Joseph Frantz Oscar Wergeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joseph Frantz Oscar Wergeland
Joseph Frantz Oscar Wergeland OB.F20288d (cropped).jpg
Født 17. november 1815
Kristiansand
Død 19. august 1895 (79 år)
Kristiansand
Far Nicolai Wergeland
Mor Alette Dorothea Wergeland
Søsken Henrik Wergeland, Harald Titus Alexis Wergeland, Camilla Collett, Augusta Antoinette Wergeland Vedøe
Nasjonalitet Norge

Gustav Lærums statue av Joseph Frantz Oscar Wergeland i Ravnedalen
Ravnedalen, anlagt av Wergeland

Joseph Frantz Oscar Wergeland (født 17. november 1815 i Kristiansand, død 19. august 1895 i Kristiansand) var en norsk offiser og karttegner. Han er mest kjent under navnet Oscar Wergeland eller som general Wergeland.

Utdanning og jobb[rediger | rediger kilde]

Militær[rediger | rediger kilde]

Wergeland vokste opp på Eidsvoll og valgte en militær karriere, men var en aktiv og engasjert samfunnsborger med flere talenter, en lang rekke verv og et stort virkefelt. Han ble offiser i 1834. Han var premierløytnant i 1839. I 1866 hadde han graden oberstløytnant og var sjef for 2. Christiansandske Halvbrigade. I 1868 ble han forfremmet til oberst og kommandant i Kristiansand. I 1880 fikk han graden generalmajor. Han fikk avskjed i nåde i 1893, 78 år gammel.

Karttegner[rediger | rediger kilde]

Wergeland var en utmerket karttegner og topograf. Han fikk sin utdannelse med offentlig stipend i Paris og arbeidet i 11 år som karttegner for Norges Geografiske Opmåling. Han tegnet de første amtskartene som ble utgitt i offentlig regi i Norge, det første (Christians Amt/Oppland) kom ut i 1845. Et av disse kartarbeidene ble belønnet med medalje og diplom for «Best of class» på en kunst- og industriutstilling i New York i 1853.

Wergeland var lærer i tegning og kalligrafi ved Krigsskolen og ordonansoffiser hos Kongen. Han satt i komitéen for Hovedbanen samt for en rekke veianlegg. Han deltok i en feltmanøvre i Skåne i 1848 og i de norsk-svenske vaktstyrkene i Slesvig i 1849 og 1850, og var på ett års studiereise i utlandet i 1852 og 1853.

Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Idretten[rediger | rediger kilde]

Wergeland var en ivrig idrettsmann og tok initiativet til å opprette skiløperavdelinger i Hæren. Han skrev boken Skiløbingen, dens historie og krigsanvendelse i 1865.

Bystyrer[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av bystyret i Kristiansand i en årrekke og formann i Byselskapet som han styrte med stor autoritet fra 1860. I sin tid vant han en enestående popularitet i byen og distriktet.

Ravnedalen[rediger | rediger kilde]

I dag er han mest kjent for å ha benyttet sine tropper til glede for hele samfunnet ved å sørge for å anlegge parken i Ravnedalen og opparbeide veier og beplante hele Baneheia med økonomisk støtte fra Staten, lokale banker og næringslivet.

Wergelandsparken[rediger | rediger kilde]

Det første, store prosjektet han fikk gjennomført var imidlertid anleggelsen av Wergelandsparken i 1859–60. Området ble omskapt fra et støvfullt hull til en park med trær, blomster og spaserstier.

Fontenen[rediger | rediger kilde]

Fra 1866 hadde parken en fontene i sentrum, men denne måtte i 1908 vike for en statue av Oscars bror, Henrik, som ble reist i forbindelse med 100-års jubileet for hans fødsel. Fontenen ble i første omgang flyttet til øvre torv, siden revet og glemt. I 1991 ble den restaurert og gjenreist på torvet. I dag forbindes først og fremst parken med Henrik Wergeland, men det er hans bror som er opphav til navnet.

Skulptur og vei[rediger | rediger kilde]

Oscar Wergeland er hedret med en bronseskulptur av Gustav Lærum som er plassert i Ravnedalen. WergelandsveienGrim i Kristiansand er også oppkalt etter Frantz Joseph Oscar Wergeland.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Nicolai Wergeland (1780–1848) og Alette Dorothea Wergeland (1780–1843, født Thaulow). Han var bror til blant andre poeten og forfatteren Henrik Wergeland og forfatteren Camilla Collett.

Se Wergeland for mer om farsslekta og Thaulow for morsslekta

Oscar var gift med to koner som døde unge, først i 1844 med Søster Truine Catharina Alette Sem (1824–53), datter av Niels Arntzen Sem. De fikk tre døtre

  • Alette (1845–1910)
  • Ragnhild (1847–1922)
  • Ebba (1852–1937)

I sitt andre ekteskap fra 1859 med Caroline Hagemann (1841–74) fikk han

  • Sigrid (1863–1939)
  • Einar (1866–1957)
  • Louise (1871–83) kjent fra Vilhelm Krags roman «Min Barndoms Have» som en av hans barnekjærester fra Østre Strandgate som i 5-årsalderen dør av tuberkulose.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J. Arnold Jensen: "Mannen som kledte fjellet". Kristiansand 1970/2010
  • Ingegerd Nome Frognes: "Nicolai Wergeland. Liv og utvalgte verk". Oslo 2015. Inneholder omtale av Oscar Wergeland og hans søsken.
  • Ohman Nielsen og Holljen Thon (red) 2008: Wergelandenes Kristiansand (byguide)