Nekrolog
_composite_obituary_in_the_Hudson_Observer_on_November_22,_1918.jpg)
Nekrolog (av gresk: nekro-, «død» og -log, «ord»)[1] er en offentlig tekst om noens bortgang, vanligvis trykt i en avis, med omtale av en nylig avdød. Teksten inneholder vanligvis en kort biografi. Per Bronken samlet nekrologer og utga dem i bokform under tittelen Aldri vi deg glemme vil, tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.[2]
Forfatteren Johan Borgens skrev for sikkerhets skyld sin egen nekrolog, som begynte: «Med Johan Borgen er en hyggelig fyr gått bort. Han mente det godt, selv om han ikke fikk til noenting.» Vi får også vite at: «Borgen skrev mye i Dagbladet, men likte det ikke. Det var bare for pengenes skyld.»[3] Også sykepleiersken Mary Anne Noland fra Richmond i Virginia skrev sin egen nekrolog, og klargjorde hvorfor: «Stilt overfor valget mellom å stemme enten på Donald Trump eller Hillary Clinton, valgte Mary Anne Noland i stedet å overgi seg til Guds evige kjærlighet søndag 15. mai 2016.»[4]
I Dagbladets gamle setteri i Akersgata hang det, gjemt bak et forheng, lange papiravtrykk som var ferdigskrevne nekrologer, i tilfelle personen brått skulle dø. Forfatteren Helge Krog og redaktøren Anton Beinset skal ha tatt turen innom en kveld for å lese korrektur på eget stoff. Ved en misforståelse var det sine egne nekrologer de fikk til gjennomlesing. Beinset sa etterpå at han «hadde pusset litt på noen adjektiver». Krog hadde tidligere vakt oppsikt da han i et kåseri i Dagbladet hadde omtalt kunstnerrådets planer for overføring av fortjente kunstneres urner til Vår Frelsers gravlund. Tenk om han skulle ende med «å bli begravd i en ganske alminnelig folkelig gravlund».[5]
Forfatteren Knut Hamsuns nekrolog over Adolf Hitler stod på trykk i Aftenposten 7. mai 1945, en uforbeholden hyllest til diktatoren.[6]
I 1888 var en fransk avis for tidlig ute med en nekrolog over den svenske kjemikeren Alfred Nobel, attpåtil med overskriften: «Dødens handelsmann er død». Nekrologen utdypet med at «dr. Nobel som ble rik på å finne måter å drepe flere mennesker raskere på enn noen gang før, døde i går.» Men Alfred Nobel var lys levende og leste dette med forferdelse. Nekrologen skal ha fått ham til å ønske seg et bedre ettermæle og satt ham på tanken om å stifte Nobels fredspris.[7]
Den tyske humoristen Loriot, kjent blant annet for sin frimerkeserie,[8] var svært kortfattet da han i 2011 skrev sin egen nekrolog: Lieber Gott, viel Spass! («Kjære Gud, ha det moro!»)
Britiske aviser har tradisjon for omtale av et vidt spekter av avdøde, fra uteliggere til politikere. Noen britiske aviser har egen redaktør for nekrologer. En godseier fikk i skussmål at han «hadde satt seg meget beskjedne mål, og gjorde ingenting for å nå dem».[9] Avisen Daily Telegraph har utgitt nekrologer de har hatt på trykk.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bokmålsordboka: «Nekrolog», ordbok.uib.no
- ^ Per Bronken: Aldri vi deg glemme vil
- ^ «Johan Borgens nekrolog», dipsolitteraten
- ^ Mary Anne Nolands nekrolog, legacy.com
- ^ «Døden i Aftenposten»
- ^ «Hamsuns nekrolog over Hitler», Aftenposten 7. mai 2015
- ^ Anders Gudmundsson: «I Alfred Nobels ånd», hentet fra Wayback Machine
- ^ Tyske frimerker tegnet av Loriot, tikonline.de
- ^ «Døden i Aftenposten»
- ^ Best of Daily Telegraph obituaries
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Nekrolog; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)