Robert Roy MacGregor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For den britisk-amerikanske filmen fra 1995, se Rob Roy (film)
Robert Roy MacGregor
Rob Roy 1820s engraving.jpg
Født7. mars 1671[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
GlengyleRediger på Wikidata
Død28. des. 1734[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (63 år)
BalquhidderRediger på Wikidata
Beskjeftigelse BondeRediger på Wikidata
Embete
  • Scottish clan chief Rediger på Wikidata
Ektefelle Mary Helen MacGregor (1693–)[6]Rediger på Wikidata
Far Donald MacGregor[7]Rediger på Wikidata
Mor Margaret Campbell[7]Rediger på Wikidata
Barn James Mor MacGregor, Coll MacGregor, Duncan MacGregor, Ranald MacGregor, Robert 'Oig' MacGregorRediger på Wikidata
Nasjonalitet SkottlandRediger på Wikidata
Gravlagt SkottlandRediger på Wikidata

Robert Roy MacGregor (født 7. mars 1671, død 28. desember 1734) var en skotsk klanleder og en fredløs som senere ble en folkelig helt, da som kun Rob Roy. Roy fikk han tidlig grunnet sin krøllete røde hår. Rob Roy MacGregor var henholdsvis soldat, forretningsmann, kvegtyv, og ikke minst en fredløs.[8] Omformingen til en figur større enn i den virkelige livet begynte allerede i MacGregors egen levetid med Daniel Defoes fiktive biografi Highland Rogue fra 1723,[9] innflettet med myter og oppdiktet historie, men den førte til at han fikk kongelig benådning i 1726, noe som gjorde at hun kunne leve sine siste år i relativ fred, bokstavelig en legende i sin egen levetid.[10] Walter Scott utga en historisk roman, Rob Roy, i 1817, som framstilte ham som en sjarmerende og ridderlig fredløs, mer som Robin Hood enn som en skotsk banditt.[8] Flere filmer ble gjort av ham; den sverdsvingende Rob Roy, the Highland Rogue (1953), gjort av Walt Disney Pictures, med Richard Todd i hovedrollen og ikke minst Rob Roy (1995) med Liam Neeson i hovedrollen. Virkelighetens Rob Roy var langt mindre glamorøs. På en bronsestatue av ham som ble reist i Stirling, gjort av dronningens skulptør Bruno Schotz i november 1975, står det på plaketten:

Laquote.svgMy foot is on my native land,
and my name is Rob Roy MacGregor.[11]Raquote.svg

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Svart kyr

Han ble kalt Rob Roy eller «Red McGregor» (Røde McGregor) på grunn av sitt krøllete røde hår.[8] Roy er en anglifisering av det gælisk ruadh i betydning «rødhåret».[11] Han ble født i Glengyle ved innsjøen Loch Katrine i dalen Trossachs i regionen Stirling, som hans dåpsattest er nedtegnet i Buchanan, Stirling.[10] Han var tredje sønn av klanhøvdingen Donald Glas MacGregor av Glengyle. Hans mor Margaret (eller Mary) var en Campbell[11] og det var fra henne han arvet sitt røde hår og ga ham tilnavnet Rob Ruadh, senere Rob Roy. Han var nedstammet også fra klanen MacDonald av Keppoch via sin bestemor på farssiden.[12] Han ble beskrevet som en stor og sterk mann, med lange armer, og ble kjent for sin dyktighet med sitt bredsverd.[13]

I januar 1693 på gården Corrie Arklet gård nær Inversnaid, giftet han seg med Mary MacGregor fra Comar (1671–1745), som ble født på gården Leny Farm i Strathyre. Paret fikk fire sønner: James Mor MacGregor (1695–1754), Ranald (1706–1786), Coll (død 1735)[14] og Robert (1715–1754) – kjent som Robìn Òig eller Young Rob. Rob Royvar en dyktig kvegdriver og i å gjenfinne stålet dyr. I ville vesten ville han ha blitt kalt en cowboy.[13]

Jakobitteropprør i 1689[rediger | rediger kilde]

Som så mange fra det skotske høylandet deltok Robert Roy MacGregor som 18-åring sammen med sin far og mange andre medlemmer av en rekke skotske klaner i jakobittopprørene, anført av John Graham, 1. vicomte av Dundee, også kjent som «Bonnie Dundee», for å støtte den avsatte avsatte Stuart-kongen Jakob VII av Skottland (som samtidig var Jakob II av England) og som hadde flyktet fra de britiske øyer etter den ærerike revolusjon i 1689. Selv opprøret hadde framgang innledningsvis, ble Dundee drept i slaget ved Killiecrankie den 27. juli 1689 og opprøret gikk i oppløsning.[15] Etter at opprøret feilet ble Robs far satt i fengsel hvor han ble holdt innesperret i to år for høyforræderi, og Robs mor Margarets helse ble svært svekket i Donalds tid fengselet, og da han slapp ut var hun død. Klanen MacGregor ble offisielt lys fredløs i 1603 av Jakob I av England, og etter Dundees mislykkede opprør ble de igjen gjort fredløse. For å unngå vanskeligheter brukte Rob Roy morens etternavn Campbell på alle sine brevvekslinger.

Storfehandel[rediger | rediger kilde]

Levningene av Rob Roys hus i øvre Glen Shira
Nå kalt Factor's Island, Loch Katrine, hvor Rob Roy en tid holdt Montroses faktor fengslet
Graven til Rob Roy MacGregor, hans hustru (Helen) Mary, og sønnene Coll og Robert (Balquhidder)

Han begynte som en forretningsmann i den lukrative handelen med svart storfe (Welsh Black cattle)[16] som han hjalp til med å drive ned fra høylandet og til markedene i lavlandet og i England. Han hadde framgang ved at han fikk et godt omdømme for å være ærlig og til å stole på.[17] Han kjøpte eiendom i Craigroyston og ble senere laird av Inversnaid ved Loch Lomondside.[13] Det er dette stedet i området som inspirerte Gerard Manley Hopkins i 1881 til å skrive diktet «Inversnaid»[18] (og som siden har blitt en hymne for miljøverntilhengere).[13]

I 1712 gikk det meste galt for Rob Roy. Året før han han skaffet seg den i samtiden enorme summen av £ 1000 fra James Graham, 1. hertug Montrose, og andre klienter for å kjøpe krøtter for oppfeiting i lavlandet før de ble solgt neste sommer.Våren 1712 sendte han en driftekar og mann han stolte på med veksel for pengene for skaffe dyrene. Denne kjøpte dyrene, men solgte dem videre og forsvant. Rob Roy gikk konkurs da han ikke klarte å finne driftekaren, og etter en tid ble han selv anklaget for å ha stjålet pengene. Montrose tok ut en hjemmel for hans arrestasjon, og da Rob Roy ikke møtte for domstolen ble han erklært lovløs. Montrose eksproprierte hans eiendommer og sendte sin agent eller faktor, Graham av Killearn, til å kaste ut Rob Roys hustru og hans fire unge sønner fra deres hjem i Craigroyston.[13]

Fra da av drev Rob Roy sin private krig mot Montrose som hadde sin base i Mugdock Castle nord for Glasgow. Han kidnappet Montroses agent mens drev å samlet inn hertugens leieinntekter, tok også £ 3227 i leiepenger, og sendte ut kvitteringer til leietakerne i hertugens navn. Han fengslet agenten på en øy i innsjøen Loch Katrine og krevde løsepenger.[13] Da det ble klart at hertugen ikke ville betale, slapp Rob Roy mannen fri uten skade.[19] Han tok deretter opp et liv som kvegtyv og ransmann, og herjet Montroses landområder så ofte som mulig. Som mange andre skotske klanhøvdinger i løpet av 1600- og 1700-tallet, drev MacGregor utenfor loven en overvåking over storfebesetningene til lavlandets adel til gjengjeld for beskyttelsespenger, som ble brukt til å brødfø familiene til leietakere og klanmennene hans. Eventuelle storfe som ble stjålet fra flokker under hans vakt ble enten hentet eller betalt i sin helhet.[20]

Glen Shira[rediger | rediger kilde]

For sin egen beskyttelse plasserte Rob Roy under vingene til John Campbell, 2. hertug av Argyll, en svoren fiende av Montrose.[19] I 1716 flyttet Rob Roy til Glen Shira for en kort tid og levde under beskyttelse av Argyll, som forhandlet fram en amnesti og beskyttelse for Rob Roy og ga ham tillatelse til å bygge et hus i Glen for overgivelse av våpen. «Tradisjonelt forteller historien at Argyll bare mottok et stort forråd med rustne gamle våpen.»[21]En sporran (skotsk belteveske) og dirk-håndtak som tilhørte Rob Roy kan fortsatt sees på Inveraray Castle. Rob Roy brukte bare dette huset av og til de neste tre eller fire årene. Argyll hadde ingen problemer med å brukte Rob Roy som en hitman for å å gjøre opp gammelt nag eller legge press på gjenstridige leietakere.[19]

Jakobitteropprør i 1715 og 1719[rediger | rediger kilde]

Under det nye jakobittopprøret i 1715 gikk Rob Roy sammen med jarlen av Mar, og jakobitthæren. Han ble sendt til Aberdeenshire gfor å rekruttere blant klan MacGregor der, og deretter grunnet hans gode kunnskap til terrenget, ble brukt som en speider for lede hæren på dens marsj fra Perth til Dunblame. Da hæren kom til hertugen av Argylls land ved Sheriffmuir kom Rob Roy i en vanskelig situasjon da Argyll var hans beskytter. Han spilte ingen rolle i slaget ved Sheriffmuir den 13. november 1715 mellom hærene til jarlen av Mar og hertugen av Argyll. Til tross for at Argylls hær var langt mindre, ble det ingen avgjørelse. Begge parter krevde seier.[22] Rob Roy hadde ingen heroisk rolle, i henhold til en ironisk skotsk ballade: «Rob Roy he stood watch / On a hill for to catch / The booty, for aught that I saw man...»[19] Det endret ikke vurdering av hans deltagelse, og han ble anklaget for høyforræderi og ble en rømling med en pris på sitt hode. Det forhindret ham ikke fra igjen å delta i jakobittopprøret i 1719

Han deltok i slaget ved Glen Shiel den 10. juni 1719, der en britisk regjeringshær med allierte høylandere beseiret en styrke av skotske jakobittere, støttet av spanjolene. To av de jakobittiske kommandantene, lord George Murray og den 5. jarlen av Seaforth, ble hardt såret.[23]Noen beretninger hevder at Rob Roy selv ble såret, men selve teksten til Ormondes beretning om slaget gir ingen bevis for denne påstanden. I stedet står det at Seaforth ble såret: «Lord Seaforth fant seg selv hardt presset og sendte etter ytterligere støtte. En forsterkning under Rob Roy kom ham til unnsetning, men før den nådde ham hadde størstedelen av hans menn gitt etter, og han selv hadde blitt alvorlig såret i armen.»[23]

En gang rundt 1720 og etter at heten fra Rob Roys deltagelse i slaget ved Glen Shiel hadde stilnet, flyttet Rob Roy til Monachyle Tuarach av Loch Doine. En gang før 1722 flyttet han til slutt til Inverlochlarig Beag på Braes of Balquhidder. Han streifet rundt, overfalt reisende og robbet dem, overfalt regjeringssoldater og satte fangene deres fri. Han ble tatt til fange flere ganger, men klarte alltid å komme seg fri. Det var disse hendelsene som ga ham et navn.[19]

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Rob Roys feide mot hertugen av Montrose fortsatte til 1722, da han ble tvunget til å overgi seg. Senere fengslet, ble han til slutt benådet i 1727. Han døde i huset sitt i Inverlochlarig Beg, Balquhidder, 28. desember 1734, 63 år gammel.[24] Han ble gravlagt på kirkegården i Balquhidder. Senere ble Mary og sønnene hans Coll og Robin lagt ved siden av ham.[25]

En årsak til at han ble benådet var nettopp Daniel Defoes bok Highland Rogue fra 1723, hvor selv kong Georg I av Storbritannia skal ha blitt fascinert, og tre år etter utgivelsen kom den kongelige benådningen.[25]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Rob Roys grotte ved østbredden av Loch Lomond hvor Rob Roy skal ha skjult seg.

Han var blitt en nasjonal helt. Alle tidligere «synder» ble tilgitt. Det har blitt sagt at i «en forrædersk tidsalder hadde han aldri forrådt en tillit eller brutt sitt ord.»[26] I hans begravelse kom det folk fra alle samfunnsklasser, høy som lav, og medlemmer fra ulike klaner fra det sørlige, sentrale og nordlige høylandet. En ny gravstein erstattet den opprinnelige, dekorert med våpenskjoldet til klan MacGregor og deres trassige motto: «MacGregor Despite Them».[26]

På noen måter har historien om Rob Roy MacGregors liv kommet til å representere kampen til klanene på det skotske høylandet for anerkjennelse og rettferdig behandling av et stort sett engelsk aristokrati. Rob Roys popularitet ble igjen sikret da Walter Scott i 1817 skrev en populær roman basert på livet hans, med tittelen Rob Roy. Poeten William Wordsworth minnet ham også i sin poesi i en uforbeholden hyllest:[25]

Laquote.svgHeaven gave Rob Roy a dauntless heart,

And wondrous length and strength of arm:
Nor craved he more to quell his foes,

Or keep his friends from harm.[27]Raquote.svg

Glengyle House, ved bredden av Loch Katrine, dateres tilbake til tidlig på 1700-tallet, med en veranda datert til 1707, og er bygget på stedet for steinhytta fra 1600-tallet der Rob Roy sies å ha blitt født. Siden 1930-tallet hadde hytta vært i kategori B for bygningsvern og administrert vannmyndighetene, men ble identifisert som overskudd til kravene og lagt ut på auksjon i november 2004, til tross for innvendinger fra Scottish National Party.

Rob Roy Way, en langdistanseløype for friluftsfolk strekker seg fra Drymen til Pitlochry, ble opprettet i 2002 til Rob Roys ære.[28]

I 1878 ble fotballklubben Kirkintilloch Rob Roy FC opprettet og navngitt til hans ære.[29]

I popolærkulturen[rediger | rediger kilde]

Da Walter Scott i 1817 skrev romanen Rob Roy, ble det føyd ytterligere stoff til legenden (som heretter nærmest gjorde Rob Roy til en moderne Robin Hood). William Wordsworths dikt Rob Roy's Grave, som han skrev under en reise til Skottland i 1803, har også bidratt til å nøre opp under heltestatusen.

Også ulike filmversjoner av historien om Robert McGregor har portrettert ham som en helt, ikke minst filmen Rob Roy fra 1995, regissert av Michael Caton-Jones og med Liam Neeson i hovedrollen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=robert+roy;n=macgregor[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Robert 'Ruadh' MacGregor, The Peerage person ID p47709.htm#i477086, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Rob Roy MacGregor, SNAC Ark-ID w6vx3ng5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, oppført som Rob Roy MacGregor, Find a Grave 2856, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p47709.htm#i477086, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Johnson, Ben: «Rob Roy MacGregor», History UK
  9. ^ The Highland Rogue, Google Books
  10. ^ a b «Rob Roy MacGregor», Undiscovered Scotland
  11. ^ a b c Magnusson (2000), s. 568
  12. ^ Murray (1996)
  13. ^ a b c d e f Magnusson (2000), s. 569
  14. ^ Inskripsjon på Rob Roy MacGregors grav
  15. ^ Castelow, Ellen: «The Battle of Killiecrankie», History UK
  16. ^ The Ancient Breed, Welsh Black Cattle Society
  17. ^ Walker, Carol Kyros (1997): Recollections of a Tour Made in Scotland by Dorothy Wordsworth. Yale University Press. Se Appendix 5.
  18. ^ «Inversnaid», Gerard Manley Hopkins
  19. ^ a b c d e Magnusson (2000), s. 570
  20. ^ Murray (1982), s. 59-64.
  21. ^ Tranter, Nigel (2005): Rob Roy MacGregor, New York: Barnes and Noble (opptrykk). ISBN 1-897784-31-7
  22. ^ Oliver, Neil (2009): A History of Scotland. ISBN 978-0-7538-2663-8. s. 305
  23. ^ a b Dickson, William Kirk red. (2017): The Jacobite Attempt of 1719: Letters of James Butler, Second Duke of Ormonde, Hansebooks, Introduction og s. 272
  24. ^ Necker, Louis Albert (1822): A voyage to the Hebrides, or western isles of Scotland;: with observations ..., Richard Phillips & Company, s. 80
  25. ^ a b c Ross, David: Rob Roy Biography, Britain Express
  26. ^ a b Magnusson (2000), s. 571
  27. ^ Wordsworth, William: «Rob Roy’s Grave», Bartleby
  28. ^ «Rob Roy Way Guidebook», Rucksack Readers
  29. ^ «Kirkintilloch Rob Roy FC», Robroy.org

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Defoe, Daniel (1723): The highland rogue: or, The memorable actions of the celebrated Robert Macgregor, commonly called Rob-Roy. OCLC 176650784.
  • Macleay, Kenneth (1881): Historical memoirs of Rob Roy and the Clan Macgregor. [With plates.] Edinburgh: W. Brown. OCLC 316575085.
  • Magnusson, Magnus (2000): Scotland: The Story of a Nation, Grove Press. ISBN0-8021-3932-9
  • Murray, W.H. (1996): Rob Roy MacGregor, His Life and Times (3. utg.). Canongate Books Ltd.
  • Stevenson, David (2004): The Hunt for Rob Roy, The Man and the Myths. John Donald Publishers. ISBN 0-85976-590-3.
  • Tranter, Nigel (1991): Rob Roy MacGregor (2005opptrykk.). New York: Barnes and Noble. ISBN 1-897784-31-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]