Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Desember 2007

← November 2007 | Desember 2007 | Januar 2008 →

Desember 2007

Slaget om Frankrike (1940)

Anbefalt

1. For --PaulVIF 27. nov 2007 kl. 10:04 (CET)
2. For — Snoddy 27. nov 2007 kl. 15:18 (CET)
3. For --MHaugen 27. nov 2007 kl. 16:13 (CET)
4. For mali 27. nov 2007 kl. 20:45 (CET)
5. For Ctande 29. nov 2007 kl. 18:21 (CET)
6. For --Kjetil r 1. des 2007 kl. 22:39 (CET)
7. For -- Marius 3. des 2007 kl. 12:10 (CET)

Kommentarer

• Enda en utfyllende og grundig artikkel fra Ulf Larsen --PaulVIF 27. nov 2007 kl. 10:04 (CET)

To røde lenker i første skjermbilde, bare for å pirke litt. — Snoddy 27. nov 2007 kl. 15:18 (CET)

Mitt pirk: Hadde vært fint med norske innslag i litteraturlista (men jeg innser at det ønsket kan slå tilbake :-) --MHaugen 27. nov 2007 kl. 16:13 (CET)

Italienerne angrep i Frankrike i sør. Det fikk null betydning for hovedangrepet, men det burde spanderes noen linjer på det. Ctande 27. nov 2007 kl. 19:43 (CET)

Enig. La en en setning om dette. --PaulVIF 27. nov 2007 kl. 21:22 (CET)

Jeg skrev akkurat en stubb om General Weygand. Kanskje noen tar tilsvarende om John Vereker, 6th Viscount Gort og Henri Winkelman slik at alle kommandantene i felttoget er dekket? --Kjetil r 28. nov 2007 kl. 00:03 (CET)

Da har jeg skrevet en artikkel om John Vereker, 6. Viscount Gort, slik at denne boksen er nå dekket. --PaulVIF 1. des 2007 kl. 20:46 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Casablanca (film)

Anbefalt

1. For Ctande 24. nov 2007 kl. 18:38 (CET)
2. For Chrisglie 24. nov 2007 kl. 23:23 (CET)
3. For Kjidel 25. nov 2007 kl. 11:04 (CET)
4. For --Christoffer 26. nov 2007 kl. 10:45 (CET)
5. For – EivindJ 26. nov 2007 kl. 10:47 (CET)
6. For -–Mathias-S 27. nov 2007 kl. 21:24 (CET)

Kommentarer

Den er med god grunn allerede utvalgt på portalen film. Bra skrevet om klassisk og interessant film i filmhistorien. Ctande 24. nov 2007 kl. 18:38 (CET)

Noe var visst dansk og uoversatt, men det er nå oversatt. Vi får håpe ikke mer er uoversatt. Chrisglie 24. nov 2007 kl. 23:24 (CET)

Såvidt jeg vet har vi ingen anbefalte filmer på norsk wikipedia. Jeg synes denne er en god kandidat til å bli den første. Kjidel 25. nov 2007 kl. 11:04 (CET)

La inn et avsnitt til, med litteraturhenvisninger. --Kjidel 27. nov 2007 kl. 18:44 (CET)

Dette er nok en av de (den?) beste artikkelen om en film vi har og kan brukes som eksempel for andre av våre ellers tynne film-relaterte artikler. -–Mathias-S 27. nov 2007 kl. 21:24 (CET)

Var ikke filmen opprinnelig regnet som en B-film? Mener å ha lest det... Men at den har blitt oppgradert over tid. Ulf Larsen 30. nov 2007 kl. 20:14 (CET)

Denne må utvides! Skal jobbe med saken selv, må ha med info om manus, musikk osv. Casablanca er the movie og artikkelen om den må være bra. mvh - Ulf Larsen 30. nov 2007 kl. 20:20 (CET)

Er enig med deg i at avsnittet Produksjon gjerne kan utvides etter mønster av den engelske artikkelen. Denne er riktignok på utmerket nivå. Om vi vil ta filmen helt dit før vi avslutter denne avstemmingen er kanskje ikke helt nødvendig? Du er hjertelig velkommen til å bidra i hvert fall. --Kjidel 1. des 2007 kl. 12:36 (CET)

Da er delen om produksjonen utvidet en del :) --EivindJ 4. des 2007 kl. 20:06 (CET)

Trivia-seksjonen bør fjernes, se w:WP:TRIVIA. "Sitater" hører vel egentlig hjemme hos Wikiquote? Der er det allerede en del sitater om filmen. Deadman 1. des 2007 kl. 23:38 (CET)

Trivia-seksjonen er borte. Sitat-avsnittet er udiskutabelt essensielt for artikkelen, og viser kun de aller viktigste/mest kjente av sitatene, som du får en langt større oversikt over ved å klikke deg videre til wikiquote. Ellers er nå så godt som hele artikkelen oversatt fra engelsk, med god hjelp fra EivindJ. Det kan derfor være fristende å ta denne opp et hakk til, til utmerket. Men det forutsetter vel nye avstemningsrunder og gjennomlesninger. --Kjidel 6. des 2007 kl. 10:17 (CET)

Fint med fjerning av endel av de røde lenkene mht utmerket. Ikke fordi det skal være noe krav; det bare ser bedre ut da. Ctande 6. des 2007 kl. 14:38 (CET)

Har tatt tre røde lenker nå! --Kjidel 6. des 2007 kl. 17:19 (CET)

Under avsnitt for Handling er det brukt historisk presens, antar det er et av de få steder hvor det kan være passende men vil gjerne ha en vurdering av det. Ulf Larsen 7. des 2007 kl. 09:54 (CET)

I mine øyne er historisk presens det beste å bruke her, det er for så vidt mye brukt ved skriving av handlingsreferater. Både engelsk og dansk bruker historisk presens, uten at det egentlig har noe å si for hvordan vi skriver norske artikler. Uansett ser jeg ingen grunn til omskrivning, men om du mener artikkelen vil bli bedre av det, skal jeg slettes ikke hindre deg! --Kjidel 7. des 2007 kl. 13:21 (CET)

Da denne artikkelen sannsynligvis blir toneangivende for artikler om filmer så er det fint om den blir så korrekt som mulig. Historisk presens blir vanligvis ikke brukt, men jeg er åpen for at det kan brukes i handlingsreferat, jeg har imidlertid ikke noe viten om hva som brukes i tilsvarende publikasjoner. Så dersom noen har kunnskap om dette er det fint om de ser på det og uttaler seg. mvh - Ulf Larsen 7. des 2007 kl. 13:33 (CET)

Dette er ikke primært et spørsmål om historisk presens, men om at forløpet i et hendingsbasert kunstnerisk verk stadig vekk gjenleves hver gang et menneske på nytt går inn i det - derfor er det aldri fortid. I f.eks. Rosens navn har jeg helt bevisst brukt presens i beskrivelsen av handlingen, mens resten er preteritum.Johannes Kaasa 8. des 2007 kl. 22:27 (CET)

Denne setningen:

«Ingrid Bergman som Ilsa Lund. Bergmans offisielle nettside kaller Ilsa hennes «mest berømte og blivende rolle».»

-er blivende korrekt eller skal det være givende? Ulf Larsen 7. des 2007 kl. 15:50 (CET)

På engelsk står det «most famous and enduring role». Endure er å holde ut, og enduring er noe som holder over tid [1], alstå permanent. Så blivende[2] er korrekt, og forsåvidt en god oversettelse også (: --EivindJ 7. des 2007 kl. 16:00 (CET)

Hva med vedvarende? Det blir uansett dårlig norsk, betydningen er vel at det er denne rollen som har vært den hun har blitt husket mest/best for? --Kjidel 7. des 2007 kl. 17:33 (CET)

Sitater står på originalspråket (engelsk) og så oversatt i parentes. Jeg kan forstå hvorfor det er gjort slik, samtidig er dette Wikipedia for bokmål/riksmål. Om man ønsker å lese de originale sitat bør man gå til versjonen på enwiki. Så jeg foreslår at parentesene fjernes fra bokmål/riksmålsversjonen og at den engelske originalversjonen fjernes. mvh - Ulf Larsen 8. des 2007 kl. 09:35 (CET)

Om noen har tilgang til de originale undertekstene som ble brukt på norsk, er jo det best. Ellers er parentesene kun ment som hjelpetekst, da vi ikke er 100 % sikre på hvordan setningen eller frasen ble oversatt til norsk. mvh Kjidel 8. des 2007 kl. 09:39 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kulturrevolusjonen

Denne er jeg egentlig godt fornøyd med. Ctande 24. nov 2007 kl. 17:23 (CET)

Anbefalt

1. For Ctande 24. nov 2007 kl. 17:23 (CET)
2. For Chrisglie 24. nov 2007 kl. 23:26 (CET)
3. For Kjetil r 25. nov 2007 kl. 09:13 (CET)
4. For --MHaugen 27. nov 2007 kl. 08:05 (CET)
5. For. -Virker som en fyldig og lærerik artikkel, men språket kunne forenkles flere steder for bedre flyt.--Ezzex 27. nov 2007 kl. 09:33 (CET)
6. For --PaulVIF 27. nov 2007 kl. 10:05 (CET)
7. For — Snoddy 27. nov 2007 kl. 15:21 (CET)
8. For mali 27. nov 2007 kl. 20:59 (CET)
9. For -- Marius 3. des 2007 kl. 12:12 (CET)
10. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 5. des 2007 kl. 16:57 (CET)

Utmerket

Kommentarer

Hva menes med billedteksten «Maos kone Jiang Qing (til venstre, - ikke sant?)»? --Kjetil r 24. nov 2007 kl. 19:54 (CET)

Mislykket underfundighet på tre nivåer - fjernet. Hun står ved hans høyre side, men ble i offisiell kinesisk historiografi anklaget for å trekke ham til venstre. Etc. Ctande 24. nov 2007 kl. 20:08 (CET)

Ah... Den ble kanskje litt for subtil ja. --Kjetil r 24. nov 2007 kl. 20:45 (CET)

Her mangler det vel et ord: «Det er fremdeles (2007) å komme til bunns i alt angående Lin i årene 1968 til 1971» Kjetil r 24. nov 2007 kl. 21:07 (CET)

Fikset. Ctande 25. nov 2007 kl. 06:42 (CET)

Jeg synes artikkelen er veldig bra. Jeg synes imidlertid at eksterne lenker ikke bør ligge «inline» som i [4] og [5] osv. Kan disse gjøres om til referanser med <ref>-systemet? Kjetil r 24. nov 2007 kl. 21:22 (CET)

Hvis du prøver å lære meg noe nytt her, må du bruke mindre tesje. Jeg er tungnem. Ctande 25. nov 2007 kl. 06:42 (CET)

Får prøve å si det på en annen måte: Det som nå er fotnote 30 og 31 står på formen «[2]» og «[3]». Disse bør få en beskrivende tekst. --Kjetil r 25. nov 2007 kl. 09:13 (CET)

Ikke mitt område, men like fullt fyldig artikkel. Chrisglie 24. nov 2007 kl. 23:28 (CET)

Det er et avsnitt med Kulturrevolusjonen i Norge, jeg er skeptisk til om det bør med. Dette er jo Wikipedia på norsk, ikke Wikipedia for Norge, og i et slikt perspektiv så blir vel hva som skjer i en sekt i et miniland på andre siden av jorden av liten interesse. Avsnittet kan kanskje brukes et annet sted, evnt i historien om AKP? For ordens skyld (for å klargjøre eventuell partiskhet) så har jeg vært med i AKP, men det er mildt sagt historie og jeg begrunner da også flyttingen av nevnte avsnitt med hvor relevant det er for artikkelen. mvh - Ulf Larsen 25. nov 2007 kl. 16:19 (CET)

Denne setningen:

«I årene 1966 til 1968 hadde man å gjøre med en periode preget av rødegardister og unntakstilstand i det akademiske liv og i arbeidslivet, mens de påfølgende år fra 1969 av må forstås som en reaksjon på meget av det som skjedde i den første periode, med langt mer kontrollerte og styrke maktmidler tatt i bruk.»

Litt i overkant lang og slutten - styrke maktmidler, forstår jeg ikke. Ulf Larsen 25. nov 2007 kl. 16:31 (CET)

Dette sitatet:

«hovedansvarlig for det graverende venstrefeil som Kulturrevolusjonen var, en feil av omfattende størrelse og utstrakt i varighet ligger hos kamerat Mao Zedong»

skal vel være den graverende, men fant ikke originalsitatet på enwiki så overlater til hovedbidragsyter å se på det. Ulf Larsen 25. nov 2007 kl. 16:50 (CET)

FiksetCtande 26. nov 2007 kl. 05:34 (CET)

Jeg synes gjerne vi kan ha et avsnitt om Norge. Vi kan med god grunn anta at våre norskspråklige lesere er mer interessert i Norge enn i f.ek.s Bhutan. --Kjetil r 25. nov 2007 kl. 17:15 (CET)

Jeg syns ikke avsnittet har noe å gjøre i denne artikkelen. Det bør enten inn i en annen artikkel eller eventuelt bli en egen artikkel. Haakon K 25. nov 2007 kl. 22:27 (CET)

Ikke godt å si hvem som har mest rett her - om "Kulturrevolusjonen i Norge". Men det bærende argumentet hos Ulf ( Dette er Wikipedia på norsk, ikke Wikipedia for Norge) hadde vært bedre om man i en spansk wikiartikkel fant et avsnitt som slo en bro fra Kina til f.eks. bare Mexico /men ikke Chile, Spania), eller i enwiki tilsvarende. De som leser norsk wikipedia uten å være i eller fra Norge, har formodentlig en viss interesse for slike norske "asides", i en helt annen grad enn en engelskkyndig indonesier ville finne det interessant med et "ubedt" sideblikk fra Kina til Irland. Her er det snakk om en liten "kulturpåvirkning" til Norge. Derimot vil jeg tro at en kinesisk norskstudent, og dem er det mange av i Kina, som får tilgang til wp utenfor "den store kinesiske brannmur" (http://www.greatfirewallofchina.org/), vil fnne akkurat dette avsnittet spennende.

Men bevares - det kan godt strykes/flyttes -- hvis det er slik at mange synes dette er et fremmedelement. Ctande 26. nov 2007 kl. 05:34 (CET)

Honnør til Ct for en grundig artikkel!
Jeg tror vi kan flytte det aktuelle avsnittet til en annen, egnet artikkel. Et avsnitt med tittelen Sporene fra den kinesiske kulturrevolusjonen kan være et interessant perspektiv i AKP (ml)#Historie el.l. Dersom det evt skal være et norsk-perspektiv på artikkelen synes jeg det er mer naturlig med noe om hvordan Kulturrevolusjonen påvirket de mellomstatlige relasjonene. --MHaugen 27. nov 2007 kl. 08:05 (CET)

Jeg har prøvd på en mellomløsning. Hva syns? Ctande 27. nov 2007 kl. 13:09 (CET)

Det står følgende under kapittelet Det store spranget: «Bøndene hadde ingen bakgrunn for denne typen arbeid, og maktet ikke driften av landsbyessene.» - Skal det være landsbymessene eller er det et mer fremmed ord? .--Ezzex 27. nov 2007 kl. 09:33 (CET)

Sjekk esse. Mvh --MHaugen 27. nov 2007 kl. 09:58 (CET)

Jeg tror ikke at smie og esse gir helt de samme assosiasjonene... I en smie produserer man noe håndfast, mens i en esse kan du også nøye deg med å lage emner, pellets (OK - dette vet jeg lite om) Ctande 27. nov 2007 kl. 14:44 (CET)

synes det hadde vært bedre å brukt smie enn esse da dette virker å være et veldig lite kjent ord--Ezzex 27. nov 2007 kl. 13:47 (CET)

Jeg tilføyde dobbeltklamme rundt "esse"... Ctande 27. nov 2007 kl. 13:09 (CET)

Denne setningen:

«Forfatteren i det norske nettleksikonet Caplex mener imidlertid at kulturrevolusjonen begynte i 1962 (og varte til 1969).[1] Dette er imidlertid en uvanlig vurdering, selv om det er lett å se at Kulturrevolusjonen hadde sine røtter i begivenheter flere år før 1966.»

-syns jeg bør strykes. Hva en enkelt leksikonforfatter mener i lille Norge om dette er vel lite interessant, eller? Antar ellers det er Pål Steigan som har skrevet det i CAPLEX, og det er vel Påls egen personlige vurdere, igjen lite interessant. mvh - Ulf Larsen 4. des 2007 kl. 08:29 (CET)

Vel, det leses av folk i Norge, og av norskekkyndige som presumptivt interesserer seg for Norge. Og jeg tenkte at det kunne være nyttig dersom noen hadde lest CAPLEX først. Uansett - det er redusert til fotnote. Ctande 5. des 2007 kl. 05:47 (CET)

Det er forresten interessant om det er rett at det er Pål Steigan som har kommet med CAPLEX-periodiseringen. Han besøkte så vidt jeg vet Kina akkurat i det "tidsvinduet" da kommunistlederne der var begynt å benytte fortidsform om kulturrevolusjonen, og før Mao ombestemte seg og sa at den vedvarte... 5. des 2007 kl. 06:36 (CET)

Sitat er dels i kursiv, dels ikke. Er det noe system i det? Hvis det ikke er bevisst fra hovedbidragsyter bør det vel gjøres konsekvent gjennom artikkelen. Forøvrig syns jeg artikkelen virker såpass bra at den bør vurderes til utmerket også. mvh - Ulf Larsen 4. des 2007 kl. 15:37 (CET)

Jeg har sett gjennom dette med sitater, og tror det er fikset nå. Jeg har vel ikke hatt et tilstrekkelig bevisst forhold til det, annet enn at korte sitater (et ord eller tre) har jeg ikke giddet å kursivere. Ctande 5. des 2007 kl. 05:47 (CET)

I dette avsnittet:

«I dette dokumentet defineres Kulturrevolusjonens varighet: Fra mai 1966 til oktober 1976. Dette offisielle syn er blitt det styrende for kinesisk historieskrivning om Kulturrevolusjonen og setter et skille mellom Maos personlige handlinger under Kulturrevolusjonen og hans tidligere heltedåder. Det skjelner likeså mellom de feil Mao personlig gjorde under Kulturrevolusjonen fra den korrekte politiske teori som han skapte.»

-er det også diskutert periodiseringen av kulturrevolusjonen, selv om det også er behandlet i foregående del, dette avsnittet kan kanskje kortes ned eller fjernes? Ulf Larsen 4. des 2007 kl. 15:40 (CET)

Rettet.

Ellers lager jeg klar bolken "Utmerket" for avstemning ettersom Ulf er klar. Selv har jeg ikke tenkt å stemme før jeg har fått blåfarvet enkelte særlig viktige røde flekker. Ctande 5. des 2007 kl. 06:36 (CET)

Jeg holder på å jobbe meg gjennom artikkelen, tar desverre litt tid da det er mange baller i luften her nå. Håper å bli ferdig i løpet av dagen. Har ingen spesiell kunnskap om emnet, men det virker solid behandlet og jeg syns derfor artikkelen også bør vurderes til utmerket. Ulf Larsen 5. des 2007 kl. 08:33 (CET)

Denne setningen:

«Rødegardistene, til å begynne med ros fra Jiang Qing, begynte snart å stjele og plyndre fra barakkene og andre av hærens bygninger.»

-syns jeg har en litt uklar passasje, til å begynne med ros fra Jiang Qing og bør gjøres klarere. Ulf Larsen 5. des 2007 kl. 10:57 (CET)

Denne setningen:

«Ved de øvrige av landets universiteter, som ikke var geografisk regimenære, spilte dette en mindre rolle.»

-antar regimenære betyr nær makten, men kan kanskje formuleres bedre? Ulf Larsen 5. des 2007 kl. 12:52 (CET)

Fikset. Ctande 5. des 2007 kl. 17:14 (CET)

Denne setningen:

«Chens gav næring til Maos egen uro.»

- er ufullstendig. Tenkte først det skulle stå Chens fall, men det gir ikke mening for meg, da det jo var Mao selv som fjernet Chen. Ulf Larsen 5. des 2007 kl. 16:13 (CET)

Fikset. Ctande 5. des 2007 kl. 17:14 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Nick Drake

Jeg vet ikke helt hva jeg begir meg utpå her, men nominerer denne for å sondere terrenget litt. --Kjidel 22. nov 2007 kl. 16:41 (CET)

Anbefalt

1. For Ser grei ut for meg. --MHaugen 23. nov 2007 kl. 01:49 (CET)
2. For Godt skrevet artikkel. Deadman 24. nov 2007 kl. 22:33 (CET)
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 25. nov 2007 kl. 16:06 (CET)
4. For flotte saker. --EivindJ 26. nov 2007 kl. 14:11 (CET)

Kommentarer

singer/songwriter bør oversettes. Band («The Perfumed Gardeners») skal ikke stå i anførselstegn. Ulf Larsen 23. nov 2007 kl. 05:05 (CET)

Forsøker meg med visesanger/låtskriver, men er åpen for bedre alternativer. Singer/songwriter-artikkelen gir jo heller ikke noe godt norsk ord for begrepet. Blir litt klønete å si «visesanger som skriver sangene sine selv» kanskje? --Kjidel 23. nov 2007 kl. 07:36 (CET)

Jeg tror jeg husker at vi har diskutert norske erstatninger for begrepet Singer/songwriter tidligere (uten at jeg kan finne igjen det nå...), og at vi da kom til at det ikke fantes noe naturlig norsk uttrykk som er innarbeidet. --MHaugen 23. nov 2007 kl. 10:20 (CET)

Jeg savner (som vanlig) mer kjøtt på beinet. Engelske artikklene er 50 kB, så det burde ikke være noe problem. — Snoddy 24. nov 2007 kl. 11:14 (CET)

Lengde bør ikke forveksles med kvalitet. Det er for enkelt å bruke mange ord på si lite. Noorse 24. nov 2007 kl. 19:24 (CET)

Den engelske artikkelen er utmerket, og vi stemmer for anbefalt her. Dermed bør ikke lengden være noe problem her. Deadman 24. nov 2007 kl. 21:00 (CET)

Og bare for å ha nevnt det så er Nick Drake lengre enn Johnny Cash. Artiklene altså; høyden på disse musikerne har jeg ikke kjennskap til. --Kjidel 25. nov 2007 kl. 00:50 (CET)

Jeg forsøkte med sanger og låtskriver, istedenfor sanger/låtskriver. Heng meg gjerne før første fullmåne om jeg tar feil. Chrisglie 28. nov 2007 kl. 07:48 (CET)

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har for liten kjennskap til hva som er riktig bruk av singer/songwriter på norsk, men at han var en visesanger som skrev sangene sine selv blir vel ikke feil å si? Hva med å skrive «… var en britisk visesanger som skrev sangene sine selv (såkalt 'singer-songwriter') …». Andre gode forslag? --Kjidel 28. nov 2007 kl. 09:41 (CET)

Jeg tenker automatisk på ordet visedikter, men det indikerer kanskje ikke sterkt nok at han / henne synger sangene selv? --EivindJ 28. nov 2007 kl. 09:56 (CET)

"Ryde er blitt skildret som det nærmeste Drake noen gang kom en kjæreste, men hun benytter selv tittelen «beste jentevenn»." Bruker man "beste jentevenn" på norsk? Chrisglie 28. nov 2007 kl. 07:54 (CET)

Det er vel strengt tatt ingen som bruker dette, det var et uttrykk som hun selv konstruerte: «… however she now prefers the description 'best (girl) friend'.» Du kan godt endre det til «beste venninne», hvis du synes det klinger bedre? --Kjidel 28. nov 2007 kl. 09:37 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gustav V av Sverige

Anbefalt

1. For – Ctande 12. nov 2007 kl. 07:40 (CET)
2. For – MHaugen 13. nov 2007 kl. 00:11 (CET)
3. For – Jannizz 30. nov 2007 kl. 14:34 (CET).
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 30. nov 2007 kl. 19:56 (CET)
5. For – Stemmer også for, men håper på svar på kommentaren jeg la ved. Mvh Tpb 30. nov 2007 kl. 20:20 (CET)
6. For - Helge Høifødt 4. des 2007 kl. 22:05 (CET)
7. For mali 7. des 2007 kl. 11:37 (CET)

Kommentarer

• Artikkel som i tillegg til å være kongestoff forteller meget om svensk historie i en interessant periode. Ctande 12. nov 2007 kl. 07:40 (CET)

Fin artikkel, men jeg synes det var vel mange røde lenker, spesielt i første skjermbilde skal det helst ikke være noen røde lenker. — Snoddy 12. nov 2007 kl. 13:39 (CET)

Jeg har alltid innholdsfortegnelsen utbrettet, så jeg så ikke noe rødt... Ctande 12. nov 2007 kl. 14:27 (CET)

Artikkelen overlenker endel, derfor er det forholdsvis rødt her og der. Lenkene har tilsynelatende blitt med i oversettelsen fra svensk, men når vi ser at den svenske artikkelen om Slottskyrkan bare er på to linjer, og at verken Niclas Heimen eller Jean-François Cousinet har artikler på svensk, så kan vi jo spørre oss om vi virkelig trenger disse artiklene / rødlenkene på norsk. Mvh --MHaugen 13. nov 2007 kl. 00:11 (CET)

Er denne korrekturlest? Det mangler et ord eller uttrykk jeg ikke fikk til å oversette, i 5. avsnitt under «Årene som kronprins», hvis det er noen svenskkyndige her. Grrahnbahr 13. nov 2007 kl. 02:31 (CET)

Du tenker på ordet «förhållningssätt». Det må vel bety «ett annat sätt att förhålla sig på»; i en annen tekst tror jeg at jeg ville oversette med «adferdsmønster» eller «holdninger», men holdninger blir litt flatt, og adferdsmønster virker anakronistisk. Jeg løste det ved å skrive om. --MHaugen 13. nov 2007 kl. 08:01 (CET)

Det bør inn et par linjer om Hajbyaffæren, og at det var sterke rykter om at Gustav V hadde affærer med andre menn. Det står nevnt på samme artikkel på enwiki. Ulf Larsen 14. nov 2007 kl. 13:30 (CET)

Introduksjonen bør utvides noe, for eksempel ta med den endring av kongerollen som skjedde i perioden, fra at kongen grep inn politisk til at han som nå er symbol på nasjonen. Ulf Larsen 14. nov 2007 kl. 16:06 (CET)

Litt mange «røde lenker» øverst, underartiklene bør skrives. Det bør også vurderes å kutte ned på tekst om døpefonter osv, noe uvedkommende, syns jeg... mvh - Ulf Larsen 14. nov 2007 kl. 16:09 (CET)

Det er en del skrivefeil (trykkfeil og grammatiske feil) i artikkelen. Jeg har ikke hatt tid til å gjøre annet enn å renne rette noen småfeil, men jeg ser at det trengs en grundigere gjennomgang. Helst av to-tre forskjellige brukere. Guaca 14. nov 2007 kl. 16:17 (CET)

Jeg er noe skeptisk til innholdet, synes det er vel positivt, spesielt sett med norske øyne. Det er vel kjent at Kong Haakon var svært negativ til Gustav V etter andre verdenskrig, så negativ at han etter sigende skal ha nektet å gå i hans begravelse - noe han til sist selvfølgelig måtte gjøre. Noe av dette bør med, av en som kjenner stoffet. mvh - Ulf Larsen 14. nov 2007 kl. 19:25 (CET)

Ulfs innvendinger er berettiget. Jeg har bare oversatt artikkelen fra svensk, og hadde ikke til hensikt å nominere den riktig ennå. Det er fritt fram å gjøre større redigeringer på artikkelen. Grrahnbahr 15. nov 2007 kl. 01:05 (CET)

Har lagt til noen litteraturtips på artikkelens disk.side. Mvh --MHaugen 20. nov 2007 kl. 23:46 (CET)

Mitt inntrykk er at svenskene bruker ordet regent for konge i mye større grad enn nordmenn gjør. I praksis er vel regent en tittel som omfatter langt flere enn bare konger, og hvis man er konge så er det opplagt at man også er regent. Bør vi ikke holde oss til konge der det er mulig? Mvh Tpb 30. nov 2007 kl. 18:54 (CET)

Forslag til forbedringer

• Da involverer jeg meg også! Steningen: «Gustav var, med sine 43 år på tronen, regenten med nest lengst regjeringstid i Sveriges historie, og var også Sveriges regent under begge verdenskrigene, der han deltok med diplomatisk innsats.» Her syns jeg personlig at «også» bør utelates så det ikke blir og var også, men setningen er fin ellers. Gustav var, med sine 43 år på tronen, regenten med nest lengst regjeringstid i Sveriges historie, og var Sveriges regent under begge verdenskrigene, der han deltok med diplomatisk innsats.
• «Han tok studenteksamen på slottet 16. desember 1876. 1877 ble han innskrevet ved Uppsala universitet, og han fikk samme året tjenestegjøre som regent i sin fars fravær». Hva med: «Han tok studenteksamen på slottet 16. desember 1876. 1877 ble han innskrevet ved Uppsala universitet, og han fikk tjenestegjøre samme året som regent i sin fars fravær». Syns den var litt lettere.
• «Som kronprins var han første formann for Sveriges Centralförening för idrottens främjande, som var en forløper til Riksidrottsförbundet, som ble dannet av Victor Balck, Sven Hermelin, Clarence von Rosen og ham selv». To som. Et i begynnelsen og et etter komma? «Som var en» = «en».
• «Han fridde til Victoria av Baden, etter å ha kjent henne i bare kort tid, 2. mars 1881». Etter å ha kjent henne i bare kort tid? Omformuler.
• «(...), ettersom han mente at han først burde være informert om talen». Blitt eller vært?
• «I årene 1911-1914 hadde Sverige vaklet i spørsmålet om man skulle alliere seg med Tyskland eller ikke, noe som kong Gustav og dronning Victoria anså som forebyggende, og som trolig berodde på at Russland lenge hadde vært betraktet som en fare, og på den tiden ble avslørt for spionvirksomhet i Sverige.» Lang setning, vel mange som.
• «Etter første verdenskrig ble østersjøpolitikken kong Gustavs viktigste engasjement, til dels presset av kommunismens utbredelse, til dels drevet av ønsket om å innlemme Åland i Sverige.» Til dels gjentas to ganger. Jannizz 30. nov 2007 kl. 12:05 (CET).

Som oftest er det raskest bare å rette. Det tar sikkert mer tid for deg å beskrive sine funn. Det er bare der det er en ambivalens som du ikke selv finner ut av, eller du vil påpeke en generisk svakhet, at slike omfattende påpekninger er verdifulle. Ctande 30. nov 2007 kl. 12:12 (CET)

Ok! Godt du sier dette. Jeg har ikke deltatt i slike prosesser før... Jannizz 30. nov 2007 kl. 12:49 (CET).

Til tross for alle bemerkningene mine, er artikkelen alt i alt meget grundig, og er ganske lett å lese, og jeg stemmer av den grunn for. Jannizz 30. nov 2007 kl. 14:17 (CET).

Jeg synes det er greitt å få påpekt feil eller forbedringspotensiale, før de blir rettet. Er litt å lære for oss andre... Grrahnbahr 5. des 2007 kl. 22:45 (CET)

Seksjonstitlene er noe lange. Overskriften "Privatliv og interesser" er merkelig, største avsnitt der er "Tennis" og det andre og siste er "andre interesser". Hva med privatlivet? Btd 30. nov 2007 kl. 20:29 (CET)

Konklusjon?

Jeg er usikker på hvordan vi skal konkludere denne. Det er ikke kommet vesentlige innvendinger mot det som står. Men det er påpekt at artikkelen har mangler, sett med norske øyne. Skal den derfor avsluttes som feilet, skal den godkjennes, eller fremdeles stå på vent? Mvh --MHaugen 29. nov 2007 kl. 18:27 (CET)

Jeg synes det er litt tynt at kun én bruker har stemt for i tillegg til forslagsstiller (selv om vi ikke lenger har krav til antall stemmer). Hva med å gi den en uke til for å se om flere involverer seg? Kjetil r 29. nov 2007 kl. 21:09 (CET)

Nå har jeg stemt for, så da kan den kanskje bli anbefalt? Jannizz 30. nov 2007 kl. 18:32 (CET).

Selv om det kan arbeides mer med artikkelen mener jeg den bør passere til anbefalt. Den har et forbedringspotensiale, men det har jo alle artikler som er anbefalt pr. definisjon. mvh - Ulf Larsen 30. nov 2007 kl. 19:58 (CET)

Har avstått fra å stemme pga vesentlige bidrag til artikkelen. Hvis språklig småtteri blir fikset, mener jeg at den bør holde til anbefalt. Grrahnbahr 2. des 2007 kl. 15:22 (CET)

Dette er en god artikkel, og jeg har stemt for. Den kan fortsatt strammes inn språklig her og der, og har i overkant mye detaljer. Jeg har strøket to avsnitt om blindtarm og en fransk minister som måtte reise hjem fordi første verdenskrig begynte. Noen småting:

• under Tiden fram til Borg...: Karl Staaf og Arvid Lindmans må introduseres i teksten
• under Andre verdensskrig må Midtsommarkrisen introduseres der omtalen begynner, jeg tror ordet dukker opp i feil avsnitt
• jeg støtter å ta inn mer om forholdet til Norge og Haakon VII - Helge Høifødt 4. des 2007 kl. 22:13 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Georg V av Storbritannia

Anbefalt

1. For MHaugen 9. des 2007 kl. 02:05 (CET)
2. For Jannizz (d) 9. des 2007 kl. 21:52 (CET). Fant kun en skrivefeil. Meget godt og lettfattelig språk. Se kommentar!
3. For — Snoddy 12. des 2007 kl. 22:33 (CET)
4. For Grrahnbahr 14. des 2007 kl. 15:23 (CET)

Kommentarer

Derimot ble Georgs forhold til hans arving, prins Edvard, forverret i de senere år. Georg var skuffet over at Edvard ikke klarte å slå seg til ro i livet, og forferdet over hans mange forhold med gifte kvinner.[5] Han var tvilende til å la Edvard overta kronen. I sterk kontrast, han likte svært godt sin eldste sønn, prins Albert (senere Georg VI) og også sitt eldste barnebarn, prinsesse Elisabeth; han gav henne kallenavnet «Lilibet», og hun kalte ham kjærlig for «Bestefar England».

Her står det først «Derimot ble Georgs forhold til hans arving, prins Edvard, forverret i de senere år» og siden: «I sterk kontrast, han likte svært godt sin eldste sønn, prins Albert (senere Georg VI)». Er ikke prins Edvard eldst? Jannizz (d) 9. des 2007 kl. 21:26 (CET)…

Jeg har ikke lest hele artikkelen, men «Hans far var prins av Wales (senere Kong Edvard VII)» og «Som mannlig barnebarn av Dronning Victoria, ble Georg nevnt til Hans Kongelige Høyhet Prins Georg av Wales ved fødselen» er eksempler på mildt sagt suboptimal språkbruk. Det virker som språkvask er nødvendig først, flere steder bærer den preg av ord-for-ord-oversettelse. Kph 9. des 2007 kl. 22:09 (CET)

Da foreslår jeg: «Georg ble utnevnt til Hans Kongelige Høyhet prins Georg av Wales ved fødselen, da han var Dronning Victorias barnebarn».

Poenget er at noen må kvalitetssikre språket i hele artikkelen, ikke bare de første setningene. Kph 13. des 2007 kl. 01:31 (CET)

Takk for innspillet. Jeg er enig i at noen setninger kan/bør skrives om. Det blir ofte noen slike når man oversetter lange tekster. Likevel føler jeg ikke at teksten bærer preg av en masse «ord-for-ord-oversettelser» i en slik grad at det ødelegger flyten i språket. Flere har (så vidt jeg har forstått) gått korrekturlest uten å finne all verdens feil. Det er alltid rom for at flere går over dersom de ønsker det.

Janniz: Du har helt rett, godt observert. Georgs eldste sønn var Edvard VIII, mens Albert var den nest eldste. Mvh Tpb 13. des 2007 kl. 01:59 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Holmenkollmedaljen

Nok en idrettspris-liste har falt på plass, og uttrykket «Vi viste verden vinterveien» er snart en realitet i wikipediansk forstand også. Honnør til Chell Hill, som kom hit på St. Georgsdagen/Verdens bokdag i år, og siden har laget og utvidet svært mange idrettsartikler og -lister. Mvh --MHaugen 13. des 2007 kl. 08:40 (CET)

Utmerket liste

1. For MHaugen 13. des 2007 kl. 08:40 (CET)
2. For Mr. Hill 13. des 2007 kl. 09:23 (CET)
3. For Grrahnbahr 13. des 2007 kl. 10:47 (CET)
4. For Haakon K 13. des 2007 kl. 13:36 (CET)
5. For --Jarvin 17. des 2007 kl. 22:04 (CET)
6. For – Tpb 19. des 2007 kl. 03:12 (CET)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 20. des 2007 kl. 17:52 (CET)

# Imot, bidragsyters brukernavn krediteres i artikkelen. --Kjetil r 13. des 2007 kl. 22:18 (CET)

Kommentarer

Bruken av mal:byline i det ene bildet strider mot det som står i dokumentasjonen: «Den skal kun brukes om fotografen oppgi navnet sitt på billedsiden eller brukersiden på Commons. Den skal ikke benyttes med brukernavn». Kjetil r 13. des 2007 kl. 17:02 (CET)

mal:byline er fjernet. Mr. Hill 13. des 2007 kl. 21:59 (CET)

Det var jo en meningsløs endring ([3]). Poenget er at vi ikke krediterer brukernavn i artikler. Kjetil r 13. des 2007 kl. 22:18 (CET)

Kred. er fjernet :-) Mr. Hill 13. des 2007 kl. 22:46 (CET)

Den er god :-) Kjetil r 13. des 2007 kl. 22:50 (CET)

Hva med å utnytte feltet til høyre for flere bilder....? mvh - Ulf Larsen 18. des 2007 kl. 21:41 (CET)

Har lett litt, men ikke funnet flere. Vi blir nødt til å skaffe Harry W akkreditering til skitinget!  :-) Mvh --MHaugen 18. des 2007 kl. 22:09 (CET)

Har lagt inn 3 bilder til, nå er det 9 bilder i artikkelen. Det burde holde. Vennlig hilsen --Jarvin 18. des 2007 kl. 23:28 (CET)

Fantastisk! Er bilder fra Nasjonalbiblioteket «fritt vilt»? Mr. Hill 19. des 2007 kl. 00:13 (CET)

Nei, men bilder tatt av Anders Beer Wilse går bra. Han døde for over 70 år siden. Vennlig hilsen --Jarvin 19. des 2007 kl. 00:35 (CET)

Wilse døde i -49.. men bildene er vel noe eldre.. Mr. Hill 19. des 2007 kl. 02:35 (CET)

Det er et bilde av Andrus Veerpalu i artikkelen om han, mon tro om det kan beskjæres så det viser han bedre, i såfall har vi jo ett til som kan gå inn i rekken på høyre side. mvh - Ulf Larsen 19. des 2007 kl. 14:31 (CET)

La inn et bilde av Andrus Veerpalu etter å ha flikket på originalen. Det er veldig kornete, men det går kanskje? Vennlig hilsen --Jarvin 19. des 2007 kl. 14:56 (CET)

Denne setningen:

«Dette skjedde ti ganger før andre verdenskrig, da det ble stopp i all offisiell organisert idrett i Norge.»

-er ikke helt god og hadde jeg forstått hva som forsøkes uttrykt hadde jeg endret den selv... Ulf Larsen 19. des 2007 kl. 14:49 (CET)

Burde vi ikke prøve å få til artikler om de klubbene hvis utøvere har vunnet medaljen, det er jo ikke noe krav, men tar seg unektelig bedre ut. mvh - Ulf Larsen 19. des 2007 kl. 14:56 (CET)

Takk for konkrete innpsill - jeg har justert formuleringene og håper det er klarere nå. De «røde klubbene» som står igjen har jeg ikke funnet noe på. Jeg har brukt en del tid på research og søk for å finne informasjon på de «blå klubbene» også. Kanskje noen lokale brukere har tilgang på bygdebøker e.l. med nyttig info? Mr. Hill 19. des 2007 kl. 15:30 (CET)

Synes du har gjort en bra jobb Mr. Hill. Vet at det ligger mye arbeid bak dette. Prøve å finne noe info om Målelv IL og Vestre Toten IL, men det var svart hav. Finnes det ingen wikifanter fra Målselv og Toten? Vennlig hilsen --Jarvin 19. des 2007 kl. 16:00 (CET)

Ser på listen over medaljevinnerne, hva med å sløyfe årstallet når flere har fått prisen samme år? Syns det virker ryddigere.

Om artikkelen, er absolutt enig med Jarvin i at hovedbidragsyter har gjort en bra jobb, og for ordens skyld vil jeg bare si at mitt «pirk» så absolutt ikke er en nedvurdering av innsatsen, så tvert i mot. Men når jeg ser på en artikkel til anbefalt/utmerket så går jeg ut fra at det er noe feil, noe ved språket som kan forbedres eller noe annet som kan gjøre artikkelen bedre. Det kan sikkert noen ganger virke litt surt for den som møysommelig har arbeidet med kandidatartikkelen, men resultatet av den kritiske gjennomgang blir forhåpentligvis at artikkelen kommer ut bedre... Og jeg forholder meg til artikler jeg ser på som jeg håper andre forholder seg til de jeg leverer. Igjen, bare en liten klargjøring og håper Mr. Hill ikke mister pågangsmot og lyst til å levere nye gode artikler. mvh - Ulf Larsen 19. des 2007 kl. 16:18 (CET)

Trekker forslaget mitt mht å sløyfe årstallet, da det vil ødelegge sorteringsfunksjonen i listen. Ulf Larsen 19. des 2007 kl. 16:21 (CET)

Ved medaljevinner for 1901, Aksel Refstad står klubben angitt som «Oslo Østre Skytterlags Skiklubb», mens i listen til Skiforeningen står det «Østre Aker Skiklub». Bør vi ikke bruke det foreningen selv har oppgitt i sin liste? mvh - Ulf Larsen 19. des 2007 kl. 16:36 (CET)

Våkent Ulf! Dersom du ser etter på flere av klubbnavnene, vil du se at listen vår bruker IL der Skiforeningen bruker IF. Klubbenes nettsider, historiske verk og Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon er enige med vår liste / våre navn. Et annet eksempel er at Skiforeningen mener Per Bakken gikk for klubben Trysil-Knut. Det stemmer ikke. Han gikk for Trysil Idrætsforening (som nå heter Trysilgutten). Trysil-Knut er derimot et skirenn arrangert av Søre Osen IL. (Søre Osen IL kan forresten være klubben til Martin Peder Vangli (1937), som er oppført med den «røde klubben» Osen IL - men det stemmer vel ikke dersom han kommer fra Åmli..? )

Min konklusjon er at vår liste er mer korrekt enn den foreningen selv bruker.

Når det gjelder Refstad kunne jeg ikke finne at han gikk for Østre Aker Skiklub i den perioden han vant medaljen, men derimot for klubben Oslo Østre Skytterlags Skiklubb, også kalt «Østre». Østre Aker Skiklub fra 1901 er en av disse klubbene i det svarte hav, mens Østre Aker Skiklubb er stiftet i 1963, og er neppe Refstads klubb.. Jeg tror Østre er blitt til Østre Aker Skiklub på Skiforeningens liste, mens det skal være Årvollklubben Oslo Østre Skytterlags Skiklubb. En alternativ løsning er at vår liste justeres tilbake til Østre Aker Skiklub, og så kan klubbforvirringen kort diskuteres i artikkelen om Refstad.

Jeg setter stor pris på innspill/veiledning - det er beste måten å bli en bedre bidragsyter på, og den beste form for kvalitetskontroll på Wp! mvh Mr. Hill 19. des 2007 kl. 17:13 (CET)

Denne setningen:

«Brødre: Mikkjel & Torjus Hemmestveit (1928) og Birger, Asbjørn & Sigmund Ruud (1937, 1947 og 1948).»

-vi bruker vel ikke tegnet & slik, skal det ikke være og? I fall det er feil å bruke & så er det også noen setninger under nevnte som må korrigeres. mvh - Ulf Larsen 20. des 2007 kl. 08:04 (CET)

I 1937 var Martin P Vangsli fra Osen IF en av tre vinnere, i følge Skiforeningens liste, mens vi skriver han som Martin Peder Vangli. Siden det også er brukt Vangli på sidene til FIS antar jeg vi har rett og Skiforeningen feil, men hadde vært fint å få det sjekket ut. mvh - Ulf Larsen 20. des 2007 kl. 11:55 (CET)

I 1958 var Håkon Brusveen en av vinnerne, i følge Skiforeningen for Vingrom IF mens vi sier Freidig, Trondheim - antar det er samme sak som over (dvs at Skiforeningen har feil) men er uansett bra å få det stadfestet. mvh - Ulf Larsen 20. des 2007 kl. 12:15 (CET)

For 1959 oppgir Skiforeningen at Gunder Gundersen går for Frisk Asker, mens vi oppgir Lyn Oslo. Ulf Larsen 20. des 2007 kl. 12:20 (CET)

Er det noen grunn til at vi oppgir at flere tilhører fotballklubben FC Lyn Oslo? Jeg vil tippe at Ski- og fotballklubben Lyn er det korrekte. Kjetil r 20. des 2007 kl. 18:28 (CET)

Jeg har rettet opp det som må være copy-paste-tabber på klubbene. «&» er nå «og».

Søkene etter Martin Vangli/Vangsli gjør meg sikker på at Vangli er riktig. Jeg har lagt til litt info i artikkelen om Martin Vangli. (EnWiki sikrer seg med å nevne begge varianter - er det en løsning for oss?) Jeg er usikker på om han i 1937 konkurrerte for skytterlaget eller idrettslaget, eller begge (hhv. skyting og skiidrett), så vi følger Skiforeningen (med IL i steden for IF). Skytterlaget har jeg opprettet, mens idrettslaget finner jeg lite på.

Alle Lyn-klubbene skal nok være Ski- og fotballklubben Lyn (det er en del å holde styr på, spesielt når originallisten fra Skiforeningen ikke er 100 %) -- Mr. Hill 20. des 2007 kl. 19:32 (CET)

Raisa Smetanina har Sovjetunionen under nasjonalitet, men har det finske flagget. Hva er riktig her? Kenji Ogiwara står oppført med skihopp som idrett, men han drev da på med kombinert? Kjetil r 20. des 2007 kl. 20:08 (CET)

Korrigert. - Mr. Hill 20. des 2007 kl. 23:25 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sveriges socialdemokratiska arbetareparti

Bidrag til Artikkelkonkurransen. Bør greit holde til anbefalt etter min mening. Det er vel forresten ikke en eneste rød lenke i artikkelen. Kjetil r 14. des 2007 kl. 19:15 (CET)

Anbefalt

1. For Kjetil r 14. des 2007 kl. 19:15 (CET)
2. For – God artikkel. Jeg har tatt en liten språkvask og mener den holder fint til anbefalt. Mvh Tpb 14. des 2007 kl. 20:07 (CET)
3. For --MHaugen 15. des 2007 kl. 12:16 (CET)
4. For -- Mr. Hill 15. des 2007 kl. 12:53 (CET)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. des 2007 kl. 14:54 (CET)
6. For --Jarvin 23. des 2007 kl. 15:03 (CET)

1. Imot Mvh Røed (d · en) 16. des 2007 kl. 02:49 (CET)

Kommentarer

Denne er til etterfølgelse, men det er uheldig at bildene er plassert slik at teksten spriker. Dette kan løses ved å legge bildene til mer vekselsvis til venstre og høyre, eller å legge noen i et galleri. Ordnes det, kommer min stemme For. Mr. Hill 14. des 2007 kl. 21:20 (CET)

Bildeproblemet er løst ved å samle bildelenkene på færre steder i kildekoden. --MHaugen 15. des 2007 kl. 12:16 (CET)

Er ikke alt for godt inne i svensk politikk men, 80-tallet:Harrisburgulykken, hva var den? burde være en (blå) link. Syns også 80-tallet er litt for listepreget.

Står også litt om stridsspørsmål i partiet, men jeg ville likt å vite (mer om) hvordan de hadde det i forhold Sovjet og revolusjonen der, de ble splittet, men kunne godt stått litt mer. Syns også det mangler en del om det jeg vil kalle sentrale politiske teamer som EU, Euro og høyretrafikk, ting som har vært oppe til folkeavstemninger i Sverige (har holdingen hele tiden vært lik i partiet, eller hr den variert?. Selv om dette er en wikipedia for norsk språk, ikke geografisk område, ville jeg fortsatt gjerne sett en liten sammenlikning av norske og svenske (og liknende) arbeiderpartiet/er.

Forøvrig syns jeg alle artikkelkonkuranseartiklene bør opp til avstemming samtidig egentlig, dommerne vil lettere se gode/dårlige sider på de som har vært oppe til avstemming, enn en som har vært i fred (da jeg antar en del av de leser wiki regelmessig) Mvh Røed (d · en) 16. des 2007 kl. 02:49 (CET)

Som jeg nevnte for et par på julebordet ble denne ferdigstilt i hurten og sturten for å rekke deadline til artikkelkonkurransen. Utgangspunktet er den svenske artikkelen, og jeg har med vilje forsøkt å luke ut alle røde lenker ved å opprette nye artikler. Det gikk på bekostning av lengden på underartiklene (personer, regjeringer mv), samt et par andre ting som svenske riksdagsvalg og eksempler som nevnt over (Harrisburg, språk mv.). Poenstalet for å gjøre mer er med andre ord til stede, og om ikke andre trår til, gjør jeg det sikkert selv på nyåret. Akkurat nå er jeg relativt lei SAP. --Frodese 16. des 2007 kl. 17:36 (CET)

Jeg la inn en referanse til Borggårdskrisen, i samme setning står det at Sverige var nær revolusjon i 1914. Er skeptisk til det, eneste år jeg har hørt nevnt som mulig revolusjonsår var mot slutten av krigen (1917 eller 1918). Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 15:51 (CET)

Denne setningen:

«Tross lav arbeidsledighet, mente en i sosialdemokratiet at den var for høy.»

-er jeg skeptisk til. Det var vel ikke lav arbeidsledighet i Sverige rundt år 2000? Ikke så høy som i noen andre europeiske land, men ei heller lav, det er jo og noe av grunnen til at så mange svensker kommer for å arbeide i Norge. Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 18:23 (CET)

Denne setningen:

«En stor samfunnsendring var da partiet var med på å vedta at Svenska Kyrkan ikke skulle være en statskirke.»

-svenskene er vel omlag like lite religiøse som vi nordmenn er og separasjonen stat-kirke var like overmoden der som den er her. Så en stor samfunnsendring syns jeg er å ta vel mye i... Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 18:48 (CET)

Denne setningen:

«Økende produksjons og prestasjonskrav i arbeidslivet bidro dessuten til at stadig flere mennesker endte som langtidssykemeldte eller førtidspensjonerte.»

Noen vil hevde slik, mens andre vil si at en god del av grunnen er Sveriges meget generøse velferdsytelser som har gjort det mulig å leve godt uten å arbeide. Frem til alliansen overtok var arbeidsledighetstrygd 80 prosent av inntekt, altså godt over nivået i Norge. Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 18:56 (CET)

I artikkelen er det en blanding av prosent skrevet med bokstaver og prosent angitt ved tegnet, dette bør være konsekvent det ene eller det andre. Ulf Larsen 23. des 2007 kl. 13:53 (CET)

Avsluttende kommentar: Jeg er enig med mye av det bruker Røed skriver men synes ikke det bør stoppe artikkelen fra å bli anbefalt, men utmerket er den ikke. Det hadde også vært ønskelig at det jeg har kommentert blir vurdert og eventuelt korrigert før artikkelen eventuelt blir anbefalt. mvh - Ulf Larsen 23. des 2007 kl. 14:56 (CET)

Synes blandingen av prosent i ord og tegn var naturlig. Forøvrig burde Ulf Larsen fått fast jobb i å drive artikler frem til anbefalt. Bra jobba Ulf. Vennlig hilsen --Jarvin 23. des 2007 kl. 15:02 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Andreas Thorkildsen

En idrettsbiografi startet av Guaca for over 3 år siden. Artikkelen på denne 25 år gamle friidrettsstjernen har deretter hatt en rekke bidragsytere. Vi har få anbefalte idrettsbiografier og sammenlignet med Henrik Bjørnstad og Tiger Woods mener jeg denne er fullt på høyde. Mr. Hill 16. des 2007 kl. 23:44 (CET)

Anbefalt

1. For Mr. Hill 16. des 2007 kl. 23:44 (CET)
2. For --MHaugen 17. des 2007 kl. 00:03 (CET) Godt balansert og disponert
3. For — Snoddy 17. des 2007 kl. 16:41 (CET)
4. For ---Jarvin 17. des 2007 kl. 21:58 (CET)
5. For Jannizz (d) 20. des 2007 kl. 01:06 (CET).
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 24. des 2007 kl. 20:37 (CET)

Kommentarer

Er det noen som har forsøkt å få fatt i et ordentlig bilde av Thorkildsen? --Kjetil r 18. des 2007 kl. 02:13 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Svensk

Første nominasjon

Da artikkelen ble nominert første gang var hovedmotsetninga mot at den skulle bli utmerka at det var for mange røde lenker på artikler som var viktige for forståelsen av denne artikkelen. (Det var andre motsetninger også, men de ble – etter mitt skjønn – retta på under den forrige kandidatperioden.) Dette er nå endra på med en del bi- og underartikler, så jeg håper at artikkelen nå kan få utmerka-status. Jon Harald Søby 11. des 2007 kl. 20:50 (CET)

Utmerka

1. For Jon Harald Søby 11. des 2007 kl. 20:50 (CET)
2. For Haakon K 12. des 2007 kl. 17:55 (CET)
3. For Ctande 13. des 2007 kl. 15:26 (CET)
4. Nøytral For Grrahnbahr 12. des 2007 kl. 02:28 (CET) Stemmen endret med bakgrunn i at innvendingene er imøtegått. Grrahnbahr 13. des 2007 kl. 23:31 (CET)
5. For Avar 22. des 2007 kl. 21:11 (CET)

# Imot, se kommentarer under. --Kjetil r 14. des 2007 kl. 17:08 (CET)

Kommentarer

Artikkelen inneholder, slik jeg ser det, ikke kontroversielle påstander, men jeg savner noter som gjør at man kontrollere påstander og opplysninger i artikkelen. Artikkelen mangler også en bolk om alfabetet og skriftspråkets oppbygning. Jeg setter nøytral, fordi jeg ikke vet helt hvor mye man bør forvente av slike artikler. Grrahnbahr 12. des 2007 kl. 02:28 (CET)

Et par ting:

1. Jeg synes det kommer uklart frem hva Rikssvensk er. Det er altså et standardspråk med bakgrunn i Stockholmsområdet, samtidig som bl.a. «gotlandsk» og «skånsk» er regionale varianter av det? Men samtidig påstås det at «det talte og skrevne riksspråket [er] standardisert og enhetlig i hele landet»?
2. «brukere av de tre språkene [norsk, dansk og svensk] har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre». Dette bør begrunnes, svensker og dansker kan etter min erfaring ha store problemer med å forstå hverandre (unntatt i grenseområdene skulle jeg tro)
3. Siste setning i avsnittet om Rinkebysvensk bør kanskje ha referanse, mens utsagnet om at det er «merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder» definitivt bør ha det. Kjetil r 12. des 2007 kl. 02:55 (CET)

Har lagt til et avsnitt om skriftsystemet. Jeg syns ikke det er nødvendig med referanser så lenge artikkelen har kildeliste på slutten, særlig ikke i avsnittet om shobresvensk/rinkebysvensk, hvor kilden helt tydelig er boka til Ulla-Britt Kotsinas. Haakon K 12. des 2007 kl. 17:55 (CET)

Selv om det er all grunn til å anta at boken til Kotsinas er kilden, så bør det oppgis et sidetall. Dette for at opplysningen skal bli etterprøvbar for leserne. Kjetil r 12. des 2007 kl. 18:17 (CET)

Selvfølgelig ville det vært bedre med referanser, det er jeg helt enig i, men jeg mente egentlig at referanser ikke er noe krav for å bli utmerka. De fleste av de utmerka artiklene våre er uten referanser, selv om de kunne trengt det aldri så mye. Det var alt jeg ville si. Haakon K 12. des 2007 kl. 19:57 (CET)

Jeg betviler riktigheten av annen setning her:

I følge folketellinga i 2004 taler ca. 67 000 mennesker i USA svensk. Disse utgjør en del av de 200 000 svensker som i følge Statistiska centralbyrån bor utenfor Sverige.

Det er ikke helt likt det som hevdes i svensk utgave av artikkelen, og det er vel å anta at det svenske statistiske sentralbyrå bare kan holde øye med svenske statsborgere, ikke med amerikanere av svensk opphav. Det står heller ikke at det må vises til en amerikansk folketelling, og var det virkelig noen slik folketelling i 2004? Ctande 12. des 2007 kl. 18:12 (CET)

Siste amrikanske folketelling var i 2000 Fornadanprat 13. des 2007 kl. 13:46 (CET)

Det var noen unøyaktigheter i kildebruken, men tallet 67 000 er korrekt ifølge us-english.org, som siterer US Census 2000. Jeg har lagt til referansen i artikkelen. Mvh --MHaugen 13. des 2007 kl. 13:48 (CET)

Artikkelens forfattere har brukt ulike bøyningsmønstre. Noen steder har vi: Befolkninga, beslutninga, regjeringa osv, mens det andre steder står etableringen og benevningen. Artikkelen vil tjene på å ha et enhetlig språk. Avsnittet om grammatikk har en henvisning til en utdypende artikkel, som ikke finnes. Jeg synes nok den lenken bør være blå innen vi tar i bruk adjektivet «utmerket». Guaca 13. des 2007 kl. 14:11 (CET)

Jeg kan skrive den artikkelen senere i kveld... Grrahnbahr 13. des 2007 kl. 18:44 (CET)

Kjetil r hade anmärkningar på avsnittet om innvandrerdialekter. Jag har skrivit ett nytt avsnitt och lämnat ett utkast på Diskusjon:Svensk. Thuresson 13. des 2007 kl. 23:00 (CET)

Hvilke av Kjetils innvendiger står igjen å utbedre? Så får vi se om vi får fiksa det. Haakon K 15. des 2007 kl. 17:48 (CET)

Alle tre. Kjetil r 15. des 2007 kl. 18:35 (CET)

Når det gjelder punkt 1, ser jeg ikke noe selvmotsigende i artikkelen. Etter som jeg forstår har rikssvensk har altså oppstått på bakgrunn av dialektene rundt Stockholm, og én av variantene av denne dialekten har også blitt til standardisert svensk. Gotlandsk og skånsk er regionale varianter av dialekten rikssvensk (helt greit det). Så langt alt vel. Rikssvensk er standardisert både skriftlig og uttalemessig, og brukes dermed av folk i hele landet i bestemte sammenhenger uavhengig av hva som er deres lokale dialekt. Gotlandsk og skånsk er lokale varianter av rikssvensk når man ser på dialektenes opphav, men de er ikke identiske med den standardiserte rikssvensken (ettersom det standardiserte språket bygger på én eller noen få varianter av dialekten rikssvensk), og også brukerne av gotlandsk og skånsk må altså legge om språket litt for å snakke eller skrive den varianten som er standardisert svensk. Altså: det er ikke rikssvensk som er standardisert, det er én enkelt (eller noen få, som ikke inkluderer gotlandsk og skånsk) variant(er) av rikssvensk som er standardisert. Dialekten rikssvensk defineres lingvistisk, og inkluderer bl.a. gotlandsk og skånsk, mens standardisert rikssvensk defineres politisk, og inkluderer ikke gotlandsk og skånsk. Dette er hva jeg har forstått av artikkelen, og akkurat dette er så vanlig rundt om i verden at jeg ikke ser noen grunn til å måtte spesifisere det noe mer i hver eneste språkartikkel. Her er det språksituasjonen i Norge som skiller seg fra de fleste andre land. Haakon K 15. des 2007 kl. 18:51 (CET)

Punkt 2 har nå fått begrunnelse i form av en fotnote og en lenke til Ethnologue. Punkt 3 har fått referanse med sidetall, men det burde uansett ikke ha vært et argument mot at artikkelen skal få status som utmerka, ettersom det aldri har vært et krav før, så lenge vi har hatt med litteraturliste. Haakon K 15. des 2007 kl. 19:07 (CET)

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist angående punkt én, men vi kan la det punktet ligge. Punkt to er ikke oppfylt, referansen sier bare at språkene er nært beslektet, ikke at dansker og svensker har små vanskeligheter med å forstå hverandre. Og når det gjelder punkt tre: Er det Kostinas side 151 som kilden til utsagnet «Shobresvensk er imidlertid ikke begrensa til innvandrerbarn og er ofte merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder»? --Kjetil r 15. des 2007 kl. 20:19 (CET)

Talere av språk som er så nært beslekta som disse tre har automatisk «små» problemer med å forstå hverandre, derfor forklarer referansen dette bedre enn noe annet. Når man sier «små», betyr ikke det at de ikke sliter med å forstå hverandre og at de forstår absloutt alt, men dette regnes uansett for små problemer i forhold til når brukere av to andre språk kommuniserer. Jeg har nå lagt til en referanse til, en artikkel fra Forskning.no. Denne sier at nordmenn forstår rundt 60 prosent av nabospråka, mens dansk- og svensktalende forstår 40 prosent. Dette høres kanskje ikke så imponerende ut, men tatt i betraktning at de er selvstendige språk er det ganske oppsiktsvekkende høye tall, og det kan absolutt forsvares å skrive at de har små vanskeligheter med å forstå hverandre. Formuleringa kan eventuelt endres, men jeg mener den er grei. Uansett er nå referansene på plass her.

Jeg kan ikke si om setningen du nevner står på s. 151, så hvis det er den som er et problem fordi den ikke har sidetall er det kanskje bedre om vi fjerner den? Hvis ingen graver fram den boka et steds fra. Jeg syns som sagt uansett ikke det er et stort problem, og personlig ville jeg latt det gå uten betenkeligheter, hvis denne mangelen på sidetall er det eneste som er å utsette på artikkelen. Haakon K 15. des 2007 kl. 21:07 (CET)

Ok, da sier vi at punkt to er oppfylt.

Jeg synes påstanden i punkt tre er relativt oppsiktsvekkende, og det kunne ha vært greit å sett hva det egentlig var Kotsinas sa i boken sin og hvordan hun har kommet frem til dette. Kanskje det vil være bedre å erstatte hele avsnittet med Thuressons forslag på Diskusjon:Svensk#Innvandrerdialekter? Kjetil r 15. des 2007 kl. 21:36 (CET)

Det kan kanskje være bedre ja, der er i hvert fall sidetallet på plass. Haakon K 17. des 2007 kl. 21:29 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kulturrevolusjonen

Første nominasjon

Utmerket

1. For Ctande 14. des 2007 kl. 16:36 (CET)
2. For Kjetil r 15. des 2007 kl. 00:59 (CET)
3. For Tpb 15. des 2007 kl. 01:03 (CET)
4. For Haakon K 15. des 2007 kl. 19:15 (CET)
5. For En viktig, dyptpløyende og sproglig god artikkel om en skammelig periode i historien, dessverre hyldet av visse grupperinger også i vårt land. Som jeg har skrevet før: Jeg venter på Tandes første bok. Johannes Kaasa 16. des 2007 kl. 20:43 (CET)
6. For Avar 17. des 2007 kl. 16:25 (CET)
7. For — Snoddy 17. des 2007 kl. 16:40 (CET)
8. For Helge Høifødt 27. des 2007 kl. 23:25 (CET)
9. For Flott artikkel, både språklig sterk, innholds- og omfangsrik. --EivindJ 28. des 2007 kl. 14:00 (CET)

Kommentarer

Etter at denne artikkelen ble anbefalt artikkel, er blant annet det følgende skjedd:

• Mange røde lenker er blitt blå: To vesentlige støtteartikler (beriktigelseskampanjen og arr-litteratur) og en rekke støtteartikler om personer etc er skrevet, bl.a. alle i firerbanden er nå blå.
• Avsnittet om tidsmessig avgrensning av Kulturrevolusjonen er blitt bedre og klarere.
• Viktige utvidelser av bolken om Kulturrevolusjonens bakgrunn - ideologiske og andre forutsetninger, tillegg om religionsforfølgelser, Wuhanhendelsen, litterære ettervirkninger, og en rekke mindre utvidelser f.eks. om Anti-Kung, anti-Lin-kampanjen.
• Forbedring av litteraturlisten.

Mvh Ctande 14. des 2007 kl. 16:36 (CET)

En svært grundig artikkel, som jeg har brukt litt juletid på å lese gjennom. Jeg har noen kommentarer og innvendinger. Jeg har ikke særlig erfaring med å lese a/u-artikler, så jeg vil ikke ha noen sterk mening om hvorvidt noe av dette egentlig er diskvalifiserende. Kanskje kan synspunktene gjøre den enda bedre?

• Min viktigste kommentar er at det til tider blir for mye detaljer om maktspillet i den kinesiske ledelsen. Når jeg leser er det vanskelig å holde tråden, og ettersom det er til dels «uvante» navn, glipper jeg i sammenhengen. Jeg veit ikke om slikt lar seg løse enkelt i en leksikonartikkel, men underkapitlene om Lin Biao med egen ingress er tydeligere.

Det at de fremmedartede navnene gjør det hele mer ugjennomtrengelig, er det lite å gjøre noe med. Det gjelder jo kinesiske navn generelt; vi synes de ser "like" ut. Det ugjennomtrengelige ved det hele er faktisk ikke så galt; det var for velinformerte observatører den gang lenge temmelig ugjennomtrengelig hva som foregikk og hvorfor - det tok f.eks. tid før kommunistpartiet i Beijing skjønte at de gikk i en felle da de ytret seg forsiktig om et operaverk, og det var i det hele mye kodet kommunikasjon ute og gikk, med skarp kritikk av personer men uten å nevne deres navn og uten at man helt forstod hva galt de hadde gjort... Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det er noen - etter mi mening - svakt uleksikalske formuleringer. Det gjelder bruk av ord som «må» og «naturligvis», som gjør at artikkelen i seg sjølv tar for sterkt stilling («det man i ettertid må kalle herjingstokter», «de påfølgende år fra 1969 av må forstås som en reaksjon», «Maos tanke om en vedvarende revolusjon hadde naturligvis fellestrekk»).

Der jeg er enig, har jeg rettet på det. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Er «personlighetskult» et vanlig ord? Bruker en ikke bare «personkult»?

Noen har endret dette allerede. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det står om Zhou Enlai at han «klarte med nød og neppe å beholde sin plass [i ledelsen], etter å ha falt til fjerdeplass i rang blant de fem». En ting er at posisjonen hans blei redusert, men den sterke formuleringa krever nok en referanse. Dette er heller ikke omtalt i særartikkelen om Zhou.

Saksforholdet synes ikke å være det minste omstridt, og den interne rangering i politbyråets stående komite er "public record" som offentliggjøres i pressen etter de interne valgene/"valgene" og ikke historikeres faglige vurderinger. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «Mao var svært kritisk til Chens tale og fjernet ham fra Politbyråets stående komité.» I artikkelen om Chen Boda er fallet hans noe annerledes beskrevet.
• «de imperialismens lakeier mordernonnene» - underlig formulering.

Setningen forklarer vel betydningen, og meningen var å gi en smakebit på kulturrevolusjonens propagandaspråk. Jeg kunne ikke bruke sitattegn fordi som sitat ville det bli endel lenger. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «hundretusener mongoler arrestert og fortrengt» - hva menes med fortrengt? folkeforflytninger? Bør omtales klarere.

Justert. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det står om sensur at den gjelder også «ytringer som går ut på at Kulturrevolusjonen var en god ting». At slike ytringer forekommer er interessant og burde omtales mer? Er det noe mer enn det som er nevnt mot slutten - at noen mener at Kulturrevolusjonen åpna et rom for seinere protester? (Vi veit jo at det i Øst-Europa/Russland finnes strømninger blant fattigfolk om at det var bedre i Stalin-tida enn nå. Finnes det noen som helst antydninger til slikt i Kina?)

Det var rett og slett folk som mente at kulturrevolusjonen var for det meste god og nødvendig. I og med at slike ytringer og meninger ikke får fremføres fritt, er det ikke så lett å analysere fenomenet. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «Millioner av mennesker i Kina mistet i praksis vernet om sine grunnleggende menneskelige rettigheter under Kulturrevolusjonen.» Det kan her se ut som om menneskerettighetene stod sterkt i Kina før Kulturrevolusjonen. (Og etter?)

Jeg har justert den slik at det ikke ser ut som om menneskerettighetssituasjonen ble problematisk først i 1966. Poenget var å uttrykke at også det som før kulturrevolusjonen faktisk var av vern, var sjaltet ut. Politiet hadde ordre om bare å se på f.eks. når gamle mennesker ble slått helseløse på gaten osv. Artikkelen trenger egentlig ikke å vurdere situasjonen etter Kulturrevolusjonen på dette punkt. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «det var vandrere på kapitalismens vei innen selve kommunistpartiet. Dette var uten sidestykke og overraskende ut fra ortodoks marxisme» - Kanskje. På den andre sida hadde jo Sovjetpartiet både under Lenin og Stalin store utrenskinger, så hva var egentlig overraskende med dette?

Formuleringen er justert litt - det dreier seg om en undring som er godt kildebelagt (se to noter etter avsnittet), Zhou Enlai og andre, som var vel vant til utrenskninger, kunne ikke alltid begripe årsakene nå, og særlig ikke begrunnelsen som var ny for dem. Folk som satt nær makten/Mao skjønte etterhvert at selve det å være nær makten kunne i seg selv være risikabelt, og slet med å finne ut hvordan de skulle forholde seg for ikke å bli utrensket selv. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det virker svært spedt å mene at det i Norge bare var AKP(m-l) som blei influert av Kulturrevolusjonen. Men det grenser kanskje til egen forskning å gå inn på annen innflytelse.

Det er bare å utvide, så lenge det ikke eser ut for meget og så lenge det ikke det blir for meget "egen forskning"... Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Med hilsen GAD 27. des 2007 kl. 10:31 (CET)

Fin artikkel! Jeg har to spørsmål: - Utrenskning er et vanlig ord for oss som var studenter på 70-tallet, men bør det forklares første gang det brukes? Er det det å bli fratatt alle stillinger i staten og verv i partiet, eller mer eller mindre? Var det vanligvis slik at de som ble rensket ut også ble fratatt eiendom og personlige eiendeler? - Galtung (og andre?) hevder at bøndene i Kina fikk beholde større deler av sin produksjon under Kulturrevolusjonen enn før og etter, og at leveforholdene faktisk var bedre, i alle fall ikke gjennomgående verre. Burde avsnittet «Landsbyene» bygges ut med mer stoff om landbruk og leveforhold? De politiske kampene dominerer teksten kanskje mer enn godt er, når man tenker på andelen av befolkningen som levde i landsbyer og ble mindre berørt av Kulturrevolusjonen enn den politiske eliten, embetsverket og de militære styrkene. Helge Høifødt 27. des 2007 kl. 23:37 (CET)

Jeg tror at utrenskning ikke er så entydig at det kan presiseres i en tilleggssetning første gang det nevnes. utrenskningene kunne være "kirurgiske" (fjerne personen fra politisk stilling, evt frata partimedlemsskap, privilegier, kaste i fengsel), eller bli tiltak som rammet både kjernefamilie, slekt ov venner. Kanskje er løsningen å lage en egen artikkel om utrenskninger, men jeg tror ikke jeg har nok kunnskap om det til å skrive den. Det Galtung sier, er litt vanskelig å forholde seg til, ettersom jeg ikke vet hvordan han periodiserer. Dersom han sammenligner "det store spranget" m/ etterslep, med perioden 1966-76 sett under ett har han kanskje et poeng, men dersom han sammenligner 1964-65 ,ed 1966-69, tar han antagelig feil. Å skrive om kulturrevolusjonens virkninger på landsbygda krever nok et kildetilfang som ennå ikke er tilgjengelig --. det forskes ikke nok, og Kinas "lokalsamfunn" på landet er svært mange og uensartede, og kulturrevolusjonen utartet utover landet til oppgjør som hadde mer med lokale forhold å gjøre enn med nasjonale overordnede politiske motsetninger. Det kunne også dspille en stor rolle fra hvilke universiteter de rusifiserte bystudentene kom - om de ble ivrige landarbeidere eller kulturvandaler. Det er med andre ord meget vanskelig å skrive godt om kulturrevolusjonen på landet. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside