Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2024

← Januar 2024 | April 2024 | Juli 2024 →

April 2024

Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge

Her er en interessant artikkel som er et bidrag til nordnorsk etterkrigshistorie. Frankemann (diskusjon · bidrag) har tidligere skrevet om mange mindre steder og detaljer fra nordnorsk historie, men her har han utvidet perspektivet vesentlig. Det er en gjennomarbeidet og solid AA-kandidat.

For min egen del har jeg bare én vesentlig innvending til artikkelen slik den nå står. Jeg synes seksjonsoverskriften Utvikling innenfra eller utenfra? er litt kryptisk, og at det retoriske spørsmålet er en form som passer bedre i signerte tekster enn i en leksikonartikkel. Jeg har i de innledende diskusjonene med Frankemann (her) foreslått at seksjonen blir delt i to: 1) Utbyggingsprogrammet i datidens politiske klima, og 2) Senere vurderinger av Utbyggingsprogrammet. Vi fant ingen løsning på det før nominasjonen, så derfor tar jeg det opp på ny her. M O Haugen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 10:14 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 10:14 (CET)
2. ForUlflarsen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:12 (CET)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 10:39 (CET)
4. For Språket er noe omstendelig en del steder, men helhetsinntrykket er meget godt. Jeg er glad for å se artikler som gir oss dybdeforståelse av det (nord)norske samfunnet. Erik F. 30. mar. 2024 kl. 15:14 (CET)
5. For Utvik (diskusjon) 1. apr. 2024 kl. 11:56 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen:

«Tradisjonell husholdningsøkonomi som fortsatt i 1945 styrte arbeids- og familiestrukturer ble drastisk endret, og i 1970 var det tradisjonelle livet så godt som forsvunnet.»

Stusser på ordet husholdningsøkonomi, kan ikke se at vi har noen definisjon på det. Kan det være naturalhusholdning det siktes til? Ulflarsen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 14:14 (CET)

Jeg tror at husholdningsøkonomi er det riktige ordet her, selv om det er et uvanlig ord. Naturalhusholdning er bare en av mange former for husholdningsøkonomi, andre former er lønnsarbeid i eninntektsfamilier, dobbeltarbeidende osv. mvh M O Haugen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 15:03 (CET)

Ja, jeg stusset også litt på det ordet, men slår opp i kilden har nå, og det er husholdningsøkonomi som står i boken. M O Haugen har nok rett i at husholdningsøkonomi har mange underkategorier. Jeg ser for meg at husholdningene nordpå i mellomkrigstiden handlet få ferdigvarer i butikk, men baserte seg sterkt på at mat på bordet kom fra det de selv dyrket på gården, dro opp av havet og fikk fra husdyrene i fjøsen. Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:08 (CET)

Denne setningen:

«Studieselskapet stod bak en utredning med tittel Problemet Nord-Norge (1948), der en forsøkte å regne ut Nord-Norges andel av landets nasjonalprodukt i 1938. Denne ble funnet til å være halvparten av verdien i Sør-Norge.»

Om det var halvparten av verdien i Sør-Norge, så må det ha vært svært bra, med tanke på vesentlig høyere befolkning der. Det må vel være verdi pr. innbygger, eller? Ulflarsen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 16:25 (CET)

Takk Ulf Larsen, du har helt rett. Jeg har omskrevet til «Nasjonalproduktet per innbygger». --Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:08 (CET)

Dette:

«Programmets omfang vil være avhengig av valutasituasjonen og om det ikke lyktes for Norge å finansiere et importoverskudd, ville det dempe omfang og tempo i utbyggingen. Tilførsel av utenlandsk kapital ville derimot kunne øke omfanget av investeringene.» – undres om det også er en del av sitat fra Stortingsmeldingen? Ulflarsen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 16:33 (CET)

Jo, det er nok en sitering av meningsinnhold, ikke en ordrett sitering. Derfor har jeg ikke anførselstegn på disse setningene. --Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:08 (CET)

Denne setningen:

«Samme år ble også Utbyggingsfondet for Nord-Norge opprette med en egenkapital på 100 millioner kroner som ble brakt tilveie av statsmidler.»

I dag høres 100 millioner ut som en bagatell, det er vel ikke mer enn noen av landets rikeste svir av på et bryllup. Hva med å anskueliggjøre hvor mye det var i datidens verdi, f.eks som prosent av statsbudsjettet, eller noe tilsvarende. Ulflarsen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 18:47 (CET)

Priskalkulatoren til Norges bank forteller at det blir 1,8 milliarder kr i dagens (2022) pengeverdi. Har satt inn denne opplysningen. Pussig nok høres 1,8 milliarder kr også ut som en bagatell i dagens pengeverdi. Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:27 (CET)

Absolutt god artikkel. Om noe ekstra bør tilføyes er det kanskje flere bilder, gjerne gallerier med hva som var, og hva som har blitt, men slikt tar tid... Uansett, hel ved. Ulflarsen (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:11 (CET)

Ja, enig Ulf Larsen i at det er litt få bilder, men jeg har brukt mange timer på å lete etter bilder, men har funnet få. Mange steder nordpå har veldig få digitaliserte bilder med fri lisens. Det er knapt noen bilder å finne fra husholdninger og dagligliv, bare masser av bilder der folk står pent kledd og oppstilt foran husene sine.

Jeg har lurt på om forsiden til publikasjonen Problemet Nord-Norge kunne vært brukt, men den er det sikkert noen som har rettigheter til og mye styr å finne ut av. Takk for nøye gjennomlesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2024 kl. 20:27 (CET)

Ingress

I ingressens tredje avsnitt brukes det uttrykk som står uklare for meg. Det står at «ble Nord-Norge oppfattet som en 'tilbakeliggende landsdel'» (min kursivering) og at «Den rådende oppfatningen var...» og så nevnes «lite utbygget industri» osv. Var det ikke slik at Nord-Norge i disse sektorene faktisk var tilbakeliggende i forhold til andre landsdeler? Og var det bare en oppfatning at Nord-Norge hadde lite industri, eller var det slik? Språkbruken gjør det uklart for meg om oppfatningen fra den gangen. Eller senere viste det seg faktisk feil på en eller annen måte. Noen har siden kanskje ment at man ikke skulle bygge ut slik det ble gjort, men det er vel i så fall noe annet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 10:16 (CET)

Du har rett Trygve Nodeland, og nå har jeg spisset formuleringen slik at poenget kommer frem. Nyansene og historiske usikkerheter for leseren innblikk i lengre ned. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 18:39 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2024 kl. 21:05 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Alarmprisen

Dette er God Liste slik gode lister er ment å være; en komplett serie med blå lenker som «dekker et vesentlig emne», «ryddig presentert, med godt språk og fyldig innledning». Hovedbidragsyter Gaz (diskusjon · bidrag) har en fin bidragshistorie på dette feltet fra før, med fire GL-stjerner for lignende priser innen norsk film, TV og musikk. M O Haugen (diskusjon) 27. mar. 2024 kl. 16:48 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 27. mar. 2024 kl. 16:48 (CET)
2. For 90sveped (diskusjon) 27. mar. 2024 kl. 16:55 (CET)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 27. mar. 2024 kl. 18:09 (CET)
4. For refleksnes 27. mar. 2024 kl. 23:11 (CET)
5. For Utvik (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 15:26 (CEST)
6. For Pent! Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 12:43 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:39 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fritt Ords Pris

Dette er en pris og ei liste som jeg har streifet innom flere ganger i årenes løp (2012 og 2016), fordi jeg har oppfattet det som en vesentlig pris, og fordi mottakerne her representerer ulike unike samfunnsbidrag som ikke overlapper med andre priser og lister. I 2022 drøftet vi på Torget hvordan vi skulle løse den siste røde lenka i lista; skulle vi lage biografier om de fire VG-journalistene, eller lage en artikkel om Tysfjord-saken. Der var signalene at saken var viktigere enn biografiene, og når jeg nylig oppdaget at Bruker:Ulflarsen hadde startet artikkelen om saken i november, tok jeg meg på tak i dag, og supplerte denne siste artikkelen med flere kilder. Nå tror jeg dette skal være ei god liste etter våre vanlige forventninger til og kriterier for gode lister. M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 15:03 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 15:03 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 19:29 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 20:04 (CEST)
4. For Utvik (diskusjon) 1. apr. 2024 kl. 20:38 (CEST)
5. For Pent arbeid. --Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2024 kl. 22:15 (CEST)
6. For 90sveped (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 17:53 (CEST)

Kommentarer

Ser det er referanse for de senere begrunnelsene, med de tidligere som er uten, burde ikke de også hatt sine referanser ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 31. mar. 2024 kl. 21:55 (CEST)

Hei, @Migrant. Det er helt vanlig å ha en serie-referanse i slike Gode lister som dekker samtlige tildelinger/utnevnelser/whatever, se f.eks. noen av de nyeste GL: Liste over stortingsrepresentanter 1958–1961, Liste over ordførere i Stjørna, Liste over Hedmarks fylkesmenn, Verdensmesterskapet i skiskyting eller Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Dette kan ha mange grunner; noen estetiske/layout-baserte, noen som mener at 50 lenker til samme nettside virker over-insisterende på grensen til søkemotoroptimalisering, og noen praktiske grunner som at nettside-nyheter om pristildelingene har et starttidspunkt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 22:05 (CEST)

Takker for godt svar. Mvh Migrant (disk. – bid.) 31. mar. 2024 kl. 23:13 (CEST)

Ser at artikkel er laget for et par saker (Siemens og Tysfjord) nevnt i begrunnelsene. Hva med de andre sakene som ikke har artikkel, burde de også hatt sin artikkel ? Som f.eks. Unibuss-saken, Monika-saken blant andre, og hva med mulige flere relevante internlenker i begrunnelsene ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 31. mar. 2024 kl. 23:13 (CEST)

Jeg tror ikke det finnes noe helt entydig svar på dette, @Migrant. Noen tildelinger er knyttet til spesifikke saker, slik som Solidaritet, Siemens, Tysfjord, Monika og Unibuss. De bør kanskje lenkes der artiklene finnes. Andre saker er mer generelle, og jeg tror ikke det er mulig å trekke en helt eksakt linje. Skal vi lenke til Det norske forbundet av 1948 ved Friele, Krigen i Ukraina ved Wilhelmsen, Nygaard-saken ved Nygaard eller NRK ved Bye? Det er ikke godt å vite.

Så er det et annet spørsmål om vi skal følge stiftelsens ordlyd konsekvent i gjengivelsen av begrunnelsene? Det er ikke helt konsekvent gjort i dag. Om Monsen het det f.eks. i begrunnelsen «...for at han som ansatt i et internasjonalt storkonsern har varslet ...», og om Skog og Schaefer het det med samme type diskret understatement «... for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.» Jeg er ikke sikker her heller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2024 kl. 00:14 (CEST)

Jeg har tenkt mer på dette, Migrant. Jeg har nå gått gjennom og latt alle begrunnelses-tekstene være identiske med de begrunnelsene utdelerne har formulert. Og så har jeg supplert med internlenker i parenteser etter sitatene, for å koble til relevante artikler hos oss, der de finnes. (Og til det du spør om nedenfor: jeg har vært på Wikidata og lagt inn «årlig» i infoboksen.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 21:29 (CEST)

Er det mulig å få slike prisvinner-bokser til å informere om første og siste vinner med relevant når-tidspunkt samt hyppigheten på utdelinger ? Samt for sånn cirka-periode for når den utdeles ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. apr. 2024 kl. 21:12 (CEST)

Det står i ingressen at den er årlig, og deles ut i mai. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)

Fin liste om viktig pris, men også her savner jeg litt utdyping i ingressen særlig mht hvordan vinneren velges ut (jury?). Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 17:35 (CEST)

Hei og takk, Erik d.y.. Jeg har utvidet litt i ingressen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 21:29 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 08:03 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Nynorsk barnelitteraturpris

Dette er en helt spesiell sak, hvor arbeidet mitt på Wikipedia har ført til forbedring og utvidelse av lista i den offisielle kilden hos utdelerne av prisen.

Hos flere kompetente kilder sto det tidligere at «prisen ble etablert og første gang delt ut i 1961, men det mangler opplysninger om prisvinnerne for årene 1961–1967». Gjennom aktiv bruk av Nettbiblioteket/bokhylla.no fra Nasjonalbiblioteket har det vært mulig å finne fram til historien om opprettelse av prisen, og finne fram til en lang rekke tidligere u-listede tildelinger fra 1956 til 1967. Den versjonen av lista som ble jobbet fram her i fjor vår, er nå tatt i bruk av utgiverne som den autoriserte oversikten her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 20:24 (CEST)

God liste

For

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 20:24 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 20:53 (CEST)
3. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 13:03 (CEST)
4. For Fin liste, men se kommentar. --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 13:14 (CEST)
5. For Utvik (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 00:43 (CEST)
6. For Mener, i motsetning til Asav, at kanonisering er interessant. Erik F. 5. apr. 2024 kl. 01:53 (CEST)
7. For Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 21:48 (CEST)
8. For 90sveped (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 16:29 (CEST)

Imot

1. Imot Dette har ingen informasjonsverdi. Hele ordningen med anbefalte lister burde avskaffes, de skaper bare unødvendig avsporing fra leksikonvirksomheten. Asav (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 23:48 (CEST) med påholden penn.

Kommentarer

Jeg ser at 1961 ikke er listet opp. Prisen ble vel ikke delt ut det året? Da burde vel det stå i klartekst på lik linje med 1973 og de andre årene. Telaneo (Diskusjonsside) 3. apr. 2024 kl. 08:20 (CEST)

Det mangler opplysninger for noen av de første årene: 1958, 1960 og 1961. Jeg mener at det riktigste er å ikke skrive noe om disse årene, fordi utgiverne selv ikke skriver noe om disse årene i sin oversikt. Det kan tenkes flere ulike forklaringer, som bare blir spekulasjoner: at vi mangler opplysninger om vinneren, eller at det var mangel på organisering som gjorde at det ikke ble nedsatt en jury, eller at det fantes en jury som tok en beslutning om å ikke dele ut. Men vi vet ikke. Det er annerledes enn for de årene (1973, 1975, 1976) da utgiverne aktivt valgte å la være å dele ut prisen, og oppgir det i oversikten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 08:36 (CEST)

Fin liste og interessant at det er feedback til aktørene (litt tvetydig om dette er bra, WP skal jo bare reflektere ikke påvirke). Fin om enn litt knapp ingress, er det ikke mer å si om juryen? Sammenlignet med andre GL fremstår formatet som enkelt, hva med å lage som sorterbar tabell med kolonner: Årstall, forfatter, utgivelse, forlag. --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 13:20 (CEST)

Takk for innspill, @Erik den yngre. Slik jeg ser det, ligner oppsettet og detaljnivået i ingressen på mange andre lignende GL: Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris, Bokhandlerprisen, Jacobprisen, Rivertonprisen mfl. I noen andre lister (som f.eks. Nordisk råds litteraturpris, Norges forsvarsminister eller USAs delstater) er det kanskje bruk for flere elementer: sortere etter land, størrelse, eller fargekode etter partitilhørighet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 14:11 (CEST)

I en slik litteraturprisliste er det kanskje flere verk som er notable for egen artikkel eller ? Ellers er jeg enig med Erik d.y. om at tabellformatet hadde tydeliggjort bedre forskjellen på verkutøver selve verket og forlag. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 4. apr. 2024 kl. 01:31 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2024 kl. 23:48 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jo Benkow

En solid biografi over en sentral Høyrepolitiker, med (ikke uventet) Efloean (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. Jeg nominerer denne til UA fordi den er solid gjennomarbeidet, har et passende og gjennomtenkt detaljnivå, og bruker et bredt utvalg av kilder. M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 12:44 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 12:44 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 17:52 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2024 kl. 18:55 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 12:44 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 20:04 (CEST)
3. For Utvik (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 23:10 (CEST)
4. For Fin og balansert artikkel om fremstående politiker og personlighet. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 00:11 (CEST)
5. For 90sveped (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 17:52 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2024 kl. 18:55 (CEST)

Kommentarer

Denne måtte jeg lese to ganger: "Jo Benkows mor og far hadde begge blitt enke og enkemann tidlig." Underforstått at dette skjedde før de giftet seg og ble foreldre til Jo? --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 00:02 (CEST)

Det er riktig lest. Jeg har forsøkt å tydeliggjøre: «Jo Benkows foreldre hadde tidligere vært gift på hver sin kant, men mistet sine første ektefeller tidlig.» Erik F. 3. apr. 2024 kl. 01:44 (CEST)

Det står at kvinnene og barna ble deportert til Auschwitz, jeg slutter meg av dette til at moren ble drept (Våre falne. Grøndahl. 1949. ). Ble noen søstre drept? Ifølge våre falne ble faren Ivan Benkow født i Grodno (Hrodna) og moren Anne Louise født i Skottland, det bør kanskje nevnes. --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 00:11 (CEST)

Ja, har presisert: «… fluktplaner for kvinnene og barna i Benkow-familien, deriblant Jos mor og søster». Morens foreldre bodde ikke så lenge i Skottland, og Ivan bodde vel lengre i Sverige enn i Litauen, så etter min mening er det ikke så viktig med akkurat hvor de ble født, men det er ingen stor sak for meg. Erik F. 3. apr. 2024 kl. 01:44 (CEST)

Flott, takk. For den helhetlige historien er det vesentlig at de forlot tsarens besittelser i Baltikum, i likhet med de fleste norske jødene. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 12:17 (CEST)

Hei Erik F., med første øyekast synes ingressen å være litt vel mye i «telegram»-stil. Utrykket «lyseblå» vet nok alle wikipedianere hva betyr, men neppe unge lesere uten så mye politiske kunnskaper. Et annet ord, eller kort forklaring vil være bedre. Skal se mer på artikkelen litt senere. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 12:11 (CEST)

Jeg ser poenget med det «lyseblå», så jeg har gjort et forsøk på å definere det: Jo Benkow ble oppfattet som «lyseblå»; en liberal og sentrumssøkende høyremann. Han hadde et sterkt engasjement for […]. Funker den? Erik F. 8. apr. 2024 kl. 21:49 (CEST)

Ja, mye bedre nå! Skal forsøke å få lest over snart. Hilsen Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 22:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. apr. 2024 kl. 09:38 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Frisinnede Venstre

En skulle tro at det var enklere å skrive en artikkel om et avsluttet fenomen, men Frisinnede Venstre kan være vanskelig å få tak på. Jeg skal si litt om hvordan jeg har tenkt.

Frisinnede Venstre er, som de fleste fenomener fra 1920-årenes høyreaktivisme i Norge (Fedrelandslaget, Samfundsvernet, Vort land, Foreningen til gjenreisning av Norges forsvar, etc.) ofte ramset opp sammen med de andre, men sjelden studert for seg. Ved å nærlese de kildene jeg har hatt for hånden, tror jeg at jeg har kommet frem til en samvittighetsfull kunnskapsoppsummering. I stedet for en fullt ut kronologisk fortelling, består artikkelen av nedslagspunkter i partiets historie.

Vi har ikke så mye erfaring med å vurdere artikler om partier, men jeg har tenkt at en god artikkel om Frisinnede Venstre, i tillegg til å inneholde data som ledere, velgeroppslutning og regjeringsdeltagelse, bør besvare noen spørsmål som leseren antagelig sitter med: Hvorfor oppstod partiet, og hvorfor eksisterer det ikke lenger? Hva stod det for, og hvordan var Frisinnede Venstre forskjellig fra Høyre? Hvordan var forholdet mellom partiene? (Konsensus er at det var mest en plage.)

Jo mer jeg har studert dette partiet, jo mer jeg har forstått at det ikke er, for å bruke et sitat fra artikkelen, «en enkel mellomting mellom Høyre og Venstre», og at det blir unøyaktig å bruke begreper som «den mest konservative og nasjonalistiske fløyen i Venstre». Partiet utfordrer også vår moderne oppfatning om hva et parti er.

Så håper jeg at denne prosessen kan få flere til å kaste sitt kritiske blikk på denne artikkelen. Erik F. 3. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)

Anbefalt

1. Nøytral Erik F. 3. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)
2. For M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:55 (CEST)
3. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 22:17 (CEST)
4. For Pent! --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)
5. For 12u (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 01:02 (CEST)
6. For Meget interessant artikkel! Hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 22:26 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:55 (CEST) Rosverdig arbeid, som stiller de riktige spørsmålene til kildene.
2. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 22:17 (CEST)
3. For Pent (og viktig) arbeid! --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)
4. For 12u (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 01:02 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 07:20 (CEST)
6. For Utvik (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 14:29 (CEST)
7. For Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 09:50 (CEST)
8. For Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 22:26 (CEST)

Kommentarer

Begynner umiddelbart med litt pirk:

• jeg er ikke glad i poetiske formuleringer som «ble båret av politiske høvdinger».
• «forbudsfanatikere» lenker til avholdsbevegelsen (ikke helt transparent)
• «sterke overslag til Fedrelandslaget» - jeg fornemmer hva som menes, men det er litt vagt

--Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:07 (CEST)

Pirk er bra, det! Jeg har tatt en runde på de formuleringene du nevner. Bedre nå? Erik F. 4. apr. 2024 kl. 00:06 (CEST)

Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2024 kl. 20:48 (CEST)

«Frisinn»

Det første spørsmålet jeg kommer på er om det i kildene fremkommer noen forklaring på bruken av ordet «frisinn» i det norske partinavnet. Selve ordet kommer av tysk, Freisinn, og opphaveren skal være Goethe, i et dikt med denne tittel fra 1815. Duden regner ordet som foreldet. Da Frisinnede Venstre ble stiftet i 1909 hadde det i nesten hundre år eksistert frisinnede partier i Sveits (1815), senere Tyskland og Nederland eksistert frisinnede politiske krefter. Det kan virke som om de ligger tett opp til de radikale. I Tyskland er de mot slutten av 1800-tallet likevel ikke radikaldemokratiske og dermed mot monarkiet, men likevel mot Bismarcks antiliberale politikk. Så, endelig: Vet vi noe om bruken av dette ordet hentet noe fra det politiske Europa, eller var det bare fra Goethe.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 10:04 (CEST)

«Gammelliberal»

Jeg ser ordet brukt i kilden, men finner ikke noen forklaring på det. Kjenner vi forskjellen på gammel- og nyliberal politikk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 10:04 (CEST)

Takk for kommentarer! Det siste først. «Gammelliberal» tolker jeg ganske enkelt som klassisk liberalisme, som stod i et motsetningsforhold til den sosialliberale tradisjonen.

Jeg har ikke funnet noen nærmere forklaring på partinavnet, eller begitt meg ut på noen større utforskning av begrepet «frisinnet», ettersom det nok ville ha ligget snublende nært originalforskning. Det var sikkert selvforklarende den gangen det ble skapt. Jeg antar at begrepet kommer fra liberalere i Europa, antagelig via Sverige. Wikipedia på svensk har en, om enn dårlig belagt, utlegning om «frisinne». Vi har også dette fornorskede ordet «frilynt», som kjennes fra ungdomslag og folkehøyskoler i samme periode, og «fritenkeri», om den som «forholder seg fritt i forhold til religion, dogmer og andre autoriteter». Her er det nok et ideologisk slektskap. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 10:51 (CEST)

Takk for svar. I den oppgitte kilden er det Hveding som refererer til "noen" historikere som bruker ordet gammelliberal. Andre har i følge Hveding ment at de frisinnede var "relativt rendyrkede liberalister" og gikk inn for en "passiv" stat. Dersom disse to karakteristikkene skal bety det samme, som står litt uklart for meg, har du nok rett. Men et poeng er vel at Hveding tar avstand fra begge disse karakteristikkene som gyldig for Frisinnede Venstre. Han mener dette synet må revurderes og nyanseres. Akkurat det poenget synes jeg forsvinner i ingressen. Tvert i mot synes ingressen å bygge videre på at de faktisk var gammelliberalere, i betydningen klassiske liberalister. Ingressen er det eneste stedet ordet gammelliberalisme brukes, så vi får ikke noen forklaring lengre ned. Jeg tenker jo at et parti som går inn for hjemfallsretten, er det vel heller ikke naturlig å kalle klassisk liberalt.

Jeg tenkte nok ikke at du skulle forske på navnevalget, men om kildene hadde sagt noe om Michelsens motivasjon for å foreslå et slikt navn. Han har trolig kjent til de frisinnede partiene i Europa. I dag er det FDP.Die Liberalen som i Sveits fremdeles holder denne tradisjonen i hevd. I Tyskland kanskje FDP. Jeg ser ellers at Fredrik Stang før Michelsen foreslo å endre Høires navn til Det frisinnede parti, i håp om en fusjon. Kanskje var motivasjonen derfor helt lokal og uten dypere røtter. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 13:01 (CEST)

Christian Michelsen prøvde å knytte Frisinnede Venstre til «det gamle Venstres tradisjoner og politiske grunnsyn», som det het i stiftelseserklæringen. Det var motivasjonen for å bruke Venstre-navnet. Hvilke strenger han spilte på med «Frisinnede», kan jeg ikke huske å ha lest noe om.

Jeg har omarbeidet innledningsavsnittet noe, så det kommer tydeligere frem at det fant sted en ideologisk utvikling. Ser det bedre ut nå?

Når det gjelder det synet som Frisinnede Venstre og bygde-Høyre hadde på hjemfallsretten, så tror jeg ikke nødvendigvis det diskvalifiserer dem fra å være klassisk liberale. Ingen partier, i hvert fall med noen mulighet til å utøve politikk, vil alltid følge et ideologisk skjema. Akkurat i denne saken tror jeg at har lagt for dagen en typisk nasjonalliberal tenkning for sin tid, men kildene har ikke gått inn i dét ideologiske spørsmålet. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 13:57 (CEST)

Ja, nå synes jeg at ingressen flyter bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)

Sitater

Det finnes to typer sitater. Jeg liker Torgersens beskrivelse av partiet FV og dets plassering av seg selv i forhold til Høyre. Der Torgersen bruker ordet «eliteparti» sier Dahl «de geniales». Jeg forstår Torgersen, men ikke Dahls blomsterspråk. Dahl er også sitert helt mot slutten av artikkelen. Han forklarer først at ingen har hørt om partiet idag, fordi det er glemt. Er det et meningsfylt utsagn? Så forklarer han at Høyre har undertrykt denne del av historien. Han bygger deretter opp en dramatisk beskrivelse av tidens store politiske ide, fascismen. Påstår han at Høyre driver med historieforfalskning eller gjør han det ikke? Hva betyr det i det hele tatt at Høyre ikke vil «huske på det» «..i sin politiske tradisjon»? Det er en avisartikkel og ikke et vitenskapelig verk. Er det egentlig noe å ha med? Ellers takk for en fin artikkel, det burde jeg kanskje innledet med.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)

Hans Fredrik Dahls siste sitat lå inne fra før, og jeg lot det, under tvil, stå som et post scriptum. Jeg ser de samme innvendingene som deg. Frisinnede Venstre er omtalt på godt og vondt i det store historieverket om Høyre fra 1984, så det er noe uklart hva kritikken mot Høyre egentlig går ut på, men det er klart at ingen føler noe egentlig eierskap til Frisinnede Venstre. Det første sitatet tok jeg inn, fordi jeg syntes det var pedagogisk. Artikkelen vår står seg fint uten begge, så vi gjør det ikke til noen større sak enn at vi stryker dem, tenker jeg. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 23:30 (CEST)

Ingress

Ingressen bryter med et gammelt bud om at den ikke skal inneholde referanser. Den regelen er kanskje begrunnet i at ingressen skal inneholde om ikke et resyme, så i alle fall de viktigste punktene i artikkelen. Så kom jeg i tillegg til å tenke på noe som redaktøren av SNL sa i et møte jeg var på, nemlig at mange vil oppfatte referanser, altså disse henvisningene i teksten som noe merkelig og «forvanskende», om det er noe som heter det. En god ingress som ikke forstyrres av tall er vakrere enn en en med, synes jeg. Hvem ønsker å lese et dikt med noter som forklarer ordenes innebyrd?

Når et gjelder artikkelens kandidatur til plassering på stjernehimmelen vil jeg si at den innholdsmessig og med hensyn til kildetilfang selvsagt kommer i øverste klasse. Så vil jeg tilføye at i denne forstand har den nok sine likeverdige i mange av de AA som er skrevet den senere tid. Så er den altså eksepsjonelt godt skrevet og disponert. Det gjør den tilsvarende vanskelig å endre på, men den tid den sorg! Takk for arbeidet. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 09:50 (CEST)

Jeg har flyttet referansene vekk fra innledningen. Det bør være sterke grunner til å avvike normalen, for eksempel ved bruk av direkte sitater, og det er det ikke lenger i denne innledningen. Takk, sånn ellers! Erik F. 5. apr. 2024 kl. 11:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. Erik F. 22. apr. 2024 kl. 00:38 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside