Robert Roy MacGregor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den britisk-amerikanske filmen fra 1995, se Rob Roy (film)
Robert Roy MacGregor
Rob Roy 1820s engraving.jpg
Født7. mars 1671
Glengyle
Død28. desember 1734 (63 år)
Balquhidder
Yrke Bonde
NasjonalitetSkottland

Robert Roy MacGregor (født 7. mars 1671 i Glengyle, død 28. desember 1734 i huset sitt på Inverlochlarig Beg, Balquihidder) var en skotsk klanleder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble kalt Rob Roy eller Red McGregor (Røde McGregor) på grunn av sitt røde hår. Hans far het Donald Macgregor, og hans mor het Margaret Campbell. Han ble senere gift med Mary Helen MacGregor av Comar, og sammen fikk de barna James, Ranald, Coll og Robert (kjent som Robin Oig eller Young Rob).

Jakobitteropprøret[rediger | rediger kilde]

Som 18-åring dro Robert Roy MacGregor sammen med sin far og mange andre medlemmer av en rekke skotske klaner, anført av Viscount Dundee, for å støtte den avsatte kong Jakob VII av Skottland (som samtidig var Jakob II av England) fra Huset Stuart i kampen mot Vilhelm av Oranien, Jakobs fetter og konge av England, Irland og Skottland under navnet Vilhelm III av England etter avsettelsen av Jakob. Kampen skulle vise seg å bli forgjeves.

Opprøret mellom de overveiende skotske støtter av kong Jakob (som ble betegnet som jakobitter) og Vilhelms bedre utstyrte rødfrakker, ble etterpå kalt jakobittopprøret. Opprøret og kampene mellom jakobitter og rødfrakker er en utførlig behandlet begivenhet i Skottlands historie.

I juli 1717 ble alle som hadde deltatt i jakobittopprøret i 1715 benådet, bortsett fra Rob Roy og hele Gregor-klanen. De ble spesielt unntatt i vedtaket som kalles The Indemnity Act of 1717 eller The Act of Grace and Free Pardon.

Rob Roy ble hardt såret i 1719 i slaget ved Glen Shiel, der skotske jakobitter støttet av spanske soldater ble slått av den britiske hæren, som var forsterket av styrker fra allierte såkalte «highlanders».

Kvegdrift[rediger | rediger kilde]

Rob Roy ble senere høyt respektert for sitt virke knyttet til kvegdrift; i hans tids Skottland ble det ansett for en stueren levevei både å stjele andres kveg og å forlange penger for å la kvegeiere få beholde flokken. Rob Roy ble en av de profesjonelle kvegpasserne som mot betaling beskyttet eiernes rettigheter. Han lånte en stor pengesum for å kjøpe flere dyr til sin egen flokk, men da sjefshyrden hans forsvant med pengene mistet Rob Roy alt han eide og ble ute av stand til å innfri gjelden sin. Følgelig ble han erklært fredløs, og i 1722 havnet han i fengsel. Det finnes to ulike versjoner av hva som egentlig hendte forut for fengslingen.

Daniel Defoe skrev i 1723 en roman – Highland Rogue – basert på Rob Roys liv, og romanen var med på å gjøre Rob Roy til en levende legende, noe som påvirket makthaverne til å løslate ham.

Han ble benådet og satt fri i 1727, og døde i sitt eget hjem i 1734 i en alder av 63 år.

Senere diktning og filmversjoner[rediger | rediger kilde]

Da Sir Walter Scott i 1817 skrev romanen Rob Roy, ble det føyd ytterligere stoff til legenden (som heretter nærmest gjorde Rob Roy til en moderne Robin Hood). William Wordsworths dikt Rob Roy's Grave, som han skrev under en reise til Skottland i 1803, har også bidratt til å nøre opp under heltestatusen.

Også ulike filmversjoner av historien om Robert McGregor har portrettert ham som en helt, ikke minst filmen Rob Roy fra 1995, regissert av Michael Caton-Jones og med Liam Neeson i hovedrollen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]