Hopp til innhold

Vespinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vespinae
geithams, gjenoppdaget i Norge i 2006
Nomenklatur
Vespinae
Latreille, 1802
Populærnavn
sosiale vepser
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
Familievepsefamilien
Økologi
Antall arter: 67 arter i verden, 22 i Europa, 13 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: kosmopolitter
Inndelt i
Ansikt av japansk kjempeveps (målestokk = 5 mm)

Vespinae er en underfamilie av vepser som tilhører familien stikkvepser (Vespidae). Gruppen omfatter alle de velkjente stikk-vepsene man møter på om sommeren, men er likevel forholdsvis artsfattig med 67 beskrevne arter. Tretten av disse forekommer i Norge.

Middelsstore til store (10–55 mm), lite hårete vepser, vanligvis svarte med gule eller røde flekker og tverrstriper. Hodet er stort og bredt, antennene er sylindriske og middels lange, lenger hos hannene enn hos hunnene. Fasettøynene er nyreformede og forholdsvis små, overkjevene (mandiblene) er store og skarpkantede. Ansiktet og pannen har gjerne gule tegninger. Forkroppen (thorax) er svart eller rødlig med smale, gule streker, bakkroppen er konisk, med markert «vepsetalje» (petiolus), tverrstripet i gult og svart. Dette karakteristiske advarselsmønsteret blir kopiert av en lang rekke ulike insekter, både fluer, biller, sommerfugler og en rekke andre vepser fra mange ulike familier.

Vespinae er sosiale vepser som danner store kolonier i reir av papir, de velkjente vepsebolene. Papiret lager de ved å tygge tørt plantemateriale (treverk eller strå) og blande det med spytt. Knaskingen når de gnager på tørt tre kan høres på ganske lang avstand. Bolene er runde dersom de er fritthengende, bol som ligger inne i hulrom i trær, husvegger eller i bakken er mer uregelmessige på form. Inne i bolet er det gjerne flere skiver av tettpakkede, sekskantede larveceller. Hele kolonien er grunnlagt av den dronning og hun er den eneste som legger egg. Kolonien vokser utover sommeren, på ettersommeren blir det produsert ett kull med hanner (droner, som kommer fra ubefruktede egg) og nye dronninger (fertile hunner som har fått ekstra god forpleining), disse forlater bolet, svermer og parer seg. Alle utenom de nye dronningene dør om høsten, disse overvintrer i en barksprekk, inne i et hus eller lignende. Vespinae er primært rovdyr som kan hamle opp med de fleste andre insekter, som de lammer med et stikk og tygger i stykker med sine kraftige, skarpe kjever. De er som kjent også svært glade i sukker og spiser gjerne på moden frukt, blir også tiltrukket til syltetøy, saft og lignende.

Giftig stikk

[rediger | rediger kilde]

Alle hunner i Vespinae er utstyrt med en giftbrodd, som er et omdannet eggleggingsrør koblet til giftkjertler. Brodden er skarp og trenger lett igjennom et menneskes hud, siden den er forholdsvis glatt kan den også vanligvis lett dras ut igjen. Stikket er smertefullt, men et enkelt stikk er sjelden farlig med mindre man er allergisk mot vepsestikk, unntatt om man blir stukket inne i munnen eller i halsen, da det kan være fare for kvelning fordi det stukne området kan hovne kraftig opp. For følsomme personer, eller dersom man får mange stikk, kan det være fare for et livstruende anafylaktisk sjokk. Noen store arter har såpass mye gift at selv et enkelt stikk kan være farlig, særlig kjent er japansk kjempeveps (Vespa sp.).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Denne underfamilien har flest arter i de nordlige områdene, mens Polistinae dominerer av de sosiale vepsene lenger sør.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Stikkvepsenes systematikk er uavklart. Blant annet kan slekten Polistes (Rosettvepser (Polistinae)) være inkludert i Vespinae. Denne oversikten har fokus på europeiske arter, men har med noen flere.

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]