strategi å bli mindre i kroppsstørrelse. Det samme skjedde med elefanter på Kypros, elefanter og Homo erectus på Flores, og med mini-mammut på Wrangel-øya i Sibir... Mvh Bjoertvedt 21. sep 2008 kl. 11:07 (CEST)

Ah, jeg var litt fornøyd med at jeg fant en referanse som bekreftet det som jeg hadde hørt da jeg var på besøk på øya i sin tid. Godt du presiserte dette. Finn Bjørklid 21. sep 2008 kl. 11:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 1. okt 2008 kl. 00:00 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside