Inklusjon (mineralogi)
Inklusion (latinsk: inclusio «innelukkelse») er når et fremmedstoff (væske, gass, petroleum, naturlig asfalt eller et annet mineral) er innesluttet i et annet mineral.
I mineralogien skjelnes det mellom primære inklusjoner, som er oppstått på hydrotermalt stadium i mellomrom innen krystalldannelsen er blitt avsluttet, sekundære inklusjoner, som først er oppstått etter avsluttet krystallisering, (stinkkvarts), hematitt eller de ovennevnte rutilnåler.
De alment best kjente inklusjoner er mineralnålene (f.eks. rutilnåler). Disse inklusjoner oppstår når de mineralnåler som allerede foreligger blir omsluttet av et annet material (f.eks. kvarts); det andre krystallet vokser deg da rundt det første. Nettopp kvarts inneholder ofte mindre eller større inklusjoner, som asfalt Inklusjoner kan også vokse på seg samtideg som det omliggende krystallet. Når moderkrystallet tidvis opphører å vokse, kan andre mineraler avsette seg på det. Når det igjen begynner å vokse, omslutter det så de nydannede krystallene som så havner inne i moderkrystallet og blir nok en inklusjon.
Inklusjoner av gasser eller væsker (fluidinklusjoner) regnes som primærinklusjoner dersom de ble omsluttet mens krystallet vokste. Men dersom disse fremmedstoffene er trengt inn gjennom riss og sprekker i krystallet i ettertid (eller er blitt fanget ved krystallenes bevegelser forårsaket for eksempel av ytre krefter), regnes de som sekundærinklusjoner.
Ofte er gass- og væskebobler heller små, med tverrsnitt på under 0,1 mm. Inklusjonene kan gi en pekepinn om hvordan krystallet er blitt dannet, for eksempel om temperaturene da prosessen pågikk.
Når små inklusjoner forekommer i store mengder, kan det føre til lysfenomener. Eksempler på dette er tigerøyne eller labradoritt. Her fortrenger kvartset et annet mineral (pseudomorfose),men vokser ikke i sin normale krystallform fordi det fortsetter i samme form som det tidligere foreliggende utvokste mineral.
Inklusjoner og gemmologi[rediger | rediger kilde]
For gemmologien er inklusjoner en viktig variant. Regelen er i enkelte tilfeller at inklusjoner forringer edelsteinens kvalitet og verdi - dette gjelder diamanter. Men for andre edelsteiner er det omvendt; verdien bare øker (stjernesafir). For en del edelsteiner er det normalt og forventet med noen inklusjoner, uten at det betyr noe særlig for vurdering av kvaliteten.
Mange farvede edelsteiner, om for eksempel ametyst, smaragd og safir, forventes å ha inklusjoner. Fargede edelsteiner klassifiseres i de tre slag som følger:
- Type I - fargede steiner med svært få eller ingen inklusjoner; for eksempel akvamarine beryller, topas og zirkon.
- Type II - fargede steiner som ofte har en del inklusjoner; for eksempel safir, rubin, granat og spinell.
- Type III - fargede steiner som nesten alltid har inklusjoner; for eksempel smaragd og turmalin.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jaroslav Hyrsl, Gerhard Niedermayr: Einschlüsse in Quarz. Inclusions in Quartz., ISBN 3925094814
- Eduard Josef Gübelin, J. Koivula: Bildatlas der Einschlüsse in Edelsteinen, 1986. ISBN 385504094X
- R. Rykart: Bergkristall, 1977. ISBN 372256249X
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Amber inclusions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Canadian Institute of Gemmology
- International Gem Society
