Hopp til innhold

Enggjøkveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enggjøkveps
Nomenklatur
Dolichovespula adulterina
(du Buysson, 1905)
Populærnavn
enggjøkveps[1]
(saksisk gjøkveps)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieStikkvepser
SlektDolichovespula
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: Europa
?

Enggjøkveps (Dolichovespula adulterina) er en art i familien stikkeveps. Den tilhører gjøkvepsene (som ikke er en enhetlig systematisk gruppe).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Enggjøkveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Troms.[1]

Enggjøkveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Den varierer i størrelsen og er mellom 14-17 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bare nederste del av øyeinnskjæringen har gul farge. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.

Vepshanner mangler stikkebrodd og kan ikke stikke. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner.

Enggjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Men siden gjøkvepsene mangler arbeidere, mates deres larver av vertens arbeidere.

Enggjøkveps hører til gjøkvepsene og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.

Enggjøkveps snylter i bolene (samfunnene) til norsk veps og engveps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn. Dersom hun lykkes, overtar hun samfunnet, og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lenger kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]