Diskusjon:Den fruktbare halvmåne
|
Den fruktbare halvmåne er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.
|
 | Den fruktbare halvmåne har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 21, 2009. |
Kommentarer til anbefalt/utmerket
[rediger kilde]Jeg er blitt bedt om å se på denne, og det virker meget solid, veldisponert og - kort sagt - lovende. Noen første, små kommentarer fra min side:
- Tittelen bør ha en artikkel før å være godt norsk: Den fruktbare halvmåne. Jeg har ellers ikke sjekket om det er dette begrepet som er gjengs i norsk historieskriving, men det er sikkert sjekket av andre!?
- Det står hvem som introduserte begrpet, men ikke når.
- Jeg er litt ubekvem med ordet Temming (brukt i temming av dyr), det er en passivform av verb som er vanligere på engelsk enn norsk (Jfr The taming of shrew, som på norsk blir Troll kan temmes - eller på muppetnorsk Troll kan taimes)
- Litteraturlisten bør gjerne suppleres med norsk litteratur, og for å stå til Laud bør eventuelle fremragende norske sysnpunkt innarbeides.
Mvh, og forøvrig med oppriktig begeistring, MHaugen 19. aug 2008 kl. 12:55 (CEST)
- Som en av to hovedforfattere, og med dårlig skjult beskjedenhet hovedfag i historie, er mine kommentarer: 1) Tror det heter Fruktbare halvmåne, men suffiks-artikkelen Den kan sikkert ikke skade. 2) Skal se om jeg kan finne år på begrepet. 3) Temming er jeg enig i virker litt rart, man sier tamdyr men man domestiserer dem vel strengt tatt. Har brukt de to begrepene litt om hverandre, har noen et mer folkelig begrep enn domestisering så er det fint. 4) Norske bidrag er det fint lite av her. Universitetet i Oslo har hatt campus'er (campi?) i Athen og Roma i alle år, men deltakelsen i Midtøstens arkeologi tror jeg har vært heller skral. Skal sjekke, men jeg tviler på det finnes noe av norske funn eller teorier som kan egne seg her. Mvh Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 01:01 (CEST)
- Norske forskere: Terje Tvedt (UiB) er såvidt innarbeidet, jeg skal legge inn mer. Antropologen Ståle Knudsen har skrevet litt om miljøutfordringer i fruktbare halvmåne, men ikke historisk virker det som. Jeg har sett på noen litteraturlister, og det er foreløpig ikke noe norsk histrorisk forskning å finne. Terje Tvedts En reise i vannets fremtid har ingen norske kilder, og boken berører ikke Mesopotamia i det hele tatt. Han viser derimot til sin egen En reise i vannets historie, og denne har jeg ikke i heimen. Hilde Henriksen Waage ved UiO (web) underviser såvidt i dette, men har ikke publisert noe selv. UiO forsker ikke noe på Midtøstens arkeologi per idag. I Bergen fokuserer de på antikken og oldkirken. Forskningen på Midtøsten ser ut til å fokusere på islam. Mvh Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 01:06 (CEST)
- en:wiki skriver at begrepet fertile crescent ble lansert omkring år 1900. Han var i Egypt og konsentrerte seg om det landetog Sudan hele tiden fra 1905 til ca 1909. Personlig tenker jeg det var etter 1910. Han bruker begrepet i 1916. Og han bruker det i 1914 hvor han skriver: «There is no name, either geographical or political, which includes all of this great semicircle (see map, p. 56). Hence we are obliged to coin a term and call it the "fertile crescent."» Han bruker det ikke i 1912, men da skriver han om Egypt. han bruker det heller ikke i bok om Egypt fra 1906.
- Tyskerne skriver Fruchtbarer Halbmond i ubestemt form, og britene skriver Fertile Crescent i ubestemt form. Danskene skriver Frugtbare halvmåne i ubestemt form. Spanjolene skriver Creciente Fértil i ubestemt form. Russerne har ikke bestemt form. Det virker som ubestemt form er enerådende. Det stemmer også med mitt inntrykk fra før av.
- Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 01:23 (CEST)
- Det bekrefter også mitt syn, foruten at begrepet er ganske pedagogisk og lettforståelig utifra de kartene som følger med artikkelen. Finn Bjørklid 20. aug 2008 kl. 02:10 (CEST)
- Jeg har skrevet inn noe om år for lansering av begrepet, med kilder. I mangel av norske forskere og litteratur tror jeg vi nå står igjen med å erstatte ordet temming. Mvh Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 02:13 (CEST)
- Begrepet Fruktbare halvmåne er helt greit. Jeg gikk gjennom Norsk arkeologisk leksikon (2005) i går og under oppslagsordet Neolitikum står det: «I europeisk sammenheng er oppkomsten i Midtøtsten, ca 8000 f.Kr. i «Den fruktbare halvmåne»...» (side 267). Er ordet temming så ille da? Finn Bjørklid 20. aug 2008 kl. 16:51 (CEST)
- Temming kan vi nok leve med. Men foranstilt artikkel er neppe til å komme forbi. Finn-Erik Vinje skriver flere steder om «den artikkelløse konstruksjonen Talentfulle Eva Opaker» (bl.a. i Med alle skalker lukket, 1995) og jeg tror at innlån fra andre språk, slik som nevnt ovenfor, er noe av forklaringen på at formen brer seg. Vinje gir riktignok konsesjon for hevdvunne tilfeller med fast forbindelse mellom adjektiv + egennavn. MHaugen 21. aug 2008 kl. 10:25 (CEST)
- Det er tittelen du referer til nå, ikke sant? Og at artikkelen heller bør hete Den fruktbare halvmåne? Det er ikke noe problem for meg, foruten at jeg stoler både på deg og ikke minst på Vinje. Finn Bjørklid 21. aug 2008 kl. 10:45 (CEST)
- Jeg har flyttet den. Bjoertvedt 21. aug 2008 kl. 22:54 (CEST)
- Det er tittelen du referer til nå, ikke sant? Og at artikkelen heller bør hete Den fruktbare halvmåne? Det er ikke noe problem for meg, foruten at jeg stoler både på deg og ikke minst på Vinje. Finn Bjørklid 21. aug 2008 kl. 10:45 (CEST)
- Temming kan vi nok leve med. Men foranstilt artikkel er neppe til å komme forbi. Finn-Erik Vinje skriver flere steder om «den artikkelløse konstruksjonen Talentfulle Eva Opaker» (bl.a. i Med alle skalker lukket, 1995) og jeg tror at innlån fra andre språk, slik som nevnt ovenfor, er noe av forklaringen på at formen brer seg. Vinje gir riktignok konsesjon for hevdvunne tilfeller med fast forbindelse mellom adjektiv + egennavn. MHaugen 21. aug 2008 kl. 10:25 (CEST)
- Begrepet Fruktbare halvmåne er helt greit. Jeg gikk gjennom Norsk arkeologisk leksikon (2005) i går og under oppslagsordet Neolitikum står det: «I europeisk sammenheng er oppkomsten i Midtøtsten, ca 8000 f.Kr. i «Den fruktbare halvmåne»...» (side 267). Er ordet temming så ille da? Finn Bjørklid 20. aug 2008 kl. 16:51 (CEST)
- Jeg har skrevet inn noe om år for lansering av begrepet, med kilder. I mangel av norske forskere og litteratur tror jeg vi nå står igjen med å erstatte ordet temming. Mvh Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 02:13 (CEST)
- Det bekrefter også mitt syn, foruten at begrepet er ganske pedagogisk og lettforståelig utifra de kartene som følger med artikkelen. Finn Bjørklid 20. aug 2008 kl. 02:10 (CEST)
- Norske forskere: Terje Tvedt (UiB) er såvidt innarbeidet, jeg skal legge inn mer. Antropologen Ståle Knudsen har skrevet litt om miljøutfordringer i fruktbare halvmåne, men ikke historisk virker det som. Jeg har sett på noen litteraturlister, og det er foreløpig ikke noe norsk histrorisk forskning å finne. Terje Tvedts En reise i vannets fremtid har ingen norske kilder, og boken berører ikke Mesopotamia i det hele tatt. Han viser derimot til sin egen En reise i vannets historie, og denne har jeg ikke i heimen. Hilde Henriksen Waage ved UiO (web) underviser såvidt i dette, men har ikke publisert noe selv. UiO forsker ikke noe på Midtøstens arkeologi per idag. I Bergen fokuserer de på antikken og oldkirken. Forskningen på Midtøsten ser ut til å fokusere på islam. Mvh Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 01:06 (CEST)
- Som en av to hovedforfattere, og med dårlig skjult beskjedenhet hovedfag i historie, er mine kommentarer: 1) Tror det heter Fruktbare halvmåne, men suffiks-artikkelen Den kan sikkert ikke skade. 2) Skal se om jeg kan finne år på begrepet. 3) Temming er jeg enig i virker litt rart, man sier tamdyr men man domestiserer dem vel strengt tatt. Har brukt de to begrepene litt om hverandre, har noen et mer folkelig begrep enn domestisering så er det fint. 4) Norske bidrag er det fint lite av her. Universitetet i Oslo har hatt campus'er (campi?) i Athen og Roma i alle år, men deltakelsen i Midtøstens arkeologi tror jeg har vært heller skral. Skal sjekke, men jeg tviler på det finnes noe av norske funn eller teorier som kan egne seg her. Mvh Bjoertvedt 20. aug 2008 kl. 01:01 (CEST)
- Jeg har opprettet r/K-seleksjon,. Dermed er alle linker blå... Mvh Bjoertvedt 22. aug 2008 kl. 00:31 (CEST)
Ser veldig bra ut, en liten sak, på min skjermoppløsning så «scroller» artikkelen, dvs en må såvidt bla sideveis, pga tabellen over perioder. Vil tro at det kan ordnes ved å fjerne f.kr fra kolonnetekstene, alt her er jo meget før kristus uansett, så i tråd med datanormalisering holder det å nevne det en gang, f.eks over tabellen, slik:
«Tidsperiodene med angivelse av tradisjonelle «perioder», viktige kulturelle utviklingstrekk og klimatiske trender er gjengitt nedenfor, hele tidsperioden før kristus:». Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 10:39 (CEST)
Det er brukt endel faste billedstørrelser, dvs angitt i piksler og ihht retningslinjer for billedbruk skal vi så sant mulig forsøke å unngå det, det er imidlertid konsensus for at hovedbidragsyter vurderer hva som ansees nødvendig. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 10:46 (CEST)
Hovedforfatterne bør velge om det skal brukes frem eller fram gjennom artikkelen, det er litt av hver nå. Btd 22. aug 2008 kl. 11:16 (CEST)
- Som langvarig amatørinteressert i temaet, må jeg si meg mye bedre opplyst etter å ha lest denne - men noen dybdeanalyse vil jeg ikke ha faglig bakgrunn for. Ett kanskje dumt spørsmål: Som elsker av galetter savner jeg bokhvetens plass i denne økologien. Selv om den er opprinnelig himalayisk/sibirsk, kan den spores til områder nær frukt.halvm. omkring 4000 f.Kr. Men det blir vel noe sporadisk i forhold til hovedtemaet.
- Et bredere avsnitt om vannets betydning er tenkelig, spesielt dersom en skal ajourføre områdets utvikling til i dag. Jeg er usikker på om det har noe for seg, siden vi har skiftet paradigme og tenker midtøsten og olje. Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 12:11 (CEST)
- Bjoertvedt og jeg har hatt ulike bidrag, mitt var innledende, og hans var avsluttende, og etter mitt syn har han gjort et imponerende arbeid og har hovedansvaret for at artikkelen har fått det nivået som den har fått. Så; jeg har forsøkt å fikse de små språklig innvendinger som Ulf har påpekt (frem/fram, tittelen etc). I spørsmålet om vannets betydning, som Bjørn nevner, ser jeg at det kunne være mulig, skjønt hvis det er med tanke på de store hydraulistiske samfunn (se avsnitt i Jordbrukets historie), tror jeg det ligger utenfor denne artikkelens rammer da også blant annet Kina bør inkluderes. Jeg overlater Bjoertvedt å vurdere innspillene på tabell og noen av Ulfs innledende bemerkninger. Ellers vil jeg si at artikkelen er på mange måter unik, også en del av støtteartiklene, særlig i henhold til andre wikier, og ydmyk og nesten uforstående til at jeg selv har vært en del av denne prosessen. Finn Bjørklid 23. aug 2008 kl. 14:50 (CEST)
- Samlekommentarer: Finn Bjørklid har endret til fram, det er god norsk. Jeg har endret alt "landbruk" til "jordbruk", fordi det er hva vi her snakker om. Jordbruk=dyrking+husdyrhold, mens landbruk inkluderer også skogbruk som ikke har relevans her. Jeg har fått vesentlig dreis på klima-avsnittet etter å ha lest en av mestrene på dette, Steven Mithen (2003). Dermed ble gangen og betydningen i det klimatiske tydeligere også for meg. Dette har sammenheng med Yngre Dryas (isløsningen i St.Lawrence-dalen) med midlertidig kulde, tørke og CO2-fattigdom i Sør-Europa og Midtøsten, og deretter gjenopprettingen av dagens Nord-atlantiske sirkulasjon ca 9.600 f.Kr med varmere, fuktigere vær i det samme området. Vestavindsbeltene har jeg da utelatt siden jeg ikke fant noen referanse til det (jeg antar at det flyttet seg nordover?). Derimot er alle de viktige, lokale klimafenomenene i Midtøsten godt dokumentert med kilder. Har også fylt inn litt i Natufiske periode og Mesopotamia for å skape god konsistens og flyt mellom periodene. Nå er det fruktbart å lese de tre artiklene under ett. Jeg har kommentert ovenfor til Bjørn som tegner hva angår hvor langt artikkelen strekker seg og hvorfor. Har også fylt inn Homo sapiens der menneskene er "moderne". Dessuten er tabellen vesentlig forbedret. Mvh Bjoertvedt 25. aug 2008 kl. 01:08 (CEST)
Endret eksterne lenker
[rediger kilde]Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Den fruktbare halvmåne. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20060819110723/http://www.hort.purdue.edu/newcrop/history/lecture03/r_3-1.html til http://www.hort.purdue.edu/newcrop/history/lecture03/r_3-1.html
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. jul. 2017 kl. 16:01 (CEST)
Endret eksterne lenker
[rediger kilde]Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Den fruktbare halvmåne. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20081210171652/http://global.uib.no/home/index.php?module=article&view=59 til http://global.uib.no/home/index.php?module=article&view=59
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. feb. 2021 kl. 18:02 (CET)
Endret eksterne lenker
[rediger kilde]Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Den fruktbare halvmåne. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20080929095008/http://atheism.about.com/od/bibleplacescities/p/FertileCrescent.htm til http://atheism.about.com/od/bibleplacescities/p/FertileCrescent.htm
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. jun. 2023 kl. 13:56 (CEST)