Wikipedia:Kandidatsider/Kulturrevolusjonen (andre nominasjon)

Kulturrevolusjonen

Første nominasjon

Utmerket

1. For Ctande 14. des 2007 kl. 16:36 (CET)
2. For Kjetil r 15. des 2007 kl. 00:59 (CET)
3. For Tpb 15. des 2007 kl. 01:03 (CET)
4. For Haakon K 15. des 2007 kl. 19:15 (CET)
5. For En viktig, dyptpløyende og sproglig god artikkel om en skammelig periode i historien, dessverre hyldet av visse grupperinger også i vårt land. Som jeg har skrevet før: Jeg venter på Tandes første bok. Johannes Kaasa 16. des 2007 kl. 20:43 (CET)
6. For Avar 17. des 2007 kl. 16:25 (CET)
7. For — Snoddy 17. des 2007 kl. 16:40 (CET)
8. For Helge Høifødt 27. des 2007 kl. 23:25 (CET)
9. For Flott artikkel, både språklig sterk, innholds- og omfangsrik. --EivindJ 28. des 2007 kl. 14:00 (CET)

Kommentarer

Etter at denne artikkelen ble anbefalt artikkel, er blant annet det følgende skjedd:

• Mange røde lenker er blitt blå: To vesentlige støtteartikler (beriktigelseskampanjen og arr-litteratur) og en rekke støtteartikler om personer etc er skrevet, bl.a. alle i firerbanden er nå blå.
• Avsnittet om tidsmessig avgrensning av Kulturrevolusjonen er blitt bedre og klarere.
• Viktige utvidelser av bolken om Kulturrevolusjonens bakgrunn - ideologiske og andre forutsetninger, tillegg om religionsforfølgelser, Wuhanhendelsen, litterære ettervirkninger, og en rekke mindre utvidelser f.eks. om Anti-Kung, anti-Lin-kampanjen.
• Forbedring av litteraturlisten.

Mvh Ctande 14. des 2007 kl. 16:36 (CET)

En svært grundig artikkel, som jeg har brukt litt juletid på å lese gjennom. Jeg har noen kommentarer og innvendinger. Jeg har ikke særlig erfaring med å lese a/u-artikler, så jeg vil ikke ha noen sterk mening om hvorvidt noe av dette egentlig er diskvalifiserende. Kanskje kan synspunktene gjøre den enda bedre?

• Min viktigste kommentar er at det til tider blir for mye detaljer om maktspillet i den kinesiske ledelsen. Når jeg leser er det vanskelig å holde tråden, og ettersom det er til dels «uvante» navn, glipper jeg i sammenhengen. Jeg veit ikke om slikt lar seg løse enkelt i en leksikonartikkel, men underkapitlene om Lin Biao med egen ingress er tydeligere.

Det at de fremmedartede navnene gjør det hele mer ugjennomtrengelig, er det lite å gjøre noe med. Det gjelder jo kinesiske navn generelt; vi synes de ser "like" ut. Det ugjennomtrengelige ved det hele er faktisk ikke så galt; det var for velinformerte observatører den gang lenge temmelig ugjennomtrengelig hva som foregikk og hvorfor - det tok f.eks. tid før kommunistpartiet i Beijing skjønte at de gikk i en felle da de ytret seg forsiktig om et operaverk, og det var i det hele mye kodet kommunikasjon ute og gikk, med skarp kritikk av personer men uten å nevne deres navn og uten at man helt forstod hva galt de hadde gjort... Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det er noen - etter mi mening - svakt uleksikalske formuleringer. Det gjelder bruk av ord som «må» og «naturligvis», som gjør at artikkelen i seg sjølv tar for sterkt stilling («det man i ettertid må kalle herjingstokter», «de påfølgende år fra 1969 av må forstås som en reaksjon», «Maos tanke om en vedvarende revolusjon hadde naturligvis fellestrekk»).

Der jeg er enig, har jeg rettet på det. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Er «personlighetskult» et vanlig ord? Bruker en ikke bare «personkult»?

Noen har endret dette allerede. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det står om Zhou Enlai at han «klarte med nød og neppe å beholde sin plass [i ledelsen], etter å ha falt til fjerdeplass i rang blant de fem». En ting er at posisjonen hans blei redusert, men den sterke formuleringa krever nok en referanse. Dette er heller ikke omtalt i særartikkelen om Zhou.

Saksforholdet synes ikke å være det minste omstridt, og den interne rangering i politbyråets stående komite er "public record" som offentliggjøres i pressen etter de interne valgene/"valgene" og ikke historikeres faglige vurderinger. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «Mao var svært kritisk til Chens tale og fjernet ham fra Politbyråets stående komité.» I artikkelen om Chen Boda er fallet hans noe annerledes beskrevet.
• «de imperialismens lakeier mordernonnene» - underlig formulering.

Setningen forklarer vel betydningen, og meningen var å gi en smakebit på kulturrevolusjonens propagandaspråk. Jeg kunne ikke bruke sitattegn fordi som sitat ville det bli endel lenger. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «hundretusener mongoler arrestert og fortrengt» - hva menes med fortrengt? folkeforflytninger? Bør omtales klarere.

Justert. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det står om sensur at den gjelder også «ytringer som går ut på at Kulturrevolusjonen var en god ting». At slike ytringer forekommer er interessant og burde omtales mer? Er det noe mer enn det som er nevnt mot slutten - at noen mener at Kulturrevolusjonen åpna et rom for seinere protester? (Vi veit jo at det i Øst-Europa/Russland finnes strømninger blant fattigfolk om at det var bedre i Stalin-tida enn nå. Finnes det noen som helst antydninger til slikt i Kina?)

Det var rett og slett folk som mente at kulturrevolusjonen var for det meste god og nødvendig. I og med at slike ytringer og meninger ikke får fremføres fritt, er det ikke så lett å analysere fenomenet. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «Millioner av mennesker i Kina mistet i praksis vernet om sine grunnleggende menneskelige rettigheter under Kulturrevolusjonen.» Det kan her se ut som om menneskerettighetene stod sterkt i Kina før Kulturrevolusjonen. (Og etter?)

Jeg har justert den slik at det ikke ser ut som om menneskerettighetssituasjonen ble problematisk først i 1966. Poenget var å uttrykke at også det som før kulturrevolusjonen faktisk var av vern, var sjaltet ut. Politiet hadde ordre om bare å se på f.eks. når gamle mennesker ble slått helseløse på gaten osv. Artikkelen trenger egentlig ikke å vurdere situasjonen etter Kulturrevolusjonen på dette punkt. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• «det var vandrere på kapitalismens vei innen selve kommunistpartiet. Dette var uten sidestykke og overraskende ut fra ortodoks marxisme» - Kanskje. På den andre sida hadde jo Sovjetpartiet både under Lenin og Stalin store utrenskinger, så hva var egentlig overraskende med dette?

Formuleringen er justert litt - det dreier seg om en undring som er godt kildebelagt (se to noter etter avsnittet), Zhou Enlai og andre, som var vel vant til utrenskninger, kunne ikke alltid begripe årsakene nå, og særlig ikke begrunnelsen som var ny for dem. Folk som satt nær makten/Mao skjønte etterhvert at selve det å være nær makten kunne i seg selv være risikabelt, og slet med å finne ut hvordan de skulle forholde seg for ikke å bli utrensket selv. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Det virker svært spedt å mene at det i Norge bare var AKP(m-l) som blei influert av Kulturrevolusjonen. Men det grenser kanskje til egen forskning å gå inn på annen innflytelse.

Det er bare å utvide, så lenge det ikke eser ut for meget og så lenge det ikke det blir for meget "egen forskning"... Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)

• Med hilsen GAD 27. des 2007 kl. 10:31 (CET)

Fin artikkel! Jeg har to spørsmål: - Utrenskning er et vanlig ord for oss som var studenter på 70-tallet, men bør det forklares første gang det brukes? Er det det å bli fratatt alle stillinger i staten og verv i partiet, eller mer eller mindre? Var det vanligvis slik at de som ble rensket ut også ble fratatt eiendom og personlige eiendeler? - Galtung (og andre?) hevder at bøndene i Kina fikk beholde større deler av sin produksjon under Kulturrevolusjonen enn før og etter, og at leveforholdene faktisk var bedre, i alle fall ikke gjennomgående verre. Burde avsnittet «Landsbyene» bygges ut med mer stoff om landbruk og leveforhold? De politiske kampene dominerer teksten kanskje mer enn godt er, når man tenker på andelen av befolkningen som levde i landsbyer og ble mindre berørt av Kulturrevolusjonen enn den politiske eliten, embetsverket og de militære styrkene. Helge Høifødt 27. des 2007 kl. 23:37 (CET)

Jeg tror at utrenskning ikke er så entydig at det kan presiseres i en tilleggssetning første gang det nevnes. utrenskningene kunne være "kirurgiske" (fjerne personen fra politisk stilling, evt frata partimedlemsskap, privilegier, kaste i fengsel), eller bli tiltak som rammet både kjernefamilie, slekt ov venner. Kanskje er løsningen å lage en egen artikkel om utrenskninger, men jeg tror ikke jeg har nok kunnskap om det til å skrive den. Det Galtung sier, er litt vanskelig å forholde seg til, ettersom jeg ikke vet hvordan han periodiserer. Dersom han sammenligner "det store spranget" m/ etterslep, med perioden 1966-76 sett under ett har han kanskje et poeng, men dersom han sammenligner 1964-65 ,ed 1966-69, tar han antagelig feil. Å skrive om kulturrevolusjonens virkninger på landsbygda krever nok et kildetilfang som ennå ikke er tilgjengelig --. det forskes ikke nok, og Kinas "lokalsamfunn" på landet er svært mange og uensartede, og kulturrevolusjonen utartet utover landet til oppgjør som hadde mer med lokale forhold å gjøre enn med nasjonale overordnede politiske motsetninger. Det kunne også dspille en stor rolle fra hvilke universiteter de rusifiserte bystudentene kom - om de ble ivrige landarbeidere eller kulturvandaler. Det er med andre ord meget vanskelig å skrive godt om kulturrevolusjonen på landet. Ctande 28. des 2007 kl. 13:30 (CET)