Wikipedia:Kandidatsider/Stjerne

Stjerne

Jeg blir stadig imponert over innsatsen til Cocu med astronomiartikler. Og det skulle bare mangle at akkurat denne artikkelen får en stjerne... Haakon K (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 02:01 (CEST)

Anbefalt

1. For Haakon K (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 02:01 (CEST)
2. For - Bjoertvedt (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 12:40 (CEST)

Utmerka

1. For Haakon K (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 02:01 (CEST)
2. For Jeg er ingen fagmann, men dette virker solid. --M Haugen (diskusjon) 10. mai 2012 kl. 19:45 (CEST)
3. For Ranværing 12. mai 2012 kl. 15:24 (CEST)
4. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 01:15 (CEST) Wow, solid kunnskap kan se flott ut i wiki-sammenheng
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 00:21 (CEST)
6. For - Bjoertvedt (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 12:40 (CEST)
7. For – Danmichaelo (δ) 20. mai 2012 kl. 15:36 (CEST)

Kommentarer

Dette så imponerende ut! Jeg venter med å gi min stemme til jeg har lest artikkelen. Et ønske: Kan TOC komme seg litt lenger opp, vha kjekke koder? Jeg må skrolle for å komme til den nå. Kan evt ingressen forkortes og noe av innholdet der flyttes til seksjoner lenger nede i artikkelen. Er ingressen p.t. et sammendrag av artikkelen? mvh NAPkjersti (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 10:59 (CEST)

Jeg tror ikke det ville være noen fordel å forkorte ingressen, for den er et godt sammendrag av en lang og kompleks artikkel. En kortere ingress vil gjøre artikkelen vanskeligere å forstå. Og å plassere TOC midt inni ingressen, litt forvirrende? Haakon K (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 20:55 (CEST)

Denne setningen:

«En protostjerne dannes når kulens sammentrekking er kommet så langt at trykket i kjernen er høyt nok til at fusjon av hydrogen til helium begynner.»

Er det korrekt å beskrive det som en sammentrekning, dvs at en kraft virker på det innenfra? Vil ikke sammenpressing eller sammentrykking være mer beskrivende? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. mai 2012 kl. 23:23 (CEST)

Tyngdekraften gjør jo forsåvidt det, men jeg omformulerte likevel setningen noe. Cocu (d) 12. mai 2012 kl. 00:29 (CEST)

Div. spørsmål, stort sett knyttet til språk: Det er mange lange setninger i artikkelen. Jeg har puttet inn noen kommaer, for bedre leselighet og for å unngå misforståelser. Kanskje noen setninger kan forkortes? Jeg har - fryktsomt - språkvasket noe; men det var flere steder jeg ikke turde, av frykt for å endre en mening; så jeg spør her. Jeg skriver ikke inn nedenfor hvor i artikkelen det står; den/de som vil rette/endre, får bruke Ctrl+f. Jeg ser nå at kulepunktliste må til. Det ble for rotete med bare semikolon.

• Ref. 5 - bør kanskje endres til den helt presise lenken til den nevnte artikkelen, ikke bare til nettstedet?;
• Ang. babylonerne: Det står ikke noe om dem i artikkelen om Dyrekretsen, eller noe om dyrekretsen i artikkelen om babylonerne, så en liten referanse hadde vært greit, for oss som synes historien bak dette er spennende;
• det samme for informasjonen om Antikkens Hellas. Ønsker meg en ref.;
• "fremskritt innen kvantemekanikken som tillot at ulike fenomener hos stjernenes spektrum kunne forklares" Jeg synes "tillot at ..." er litt tungt. Omformulere? Det ser litt oversatt ut. (en: "Allowed");
• "stjerneforskning den siste tiden" er kanskje ikke så heldig som tidsangivelse?;
• "som ble oppdaget å ha" - omformulere?;
• Her omformulerte jeg, pga mulighet for misforståelse, men kanskje blir det feil med "disse"? Var ingen planeter kjent? "... men på grunn av deres lave lysstyrke, var ingen av disse planetene kjent i antikken";
• Er "fødested" vanlig brukt om stedet der en stjerne oppstår? Jeg ser det også er nyfødte stjerner et annet sted i artikkelen. :);
• De to første setningene under seksjon Hovedserien er litt rare. Den første starter med at STJERNER ... - mens det i den neste står at "SLIKE stjerner ...";
• "For solen ble det beregnet" - i den engelske versjonen står det "estimated", da er det vel bedre å skrive "anslått", hvis det ikke ble beregnet, da...;
• "inntreffer" supernovaer? "oppstår" de ikke?;
• "Dette er nødvendig for at jordlike planeter skal kunne oppstå som nesten utelukkende består av tunge stoff." - omformulere? Flytte "som nesten ..." foran "skal kunne oppstå"?;
• "Utstrømningen fra supernovaer og stjernevinden spiller en viktig rolle" - er det utstrømning også fra stjernevinden? Hvis ikke bør vel den flyttes først i setningen;
• "Målrettede undersøkelser av stjerner me..." Alle undersøkelser, i denne sammenheng, er vel målrettede, vil jeg tro. Kanskje menes noe annet?;
• Seksjon Temperatur, første setning: "Overflatetemperaturen hos en hovedseriestjerne bestemmes av hvor raskt energi frigjøres i kjernen og stjernens radius". Antar det ikke frigjøres energi i stjernens radius, så "stjernens radius bør vel flyttes til etter "bestemmes av"?;
• "Ved å undersøke stjerners spekter kan astronomer måle opp en rekke ulike egenskaper" - menes "måle opp" her? en: "determine". Er "avgjøre" riktig?;
• "Selv om avstanden til stjernen er kjent, kan også stjernens luminositet regnes ut"? Skal det ikke være "HVIS avstanden til ..."?;
• "Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer som dobbeltstjerner."?;
• Setningen som starter med "Kjempestjerner, spesielt slike som tilhører et system med to ..." kan kanskje deles opp/omformuleres? Punktum etter "... mindre stjerner"?;
• "I begge skalaene innebærer en lavere verdi en lysere stjerne, og en større verdi innebærer..." bruker man ikke LAVERE kontra HØYERE, evt MINDRE kontra STØRRE?;
• "ser Sirius enda sterkere ut fra jorden". Skal det være STERKERE? Ikke lysere?, evt ser ut til å lyse sterkere?;
• "En rekke spesielle spektralklasser har spesielle klasser..." - omformulere?;
• "har en periode på alt mellom minutter og år" - ikke "alt fra minutter til år"?;
• "Her hører novaer og supernovaer innunder." - omformulere? F.eks. "Til denne kategorien hører novaer og supernovaer";
• "nærliggende hvit dverg" ble litt komisk. Kan man bruke noe annet enn nærliggende?;
• Litt i samme gate: "En nevneverdig variabelstjerne" - finne et annet ord for nevneverdig?;
• "siden den ene iblant dekker den andre." Skal det være den ene STJERNEN? I så fall er det bra om det står;
• "der e\ er et positron" - er e\ en skrivefeil?; "ytterligere tyngre" grunnstoff kan kanskje omformuleres?;
• - og til slutt: Finnes det ingen akseptable bøker på norsk, som kan settes opp under Litteratur, selv om de ikke er brukt som kilde til artikkelen? Da skal jeg gi meg. mvh NAPkjersti (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 18:20 (CEST)

Jeg har påbegynt gjennomgangen av punktene og rettet noen, men kommer med en bedre tilbakemelding når jeg har gått over hele listen og gjort nødvendige endringer. Cocu (d) 13. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)

Jeg kommenterer ikke hvert enkelt punkt, men jeg har ved alle språkmessige kommentarer omformulert slik som du har foreslått og jeg har lagt inn referanser for babylonerne og grekerne. Det punktet som jeg ikke har endret er kommentaren om «nærliggende hvit dverg». Jeg har ikke klart å komme med noen bedre formulering – selv om de er langt fra hverandre er de nærliggende i astronomisk sammenheng, men hvis noen har noen bedre forslag er det fritt frem å endre :). Jeg er også litt usikker på hva du mente med kommentaren «Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer som dobbeltstjerner». Jeg endret den likevel til «Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer, som for eksempel dobbeltstjerner». Angående litteratur på norsk har jeg kikket litt, men funnet lite som er relevant så langt – jeg er ikke helt ferdig. Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

Denne setningen:

«I mer massive stjerner (over 1,4 solmasser) kommer fusjonen til å fortsette frem til jernkjernen har vokst seg så stor at den ikke lenger kan støte sin egen masse.»

Jeg forstår ikke hva støte sin egen masse betyr. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mai 2012 kl. 20:27 (CEST)

Det var en skrivefeil. Det skulle stå støtte. Cocu (d) 13. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)

Denne setningen:

«De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene kan leve opp til flere hundre milliarder år.»

-lurer jeg på om med fordel kan endres. At de kan eksistere i flere hundre milliarder år må jo være basert på teoretiske modeller og det bør vel reflekteres i teksten. Hva med f.eks følgende:

«De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene anslås å kunne eksistere opp til flere hundre milliarder år»

Med den formuleringen blir det vel tydeligere at det er et estimat. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 19:50 (CEST)

Omskrevet som foreslått. Cocu (d) 13. mai 2012 kl. 20:38 (CEST)

Enig i at det ser bedre ut, selv om skillet kanskje egentlig er litt kunstig siden begge tallene nok er anslag. Det er mulig begge disse tallene kommer fra mer eller mindre samme modell av typen «har du så-og-så mye masse, så holder stjernen så-og-så lenge», matet med de største og minste kjente massene :) – Danmichaelo (δ) 16. mai 2012 kl. 10:32 (CEST)

Bør ikke Hertzsprung-Russell-diagrammet nevnes i hovedteksten, og ikke bare i historiekapitlet? Eksempelvis under utvikling/klasser? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 21:46 (CEST)

Har nevnt noe om det i avsnittet om utvikling. Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

Stjerneutvikling I starten på kapittelet om sjernenes dannelse står det at stjerneutvikling er den utdypende artikkelen. Denne artikkelen er en liten stubb helt uten referanser. Den de facto hoveartikkelen om dette er kapittelet om dannelse i denne artikkelen. Bør jeg stryke «utdypende artikkel»-headeren? Petter Bøckman (diskusjon) 15. mai 2012 kl. 09:11 (CEST)

Jeg har utvidet artikkelen noe, og noe mer kommer, så jeg foreslår å la den stå. Det er et par til som er litt små, men som jeg holder på å utvide. Jeg regner med at de blir ferdige innen kandidatprosessen er over, men hvis ikke kan de evt. kommenteres ut inntil videre. Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST) 

Egenskaper: Jeg savner en kort beskrivelse av hvordan kjemisk sammensetning måles. For de uinnvidde er det jo ikke helt innlysende hvordan en måler jerninnholdet i en stjerne langt borte :) – Danmichaelo (δ) 15. mai 2012 kl. 20:06 (CEST)

Skal se om ikke jeg kan få inn noe om det også :) Cocu (d) 15. mai 2012 kl. 21:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 12:42 (CEST)

---