Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april

Portaler (igjen)

Vi har en del portaler uten aktivitet og disse bør slettes eller i det minste kobles fra/deaktiveres. Det gjelder blant annet:

• Portal:Askøy der Ingrid Espelid omtales som levende (hun døde for 6 år siden).
• Portal:Estland er pen, men helt utdatert sjekk feks statsministeren
• Portal:Færøyene er pen, men har ikke blitt fulgt opp på 10 år
• Portal:Oseania pent oppsett, men har ikke blitt fulgt opp på 12-14 år
• Portal:RMS «Titanic» er fint, men har stått stille i 10 år
• Portal:Harry Potter er et smalt tema for Portal, ser ikke ut til å ha blitt oppdatert
• Portal:Norge i 1814 fin portal om noe smalt tema og har ikke blitt oppdatert såvidt jeg forstå

Ikke bra at vi lenker fra artikler til portaler som åpenbart ikke er oppdatert. Hilsen Erik d.y. 19. apr. 2024 kl. 13:26 (CEST)

Jeg foreslår å sette opp en mal (ev. bruke {{inaktiv prosjektside}}) for å markere ubrukte og uoppdaterte portaler. Det er sikkert mulig å sette opp et slags filter i portal-malene, også, slik at de ikke viser utgåtte maler. Jeg mener det er bedre å beholde og arkivere (og ev. fjerne lenking til) portaler som åpenbart ikke er oppdaterte. Ellers er det nok mulig å gjennomgå vedkommende artikler med AWB. EdoAug (diskusjon) 19. apr. 2024 kl. 13:51 (CEST)

Morten Haugen har tidligere tatt opp spørsmålet om bruken av portaler, og det ble konstatert en viss enighet om at dette er et verktøy fra Wikipedias barndom. Folk googler, og leser ikke portaler lengre. Altså kunne han foreslå sletting av portalene en og en, med god tidsmargin i mellom. Dette har stoppet opp, så dersom Erik den yngre ønsker å fortsette med dette, er det bare å kjøre i vei. Men vær så snill å ta hensyn til at vi ønsker å gjøre noe annet enn å vokte over slettediskusjonene; ikke legg samtlige frem for sletting samtidig eller innefor rammen av en uke. Det kan jo tenkes at noen ønske å beholde en og annen portal, og da kan de komme med sine innvendinger.

Portalene bør etter mitt syn enten bevares eller slettes. For at en portal skal ha en funksjon overhodet, bør den ha minst to bidragsytere som er interessert i den. Døde portaler er ikke noe å spare på, mener jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2024 kl. 14:05 (CEST)

Ja min tanke var å unngå slettediskusjoner. Utdaterte portaler bør parkeres på en eller annen måte (evt slettes helt) og ikke lenkes fra artikler i hovedrommet (frakobles). Feks Askøy har en kobling til portal som er pinlig utdatert. Åpenbart utdaterte portaler bør frakobles engros. Utdaterte portaler bør heller ikke komme på Google. Hilsen Erik d.y. 19. apr. 2024 kl. 14:53 (CEST)

De bør etter min mening slettes. Dette blir på sett og vis en dobbel oppføring av artikler og jeg tviler på at de leses i nevneverdig grad. De er heller ikke nevneverdig oppdaterte.--Ezzex (diskusjon) 19. apr. 2024 kl. 15:07 (CEST)

Yeet dem med glede, ihvertfall de som blir utdaterte. En landsportal som nevner feil statsminister eller lignende er lite mer enn pinlig. De som ikke blir utdaterte som Portal:RMS «Titanic» kan vi antagelig beholde uten problemer, men ihvertfall den er antagelig litt vel smal til å rettferdiggjøre en portal. Selv på enwp, hvor det er lagt inn veldig mye mer arbeid i portalene, er trenden definitvt vekk fra dem, nettopp fordi de ikke blir lest særlig, og det er en ekstra runde med vedlikehold for liten bonus.

Ta gjerne en og en opp til slettediskusjon. Så langt jeg har sett har det vært ingen kontrovers i noen av diskusjonene, så det skaper ikke mye støy å bare ta opp en og en, selv om det kan være saktegående. For min del kan vi sikkert slette hele navnerommet i en sleng, men det er nok ikke noe som burde gjøres uten en runde på Tinget. Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2024 kl. 21:51 (CEST)

Slettingen er den enkleste delen av dette arbeidet. Det vanskeligste og mest tidkrevende er å bevare den informasjonen som faktisk er samlet i en slik portal.

EU-portalen kan nå for eksempel gjerne slettes for min del. Jeg brukte flere år på å objektivisere og forenkle hovedartikkelen om EU, men hadde i arbeidet også nytte av portalen som sjekkliste. Den var laget av et menneske med innsikt og forståelse for temaet. Tysklands-portalen har jeg brukt noe tid på å vedlikeholde, men den er likevel dårlig besøkt og derfor ikke til hjelp i formidlingen av den kunnskap vi har samlet om dette temaet. Hovedartikkelen Tyskland som er vanvittig godt besøkt, er likevel i svært dårlig forfatning. Enormt stor, men full av oppramsinger av navn og temaer. Kanskje kan portalens nøkterne disponering tjene det samme formålet som i «EU-spørsmålet», blant annet som en sjekkliste.

Mitt poeng er at portal-verktøyet har den gode egenskap at det hjelper med å strukturere innholdet. Vi har ikke noe tilsvarende verktøy for andre artikler. En mulighet er å bruke en innholdsfortegnelse som her: Den europeiske unions historie. (Jeg har mast meg til denne, og skal snart begynne å bruke den). --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 10:15 (CEST)

Gode oversiktsartikler, navbokser etc (som Trygves eksempel med EU) gjør portaler stort sett overflødig. Hilsen Erik d.y. 20. apr. 2024 kl. 10:52 (CEST)

Jeg mistenker at et av problemene ligger i ordet portal brukt om noe i et leksikon, rett og slett fordi man ikke forstår hva det er, eller hvorfor man skulle ha interesse for noe sånt. Hadde jeg funnet lenker til noe man kalte oversiktsartikler, eller temasider, eller noe sånt, så hadde jeg som leser forstått dette, og da også antagelig brukt de, og i det minste kikket på de. Men 'portal' ? Stilt overfor det ordet i kontekst av et leksikon, blir jeg ikke en gang nysjerrig - jeg bare fortsetter å lete efter det jeg kom for å lese om... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. apr. 2024 kl. 02:38 (CEST)

Min erfaring med Tysklandsportalen er at jo flere artikler som henviser til portalen, desto mer blir den besøkt. Men da er det altså slik at man først har besøkt en artikkel om et tema og deretter søker mer stoff om det samme. Dersom vi i det nevnte tilfellet følger "markedets bevegelser" vil det være neturlig å utbygge selve Tysklandsartikkelen til en "portal". I praksis er det lettere å få bidragsytere til å vedlikeholde en slik hovedartikkel, enn en portal. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2024 kl. 08:46 (CEST)

 Kommentar "Du bør også være klar over at det kan være tidkrevende å holde en portal oppdatert." - står det i veiledningen til WP:Portaler og det er en del av utfordringen. Portaler er vel tenkt å være dynamiske med jevnlige oppdatering med nytt innhold. Forsiden vår Portal:Forside er også en portal og det er en jobb bare å holde den oppdatert. Konklusjonen fra tidligere er vel at det er krevende å ha portaler om store og små ting i tillegg. En portal som ikke oppdateres har ikke noen særlig annen funksjon enn temaets hovedartikkel. Enkelte portaler kan godt beholdes dersom noen ønsker historisk interesse eller som utgangspunkt for andre artikler, men da bør portalen frakobles og ikke komme opp på søk.

Forslag: Jeg (eller om andre tar jobben) kommer til å slettenominere portaler, tar det trinn for trinn med de mest opplagte kandidatene først. Dersom noen i mellomtiden frakobler og deaktiverer portalen er det OK å beholde. En mulighet er også å flytte til brukerside for spesielt interesserte. Hilsen Erik d.y. 20. apr. 2024 kl. 10:59 (CEST)

 Kommentar Portal:Danmark er jeg en av dem som har jobbet mye med for over ti år siden. Den ble utvalgt portal i 2011. Vi sletter ikke lister eller artikler som har vært anbefalt eller utmerket tidligere, skal vi gjøre det med en portal? Kanskje vi kan ta vare på den, men fjerne portallenkene i artiklene. Portal:Norge i 1814 ble opprettet av meg i 2012 og var ment å skulle være en inngang til Grunnlovsjubileet i Norge 2014. Det kokte bort i kålen, blant annet fordi jeg ikke fikk til det tekniske med rotasjon av innlegg, og ga det opp. Jeg laget også en mal Mal:Norge i 1814. Portalen må gjerne slettes for min del, malen også. Da må i tillegg malen fjernes fra de aktuelle artiklene og portalmalen likeså.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 11:02 (CEST)

Forslag: Hovedutfordringen med portalene er at de omtrent ikke besøkes, dermed blir det også til at de ikke oppdateres. Jeg tenker at en pragmatisk tilnærming er å sette en nedre grense for hvor få besøk en portal har i løpet av et år for at den kan slettes uten videre diskusjon. Vi kunne ha startet med en grense på 365, altså at vi sletter portaler som har vært besøkt sjeldnere enn 1 gang pr. dag i 2023, så kan vi øke dette til 500 for 2024. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 11:30 (CEST)

Ja besøkshyppighet er et pragmatisk kriterium. Men feks på Askøy-portalen står det et Ingrid Espelid lever, det er ikke holdbart. For Estland-portalen har statsminister vært skiftet 2 ganger uten at portalen er oppdatert, det er ikke skadelig, men nokså meningsløst - statsminister oppgitt i hovedartikkel. Hilsen Erik d.y. 20. apr. 2024 kl. 12:06 (CEST)

Presidenten er også byttet ut.--Ezzex (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 12:38 (CEST)

Angående besøkshyppighet: Hovedartiklene har typisk 40-50 ganger så mange besøk som portalen, USA feks 5 per dag til portal mens hovedartikkelen 200 til 400 daglig. Dette viser at portaler har en nokså marginal funksjon.

Teknisk spørsmål: Blir googles robot regnet med i "pageviews"? Hilsen Erik d.y. 20. apr. 2024 kl. 12:36 (CEST)

Hvis du mener 'Sidevisningsstatistikk'-lenken på historikksiden, nei. Standarden der er bare å vise user-views.(ergo antagelige mennesker)[1][2] Du kan bytte over til 'spider' for å se botter som indekserer[3] og 'automated' for diverse andre botter.[4] Eller 'all' for alt sammen. Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2024 kl. 12:56 (CEST)

Forslag: Ang. den rent praktiske gjennomføringen: Selv om portalene er relativt lite brukt så kan de være innfallsporten til et emne for noen (få) brukere. Burde man da legge inn en mal på toppen av alle portaler om at konseptet er under avvikling? Dette for å gi de aktuelle brukerne et forhåndsvarsel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 12:44 (CEST)

^^ Enig her - Tobost06 (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 13:35 (CEST)

Jeg er ikke enig i at besøkshyppighet er et selvstendig slettkriterium for portaler, like så lite som det er slettegrunn for artikler. Men portaler er slik jeg ser det, ikke så godt egnet som medium for å formidle den kunnskapen som ligger i artiklene. Det «bevises» ved lav besøkshyppighet. Derfor kan vi slette dårlig vedlikeholdte portaler som er dårlig besøkt. Dette gjelder i motsetning til dårlig besøkte og dårlig vedlikeholdte artikler som må forbedres. Vi kan ikke lage et forbud mot portaler, et verktøy som er i hyppig bruk på mange språk. Her som ellers er det lurt ikke å lage så mye regler og premisser, men bare begynne i en ende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 13:07 (CEST)

I realiteten vil det være lite sannsynlig at portaler som oppdateres får så lave besøkstall, av det ved periodevis oppdatering vil genereres en del besøk. Forskjellen mellom artikler og portaler er at portalene i seg selv ikke inneholder genuin informasjon, men skal forsøke å gi en oversikt over dekningen på et bestemt tema. Det er da bare et spørsmål om dette er et behov, eller om det dekkes gjennom oversiktsartikler og kategorisering. Besøkstallene tilsier at de fleste portalene ikke fyller et behov. -- cavernia -- (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 16:10 (CEST)

Portalene inneholder ikke selvstendig informasjon, men har en selvstendig fremstilling slik at feks hvem som er statsminister er 10 år over dato. Hilsen Erik d.y. 22. apr. 2024 kl. 19:21 (CEST)

Diskusjonen om portalene har vært oppe flere ganger, og vi virker å være temmelig enige om at portalene har overlevd seg selv. Vi har funnet bedre måter å presentere artikler som kretser rundt et emne, men vi har beholdt portalene av ærbødighet for andre wikipedianere, og kanskje en viss nostalgi. Jeg stiller meg tvilende til om portalene tjener noen funksjon, selv for det lille antallet besøkende der. Hvor mange klikket seg inn ved en bevisst handling, og hvor mange ble mer forvirret enn opplyst og klikket seg heller tilbake enn gjennom portalen? Vi vet ikke. Jeg har ingenting imot å slette alle portalene, også de jeg selv har bidratt til, uten flere dikkedarer, men ønsker å beholde vedlikeholdskategorier som Kategori:Portal:Færøyene/artikler, som fortsatt vil være nyttige for noen av oss. Erik F. 22. apr. 2024 kl. 11:40 (CEST)

Noen tidligere diskusjoner: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2020/august#Revurdering_av_portaler_på_Wikipedia, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-17#Portaler_?, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2022/april#Portaler_-_på_tide_å_legge_de_ned_for_godt?. Såvidt jeg forstår var det et slags konsensus for utfasing i den siste diskusjonen. MO Haugen foreslo et kriterium (mangel på oppdatering innen X år). Hilsen Erik d.y. 22. apr. 2024 kl. 18:58 (CEST)

Spørsmål: Hvis man likevel redigerer i artikler som er med i en portal, er det OK å fjerne {{Portal}} allerede nå, eller er det prematurt? Det virker jo for å være veldig tydelig stemning for å fase ut portalene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. apr. 2024 kl. 00:00 (CEST)

Ja vil jeg si, for portaler som er i dårlig stand og uten aktivitet. Hilsen Erik d.y. 25. apr. 2024 kl. 11:40 (CEST)

Det er greit å fjerne disse fra hovedrommet hvis de kun er beholdt for historisk interesse. Se konklusjonen til Portal:Hitra. 12u (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 11:41 (CEST)

@Erik d.y og @12u jeg mente ikke å slette selve Portalene (nå), men for f.eks. Birger J. Fjeldstad (helt tilfeldig valgt) å fjerne oppføringen i Portal:Andre verdenskrig. Altså noe som helt sikkert en bot også kan gjøre, men om man likevel redigerer i artikkelen går det for det samme. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 19:12 (CEST)

God plan! Portalen for et så viktig tema som WW2 er også utdatert. Uansett er lenke til portalen fra Birger J. Fjeldstad så uspesifikk at lenken trygt kan fjernes. Hilsen Erik d.y. 25. apr. 2024 kl. 20:17 (CEST)

Da fjerner jeg alle Portal-lenker fra biogafier og andre artikler dersom jeg likevel redigerer. i noen av de. Så kan vel sikkert slettenominering så smått begynne. Ikke ta for mange i slengen, og begynn med de som er minst kontroversielt å slette/dårligste/mest utdaterte. Ang. mitt forslag lenger opp, om en mal på toppen av portalene, så laget jeg et førsteutkast på Bruker:1000mm/Portalmal. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 20:58 (CEST)

Gamle matretter

Blodbudding 85.221.124.66 24. apr. 2024 kl. 14:39 (CEST)

OK. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. apr. 2024 kl. 14:46 (CEST)

Jeg forstår det slikt at du ønsker en artikkel om dette? Dette finnes allerede (se lenke). 12u (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 18:48 (CEST)

Jæren Avis ?

Jeg lurer på om dette er en avis eller bare et mediselskap. Jæren Avis står som eier av flere aviser, deriblant Jærbladet og Sandnesposten. Det er imidlertid kategorisert som avis, i motsetning til Schibsted (VGs eier) som kun omtales som et medieselskap. Ezzex (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 17:27 (CEST)

Fremstår utelukkende som et medieselskap ut fra det jeg finner på nett, uten at jeg kan si noe med sikkerhet. 12u (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 17:29 (CEST)

Jæren Avis AS var et medieselskap. I 2013 ble de til Nordsjø Media AS, før de i 2019 ble oppkjøpt av Amedia og heter nå Amedia region Nordsjø. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 19:06 (CEST)

Flette og omdirigere? Hilsen Erik d.y. 25. apr. 2024 kl. 20:15 (CEST)

Ja. Hverken Nordsjø Media AS eller Amedia region Nordsjø eksisterer som artikler, så det må bli fletting til Amedia-artikkelen. F.eks. få inn en setning om at Amedia i 2019 kjøpte Nordsjø Media AS (tidligere Jæren Avis AS – ref. Aftenbladet, 2013), hvilke aviser dette omfattet, og region-navnet som brukes nå. Fant avisartikkel som ref i stedet for/i tillegg til SNL-artikkel ang. 2019-oppkjøpet: https://kampanje.com/medier/2018/11/amedia-kjoper-nordsjo-media/ Da vil Amedia-artikkelen kunne dukke opp i Google-søk ettr både Jæren Avis As, Nordsjø Media AS og Amedia region Nordsjø. Det må være kurant ivaretagelse av et selskaps navnehistorikk. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. apr. 2024 kl. 21:06 (CEST)

USURP på norsk

Hei

Ble anbefalt å høre på torget om det var noen som kunne fikse en USURP mal/modul (ny her, så vet ikke helt hvordan det fungerer) Prøvde å fjerne en lenke til et domene som har blitt kjøpt opp og brukt til SEO spam, men ved bruk av USURP ble den automatiske teksten lagt på engelsk. Har lenge irritert meg over at når jeg trykker på lenker fra wikipedia så kommer jeg til såkalte SEO spam sider skrevet av AI. Tenkte at istedenfor å bli sur, kunne jeg kanskje bidra til å få "fjernet" de(endret til archive lenker). Pleaves (diskusjon) 26. apr. 2024 kl. 15:05 (CEST)

Peker for etternavn

Wilmann er merket med relevans: "usikker på om vi bør ha pekerside hvor det kun er deler av navn som er like". Men såvidt jeg kan se har vi drøssevis med artikler (pekersider) basert på etternavn. Noen artikler inneholder slektstre, andre er rene pekersider. For meg fremstår dette godt etablert. Personlig synes jeg ikke dette er viktige artikler, men OK. Hilsen Erik d.y. 29. apr. 2024 kl. 19:24 (CEST)

Synes disse bør slettes. Hvis det er stoff nok til å skrive om en familie, er det helt greit med en artikkel, men pekersider er ment som en løsning der hvor det faktisk er potensiell artikkelnavnkonflikt, og ikke for å binde sammen relaterte artikler i en slags liste. --31.217.174.150 29. apr. 2024 kl. 23:08 (CEST)

Jeg tror ikke de gjør noe skade som rene perkersider, selvom de virker unødvendige. Den bedre varianten er en artikkel om etternavnet selv, men den er sjelden (antagelig fordi det er veldig lite å si utover 'navnet betyr X, kommer fra Y, og er Z vanlig', pluss å liste opp alle som bruker navnet), og når den først dukker opp, er den heller en artikkel om en spesifikk slekt fremfor et generisk etternavn. Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2024 kl. 23:27 (CEST)

Disse bør vi beholde ja, uansett om innholdet før lista med innehavere er tynt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. apr. 2024 kl. 23:37 (CEST)

Utvidet artikkelen til å omfatte alle stavemåtene, samt hvor mange som bruker de ulike variantene. Så burde vel artiklene Willmann, Willman og Wilman opprettes som omdirigeringer til Wilmann. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 00:02 (CEST)

Har du kilde på at det er et norsk etternavn? Enwiki har bl.a. en:Wilman_(name). Jeg mener egentlig det er best å separere «faktiske» artikler fra pekerlister. EdoAug (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 01:01 (CEST)

Det ser ut til at stavemåten Wilman ikke har norsk opphav ja. Wilman og Willman bør nok tas vekk, evt. i egen setning og omskrives noe.

Ang. Wilmann med dobbel N, hvor gammelt må det være her til lands før det er norsk?

«Når det gjelder Wilmanslektens avstamning er vi så heldige at vi har presten Anders Høiems opptegnesler fra år ca 1800 trykt i det Kongelige Norske Videnskabsselskabs skrifter fra 1817 side 312. Prestens mor var en sønnedatter av en svensk adelig frøken ved navn Ingeborg ( Pedersdatter ? ) Wilmann, som ca 1650 flytta fra Sverige til Røros sammen med sine foreldre. Høiems beretninger er som følger.»

Den Wilmannske families stamme-Moder var en svensk adelig frøken ven navn Ingeborg, hvis navn min moder , som hendes sønnedatter bar efter hende. Bemeldte Frøken Ingeborg Wilmann kom til Røros for 150 aar siden tilligmed sine forældre , blev der gift med Biergarbeideren Hans Digeraas, født på gaarden Diggeraas i Singsaas Annex- sogn , Holtaalens præstegiæld, beode en liden tid paa Wilmannsøen, saakaldet efter hende, derefter paa Nøstan i Børsen og endelig paa Viggen, hvor hun døde i en høi alderdom. Hendes søn Peder Wilmann min morfader var Commandeer sergant i krigen med kong Carl den 12te af Sverig, blev fanget og ført med flere Fanger til Stokcholm, der spurgte de svenske officierer, da de med forundring hørte at de norske fanger kaldte deres commander-sergant Wilmann, om anledningen til dette navn , efter modtaget forklaring derover tikiengave de, at hans Moder var dem beikendt , hvorpaa staxs fik sin fridhed og adgang i deres huse, som vare af den Wilmannske slægt

Funnet her, hvor siterte avsnitt i kursiv skrevet av John Kristoffer. NTNU har skann av Det kongelige norske Videnskabersselskabs Skrifter i det 19de Aarhundrede. (Første Bind. Kjøbenhavn, [1813-]1817). Kapittelet skrevet av presten Anders Høiem er her. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 01:52 (CEST)

Synes da at vi bør fjerne pekermalen. Det er viktig at vi ikke blander ulike funksjoner hvis vi vil ha et ryddig og forutsigbart oppslagsverk. Henviser også til nylig diskusjon om navigasjonsmaler i bunnen av artikler, som er ment nettopp til å navigere mellom artikler og ikke som et alternativt listeformat. --2A02:587:C48B:C400:DD39:1A90:CD34:EF4 1. mai 2024 kl. 07:27 (CEST)

Tillegg: Ser nå at det er Mal:Etternavn som er synderen. Den bør ikke gi inntrykk av å være en variant av Mal:Peker. Den tilsvarende engelske en:Template:Surname ser ut til å være mye tydeligere adskilt fra en:Template:Disambiguation og det blir eksplisitt forklart at den skal brukes annerledes. --2A02:587:C48B:C400:DD39:1A90:CD34:EF4 1. mai 2024 kl. 07:33 (CEST)

Nye kandidatartikler: Invasjonen i Normandie

Artikkelen Invasjonen i Normandie er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Invasjonen i Normandie.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2024 kl. 22:43 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Østmarka - Østmarka naturreservat - Østmarka nasjonalpark

Østmarka er et skogsområde, og det er også et område med en markagrense som jeg ikke er sikker på om er det samme som skogsområdet. Jeg vil anta det finnes deler som omtales som østmarka uten at det er innenfor grensene. Men dette er ikke det jeg vil ta opp her.

Østmarka naturreservat er et område som ble vernet som naturreservat på et tidspunkt, og som såvidt jeg har sett har hatt artikkel også hos oss.

Østmarka nasjonalpark er et område som er vernet som nasjonalpark i fjor. Den har nå en artikkel hos oss.

På Wikidata er det tilsvarende at det fantes et element for Østmarka naturreservat, og det fantes også en kort tid et element for Østmarka nasjonalpark. Det sistnevnte ble flettet med det førstnevnte elementet. En av følgene av det er at på kartet i infoboksen er det grensene til naturreservatet som vises, selv om det ikke er det samme som grensene nasjonalparken har, men derimot grensene som nasjonalparkens vernesone A har.

Jeg mener vi bør ha artikkel både om Østmarka nasjonalpark og om Østmarka naturreservat. Akkurat som vi har artikler om Regjeringen Solberg selv om den er erstattet av Regjeringen Støre. Historien har betydning, og en av oppgavene til et leksikon er å beskrive også historien.

Egentlig burde artikkelen om naturreservatet vært gjennskapt slik den var da fredningsvedtaket ble opphevet, og med opplysninger om sluttdato og at det finnes en etterfølger. Jeg vil dessuten tro det kunne stått noe om at vernesone A har annen regulering enn det resten av nasjonalparken har. Som et eksempel er det tillatt med «bruk av elektrisk sykkel på stier og veier utenfor sone A». Om sone A har samme regulering som naturreservatet hadde vet jeg ikke, men mistenker at det nok ligner ganske mye.

Så til hva jeg tenker bør gjøres

• Artikkelen om naturreservatet gjenopprettes.
• Artikkelen om nasjonalparken gjøres om til å omhandle hele området hvilket det ser ut til at den ikke gjør nå.
• Flettingen på Wikidata omgjøres.
  • Artiklene våre kobles til de korrekte elementer.
  • Atriklene på annnet språk flyttes dit de hører hjemme.
  • Elementet om naturreservatet får etterfølger samt avslutningsdato.
  • Elementet om nasjonalparken får autoritetsdata til nasjonalparken, ikke til naturreservatet som delvis ikke fungerer som de gjorde før. (Dette gjør det noe vanskeligere å få gode referanser, men vi er ikke så flinke til å ta vare på lenker til våre artikler våre brukere har tatt vare på vi heller når vi fx. sletter unødvendige omdirigeringer uten å rette våre brukeres lenker, så det er begrenset hvor mye vi har lov til å klage.)
• Når alt over er gjort vil jeg lage korrekt sammenkobling mellom OSM-data og Wikidata for nasjonalparken, slik at kartet i den artikkelen blir korrekt.

Er det noen ting jeg har glemt å ta med her? Hvilken vedlikeholdsboks er det best å putte denne teksten i i nåværende artikkel for å få arbeidet utført?

mvh Haros (diskusjon) 29. apr. 2024 kl. 23:15 (CEST)

Enig i alt. Vil det være galt å legge det inn på diskusjonssiden? Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 15:51 (CEST)

Takk. Jeg tror dette bør gjøres så raskt som mulig, og derfor tok jeg det opp her heller enn på en diskusjonsside som ingen ville lese. Haros (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 16:57 (CEST)

Jeg tenkte å legge inn ditt innlegg på diskusjonssiden på nasjonalparken til påminnelse. Men er jo medlem av Østmarkas venner, så dette burde påhvile meg - å begynne. Kampen for Østmarka pågår fremdeles, så vi trenger god dokumentasjon - helt nøytralt, selvsagt! Trygve Nodeland (diskusjon) 1. mai 2024 kl. 09:08 (CEST)

Det vil jo være utmerket. Nåværende artikkel er nå tilknyttet Østmarka naturreservat (Q19399433). Jeg har laget ett nytt element Østmarka nasjonalpark (Q125728403) og opprettet koblingen mellom OSM og det slik at infobokser i en ny artikkel ganske raskt skal ha både noen basisdata og kart som da vil omfatte hele nasjonalparken. Jeg har flyttet og tilbakestillt, samt laget innledningen i en ny artikkel om nasjonalparken med innledende avsnitt fra den gamle slik det var før tilbakestillingen. Håper det nå skal være klart til å lage en utmerket artikkel om nasjonalparken. Det fortjener den. Haros (diskusjon) 1. mai 2024 kl. 13:52 (CEST)

Krøll med interwiki-kategori: Personer fra Lübeck

Den engelske kategorien Category:People from Lübeck og den norske Kategori:Personer fra Lübeck samsvarer ikke med hverandre. Hver kategori er koblet til flere andre språk, men ikke hverandre. Jeg klarer heller ikke se at det noe som skiller dem. Jeg finner heller ingen gamle interwikier som overstyrer systemet. Kunne noen ha sett nærmere på dette? Ezzex (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 15:52 (CEST)

På Wikidata er forskjellen at du har Born in Lübeck i den ene kategorien. Det er flere prosjekter som har begge kategoriene, så det er ikke mulig å flette disse på Wikidata. Så fx. på polsk er pl:Kategoria:Ludzie urodzeni w Lubece en underkategori av pl:Kategoria:Ludzie związani z Lubeką. Så der ser det ut til at de som er fra byen, men ikke født der hører hjemme i den ene, men de som er født der i den andre. Gjennomført på :pl? Aner ikke. På :ar er jeg ikke istand til å si om den ene er en underkategori av den andre, men de også har begge. Det er noen til, men ingen av disse er språk jeg behersker til nivå 1/10 engang. Haros (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 16:55 (CEST)

Ok, takk for hjelpa. Men rart at engelsk ikke har begge varianter. Kategorien Lübeck er likt for begge [5], men jeg ser ikke noen egen kategori for fødested og bosted på engelsk. De har inndeling etter noen yrker (som f.eks Writers from Lübeck), men ikke noe utover det.--Ezzex (diskusjon) 30. apr. 2024 kl. 17:22 (CEST)

Nye kandidatartikler: Estlandssvensker

Artikkelen Estlandssvensker er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Estlandssvensker.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2024 kl. 13:06 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Besøkstall på nettleksika fra Norge for 2023

Sidevisninger til nettleksika. Besøk fra IP'er i Norge (wikimedia-prosjekt) og sidevisninger totalt (SNL) for hele 2023.

Hva er det store bildet for hvilke leksikon-prosjekt som får mest nett-trafikk i fra Norge? For å svare på det har jeg sammenstilt besøksstatistikken fra stats.wikimedia.org for og SNLs årsoppsummering. Jeg gjorde tilsvarende sammenstilling for 2021, så det er interessant å se utviklingen.

• Til sammen har Wikipedia og Store norske leksikon 800 millioner sidevisninger pr år fra Norge i 2023. Det er 2,2 millioner pr dag, eller 15 millioner i uka. Det tilsvarer like mye som om hver eneste nordmann med nettilgang besøker en leksikonartikkel annenhver dag hele året.
• Fra Norge har engelsk Wikipedia mye høyere besøk enn besøket til Wikipedia på norsk. (Henholdsvis nesten 1 mill vs 700 000 besøk pr dag.) Wikipedia på engelsk og ikke-nordiske språk er mer besøkt enn alle de norskspråklige leksikon-prosjektene til sammen.
• Besøkstallet til engelsk Wikipedia har holdt seg jevnt siden 2021, mens Wikipedia på andre språk enn engelsk/norsk har derimot økt med 20% siste to år.
• Kommer skoletysken kom til nytte, eller mange turister? Wikipedia på tysk fikk 8M sidevisninger fra Norge i 2023. Svensk Wikipedia får 6M artikkelvisninger fra Norge i året (nesten 1%), Ukrainsk Wikipedia får 2M artikkelvisninger fra Norge, og har vært stigende av åpenbare grunner.
• Artiklene til alle språkutgavene av Wikipedia har til sammen 6 ganger så mange artikkelvisninger som SNL i Norge. Det er en svak vekst i andelen nettleksikonbesøk som går til SNL sammenlignet med for 2021, fra 13% til 14% av totalbesøket til nettleksika.

Med forbehold om nøyaktigheten på inndelingen hvilken nettrafikk som stammer fra Norge, hvorfor har besøk til norske leksikonartikler hatt en nedgang på -20%, og nettleksikon totalt en besøksnedgang på -7%?

Siste 20 år har besøk på informasjons-nettsider i stor grad vært drevet av besøk fra søkemotorer, og siste 15 også med lenker fra sosiale medier. Søkemotorene (mest Google, litt Bing) har indeksert innholdet gratis, og sendt trafikk tilbake til nettstedene de har indeksert. Skribentene våre har ofte begynt å redigere fordi blitt sendt til en artikkel de ville bidra til gjennom et google-søk. På veien har de vist annonser til brukerne som de IT-selskapene har tjent seg rike på. I de siste årene har de store aktørene, Google og Microsoft, endret strategi. Søkemotorene forsøker å bli "svar-motorer", som viser frem et svar på spørsmålet brukeren sannsynligvis forsøker å finne svar på på nett, men uten å sende brukeren til kilden. Google viser ofte såkalte "featured snippets" eller "kunnskapspanel" ofte uten å sende trafikk tilbake. Dessuten har søkeresultatene blitt neddynget med mer betalte annonser, slik at vanlig innhold ofte blir forskjøvet langt ned på søkeresultatsidene.

En annen årsak er gjennombruddet i utvikling av store språkmodeller ("kunstig intelligens") som ChatGPT er basert på tekst høstet inn på hele internett har også ført til at mange brukere vil få serverte maskingenererte svar på det de lurer på, men uten å sende brukerne til tekst-kildene som er blitt brukt som kilde for generering av svaret. Google holder på å svare på konkurransen fra ChatGPT med å gi søkeresultatsiden GPT-funksjonalitet (Generative AI in search). Overgang fra en søkemotor til svarmotor-modell for hvordan folk får informasjon på nettet er trussel mot ikke bare Wikipedia, men mot de fleste som publiserer innhold på internett. Hvorfor bruke tid på å legge ut nyttig og korrekt informasjon, hvis brukerne foretrekker å få et maskingenerert svar som er laget ved å regne ut et slags gjennomsnitt av all tekst som er strødd rundt på hele nettet?

Men vi får uansett glede oss over 680 000 000 besøk på Wikipedia-sider i 2023, og sikre at det finnes menneskeskapt og menneskeverifisert kunnskap som alternativ (eller treningsdata) til maskingenerert innhold. H@r@ld (diskusjon) 4. mai 2024 kl. 11:36 (CEST)

Dette er interessant! Takk for gjennomgangen, Harald! Jeg er ganske nysgjerrig på norskspråklige besøkstall fra 2023 versus 2021, og jeg hadde nesten antatt at ettersom mindre var hjemmeværende det senere året (koronapandemien), var det mindre tid brukt til å søke etter informasjon på nett, men det er snålt at enwiki har forblitt statisk. Jeg tenkte ikke helt over at søkemotorenes infopaneler ikke kom til å vises som statistikk for Wikipedia-prosjektene, men jeg tror du har rett i at mye av den «overfladiske» informasjonen folk er ute etter kommer før de eventuelt ser på Wikipedia eller SNL, om det så er gjennom søkeresultatene.

Jeg kan for så vidt si at mitt mønster når jeg søker etter informasjon er å sjekke norsk artikkel først, også hoppe videre til engelsk artikkel (som gjerne inneholder mer informasjon jeg er ute etter). Jeg tror rett og slett mye av det er fordi enwiki gjerne er hyppigere oppdatert og inneholder flere aktuelle kulturpersoner og -konsepter (typ skuespillere, musikere og kulturprodukter). Jeg vet ikke om det er mulig, men det hadde vært interessant for min del å se de mest besøkte artiklene på de forskjellige prosjektene fra norske besøkende – kanskje jeg får pirke litt rundt og se om det er mulig. EdoAug (diskusjon) 4. mai 2024 kl. 14:23 (CEST)

Det ville være veldig interessant å få en topp 100 liste over engelske wikipedia-artikler med flest besøk fra norsk IP og som IKKE har artikkel på norsk ... Lennochmore (diskusjon) 4. mai 2024 kl. 17:01 (CEST)

Årstallsartikler

Hei hei! Jeg bemerker at i artikler som 32, 604 og 1766, så er det ikke en introduserende tekst og den «starter» på en ny overskrift, i motsetning til f.eks. 1992 og 1896. Dette fører til at forhåndsvisninga går skeis (når en holder pekeren over en lenke). Andre tidsartikler som 1980-årene, 1760-årene, 1940-årene og 17. århundre er også problematiske (mangler introduksjon eller starter rett på punktliste). Er det noen som vil være med på å fikse dette? Jeg vet ikke hva som er «beste» framgangsmåte, om det er en måte på søke fram og liste de fornærmende artiklene, eller om kan bare skal starte fra en kant, ev. århundrer. Man kan kanskje bare bruke århundresartiklene som utgangspunkt og holde pekeren over årstallene der for å se om det er en introduksjon der eller ei ...

Jeg synes det hadde vært kjempestas om disse var ordentlige artikler, som 18. århundre, men i første omgang ønsker jeg bare å sette opp introduksjoner ettersom det er kjempemange artikler det er snakk om. Er det noen som har forslag til hva som bør inkluderes? En har jo korte og nøkterne som 1800, eller litt lengre som 2006 (men da må en kanskje være litt mer obs på geografisk og kulturell partiskhet). Det er vel kanskje mulig å ta inspirasjon fra andre språkprosjekter også. EdoAug (diskusjon) 4. mai 2024 kl. 17:19 (CEST)