Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mai 2012

← April 2012 | Mai 2012 | Juni 2012 →

Mai 2012

Tuvalu

Solid og fin innsats fra Haakon K (diskusjon · bidrag), som i løpet av en måned har løftet denne artikkelen til forbilledlig nivå og med god dekning av alle forventede sider. I andre leksikon ville man kanskje gjort ferdig artiklene om store land som India, Kina og Indonesia før man begynte med de små; wikipedia er (heldigvis) ikke som andre leksikon, og det gir oss mange fine overraskelser av møter med spennende og uventet stoff fra alle verdenshjørner. M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 13:06 (CEST)

Anbefalt

1. For M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 13:06 (CEST)
2. For Denne var informativ! – Kristian Vangen (d) 25. apr 2012 kl. 13:59 (CEST)
3. For Fin artikkel. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 17:33 (CEST)
4. For Ranværing 25. apr 2012 kl. 21:38 (CEST)
5. For - veldig bra! Bjoertvedt (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 21:56 (CEST)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr 2012 kl. 19:55 (CEST)
7. For God balanse og passelig lange avsnitt. – Danmichaelo (δ) 27. apr 2012 kl. 00:29 (CEST)
8. For 3s (diskusjon) 28. apr 2012 kl. 11:30 (CEST)

Kommentarer

Store norske leksikon benyttes en del som kilde. Er det sikkert at artiklene der er oppdaterte? Jeg tenker da særlig på samfunnsforhold, økonomi osv. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 17:36 (CEST)

Takk til Ordensherre for fine tillegg og rettelser. Jeg mener at alle opplysningene fra SNL som det kan være tvil om, bekreftes av andre kilder, blant annet denne (som skal være bra oppdatert) og denne (fra desember 2007, men det er ikke godt å finne noe av nyere dato), men jeg tenkte at en norskspråklig referanse kanskje er å foretrekke der det er mulig (eller er det kanskje bedre å bruke andre, selv om de sier det samme?). Statistiske opplysninger fra SNL som jeg ikke har funnet noe annet sted, har jeg stort sett angitt med årstall. Det har i det hele tatt vært ganske vanskelig å finne kilder for flere av avsnitta. Haakon K (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 20:59 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 22:11 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Noma-prisen

I våre kriterier for Gode lister heter det at de bør «dekke et vesentlig emne». Hva som er «et vesentlig emne» avhenger av hvor vi står, og det er nok ikke tilfeldig at de fleste av våre lister omfatter stoff fra USA og Nord-Europa. Nettopp derfor er det ekstra interessant når vi en gang i blant kan bidra til å korrigere den systematiske bias som wp vanligvis representerer. Denne gang har 3s (diskusjon · bidrag) laget ei ryddig liste og gode biografier over afrikanske forfattere. Fin innsats og sympatisk initiativ. Mvh M Haugen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 22:03 (CEST)

God liste

1. For M Haugen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 22:03 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 12:31 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 21:36 (CEST)
4. For Jon Harald Søby (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 19:19 (CEST)
5. For Bjoertvedt (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 23:29 (CEST)
6. For NAPkjersti (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 19:23 (CEST)
7. For PaulVIF (diskusjon) 3. mai 2012 kl. 14:05 (CEST)

Kommentarer

Det «sympatiske initiativet» er det egentlig Haros (diskusjon · bidrag) som skal ha ros for, da det var han som styrte meg inn i afrikansk litteratur da jeg bad om hjelp med tema å skrive om. Mvh 3s (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 09:15 (CEST)

Jeg er ikke nødvendigvis enig i at alle biografiene er så gode; flere av dem har absolutt forbedringspotensial, flere av oss kan gå inn og pynte på språk og typografi, selv om vi ikke kjenner emnet godt. MEN denne gangen er det listen som er kandidat. Den er viktig og interessant - og har ihvertfall gjort at jeg har gått inn på biografiartiklene for opptil flere av forfatterne, som inntil nå var ukjente for meg. mvh NAPkjersti (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 19:22 (CEST)

Du har helt rett i at det er varierende grad av «godhet» på biografiene. Noen mener jeg er gode og dekkende, mens andre inneholder absolutt alt jeg klarte å grave opp om dem, og det er fremdeles lite... Dessuten har du helt sikkert rett i at språket kan forbedres i flere av dem. Jeg skal forsøke å ta en runde, men kan ikke garantere noe. I første omgang prioriterte jeg å få dem på plass, og da kan ofte kvaliteten på oversettelser o.l. synke noe, beklagligvis. Mvh 3s (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 21:46 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 23:00 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ormeøgler

Enda en godt gjennomarbeidet artikkel/artikkelsuite om en gruppe krypdyr, fra «vår fagmann på området», Trurl (diskusjon · bidrag), som allerede har fire naturfaglige AA-artikler på merittlisten og har planer om mer. Fin artikkel. M Haugen (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 10:59 (CEST)

Anbefalt

1. For M Haugen (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 10:59 (CEST)
2. For NAPkjersti (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 11:29 (CEST)
3. For Kjempeartig! 3s (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 20:20 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)
5. For - Bjoertvedt (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 22:45 (CEST)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 09:36 (CEST)
7. For - Ranværing 5. mai 2012 kl. 23:18 (CEST)
8. For - Tbjornstad 7. mai 2012 kl. 19:55 (CEST)

Kommentarer

Jeg savner det fine utbredelse-kartet som engelsk Wikipedia har. Er det tilgjengelig i CC, så bør det inn... Mvh Bjoertvedt (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 23:31 (CEST)

Utbredelseskartet var med tidligere, men jeg mener at det er for unøyaktig. Det finnes ikke ormeøgler på Madagaskar, Jamaica og Turks- og Caicosøynene. Forekomsten i Tyrkia, Libanon og på Jomfruøyene og Trinidad er ikke vist. Noen som kan det, bør vel redigere kartet? Trurl (diskusjon) 2. mai 2012 kl. 08:52 (CEST)

Bra artikkel, men jeg ser gjerne at stoffet blir mer tilgjengelig. Gjennom inndeling under flere overskrifter blir den lettere å manøvrere i. Da får den min stemme også! Tbjornstad 2. mai 2012 kl. 21:05 (CEST)

Enig i denne innvendingen. Bjoertvedt (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 22:46 (CEST)

Nå har jeg delt opp det lengste avsnittet i fire mindre avsnitt. Jeg håper det ble noenlunde riktig. Mvh --M Haugen (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 18:08 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 21:50 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL

Wikipedia er en struktur som ligger godt til rette for alle som er glade i idrettsstatistikk, og vi har da også fått en mengde fine artikler innenfor idrett og idrettshistorie etterhvert. Ikke minst når det gjelder OL; men også innenfor skihopp, fotball og sykling og antagelig mer som jeg ikke har fått med meg.

Denne gang er det (igjen! ) Løken (diskusjon · bidrag) som har tatt initiativ til ei fin liste; og Wikijens (diskusjon · bidrag) har bistått med å rydde i tabellene. Lista er allerede stjernemerket på engelsk, polsk og svensk. Løken har også oversatt Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL, som jeg tenkte å nominere etter at denne her har vært gjennom prosessen. M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 09:13 (CEST)

God liste

1. For M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 09:13 (CEST)
2. For Knuteinar (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 10:07 (CEST)
3. For 3s (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 13:32 (CEST)
4. For Jon Harald Søby (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 21:41 (CEST)
5. For Bjoertvedt (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 22:57 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 20:11 (CEST)
7. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 9. mai 2012 kl. 10:35 (CEST)
8. For M14 (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 00:18 (CEST)

Kommentarer

Det er for meg uklart hva lys grå farge betyr. Engelsk wikipedia skriver «NOC superseded or preceded by other NOC(s) during these years» i forklaringen. Jeg har ikke gjennomskuet den prinsipielle forskjellen mellom de lysegrå bolkene (f. eks. Øst- og Vest-Tyskland t.o.m. 1952) på den ene siden og de hvite bolkene (f. eks. Tsjekkia t.o.m 1992) på den annen. Noen slike problemer blir tatt opp i kandidatprosessen på engelsk wikipedia, spesielt tilfellet Kina, men jeg blir ikke helt klok på det. Alle de tidligere Sovjetrepublikkene har henvisningen «se Sovjetunionen», hvilket virker fornuftig, men burde disse også være i et lysegrått felt? Er det noen prinsipiell grunn til at Øst- og Vest-Tyskland skal ligge som innrykk under Tyskland, eller kunne de like gjerne ha normal sortering med henvisning «se Tyskland» i de grå feltene? Er det noen prinsipiell grunn til at Nord- og Sør-Korea skal ha sammenslåtte celler t.o.m. 2. verdenskrig? Det fantes ingen koreansk olympisk komité, men koreanere har deltatt for Japan før 2. verdenskrig. Burde det kanskje heller være henvisning «se Japan» i disse rutene og sortering under N og S? Jeg innser at det er veldig vanskelig å få til et helt gjennomført logisk system med alle statsendringer som har vært de siste hundre årene, men velger å ta opp noen av problemene og håper på hjelp fra noen med god historisk innsikt til å gjøre det litt mere konsistent. Jeg hjelper gjerne til med rydding i tabell, hvis vi får prinsippene avklart. Mvh --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 12:03 (CEST)

Fransk wikipedia har i sin liste for sommer-OL lagt til lys grå bakgrunnsfarge også i tilfellene med «se Sovjetunionen» osv. Dette kan enkelt ordnes også hos oss, hvis det er stemning for det. I tillegg har de med svart bakgrunnsfarge for land som ikke ble invitert. Skal vi kopiere dette? --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 13:10 (CEST)

Ja. ---Løken (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 13:28 (CEST)

Jeg trodde jeg hadde skjønt logikken, men ser nå at det er noen inkonsekvenser som bør rettes opp. Jeg er enig. --M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 13:33 (CEST)

Har lagt til grå bakgrunnsfarge+x på sort bakgrunn for "ikke invitert". --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 14:02 (CEST)

Har gjort det samme for sommer-OL. Bør vi også ta med land som boykottet OL? Det har jo også interesse. Det kunne f. eks. være B på rød bakgrunn eller lignende. --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 15:38 (CEST)

Ja, smart. Hva med de som delvis boikottet? --- Løken (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 15:46 (CEST)

Tenker du på 1976? --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 15:52 (CEST)

Nei, tenkte på sommer-OL, men det er jo ikke det som diskuteres her, hehe. ---Løken (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 16:18 (CEST)

Ja, tror kanskje at Løken tenkte på Republikken Kina i 1980 som i den engelske artikkelen skriver at boikottet lekene riktignok uten referanse, men dog. Mvh --Migrant (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 01:07 (CEST)

Noen som vil nøste mer opp i Republikken Kina mulige boikott i 1980 for referanse og notis i tabellen ? Mvh --Migrant (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 00:53 (CEST)

Tror nok kanskje at det ikke var så mange som konkurrerte for Japan fra Korea i mellomkrigsårene men ser ut som jeg allikevel fant en utøver Seien Kin født 1914 i Pyeongyang, Nord-Korea og deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936. Ja, så hva gjør man med disse OL-lenkene for involverte land (Korea og Japan) ? Og eventuelle endringer bør vel også videreføres inn på nasjonsartiklene isåfall i en eller annen form. --Migrant (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 00:43 (CEST)

Jeg synes det blir litt spesielt å skulle nøste opp i dette. Det kan vel sammenlignes med å lete etter islandske deltagere i de danske kontingentene før 1940, eller estiske deltagere i de russiske kontingentene mellom 1940 og 1990? Mvh --M Haugen (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 01:02 (CEST)

Ad estiske OL-deltagere mellom 1940–1990 så står det jo faktisk se Sovjetunionen. Men angående islandske og danske OL-deltagere før 1940 så var det faktisk ingen offisiell delegasjon til vinter-OL ifølge denne lista over deltager-nasjoner (, men ser jo muligheten for at det kan ha inntruffet på den sommer-lista, uten å ha sjekket nærmere). --Migrant (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 20:52 (CEST)

Tilbake til Korea, så var det vel en Koreansk Komite ifølge denne siden for perioden 1920–1938, selv om det ikke var denne komitéen de deltok for under de olympiske lekene.

Mulig vi har noe av det samme tilfellet for Frankrikes tidligere kolonier på Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL ? Usikker på om dette gjelder for denne lista, men ikke helt umulig. Mvh --Migrant (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 01:07 (CEST)

Hva med en god fotnote ang. de koreanske utøverne under japansk styre ? Se mitt spørsmål og Bruker:Frodeses svar på Bruker:Frodeses diskusjonside. Selv er jeg litt usikker på hvordan best formulere en slik fotnote. Mvh --Migrant (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 00:53 (CEST)

Jeg er mest enig med Frodeses alternativ «ikke gjøre noe», slik det er løst på de andre wikiversjonene av denne lista. Hvis vi først begynner å skulle nøste opp i hvilke land deltagerne egentlig representerte, og hva som er okkupasjoner og hva som er tidligere statsdannelser, så kan vi fort vikle oss inn i omstridte definisjoner og mulig original forskning. I tillegg berører det bare få utøvere i forhold til totalbildet i lista. Kanskje det er like hensiktsmessig å skrive om det i de enkelte landartiklene: Japan under OL og Sør-Korea under OL!? Mvh --M Haugen (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 12:53 (CEST)

Jeg har gjort en liten test for Albania og lagt til lenke til landets deltakerside fra prikken i tabellen. Har dette noe for seg? Jeg tenkte det kanskje kunne hjelpe til å holde oversikt nedover i tabellen, da man kan holde musen over prikken og finne ut hvilket OL det dreier seg om. --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 16:10 (CEST)

Ja, jeg også tenkte på dette. Om du fikser det er det kjempebra! --- Løken (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 16:18 (CEST)

Ok. Begynner med det, men kan nok ta litt tid. Det er jo ikke så viktig at akkurat det blir ferdig i løpet av kandidatprosessen. --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 16:29 (CEST)

Da har jeg laget lenker. Det er et par røde: Kinesisk Taipei 1972, 1976 (jf. Rep. Kina), Jomfruøyene 1984 (jf. britiske Jomfruøyer), Serbia og Montenegro 1998, 2002 (jf. Jugoslavia). --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 19:21 (CEST)

Endret de to førstnevnte. ROC står jo uansett forklart i fotnoten. Evt må vi lage en ny rad for Rep. Kina osv. Enig, uenig? --- Løken (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 23:15 (CEST)

Mener at Jomfruøyene bør deles i Britiske jomfruøyer se referanse og (amerikanske) Jomfruøyer. Mvh --Migrant (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 10:59 (CEST)

Rett skal være rett. Det er Knuteinar2309 som har gjort arbeidet her. Jeg har bare satt sammen listen :-) ---Løken (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 12:56 (CEST)

Den sorte ruta med hvitt kryss på land som ikke ble invitert ser i overkant dramatisk ut og stikker seg veldig ut, som om det var den viktigste opplysninga av alle. Er det greit om vi modererer det litt, for eksempel ved å gjøre ruta grå, kanskje til og med samme farge som de andre rutene? Haakon K (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 07:23 (CEST)

Det er forresten to røde lenker/prikker: Serbia og Montenegro i 1998 og i 2002. De bør vel gjøres blå? Haakon K (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 07:37 (CEST)

De to siste, røde prikkene er fjernet ved at jeg omdirigerte. Dette er en sak som kan være vrien å få fram helt presist, jfr artikkelen om Serbia og Montenegro under OL. Mvh --M Haugen (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 08:08 (CEST)

Bedre sånn ja, for rutene for de respektive åra på Juguslavias linje er grå. Haakon K (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 08:15 (CEST)

Det står at Øst- og Vest-Tyskland deltok som Det forente Tyskland i 1956, 1960 og 1964. Det er imidlertid ingen prikk med lenke til artiklene om disse deltakelsene, kun en fotnote. Haakon K (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 08:12 (CEST)

Da har jeg ordna så fotnoten er flyttet til venstre kolonne, og de aktuelle rutene inneholder lenker til Tyskland under Vinter-OL 1956 osv. Gode observasjoner fra Haakon. Mvh --M Haugen (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 08:29 (CEST)

Jeg fjernet De britiske Jomfruøyenes deltakelse i 1984 fra (de amerikanske) Jomfruøyene og satte de inn i egen kolonne. Dessuten satte jeg De nederlandske Antillene i kursiv som historisk deltaker, da de ble oppløst i 2010. Mvh. Knuteinar (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 16:32 (CEST)

Noen grunn til at Øst-Tyskland står foran Vest-Tyskland når Vest-Tyskland kommer foran Øst-Tyskland i mitt norske alfabet. Siden denne lista skulle være alfabetisk ? --Migrant (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 20:52 (CEST)

Du har vel rettigheter til å endre artikkelen selv?? Ingen grunn til å bli sarkastisk... ---Løken (diskusjon) 9. mai 2012 kl. 01:37 (CEST)

Beklager, mente ikke å være sarkastisk. Fikk det til selv etter litt bruk av forhåndsvisning, men var usikker med flere rowspan og colspan i bruk. (Jeg var også innom tanken på at det kanskje var mulig at det var gjort med en annen sortingeringskriterie for lister generelt på underpunkter?) :-) --Migrant (diskusjon) 9. mai 2012 kl. 02:38 (CEST)

Er det noe poeng i å legge inn en tilsvarende tabell nederst i denne liste-artikkelen som på den Tysk-lenkede interwiki-artikkelen ? Lista som inneholder en oversikt over de nasjonale olympiske komitéenes første og siste gang som deltager i Vinter-OL. --Migrant (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 21:19 (CEST)

Nja, sånn spontant så tror jeg ikke det er nødvendig. Det ser ut som om vi får den samme informasjonen ved å lese tabellen kolonne for kolonne. Mvh --M Haugen (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 22:59 (CEST)

Informativ liste. I ingressen står det: «Også historiske hendelser har vært med å senke deltakerantallet, for eksempel den store depresjonen på 1930-tallet.» Dette bør etter mitt syn enten kildebelegges eller fjernes. Dessuten: Hva med å føye til en egen rad med antall deltakernasjoner? Mvh. M14 (diskusjon) 8. mai 2012 kl. 23:40 (CEST)

Jeg har også stusset på den setningen om depresjonen på 1930-tallet. Tallene er

1924: 16 deltagerland vinter-OL; 44 i sommer-OL

1928: 25 deltagerland vinter-OL; 46 i sommer-OL

1932: 17 deltagerland vinter-OL; 37 i sommer-OL

1936: 28 deltagerland vinter-OL; 49 i sommer-OL

1948: 28 deltagerland vinter-OL; 59 i sommer-OL

Ettersom den lave deltagelsen under lekene i USA i 1932 allerede er forklart med reiseavstand og -kostnader, så ser det ikke ut til å være dekning for depresjonsteorien, verken for sommer- eller vinter-lekene. Jeg er enig i at setningen kan strykes.

Forslaget om en rad med tall høres ut som en god idé! Mvh M Haugen (diskusjon) 9. mai 2012 kl. 07:42 (CEST)

Delikat tabell, men en kommentar til referansene. Jeg ser ikke poenget at referansen er både lenket og oppgir lenken som full URL. Det gjør bare referansene lengre og mer dominerende enn nødvendig. Hvis poenget er at det menes å se hele URL'en er viktig i seg selv pleier de uansett å komme fram ved utskrift. --Finn Bjørklid (diskusjon) 9. mai 2012 kl. 10:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 22:21 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Stjerne

Jeg blir stadig imponert over innsatsen til Cocu med astronomiartikler. Og det skulle bare mangle at akkurat denne artikkelen får en stjerne... Haakon K (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 02:01 (CEST)

Anbefalt

1. For Haakon K (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 02:01 (CEST)
2. For - Bjoertvedt (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 12:40 (CEST)

Utmerka

1. For Haakon K (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 02:01 (CEST)
2. For Jeg er ingen fagmann, men dette virker solid. --M Haugen (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 19:45 (CEST)
3. For Ranværing 12. mai 2012 kl. 15:24 (CEST)
4. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 01:15 (CEST) Wow, solid kunnskap kan se flott ut i wiki-sammenheng
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 00:21 (CEST)
6. For - Bjoertvedt (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 12:40 (CEST)
7. For – Danmichaelo (δ) 20. mai 2012 kl. 15:36 (CEST)

Kommentarer

Dette så imponerende ut! Jeg venter med å gi min stemme til jeg har lest artikkelen. Et ønske: Kan TOC komme seg litt lenger opp, vha kjekke koder? Jeg må skrolle for å komme til den nå. Kan evt ingressen forkortes og noe av innholdet der flyttes til seksjoner lenger nede i artikkelen. Er ingressen p.t. et sammendrag av artikkelen? mvh NAPkjersti (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 10:59 (CEST)

Jeg tror ikke det ville være noen fordel å forkorte ingressen, for den er et godt sammendrag av en lang og kompleks artikkel. En kortere ingress vil gjøre artikkelen vanskeligere å forstå. Og å plassere TOC midt inni ingressen, litt forvirrende? Haakon K (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 20:55 (CEST)

Denne setningen:

«En protostjerne dannes når kulens sammentrekking er kommet så langt at trykket i kjernen er høyt nok til at fusjon av hydrogen til helium begynner.»

Er det korrekt å beskrive det som en sammentrekning, dvs at en kraft virker på det innenfra? Vil ikke sammenpressing eller sammentrykking være mer beskrivende? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 23:23 (CEST)

Tyngdekraften gjør jo forsåvidt det, men jeg omformulerte likevel setningen noe. Cocu (d) 12. mai 2012 kl. 00:29 (CEST)

Div. spørsmål, stort sett knyttet til språk: Det er mange lange setninger i artikkelen. Jeg har puttet inn noen kommaer, for bedre leselighet og for å unngå misforståelser. Kanskje noen setninger kan forkortes? Jeg har - fryktsomt - språkvasket noe; men det var flere steder jeg ikke turde, av frykt for å endre en mening; så jeg spør her. Jeg skriver ikke inn nedenfor hvor i artikkelen det står; den/de som vil rette/endre, får bruke Ctrl+f. Jeg ser nå at kulepunktliste må til. Det ble for rotete med bare semikolon.

• Ref. 5 - bør kanskje endres til den helt presise lenken til den nevnte artikkelen, ikke bare til nettstedet?;
• Ang. babylonerne: Det står ikke noe om dem i artikkelen om Dyrekretsen, eller noe om dyrekretsen i artikkelen om babylonerne, så en liten referanse hadde vært greit, for oss som synes historien bak dette er spennende;
• det samme for informasjonen om Antikkens Hellas. Ønsker meg en ref.;
• "fremskritt innen kvantemekanikken som tillot at ulike fenomener hos stjernenes spektrum kunne forklares" Jeg synes "tillot at ..." er litt tungt. Omformulere? Det ser litt oversatt ut. (en: "Allowed");
• "stjerneforskning den siste tiden" er kanskje ikke så heldig som tidsangivelse?;
• "som ble oppdaget å ha" - omformulere?;
• Her omformulerte jeg, pga mulighet for misforståelse, men kanskje blir det feil med "disse"? Var ingen planeter kjent? "... men på grunn av deres lave lysstyrke, var ingen av disse planetene kjent i antikken";
• Er "fødested" vanlig brukt om stedet der en stjerne oppstår? Jeg ser det også er nyfødte stjerner et annet sted i artikkelen. :);
• De to første setningene under seksjon Hovedserien er litt rare. Den første starter med at STJERNER ... - mens det i den neste står at "SLIKE stjerner ...";
• "For solen ble det beregnet" - i den engelske versjonen står det "estimated", da er det vel bedre å skrive "anslått", hvis det ikke ble beregnet, da...;
• "inntreffer" supernovaer? "oppstår" de ikke?;
• "Dette er nødvendig for at jordlike planeter skal kunne oppstå som nesten utelukkende består av tunge stoff." - omformulere? Flytte "som nesten ..." foran "skal kunne oppstå"?;
• "Utstrømningen fra supernovaer og stjernevinden spiller en viktig rolle" - er det utstrømning også fra stjernevinden? Hvis ikke bør vel den flyttes først i setningen;
• "Målrettede undersøkelser av stjerner me..." Alle undersøkelser, i denne sammenheng, er vel målrettede, vil jeg tro. Kanskje menes noe annet?;
• Seksjon Temperatur, første setning: "Overflatetemperaturen hos en hovedseriestjerne bestemmes av hvor raskt energi frigjøres i kjernen og stjernens radius". Antar det ikke frigjøres energi i stjernens radius, så "stjernens radius bør vel flyttes til etter "bestemmes av"?;
• "Ved å undersøke stjerners spekter kan astronomer måle opp en rekke ulike egenskaper" - menes "måle opp" her? en: "determine". Er "avgjøre" riktig?;
• "Selv om avstanden til stjernen er kjent, kan også stjernens luminositet regnes ut"? Skal det ikke være "HVIS avstanden til ..."?;
• "Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer som dobbeltstjerner."?;
• Setningen som starter med "Kjempestjerner, spesielt slike som tilhører et system med to ..." kan kanskje deles opp/omformuleres? Punktum etter "... mindre stjerner"?;
• "I begge skalaene innebærer en lavere verdi en lysere stjerne, og en større verdi innebærer..." bruker man ikke LAVERE kontra HØYERE, evt MINDRE kontra STØRRE?;
• "ser Sirius enda sterkere ut fra jorden". Skal det være STERKERE? Ikke lysere?, evt ser ut til å lyse sterkere?;
• "En rekke spesielle spektralklasser har spesielle klasser..." - omformulere?;
• "har en periode på alt mellom minutter og år" - ikke "alt fra minutter til år"?;
• "Her hører novaer og supernovaer innunder." - omformulere? F.eks. "Til denne kategorien hører novaer og supernovaer";
• "nærliggende hvit dverg" ble litt komisk. Kan man bruke noe annet enn nærliggende?;
• Litt i samme gate: "En nevneverdig variabelstjerne" - finne et annet ord for nevneverdig?;
• "siden den ene iblant dekker den andre." Skal det være den ene STJERNEN? I så fall er det bra om det står;
• "der e\ er et positron" - er e\ en skrivefeil?; "ytterligere tyngre" grunnstoff kan kanskje omformuleres?;
• - og til slutt: Finnes det ingen akseptable bøker på norsk, som kan settes opp under Litteratur, selv om de ikke er brukt som kilde til artikkelen? Da skal jeg gi meg. mvh NAPkjersti (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 18:20 (CEST)

Jeg har påbegynt gjennomgangen av punktene og rettet noen, men kommer med en bedre tilbakemelding når jeg har gått over hele listen og gjort nødvendige endringer. Cocu (d) 13. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)

Jeg kommenterer ikke hvert enkelt punkt, men jeg har ved alle språkmessige kommentarer omformulert slik som du har foreslått og jeg har lagt inn referanser for babylonerne og grekerne. Det punktet som jeg ikke har endret er kommentaren om «nærliggende hvit dverg». Jeg har ikke klart å komme med noen bedre formulering – selv om de er langt fra hverandre er de nærliggende i astronomisk sammenheng, men hvis noen har noen bedre forslag er det fritt frem å endre :). Jeg er også litt usikker på hva du mente med kommentaren «Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer som dobbeltstjerner». Jeg endret den likevel til «Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer, som for eksempel dobbeltstjerner». Angående litteratur på norsk har jeg kikket litt, men funnet lite som er relevant så langt – jeg er ikke helt ferdig. Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

Denne setningen:

«I mer massive stjerner (over 1,4 solmasser) kommer fusjonen til å fortsette frem til jernkjernen har vokst seg så stor at den ikke lenger kan støte sin egen masse.»

Jeg forstår ikke hva støte sin egen masse betyr. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 20:27 (CEST)

Det var en skrivefeil. Det skulle stå støtte. Cocu (d) 13. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)

Denne setningen:

«De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene kan leve opp til flere hundre milliarder år.»

-lurer jeg på om med fordel kan endres. At de kan eksistere i flere hundre milliarder år må jo være basert på teoretiske modeller og det bør vel reflekteres i teksten. Hva med f.eks følgende:

«De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene anslås å kunne eksistere opp til flere hundre milliarder år»

Med den formuleringen blir det vel tydeligere at det er et estimat. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 19:50 (CEST)

Omskrevet som foreslått. Cocu (d) 13. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)

Enig i at det ser bedre ut, selv om skillet kanskje egentlig er litt kunstig siden begge tallene nok er anslag. Det er mulig begge disse tallene kommer fra mer eller mindre samme modell av typen «har du så-og-så mye masse, så holder stjernen så-og-så lenge», matet med de største og minste kjente massene :) – Danmichaelo (δ) 16. mai 2012 kl. 10:32 (CEST)

Bør ikke Hertzsprung-Russell-diagrammet nevnes i hovedteksten, og ikke bare i historiekapitlet? Eksempelvis under utvikling/klasser? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 21:46 (CEST)

Har nevnt noe om det i avsnittet om utvikling. Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

Stjerneutvikling I starten på kapittelet om sjernenes dannelse står det at stjerneutvikling er den utdypende artikkelen. Denne artikkelen er en liten stubb helt uten referanser. Den de facto hoveartikkelen om dette er kapittelet om dannelse i denne artikkelen. Bør jeg stryke «utdypende artikkel»-headeren? Petter Bøckman (diskusjon) 15. mai 2012 kl. 09:11 (CEST)

Jeg har utvidet artikkelen noe, og noe mer kommer, så jeg foreslår å la den stå. Det er et par til som er litt små, men som jeg holder på å utvide. Jeg regner med at de blir ferdige innen kandidatprosessen er over, men hvis ikke kan de evt. kommenteres ut inntil videre. Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST) 

Egenskaper: Jeg savner en kort beskrivelse av hvordan kjemisk sammensetning måles. For de uinnvidde er det jo ikke helt innlysende hvordan en måler jerninnholdet i en stjerne langt borte :) – Danmichaelo (δ) 15. mai 2012 kl. 20:06 (CEST)

Skal se om ikke jeg kan få inn noe om det også :) Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 12:42 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Maja Melandsø

Vår eminente NAPkjersti (diskusjon · bidrag) var sporty nok til å ta en utfordring på strak arm, og skrev en interessant og velillustert artikkel om en av Norges første kvinnelige arkitekter, som bl.a. er kjent for å ha introdusert funkis i Trondheim. M Haugen (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 10:44 (CEST)

Anbefalt

1. For M Haugen (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 10:44 (CEST)
2. For - det er snev av originalforskning her, men jeg synes ikke det bikker over på noe vis. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 18:48 (CEST)
3. For Interessant og lettlest. Avsnittet om Søyland er kanskje litt mye på siden av hovedtemaet? Språklig finner jeg tross iherdige forsøk ingenting å klage på; vi hurtigoversettere burde studere språket i rotnorske artikler som denne. Kaitil (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 07:00 (CEST)
4. For Solid! – Danmichaelo (δ) 22. mai 2012 kl. 18:04 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 05:37 (CEST)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 15:17 (CEST)
7. For Ranværing 24. mai 2012 kl. 08:18 (CEST)
8. For - PaulVIF (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 09:39 (CEST)

Kommentarer

Kanskje arkitekten snek seg frem gjennom wikipedianeren, Bjoertvedt, men jeg tror jeg har kilder til de utsagnene jeg kommer med. Hvis det er noen som "trenger referanse", må du gjerne sette det på - eller skrive det her. Jeg synes alltid jeg kildebelegger annenhver setning når jeg skriver, så jeg prøvde å begrense meg litt! mvh NAPkjersti (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 19:42 (CEST)

neida. Jeg bare ser du har kilder fra mapper i arkiver, og det er slikt som generelt ikke er tilgjengelig for alle og dermed (i noens øyne) vil grense mot originalforskning. Men jeg mener det gir god mening og ikke tar overhånd. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 22:52 (CEST)

Takk til Kaitil for pene ord om språk! Ang. Søyland-avsnittet: Jeg skal tenke på en forklarende setning som rettferdiggjør avsnittet, for dette var - og er - en helt unik sak, som sier noe om Melandsøs studietid og grunnlag for utviklingen av henne som arkitekt. Det var første gang en student så direkte protesterte på gammelmodig undervisning, med relegering som følge - og tøft gjort av unge Melandsø å ta sin hatt og sitt tegnebrett å gå ut i streik; med de andre (han-)ark.studentene, riktignok.mvh NAPkjersti (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 08:54 (CEST)

Svært interessant artikkel, men savner litt årstall, når begynte hun f.eks på NTH? Har tatt sjansen på å dele noen lange avsnitt, om hovedbidragsyter synes det blir feil så må det gjerne tilbakestilles. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 10:53 (CEST)

Da har jeg lagt inn årstall for studiestart, men ettersom dette bare var "f.eks.", Ulf, hvilke andre savner du? Kanskje jeg kan finne. mvh NAPkjersti (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 13:07 (CEST)

Når var f.eks streiken med Søyland, hvilket år på eskursjon i Berlin, når engasjerte hun seg i kulturvern for å nevne hva jeg ser i farten. Om mulig hadde det og vært interessant å høre mer om hva som skjedde med Ingo Kaul, for en skjebne å havne i for to mennesker, eller rettere sagt en familie! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 19:57 (CEST)

Årstallene kommer, men når det gjelder ektemann Ingo, er jeg usikker på hvor mye jeg skal ta med. Melandsø er primært leksikalsk interessant som en pioner innen funksjonalistisk arkitektur i Norge, og som kvinnelig arkitekt og kunstner, så jeg barberte informasjonen om familien ganske betraktelig. Det var ikke lett å velge nøytrale formuleringer. Det var en forferdelig behandling av norske kvinner gift m tyske menn under/etter krigen. T.o.m. i lovs form! I tillegg ble døtrene kalt "tyskerunger" mm av andre unger (og kanskje voksne?). Kaul satt i fangenskap, bl.a. på Kristiansten og Akershus før han ble landsforvis. Synspunkter fra andre - og Ulf - på hvor mye jeg skal ta med? Nå kan jo folk lese det her, da! :) mvh NAPkjersti (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 13:56 (CEST)

Jeg er enig med Ulf i at det er en gripende familiehistorie; men jeg er nok enda mer enig med Kjersti: damen er først og fremst kjent som arkitekt, og privatbiografien bør holdes på et moderat nivå. Det ene spørsmålet jeg gjerne skulle sett et svar på er dette: møttes de to igjen etter 1946. Hvis det kan gis et kort og greit på svar det, hadde det være fint å få det med, men hvis dette spørsmålet leder oss inn i kompliserte private relasjoner, så er det nok best å la det ligge. --M Haugen (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 15:01 (CEST)

Uten å utbrodere det voldsomt så synes jeg vi bør kunne koste på oss et par setninger om hva som skjedde - våre liv er preget av våre forhold til andre og at hennes ektemann og barns far ble så forferdelig urettmessig behandlet er jo både gripende og illustrerende for en del av norsk etterkrigshistorie som er et skammens kapittel.

Skal ikke mase mer om årstall, bortsett fra denne setningen: « Hun har selv fortalt om et besøk hjemme hos Gropius, kvelden før han og hans jødiske kone måtte flykte til USA.». Dersom det er mulig å tidfeste det så er det fint, synes jeg. I slike sammenhenger bør vi ikke minst huske at ikke alle har samme historiske ballast som vi har, for en del er det kanskje et mysterium hvorfor noen måtte flykte fra Tyskland på 1930-tallet. Det er forøvrig en oppgave som venter på en fotograf å få tatt bilde av klubbhuset til den norske roklubben i Berlin, i tillegg til koblingen til denne artikkelen så har også Sverre Bergh en kobling til den. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 15:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 19:08 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Big Brother Norge (2001)

Jeg har lyst til å nominere denne artikkelen til utmerket. Jeg har jobbet med den i to måneder og har også fått noe bistand av andre brukere. Jeg registrerer at vi har svært få utmerkede artikler innen populærkultur - og ingen TV-relaterte. Derfor hadde det vært fint om vi hadde fått en utmerket på dette området. Kandidaten er relatert til TV-serien Big Brother, nærmere bestemt den første norske versjonen som ble sendt i 2001. Big Brother har vært et noe omstridt TV-konsept som har møtt en del motforestillinger, men jeg håper ikke dette vil farge vurderingene her.Ezzex (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 00:19 (CEST)

Anbefalt

1. For Ezzex (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 00:19 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 14:14 (CEST)
3. For Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 22:34 (CEST)
4. For --M Haugen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 22:55 (CEST)
5. For --Ooo86 (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 23:11 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 16. mai 2012 kl. 02:03 (CEST)
7. For Ranværing 16. mai 2012 kl. 02:09 (CEST)
8. For Grrahnbahr (diskusjon) 17. mai 2012 kl. 11:03 (CEST)
9. For PaulVIF (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 13:13 (CEST)
10. For – Danmichaelo (δ) 22. mai 2012 kl. 20:29 (CEST)
11. For 3s (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 08:23 (CEST)

Utmerket

1. For Grrahnbahr (diskusjon) 17. mai 2012 kl. 11:03 (CEST)
2. For--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 13:05 (CEST)
3. For – Danmichaelo (δ) 22. mai 2012 kl. 20:29 (CEST)

1. Imot --M Haugen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 22:55 (CEST)
2. Imot PaulVIF (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 13:13 (CEST)

Kommentarer

Artikkelen er en grundig og omfattende gjennomgang av det som skjedde, derfor AA uten tvil. Handlingsrefereratet er imidlertid ikke satt godt nok inn i større sammenheng, derfor nei til UA. Et par eksempler på at ting bør settes inn i sammenheng: avsnittet Opphav bør stå først i artikkelen, for å tydeliggjøre at det er programkonseptet, og ikke handlingsreferatet som er mest leksikonrelevant. Det står et sted i artikkelen at «Big Brother var også gjenstand for et språkforskningsprosjekt», men ikke noe om hva som kom ut av denne forskningen.

Og en liten bagatell: det står at «De fleste av kritikerne kom fra kultureliten, akademisk hold og det kristenkonservative miljøet.» Uttrykket kulturelite brukes vanligvis tendensiøst, av kommentatorer som vil markere avstand til de som angivelig er kulturelite. Jeg tror at setningen bør skrives om slik at det blir synliggjort hvem det er som kaller hvem for kulturelite: f.eks. «Noen kommentatorer<ref> mente at programmets kritikerne først og fremst kom fra gruppene…». --M Haugen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 22:55 (CEST)

Tror du har missforstått noe. Artikkelen handler primært om den første norske sesongen av BB, ikke primært om selve konseptet (selv om det av naturlige årsaker vil ha en sentral plass). Kapitlet om opphav var noe jeg tilføyde senere.--Ezzex (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 23:01 (CEST)

Ja, de enkelte sesongartiklene bør ikke gjøres for generelle. Kanskje er dette noe å ta tak i i hovedartikkelen, Big Brother (Norge). Mvh Ooo86 (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 23:11 (CEST)

Det kan hende jeg har misforstått, men jeg mener likevel at det er en berettiget innvending. En sammenligning: Dersom vi skulle ha vurdert f.eks. Jakten på den forsvunne skatten som AA, så ville vi ha forventet at enten den artikkelen eller den overordnede artikkelen om Indiana Jones hadde gjort rede for filmseriens konsept og hovedpersonens livshistorie. Hovedartikkelen Big Brother (Norge) inneholder enda mindre av det stoffet jeg etterlyser, så den kan ikke brukes for å unnskylde mangelen på en større sammenheng. Innvendingene til tross: dette er jo først og fremst en god AA, og det fortjener du ros for, Ezzex. Mvh --M Haugen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 23:15 (CEST)

Artikkelen oppfyller, etter hva jeg kan se, alle kriterier for utmerket. Den var i tillegg morsom, og var svært bred på omtale. Spørsmål til deltakerlisten; er disse navn fra deres perioder som deltakere? Mona het vel ikke Suleiman før etter deltakelsen? Er også enkeltavsnitt uten inline-referanser, men ingen kontroversielle uttalelser manglet verifisering.

Angående konseptbeskrivelse i artikkelen, mener artikkelen inkluderer dette på en tilstrekkelig og balansert måte. Det er to trinn over i "artikkelhierarkiet" (BB konsept/internasjonalt og BB i Norge) hvor det er mer naturlig å beskrive konseptet mer utfyllende. Bra jobbet! Grrahnbahr (diskusjon) 17. mai 2012 kl. 11:12 (CEST)

Jeg ser at Grrahnbahr vurderer dette annerledes enn meg. Kanskje jeg er for streng? Jeg er åpen for å endre mening, og vil gjerne høre hva flere andre mener. Mvh --M Haugen (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 08:26 (CEST)

Når det gjelder spørsmål om programkonsept og opphav så mener jeg dette bør ligge litt i bakgrunnen i artikkelen siden dette er en artikkel om en første norske sesong. Handlingsreferatet vil derav av naturlige årsaker vil ha en mer sentral plass i akkurat denne, mens opphav og konsept naturligvis ville hatt en mer sentral og utfyllende rolle i artikkelen om Big Brother.--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 13:14 (CEST)

Nå har jeg ingen erfaring med denne typen artikler, men jeg tenkte også umiddelbart at Opphav burde stått først, kanskje omdøpt til «Bakgrunn» og kortet ned litt. Ift. AA / UA har jeg overhodet ikke klart for meg for skillet går (spesielt siden kravene ser ut til å ha forandret seg over tid), men artikkelen er så grundig at den i mine øyne virker som en UA-kandidat. Kommer tilbake med stemme. – Danmichaelo (δ) 19. mai 2012 kl. 20:17 (CEST)

Under seertall er det tre diagrammer med ulikt utseende. Det er uheldig. Ved nærmere ettersyn ser det ut til at den tredje inneholder samme informasjon som de to første. Hadde det ikke vært nok med én? --109.189.95.204 17. mai 2012 kl. 11:32 (CEST)

Stemmer imot utmerket, dels fordi jeg støtter M Haugen, og dels fordi jeg savner litt mer analyse, det blir for refererende slik det står. Og slike refererende artikler er vanskelige å løfte til utmerket. For eksempel burde det behandles litt mer hva substansen av kritikken mot konseptet gikk på (er det for eksempel mulig, som Juritzen hevdet at det bare var underholdning og ikke formildet verdier?? - ref grenseflyttingene), angivelige etter-virkninger av deltakelse etc etc. Hva betyr det for eksempel at dette programmet bidro til å viske ut noe av forskjellen mellom det offentlig og det private? Og flytting av intimgrenser? Nå henger kritikken/debatten rundt litt i luften i artikkelen med en oppramsing av en rekke synspunkter uten at det er satt tilstrekkelig i større sammenheng, noe det bør om den skal være utmerket. Og hvorfor gikk lufta så fort ut av fenomenet? Hva forteller det? Er også enig i at Opphav-kapittelet burde komme hørere, slik at Big Brother som mediefenomen og hva det forteller om den tidens mediesamfunn kommer mer fram.PaulVIF (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 13:13 (CEST)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette.--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 13:51 (CEST)

Er det gjort seriøs forskning på områdene du nevner? Analyse uten at kilden har analysert for deg, er original forskning. Emnene du legger opp til, ligger nok i såfall under sosiologi/psykologi eller en eller annen samfunnsrelatert forkningsgren. Jeg sier ikke at kildene ikke eksisterer, men utfordrer deg (og Haugen) litt på hva som burde ha vært inkludert, men som ikke er det. Haugen er (tror jeg) bibliotekar eller lignende, har sikkert forslag til kilder med tanke på forbedring av de punktene. Artikkelen slik den står, er unik og i en særklasse på wikipedia på norsk, både innenfor både mediarelaterte og realityrelaterte artikler.

En utfordring til Ezzex er nok å få til et opphavsavsnitt som er tilstrekkelig med tanke på hva som forventes/dere forventer, men er nok mer motiverende å gripe løs på oppgaven dersom UA er innen rekkevidde. Grrahnbahr (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 20:03 (CEST)

Personlig synes jeg det er litt rart hvis opphav-kapitlet skal være blant de første kapitlene i artikkelen. Jeg finner det naturlig at dette har en noe mer perifer rolle i artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 21. mai 2012 kl. 20:25 (CEST)

Men hva hvis det kalles "Bakgrunn" og evt. kortes ned litt? I biografier f.eks. begynner en jo typisk med bakgrunn, foreldre og oppvekst, selv om det ikke er dette som er det sentrale i biografien. – Danmichaelo (δ) 22. mai 2012 kl. 18:12 (CEST)

Har gjort noen etterlyste endinger anng. opphav.--Ezzex (diskusjon) 26. mai 2012 kl. 19:46 (CEST)

Problemet er at denne artikkelen er tematisk veldig langt unna det man definerer som en biografi.--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2012 kl. 18:44 (CEST)

PaulVIF har mange gode forslag til hva som kan tilføyes (gitt at denne forskningen faktisk er gjort), men jeg synes ikke en slik akademisk-analyserende vinkling bør være et krav til UA-merking av en artikkel om en sesong av en TV-serie. Derfor ender jeg på UA-stemme. – Danmichaelo (δ) 22. mai 2012 kl. 20:29 (CEST)

Det er mulig at jeg gjør det unødvendig vanskelig, men poenget mitt er at det som kjennertegner gode artikler er at teamet settes i en større sammenheng, hva gikk forut, hva skjedde (som denne artikkelen beskriver godt), og hva førte det til. Da jeg ikke er noen kløpper på reality-serier (savner f eks noe om manus og regis rolle, selv om dette underkommuniseres av programskaperne) er det sammenhengen og hva det førte til som gir dette en betydning utover her-og-nå opplevelsen for 11 år siden. Det at teamet settes i en sammenheng, synes jeg ikke er noe strengt krav til en utmerket artikkel. PaulVIF (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 09:09 (CEST)

Jeg har litt problemer med å forstå hvor du vil hen. Mulig at de formuleringer dere kommer med er farget av at der har hatt så få artikler av denne typen oppe til vurdering. Jeg kan opplyse at det er minimalt med manus i BB (av naturlige årsaker). Hva mener du når du skriver "teamet" ?--Ezzex (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 14:40 (CEST)

Sorry, ser det er en forvirrende skrivefeil, jeg mener «temaet», men har dårlig internett der jeg er nå (til tross for hva det reklameres for), så jeg kan ikke delta så mye her må. Men er enig i hva M Haugens presiseringer nedenfor. Artikkelen er skrevet for mye på programskapernes premisser (og skapte myter?). Men jeg er selv for bransjeintern til å gå for mye inn i dette. PaulVIF (diskusjon) 27. mai 2012 kl. 10:16 (CEST)

I artikkelen står det at «Det var oppgaveredaksjonen i BB som var ansvarlig for å finne oppgaver og premier.». PaulVIF kan svare for seg selv, men jeg tror at det er dette han mener. Det finnes navngitte programskapere bak dette programmet som hadde ideer og styrte aktørene. Det kan trygt kalles manus. I tillegg står det at det var 28 kameraer i huset. Vi må anta at det lå noen regi-ideer bak utvelgelsen av hvilke av disse som skulle sendes. Det ville vært interessant om noen av kommentarartiklene/kildene har problematisert dette. --M Haugen (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 14:49 (CEST)

I den grad BB styrte deltakerne så var det gjennom aktivisering av ukesoppgavene og enkelte dagsoppgaver. De forsøkte også å gi dem diskusjonsoppgaver, men de innså etterhvert at halvkonstruerte diskusjoner ikke var like interessange som de diskusjoner som oppstod naturlig bant deltakerne. Bruken av belønning/straff var også en måte å styre deltakerne på, men bruken av straff var så å si fraværende (sett i forhold til den danske versjonen). Dette nevnes forøvrig i artikkelen. Fraværet av vaskemaskin og oppvaskmaskin var vel også noe som bidro til å aktivisere deltakerne, og dermed til en viss grad styre dem.--Ezzex (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 15:27 (CEST)

Dette er en soleklar AA, kanskje også en UA. Det har gått en stund siden jeg leste gjennom artikkelen. Da husker jeg at det var en del språklige ting jeg gjerne ville ha pusset på før jeg stemte for UA. Jeg har ikke tid til å se på det nå, så derfor stemmer jeg kun for AA. Skulle det bli AA, med ting som heller sterkt mot UA kan jo artikkelen oppgraderes senere. 3s (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 08:26 (CEST)

Artikkelen har nå stått til vurdering i 2 uker. Det er begrunnede motstemmer til at artikkelen skal bli en UA; sist fra PaulVIF som mener at «Artikkelen er skrevet for mye på programskapernes premisser». Jeg synes det er et relevant moment. Hvis det er flere momenter som bør komme fram i denne kandidatvurderingen før den avsluttes, er det på tide å komme med det nå.

Ettersom jeg muligens kan oppfattes som «part i saken» i og med min UA-motstemme, vil jeg inntil videre være avventende med å være den som avslutter kandidatprosessen. Hvem som helst kan i og for seg avslutte prosessen, ved å sette {{KAavsluttet|aa|~~~~}} nederst på denne siden - og et par andre etterfølgende redigeringer. Mvh M Haugen (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 19:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Det ser ut til å være enighet om AA status. Vi får kanskje forsøke å oppgradere den til UA ved en senere anledning--Ezzex (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 19:10 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gammeltestamentlige apokryfer

Denne artikkelen har vært med oss lenge, og mange har jobbet med den gjennom årene. I høst ble den vesentlig utvidet av Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag) og meg - mitt bidrag var også å utvide artiklene om de enkelte skriftene som omtales i forbindelse med artiklene om Verdens Hellige Skrifter, hvor også SommerSang (diskusjon · bidrag) hadde gjort et fint grunnarbeid, og i vår har 3s (diskusjon · bidrag) sett på den og tilføyd litt faglighet. Som AA betraktet tenker jeg at den er litt traust, tilstrekkelig informativ og «grei nok» M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 01:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 01:23 (CEST)
2. For Jeg har hatt såpass lite med denne å gjøre at jeg føler meg komfortabel med å stemme. 3s (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 08:22 (CEST)
3. For - ser bra ut! Bjoertvedt (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 21:17 (CEST)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 03:10 (CEST)
5. For PaulVIF (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 10:34 (CEST)

Kommentarer

Dette kan jeg absolutt ingenting om, og det er kanskje derfor jeg blir forvirra av dette: I ingressen står det at «[v]erkene finnes imidlertid ikke i Den hebraiske Bibelen, som er jødedommens standardutvalg av hellige tekster, eller i den delen av Bibelens kanon som det er allmenn enighet om mellom de ulike kirkesamfunnene.» Seinere, når det snakkes om Andre Makkabeerbok, står det at «[h]er nevnes for første gang i Bibelen troen på de dødes oppstandelse og evige liv.» Av artikkelen forstår jeg altså ikke noe av det mest grunnleggende, nemlig om disse bøkene er inkludert i Bibelen eller ikke. Haakon K (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 08:49 (CEST)

Jeg har omskrevet nå, til «… for første gang i de jødiske/kristne hellige tekstene …», slik at det forhåpentligvis blir tydeligere at dette er helligtekster, selv om de (for mange kirkesamfunn) står utenfor Bibelens kanon. --M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 08:59 (CEST)

Jeg synes artikkelen nå ser meget bra ut,men er usikker på artikkelnavnet. Den ble jo flyttet i oktober fra De deuterokanoniske bøker til dagens artikkelnavn. Jeg ser at alle de andre språkene (som jeg kan forstå litt av) har holdt på De deuterokanoniske bøker-formen. Personlig opplever jeg dagens artikkelnavn ikke er kirkepolitisk nøytralt, da Den katolske kirke ikke bruker denne benevnelsen, ref den kilden jeg la inn, og som også finner her. Men jeg er ingen teolog. Håper Bruker:Ctande kan kommentere denne saken. PaulVIF (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 09:55 (CEST)

Jeg redegjorde for flyttingen her før jeg flyttet den: det er ordet Apokryfer som brukes i de nye norske utgavene av skriftene. Mvh --M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 10:37 (CEST)

Bibelselskapet, som vel er det nærmeste man kommer normgivende på dette på norsk, er særdeles lite gjennomførte i navnevalg. I nettbibelen bruker de deuterokanoniske [1], mens i bokhandelen bruker de apokryfiske [2]. I løpende tekst bruker de begge betegnelser.[3] Så hva man skal gå for er ikke lett å si. Begge deler blir like rett eller feil. Mvh 3s (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 13:54 (CEST)

Jeg valgte å feste meg ved termbruken i bøker ssom er utgitt på norsk, men det er interessant at Bibelselskapet selv er inkonsekvent på nettsidene sine. --M Haugen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 09:19 (CEST)

Jeg deler PaulVIFs usikkerhet rundt artikkelnavnet. Artikkelen lenker til «De deuterokanoniske bøker» på andre språk, og presenterer i innledningen De deuterokanoniske bøker som det samme som gammeltestamentlige apokryfer. Slik jeg ser det, er alle deuterokanoniske bøker vanligvis definert som apokryfer/apokryfiske tekster, men alle apokryfiske tekster tilhører ikke De deuterokanoniske bøker, da disse er noe strengere definert, og muligens noe ulikt definert hos ulike ortodokse trosretninger.

Angående definisjon av anagignoskomena: Ville ha oversatt ordet med «lesbar[e])» (eg. «noe lesbart»), som også støttes av referansen.

Er en referanse til snl.no, vet ikke om det er bare meg, men er problematisk med snl.no som referanse i en anbefalt artikkel, ihvertfall som primærkilde for påstand.

Katolske kirken anklaget personer som ikke aksepterte De deuterokanoniske bøker som autentiske, som kjettere (mangler imidlertid ref på at personer ble dømt for dette som primærårsak, men var listet opp i anklagelisten for enkelte henrettet for kjetteri). Aktuelt for artikelen?

Bruk av forkortelser for bibel-/apokryfsitat er ukonsekvent, med forkortelser noen steder og fulltekst andre steder. Foreslår fulltekst av kortnavn i teksten, dersom henvisning til skriftsted. Grrahnbahr (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 02:21 (CEST)

Når det gjelder artikkelnavnet: Jeg synes det er riktigst å følge norsk faglitteratur mht termbruk, og her bruker både Rian, SNL og Kværne/Vogts religionsleksikon «apokryfer». Det er nok en riktig observasjon at de deuterokanoniske skriftene er en delmengde av de apokryfe, men heller ikke de deuterokanoniske skriftene er en helt entydig avgrenset gruppe. Rian skriver (sitert i artikkelen) at «I en ortodoks bibelutgave ville [Tredje Makkabeerbok] normalt være med blant de deuterokanoniske bøker». Når det gjelder iw som argument for navnevalg blir jeg ikke overbevist av nøyktigheten og termbruken i de iw-artiklene som jeg har sett på.

Jeg har rettet oversettelsen av anagignoskomena.

Jeg synes ikke snl.no er uegnet som referanse, i alle fall ikke for den type vurderinger/påstander som det her er tale om (at Siraks bok er «den lengste og eldste av apokryfene»)

Momentet om kjetteri er interessant, og kan gjerne tilføyes på et naturlig sted. Rent umiddelbart vil jeg tro at dette må ha vært en av spinoff-diskusjonene under reformasjonene, men jeg vet ikke nok om det ennå.

Jeg skal se på dette med fullt navn/kortnavn. Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 09:19 (CEST)

Er en ting til. Påstandene gitt i «Andre forfattere i oldkirken siterer også apokryfene[21], og Paulus viser nær kjennskap til Visdommens bok i Romerbrevet[22], og siterer også hedenske, greske skribenter og filosofer» (de to siste setningsleddene) er utfordret i artikkeldiskusjonen, er ekstraordinære, og trenger, etter min mening, ytterligere verifisering. Siste setningsledd er uten referanse, og er egentlig irrelevant i forhold til artikkelens emne, og kunne egentlig med fordel ha blitt sløyfet. Tanken bak andre setningsledd, «Paulus viser nær kjennskap til Visdommens bok i Romerbrevet», er bedre formulert i setningen «Det nye testamente har ingen direkte sitater fra apokryfene,[3] men hentyder flere ganger til dem, og anvender felles tankegods», fra tidligere i samme avsnitt, som både er mer nøyaktig og objektivt, da den ikke drar en endelig konklusjon. Andre forklaringer på Paulus' henvisning til Visdommens bok, er at han har brukt samme kilde som forfatteren bak Visdommens bok. Det er selvfølgelig greit å inkludere den gitte påstanden (Paulus viser nær kjennskap til Visdommens bok i Romerbrevet) i artikkelen, men som ekstraordinær og kontroversiell påstand mener jeg at man i det minste kunne sitere påstanden i fulltekst (sitat) i forbindelse med referansen, eller referere til at forfatteren [...] mener at [...], eller tilføye flere uavhengige kilder som bekrefter at det er en generell enighet om forholdene. Grrahnbahr (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 19:13 (CEST)

Jeg satte inn det om Paulus og Romerberevet, men vil ikke si at det er noeekstraordinært eller kontroversielt i den. Derfor føler jeg heller ikke at det er nødvendig med noe mer utdypende referanse enn en henvisning til der det står. Jeg har forsåvidt minst en referanse til på dette for hånden, men jeg mener det blir totalt overkill å lesse ned en ukontroversiell påstand med flere referanser. Hvorfor skulle det være oppsiktsvekkende at en lærd jøde som Paulus kjente til et utbredt jødisk skrift?

Jeg tror jeg er uenig i at dette kommer bedre fram i setningen om at det ikke er direkte sitater fra disse bøkene i NT, da mye av det som vises til i GT også er i allusjoner og henvisninger uten direkte sitater. Det er derfor relevant at det finnes klare paraleller til disse tekstene, selv om det ikke er direkte sitater.

Når det gjelder de hedenske, greske og filosofiske skriftene er dette også helt unkontroversielt. Jeg er forsåvidt enig i at det ikke trenger å stå her, men det er heller ikke problematisk om det står, også ureferert. Selv om jeg vil regne med at en av referansene til Rians skrift peker på akkurat denne informasjonen. Mvh 3s (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 21:57 (CEST)

Har lagt inn en egen seksjon for eksterne lenker, det er flere på engelskspråklig versjon av artikkelen, fint om hovedbidragsyterne kan se på den og se hva som kan passe her. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 00:23 (CEST)

I Tillegg til Daniels bok er det et langt sitat, men det står ikke noe om hvor det sitatet kommer fra, det er heller ikke noen referanse på det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 02:59 (CEST)

Jeg har lagt inn ref på sitatet, og vurdert de engelske lenkene. To av dem er lagt inn som referanser, mens de øvrige fremsto mer som debattinnlegg for/mot. --M Haugen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 09:19 (CEST)

Bruker:Ctande, som fagmann, vektlegger det som har kommet fram her, at de deuterokanoniske bøker er en delmengde av de gammeltestamentlige apokryfer, og slik sett kan forsvare en egen artikkel. I denne kan også forskjellen mellom de ortodokse og den katolske kanon komme fram. Problemet da er hvilken artikkel de øvrige språkenes artikkel skal vise til. Da må vi nesten lese dem med det for øye. Artikkelen redegjør for noen av disse forskjellene og jeg skal når jeg måtte få litt mer tid se om detet kan tydeliggjøres bedre i artikkelen. Uansett disse kommentarene, mener jeg at det holder til anbefalt.PaulVIF (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 10:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen (diskusjon) 31. mai 2012 kl. 23:44 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside