Lasse & Geir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lasse & Geir
Generell informasjon
SjangerDrama / Ungdom
Utgivelsesår1976
Prod.landNorge
Lengde1 t. 31 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiSvend Wam
Petter Vennerød (B-regi)
ManusforfatterSvend Wam
MusikkSvein Gundersen
SjeffotografPaul René Roestad
KlippFred Sassebo
Foran kamera
Hovedrolle(r)Torgeir Schjerven
Lasse Tømte
BirollerKnut Pettersen
Jorunn Kjellsby
Kjersti Døvigen
Prod.selskapAS Elan Film
Mefistofilm
Premiere4. mars 1976 (Norge)
1976 (Sverige)
Eksterne lenker

Lasse & Geir er en norsk sosialrealistisk drama- og ungdomsfilm fra 1976 regissert av Svend Wam og Petter Vennerød. I hovedrollene som Lasse og Geir finner man Torgeir Schjerven og Lasse Tømte. I andre sentrale roller finnes Knut Pettersen, Jorunn Kjellsby og Kjersti Døvigen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Lasse & Geir handler om to småkriminelle, antisosiale og anarkistiske drabantbygutter fra Bogerud i slutten av tenårene som både mangler jobb, skoleplass og en mening med livet. Begge er i kraftig opposisjon til samfunnet og skikkelig forbanna på det etablerte og alt som måtte lukte av borgerskap og dannelse. De begynner dagen med å stjele øl på en butikk og lager oppstyr på en buss. De blir så arrestert og tilbringer resten av natten på glattcelle. Begge drar så hjem. Geir til sin alkoholiserte mor – og Lasse til en desillusjonert far som tyranniserer familien. Lasse ender opp med å bli kastet ut hjemmefra etter et sammenstøt med sin far. Sammen gir de to guttene seg ut i byen der de begår småkriminalitet, inntil de møter den bohemske drosjesjåføren Kristin som synes å forstå deres virkelighet. Guttenes glede blir kortvarig ettersom politiet neste dag kommer og arresterer dem.

Bakgrunnen for filmen[rediger | rediger kilde]

Svend Wam fikk ideen til filmen på en busstur fra Stockholm til Oslo, hvor han ble vitne til to bråkete og berusede unge menn som trakasserte medpassasjerene. Da de ble hentet av to politimenn, ble han sittende og lure på hva som videre ville skje med dem og hvilke fremtidsutsikter de hadde.[1] Han og Petter Vennerød traff hverandre under premierefesten til filmen Mors hus (1974). På denne tiden var Wam igang med manuset til Lasse & Geir, men stod i beit for en regiassistent. Vennerød var i hans øyne perfekt. Han hadde gode attester fra sin jobb som regiassistent hos Oddvar Bull Tuhus og Anja Breien og fikk jobben. Dette ble begynnelsen på et samarbeid som skulle telle 14 spillefilmer og en rekke kort- og dokumentarfilmer.[2]

Før innspillingsstart annonserte filmduoen i Dagbladet etter to gutter til tittelrollene som Lasse og Geir. Bare ett krav ble stilt til kandidatene: «De må være i opposisjon til det samfunnet vi lever i!».[3]

Da filmen var under innspilling våren 1975 uttalte Svend Wam følgende under et intervju: «Filmen 'Lasse og Geir' skal gi folk de mest motstridende følelser. Jeg vil at de skal føle aggressivitet, kjærlighet, varme, hat. Jeg vil bombardere dem med inntrykk. Og helst provosere dem. Får jeg fram det jeg vil skal filmen bli sjeldent provoserende. Men samtidig underholdende. Folk har et rimelig krav på underholdning, de betaler jo tross alt ikke så lite for å komme inn på kinoen. Filmen er samfunnskritisk; jeg prøver å skildre baksiden av den sosialdemokratiske medalje, for å si det slik».[4]

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Mottagelse i samtiden[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk tildels bra mottakelse av filmanmelderne. Dagbladets kritiker Arvid Andersen var meget positiv og innledet sin anmeldelse slik: «Dette er en provoserende og skremmende studie av to unge mennesker med kynisk og bøllet reaksjon mot det etablerte velferdssamfunn. Filmen byr på en dialog som kan skremme fanden på slett mark, og den byr på situasjoner og holdninger som skaper gufs av uhygge, maktesløshet og – forundring».[5]

Ny Tid var også positive og brukte overskriften «Uartikulert opprør». De skrev blant annet følgende om filmen: «Langt om lenge en norsk film som ikke ser ut til å være spyttet ut av et masseproduserende atelier, med det samme felles preg. Det er mildt sagt høyst personlige takter over Svend Wams andre spillefilmarbeid, som må sees i nøye sammenheng med oppblomstringen av motkulturen – den alternative undergrunnskulturen...». De skrev videre at «Wam er heller ikke redd for å spille ut sine sterke scener, et godt eksempel på det er familieoppgjøret ved middagsbordet, der Knut Pettersen med uhyggelig treffsikkerhet spiller psykopat-faren som er en av de voldelige forutsetninger».[6]

Aftenpostens Øyvind Thorsen var mer delt i sitt syn og skrev blant annet: «…filmen ville ha gitt oss langt større innlevelsesmuligheter hvis filmskaperne hadde klart å unngå følgende: Den stundvis meget slette personinstruksjonen Når store- og lillebror har en vennlig prat på gutterommet, så uttrykker de seg som om de intervjuer hverandre for skoleradioen». I positiv retning skrev han: «…like fullt har sterkt engasjerende, talentfulle sider og at et meget alvorlig tema behandles på en måte som vil vekke både reaksjon og aksjon, det finnes det ikke fnugg av tvil om». Han konkluderte med «Tross påpekte svakheter: En verdifull film. Hvis en holder hodet klart og ikke lar seg rive med av antipatier».[7]

Morgenbladets Haakon Omejer Sørlie var imponert og skrev blant annet: «Det er ikke så altfor ofte man finner filmer som er 100 pst. dags-aktuelle eller fulltreffere», og videre at «Svend Wam har i sin film vist en enestående autentisk skildring av de to som av en stort sett allmennborgerlig innstilling vil bli betegnet som håpløs ungdom». Han konkluderte med: «Svend Wam har laget en hyperaktuell tankevekker i dagens situasjon, ikke minst på grunn av et sterkt spill fra Lasse og Geir».[8]

Aviser som Vårt Land, Nationen, Drammens Tidende og Nordlys gav også filmen positive kritiker.[9][10][11][12]

Klassekampen hadde derimot ikke mye positivt å si om filmen og kritiserte det de mente var dens politiske budskap. I 1976 brukte de overskriften «En film borgerskapet trenger» og skrev blant annet: «Det er lett å skjønne hvorfor borgerpressa gir mye spalteplass til denne filmen. Borgerskapet vil at ungdommens opprør skal bestå av å 'flippe' vekk fra problemene og angripe foreldre, lærere og sosialarbeidere mens monopolkapitalistene går fri». Avisas filmanmelder skrev videre at «Ikke en gang politivolden slår filmen ned på. Politimennene er snille onkler. Filmen viser ikke hvordan deler av Oslo-politiet i virkeligheten oppfører seg mot de som er stoffmissbrukere». De avsluttet med den krasse uttalelsen «Filmen er ikke verdt å se. Gi heller pengene til Jøtularbeiderne!».[13]

VGs Liv Herstad Røed var heller ikke så begeistret. Hun gav den terningkast tre og skrev blant annet: «Svend Wam vil med denne filmen vise hvorfor de to ungguttene Lasse og Geir er blitt arbeidssky slappfisker, bråkmakere og hasjrøykere. Det har han lykkes dårlig med. Bakgrunn og miljø er delvis kjørt så voldsomt ut i karikatur at kritikk og forklaring mister sin kraft». Hun kritiserer særlig det hun mener er overspill: «Dette gjelder bl.a. en kvinnelig passasjer på bussen hvor Lasse og Geir lager kvalm. Hun er offer for et gyselig overspill». I positiv retning skriver VGs anmelder at «Jorunn Kjellsby skaper derimot et troverdig portrett av en mammatype, og Thomas Robsahm er en naturlig liten hjerteknuser som Lasses yngre bror. Det virker som om det har moret filmskaperne å lage en så troverdig skildring som mulig av de to ungguttene, av sjargongen de bruker, og på det punkt er filmen vellykket». Hun konkluderer imidlertid med at «Bortsett fra en tilsynelatende treffende karakteristikk av hovedpersonene griper derfor denne filmen aldri ondet ved roten, makter ikke å skildre problemene innenfra. At undertegnede lar den seile opp på en 3'er her i VG, kommer av at Wam tross alt har forsøkt å lage film omkring viktige samfunnsproblemer».[14]
Filmen ble av ukjente årsaker nærmest slaktet i Bergenspressen.[15]

Omtale i utlandet[rediger | rediger kilde]

Den danske avisa Politiken gav filmen negative kritikker mens den svenske Ny Dag gav den positiv omtale.[16][17]

Omtale i ettertid[rediger | rediger kilde]

I 2004 beskrev Bergen filmklubb Lasse & Geir som en av nyere norsk filmhistories største publikumssuksesser. Det skrev videre at: «Dialogen, som i 1976 ble betegnet som 'ungdommelig vinglete og lett motsigelig', egner seg 28 år senere mer til underholdning enn til provokasjon», og «Her spleises sosialrealismen med kompromissløst oppvigleri. Resultatet er ikke til å ta feil av, dette er klassisk Wam og Vennerød: det norske samfunnet anno 1976 – hardcore!».[18]

Dagbladet gav filmen terningkast 4 under en vurdering i 1996.[19] Adresseavisa gav den terningkast 5 under en vurdering i 2007 og skrev følgende kommentar: «Den mest insisterende unge og rocka filmen deres, hvor replikkene alene er nok til å gjøre den udødelig. Aldri har folk snakka mer utfrika, utflippa på norsk film enn Torgeir Schjervens energiske innsats som Lasse».[20]

Priser[rediger | rediger kilde]

Svend Wam fikk Filmkritikerprisen i 1977 for manus og regi av Lasse og Geir. Filmen fikk samme år Norske Kinosjefers Forbunds pris Sølvklumpen som beste norske film i 1976.[21]

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Filmen åpner med salmen «Alltid freidig når du går».

Videoutgivelser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble første gang utgitt på videokassett i begynnelsen av 1980-årene.

Våren 2007 ble den utgitt på DVD sammen med en rekke andre av Wam og Vennerøds filmer.[22] Dokumentarfilmen Oljeeventyret er blant ekstramaterialet på denne DVD-utgivelsen. Oljeeventyret var en dokumentar som filmduoen lagde på oppdrag for NRK i 1975, men som NRK nektet å vise.

Filmen i ettertid[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1990-tallet ble filmen særlig berømt for sitatet: «Kan'ke du snurpe 'gjen smella litt da, du maser jo som et lok'motiv». Årsaken til dette filmsitatets berømmelse var at ble harselert med gjentatte ganger i humorserien Åpen post.[23] Ifølge Petter Vennerød var sitatet hentet fra et slags «Klubb 7-språk» som eksisterte på 1970-tallet.[24] Sommeren 2005 havnet replikken på andreplass i forbindelse med en kåring i Dagbladet over tidenes beste norske filmreplikk. «Dra meg baklengs inn i fuglekassa», fra Flåklypa Grand Prix, gikk av med seieren med 44 % av stemmene, mens replikken i Lasse og Geir fikk 13 %. To andre filmer av Wam og Vennerød havnet på henholdsvis en 8.- og 10.-plass.[25]

Lasse & Geir var også filmen som lanserte uttrykket «det sosialdemokratiske helvete».[26]

Ifølge Petter Vennerød ble filmen en såkalt «Vorspielfilm» rundt tusenårsskiftet.[27]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Produksjonsstab[rediger | rediger kilde]

Utenlandske titler[rediger | rediger kilde]

  • Them and Us (internasjonal engelsk tittel)
  • Dom ger ju fan i oss... (Sverige)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wam og Vennerød og historien om Lasse & Geir. - Rushprint
  2. ^ Flint, Jørgen (2004). «WAM OG VENNERØD - den gang de mente noe». Bergen filmklubb. Arkivert fra originalen 29. mars 2009. Besøkt 26. august 2008. «Svend Wam og Petter Vennerød traff hverandre under premierefesten til filmen Mors Hus» 
  3. ^ «Amatører søkes til ny norsk film» (PDF). Dagbladet. 10. januar 1975. Besøkt 26. august 2008. «De må være i opposisjon til det samfunn vi lever i!» [død lenke]
  4. ^ Granum, Bjørn (16. mai 1975). «Det ligger filmstoff på alle bauger og kanter» (PDF). Dagbladet. Besøkt 26. august 2008. «Filmen 'Lasse og Geir' skat gi folk de mest motstridende følelser» [død lenke]
  5. ^ Bentzrud, Inger (28. mars 2007). «Snurp igjen smella litt'a». Dagbladet. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 26. august 2008. «Dette er en provoserende og skremmende studie av to unge mennesker med kynisk og bøllet reaksjon mot det etablerte velferdssamfunn» 
  6. ^ «Uartikulert opprør» (PDF). Ny Tid. 1976. Besøkt 26. august 2008. [død lenke]
  7. ^ Thorsen, Øyvind (6. mars 1976). «Verdifull film» (PDF). Aftenposten. Besøkt 26. august 2008. «…den like fullt har sterkt engasjerende, talentfulle sider…» [død lenke]
  8. ^ Sørlie, Håkon Omejer (13. april 1976). «Lasse & Geir - slår for å vekke» (PDF). Morgenbladet. Besøkt 26. august 2008. «Svend Wam har laget en hyperaktuell tankevekker i dagens situasjon…» [død lenke]
  9. ^ Granum, Bjørn (6. mars 1976). «Provoserende - Joda» (PDF). Vårt Land. Besøkt 27. august 2008. [død lenke]
  10. ^ Bech-Carlsen, Jo (6. mars 1976). «Provoserende film om Lasse og Geir» (PDF). Nationen. Besøkt 30. november 2007. [død lenke]
  11. ^ «Portrett av to pøbler» (PDF). Drammens Tidende. 6. mars 1976. Besøkt 30. november 2007. [død lenke]
  12. ^ «Lasse & Geir - Norgespremiere» (PDF). Nordlys. 6. mars 1976. Besøkt 30. november 2007. [død lenke]
  13. ^ «En film borgerskapet trenger» (PDF). Klassekampen. 1976. Besøkt 26. august 2008. «Ikke en gang politivolden slår filmen ned på» [død lenke]
  14. ^ Røed, Liv Herstad (1976). «To treffende typer i karikaturmiljø» (PDF). VG. Besøkt 26. august 2008. «Bakgrunn og miljø er delvis kjørt så voldsomt ut i karikatur at kritikk og forklaring mister sin kraft» [død lenke]
  15. ^ «Kinoprisen til norsk film som fikk helslakt i Bergenspressen» (PDF). Morgenavisen. 9. juni 1977. Besøkt 27. august 2008. [død lenke]
  16. ^ Bodelsen, Anders (1976). «Selvmedlidenhed» (PDF). Politiken. Besøkt 27. august 2008. «Norsk film taler sig ihjel» [død lenke]
  17. ^ Hjertén, Hans Erik (14. september 1976). «Värme och humor i 'Dom ger ju fan..'» (PDF). Ny Dag. Besøkt 27. august 2008. [død lenke]
  18. ^ «LASSE & GEIR». Bergen filmklubb. 2004. Arkivert fra originalen 26. mars 2008. Besøkt 26. august 2008. «en av nyere norsk filmhistories største publikumssuksesser.» 
  19. ^ «Filmer på TV». Dagbladet. 24. oktober 1996. Besøkt 26. august 2008. 
  20. ^ «Lasse & Geir». Adresseavisen. 30. mars 2007. Arkivert fra originalen 13. mars 2019. Besøkt 26. august 2008. 
  21. ^ «Sølvklumpen til Lasse & Geir» (PDF). Dagen. 9. juni 1977. Besøkt 27. august 2008. [død lenke]
  22. ^ «Wam&Vennerød på DVD». Dagbladet. 25. mars 2007. Besøkt 26. august 2008. 
  23. ^ Værvågen, Tone B. (23. april 2007). «Rapport fra det sosialdemokratiske hælvete». Aftenposten. Besøkt 26. august 2008. «Harald Eia og Bård Tufte Johansen har fått uendelig mye skyts til sine sketsjer fra denne filmen, især Tømtes replikk; 'Kan'ke du snurpe igjen smella di. Du maser jo som et lok'motiv.'!» 
  24. ^ Larsen, Vegard (22. juli 2005). «Skrev Klubb 7-språk». Dagbladet. Besøkt 26. august 2008. «Den er hentet fra et slags Klubb 7-språk…» 
  25. ^ «Baklengs inn på gullplass Solan sørget for den beste norske filmreplikken». Dagbladet. 25. juli 2005. Besøkt 26. august 2008. 
  26. ^ Giæver, Anders (29. mars 2007). «Syttitalls-kameratene». VG. Besøkt 26. august 2008. «laget rasende angrep på samfunnet, som de selv omtalte som «det sosialdemokratiske helvete».» 
  27. ^ «bakomfilm fra Wam og Vennerød-klassikeren». Dagbladet. 2007. Besøkt 28. august 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]