Robert Louis Stevenson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Louis Stevenson
Robert Louis Stevenson by Henry Walter Barnett.jpg
FødtRobert Lewis Balfour Stevenson
13. nov. 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død3. des. 1894[1][3][4][8]Rediger på Wikidata (44 år)
Vailima, Samoa[9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Lyriker[4], essayist, romanforfatter, novelleforfatter, barnebokforfatter, skribent[4], låtskriverRediger på Wikidata
Utdannet ved University of EdinburghRediger på Wikidata
Ektefelle Fanny Stevenson (18801894)[10][11]Rediger på Wikidata
Far Thomas StevensonRediger på Wikidata
Mor Matilde Margaret Isabella StevensonRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Mount VaeaRediger på Wikidata
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[12]
SjangerEventyrroman, gotisk litteratur
Debuterte1866
Aktive år18661894
Viktige verkSkatten på sjørøverøya (1883), Dr. Jekyll og Mr. Hyde (1886)
Påvirket avGuy de Maupassant, Charles Dickens, Edgar Allan Poe, Nathaniel Hawthorne
IMDbIMDb
Signatur
Robert Louis Stevensons signatur

Robert Louis Stevenson (født 13. november 1850 i Edinburgh, død 3. desember 1894 i Vailima på Samoa) var en skotsk forfatter som blant annet skrev Skatten på sjørøverøya, Kidnappet og Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Han regnes som han som skulle gjenopplive skotsk litteratur etter Walter Scott.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stevensons hjem på Samoa.

Stevenson var sønn av forretningsmannen og ingeniøren Thomas Stevenson og Margaret Balfour. Allerede som en liten gutt led han av tuberkulose som skulle forfølge ham hele livet. Han tilbrakte mye tid i sengen, der han etterhvert begynte å skrive for å få tiden til å gå. Da han var 6 år, hadde familien flyttet til herskapshuset Heriot Row nr 17,[13] der det er utsikt ut i parken. Hans foreldre var svært religiøse. Som tenåring tok Stevenson sterk avstand både fra dette og fra familiens ønske om at han skulle studere til ingeniør. Stevenson-familien stod bak alle de 97 fyrtårnene som ble bygd rundt den skotske kysten i årene 1790-1840, ofte reist på skjær som ligger under vann ved flo, der Nordsjøen og Atlanterhavet braker sammen og gjør byggeforholdene særdeles krevende.[14] Stevenson-familien reiste fyrtårn som Out Skerries (1857),[15] the Butt of Lewis (1862)[16] og det ensomme Dubh Artach (1872).[17] Men i motsetning til sin farfar, far, farbror og bror var ikke Stevenson interessert i hverken å tegne eller konstruere fyrtårn. I stedet gikk han med på å studere jus.[18]

Han ble ferdig utdannet advokat i 1875, 25 år gammel, men praktiserte aldri. Fra han var 18 år, droppet han Balfour fra navnet sitt og forandret Lewis til Louis (men lot det fremdeles uttales Lewis) og begynte å bruke de kjente initialer RLS.

Stevenson var ofte på reisefot pga sine helseproblemer, og reiste blant annet til Frankrike, Belgia, Sveits, i de skotske fjellene, USA og til Stillehavet. På en reise i Frankrike møtte han den amerikanske Fanny Osbourne som han giftet seg med. Dette sjokkerte hans slektninger, spesielt fordi hun var amerikansk og ti år eldre enn ham, samt fraskilt med to barn. Stesønnen Lloyd Osbourne kom til å skrive flere bøker sammen med Stevenson. Paret reiste til USA i 1879/80, en reise som ødela helsen hans for god. Ekteskapet med Fanny Osbourne kom til å bety mye for Stevenson. Uten hennes viljestyrke og markante personlighet ville han neppe ha levd så lenge som han gjorde, og heller ikke skrevet såpass mange bøker.

I 1884 slo familien seg ned i traktene utenfor Bournemouth, i et hus de kalte Skerryvore.[19] I de neste tre årene var Stevenson mye sengeliggende, men skrev sine kjenteste bøker: Skatten på sjørøverøya, Dr Jekyll og Mr Hyde,[20] Underwood, samt flere. I 1888 leide familien skonnerten Casco og forlot San Fransisco på en tre års rundreise i Stillehavet. Klimaet der førte til vesentlig bedring i Stevensons helse, og familien slo seg ned i landsbyen Vailima på Upolu, en av øyene i Samoa. For første gang i sit liv opplevde Stevenson å ikke være plaget av sykdom. Hans mor som var blitt enke, brøt opp fra Edinburgh og kom flyttende til Samoa - medbringende spisestuemøblene som fikk plass i villa Vailima.[21]

På Samoa følte Stevenson seg noe isolert fra omverdenen. Fra første stund prøvde han å forstå kulturen og politikken i Polynesia, noe som inspirerte ham til en rekke bøker og at han vant lokalbefolkningens hjerte. Av dem fikk han tilnavnet Tusitala, «han som forteller historier». Veien mellom Vailima og Apia ble laget av frivillige samoanere, i takknemlighet for den innsatsen Stevenson gjorde ved å hjelpe noen politiske fanger ut av fengsel. Veien fikk tilnavnet Alo Loto Alofa, «de elskende hjerters vei», og ble ferdig to måneder før forfatteren døde.

Robert Louis Stevenson døde 44 år gammel av hjertestans og ble begravet på fjellet Vaea. På graven står hans dikt Rekviem gjengitt:

Under the wide and starry sky
Dig the grave and let me lie.
Glad did I live and gladly die
And I laid me down with a will
This be the verse you grave for me:
Here he lies where he longed to be;
Home is the sailor, home from the sea,
And the hunter home from the hill.[22]

Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Portrett av Robert Louis Stevenson, maleri av G.P. Nerli, 1892.
Stevenson fotografert ca. 1870.

Robert Louis Stevensons første forsøk som forfatter kom da han var 16 år med den historiske stykket The Pentland Rising: A Page of History i 1866. Den ble utgitt anonymt i et lite opplag på hans fars bekostning og er i seg selv en interessant prolog til hans senere historiske romaner. Fortellingen, fulgt av fotnoter og referanser, tar for seg et skotsk opprør i 1666 i Pentland mot grusomhetene og den engelske undertrykkelsen.

Deretter fulgte reiseskildringer og essays, før han i 1883 slo igjennom som forfatter av romanen Skatten på sjørøverøya, som var inspirert av Robinson Crusoe og handlet om en spennende skattejakt og sjørøvere. Verdenskjent ble han med romanen Dr. Jekyll og Mr. Hyde, som regnes som den første psykologiske thrilleren eller spenningsromanen. Hans historiske romaner følger tradisjonen som ble staket ut av landsmannen Walter Scott og leses fremdeles i dag, deriblant Kidnappet (1886), Den svarte pil (1888), Herren til Ballantrae (1889), Catriona (1893) og den uferdige Weir of Hermiston (1896) som var Stevensons forsøk på å forstå ungdomskonflikten med sin far. Teksten er vakker prosa med innsiktsfull psykologi og troverdige replikker, og betraktes ofte som Stevensons mesterverk.[23]

Stevenson skrev innenfor de fleste litterære sjangere: skuespill, dikt, essays, litterær kritikk, litterær teori, biografi, reiselitteratur, reportasjer, romanser, røverhistorier, fantastisk litteratur og noveller. Av alle disse ble spesielt novelleformen betegnet som det som passet Stevenson best. Bruken av dialektene i hans bøker førte til en revitalisering av det skotske språket på 1900-tallet. Novellesamlingen The Merry Men (De muntre menn) (1887) inneholder noe av det beste han har skrevet, blant annet Thrawn Janet. Sommeren 1881 da han ferierte i nærheten av Pitlochry i det skotske høylandet, hørte han beretningen om en prest som i 1712 ansatte en gammel husholderske, Janet M'Clour, som var mistenkt for å være en heks.[24] Stevenson skrev historien på skotsk dialekt, men i dag er den tilgjengelig på moderne engelsk.[25]

I dag er Stevenson mest kjent gjennom de forkortete utgaver av hans romaner som er tilpasset barn.

Stevenson hentet mye inspirasjon fra forfattere som Shakespeare, Walter Scott, Daniel Defoe, Mary Shelley, Alexandre Dumas, Robert Michael Ballantyne og H.C. Andersen, og selv inspirerte han andre forfattere som Bram Stoker, Franz Kafka, Bjarne Reuter og Björn Larsson. Sistnevnte har skrevet en roman om Long John Silvers livshistorie, den enbente piraten fra Skatten på sjørøverøya.[26]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Travels with a Donkey in the Cevennes - På vandring med et esel i Cevennene (1879)
  • Treasure IslandSkatten på sjørøverøya (1883)
  • Kidnapped – Kidnappet (1886)
  • The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. HydeDr. Jekyll og Mr. Hyde (1886)
  • The Black Arrow: A Tale of The Two Roses – Den svarte pil (1888)
  • Master of Ballantrae – Herren til Ballantrae (1889)
  • The Wrecker – Mannen fra vraket (1892), sammen med Lloyd Osbourne
  • The Beach of Falesá – På Falesás strand (1892)
  • Catriona – Catriona (1893)
  • The Ebb-Tide – På bunnen (1894), sammen med Lloyd Osbourne

Filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Byron Haskin: Treasure Island (1950)
  • Ivan Passer: Kidnapped (1995)
  • Stephen Frears: Mary Reilly (1996) Filmen er basert på «Dr. Jekyll og Mr. Hyde».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Robert Louis Stevenson», RKD kunstner-ID 75193[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 4406, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Стивенсон Роберт Льюис, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 26214[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ hdl.handle.net, side(r) 179-184[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p68944.htm#i689431, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11925554s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11925554s.
  13. ^ Adresse i Heriot Row nr 17, Edinburgh
  14. ^ Morten Strøksnes: Havboka (s. 128-29), forlaget Oktober, ISBN 978-82-495-1685-8
  15. ^ Fyrtårnet Out Skerries
  16. ^ Fyrtårnet Butt of Lewis
  17. ^ Fyrtårnet Dubh Artach
  18. ^ Familiens karriereplaner
  19. ^ [1] Stevensons hjem i Dorset
  20. ^ Dr Jekyll og Mr Hyde skrevet i Dorset
  21. ^ Hans mors utflytning
  22. ^ Diktet Requiem
  23. ^ Weir-of-Hermiston
  24. ^ Thrawn Janet; Horror Literature through History
  25. ^ Fortellingen Thrawn Janet, versjon på moderne engelsk
  26. ^ Björn Larssons roman

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]