Esse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Essen ses til høyre.

En esse er smedens ildsted. Her blir jernet lagt og varmet opp til en temperatur som gjør at det kan bearbeides (smis) før eventuell herding, eller to stykker som skal sveises sammen.[1] Essen er formet slik at det er plass til brenslet, oftest koks, og en elektrisk blåsebelg sørger for lufttilførsel Denne var tidligere manuelt drevet, men er i dag erstattet med en sentrifugalvifte Temperaturen i essen reguleres ved hjelp av lufttilførselen

Feltesse.

Ved siden av ambolten er essen det sentrale inventar i en smie En feltesse er en mobil esse. Den ble oftest brukt på anleggsplasser, ved veiarbeide o.l. og ble brukt til å hvesse anleggsborene. Feltessen på bildet er en typisk esse som tidligere ble brukt ved anlegsarbeide. Luftilførselen kom fra en pedal som drev et stort svinghjul under essen, som igjen med en reim drev en sentrifugalvifte som gav luft til essen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mattsson, Anders (1957-) (2000). Tre og metall: materialer, verktøy, metoder. [Oslo]: Landbruksforl. s. 126. ISBN 8252924255.