Byte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En byte (uttales bait) er en enhet for mengde av elektronisk informasjon. Betegnelsen er brukt om en gruppe av binærsifre (bit), og vanligvis om en gruppe på 8. I de fleste datamaskiner er en byte den minste mengden minne som kan adresseres.

Ordet ble først tatt i bruk av maskinvareprodusenten IBM en gang i datamaskinenes barndom. Det ble da brukt om grupper på 5, 6 og 7 binærsifre før også de endte opp på 8. For å unngå misforståelser kalles ofte en gruppe på 8 binærsifre for en oktett, mens en bestående av syv bit kalles septett. En byte benevnes "B", mens en bit har benevning "b".

En byte er ofte sammenfallende i størrelse med et tegn, selv om man i dag har innført tegnsett hvor et tegn blir representert ved hjelp av flere byte (se Unicode eller UTF-8).

Enhet for datamengde[rediger | rediger kilde]

Av og til brukes begrepet kbyte/s eller kB/s for å angi hastighet over nettverk, men dette er ingen standardisert måleenhet og bør unngås grunnet overhengende fare for sammenblanding med bit/s, bit per sekund.

Prefiksene kilo (k), mega (M), giga (G) med flere, blir ofte brukt til å angi hvor mange byte en datamengde opptar. Disse prefiksene er tierpotenser, men siden datamaskiner opererer med totallsystemet, er det ofte mer hensiktsmessig å oppgi tallene i toerpotenser, slik som kibibyte (KiB), mebibyte (MiB), gibibyte (GiB), og så videre.

Når man snakker om overføringshastihet, betyr liten k vanligvis 1000, men dersom man snakker om lagringskapasitet betyr k 1024. Noen benytter derfor en stor K hvis det er snakk om 1024. Likevel hender det at tierpotensprefiksene brukes i betydning av toerpotensprefiksene.

Se også[rediger | rediger kilde]

datastubbDenne datarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.