Camilla Vedøe
| Camilla Vedøe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. feb. 1843 Jelsa | ||
| Død | 19. mars 1900 (57 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, kvinnesaksforkjemper | ||
| Mor | Augusta Antoinette Wergeland Vedøe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Camilla Edvarda Theodora Vedøe (født 12. februar 1843[1] i Jelsa, død 19. mars 1900 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker, feminist og politisk aktivist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Camilla Vedøe engasjerte seg tidlig i Kristiania Arbeidersamfund, og regnet seg som en disippel av Eilert Sundt. I samfunnet opptrådte hun i 1880-årene som taler, der hun talte kvinnenes og de fattiges sak.[2] I 1886 deltok hun i «Socialisternes Fanetog» i Kristiania. Hun var også medlem av Foreningen Nemesis, som ble stiftet av Asta Hansteen i 1875.[3] Hennes politiske engasjement kom også til syne i flere av hennes dikt.[4]
Hun kom med noen små skjønnlitterære utgivelser i 1870-årene. Hennes Tornerosen – en samling lyriske Digte og Andet utkom i Kristiania i 1877, og senere samme år kom den sterkt utvidene utgaven Tornerose – Lyrik. Boken Boheme-spørgsmaalet fra 1886 er dessuten tilskrevet henne. Hun forfattet dessuten er rekke såkalte leilighetssanger, som Nora taler, Mindedigt over Paul Botten Hansen og 'Mindedigt over Eilert Sundt.[5] Camilla Vedøe benyttet også navnet Kamilla Wergeland som forfatter.
Hun virket en tid som musikklærer i Kristiania[6], og tonesatte blant annet Henrik Wergelands dikt Smaafuglene paa Juleneget.[7]
Hun døde i Kristiania av blodforgiftning.[8]
Familie[rediger | rediger kilde]
Camilla (Kamilla) Vedøe var datter av teolog og sogneprest Edvard Wilhelm Vedøe (1805-1895) og Augusta Antoinette Wergeland (1810–1874) av slekten Wergeland. Moren var søster av dikter og riksarkivar Henrik Wergeland (1808–1845), jurist og gårdbruker Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893), forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper Camilla Collett (1813–1895) og offiser og karttegner Joseph Frantz Oscar Wergeland (1815–1895). Camilla Vedøe forble ugift.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 187x: Nora taler, Kristiania
- 1877: Tornerosen – en samling lyriske Digte og Andet, Kristiania
- 1877: Tornerose – Lyrikk af Kamilla Wergeland, Kristiania
- 1886: Boheme-spørgsmaalet av En Kvinde, tilskrevet Camilla Vedøe, Oulie, Kristiania
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ SAST, Jelsa sokneprestkontor, IV: Ministerialbok nr. A 6.1, 1828-1853, s. 113
- ^ Nordheim, Otto (1968). Folk og hendinger. Eidsvoll. s. 125.
- ^ Furier er også kvinner. Universitetsforlaget. 1984. s. 115. ISBN 8200072681.
- ^ Norsk kvinnelitteraturhistorie. Oslo: Pax. 1988. s. 138. ISBN 8253014309.
- ^ Halvorsen, J.B. (1908). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 96.
- ^ Dagbladet 1884.03.26. Norge, Oslo. 1884. s. 1.
- ^ Aftenposten 1877.03.17. Norge, Oslo. 1877. s. 1.
- ^ Nordheim, Otto (1968). Folk og hendinger III. Eidsvoll. s. 125.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 225. ISBN 8257900109.
- Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 284. ISBN 8253014988.