Hopp til innhold

Tyskveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyskveps
Nomenklatur
Vespula germanica
Fabricius, 1793
Populærnavn
tyskveps[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieStikkvepser
SlektVespula
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: «hele» verden
Typisk ansikt hos tyskveps, med de tre karakteristiske prikkene og den helt gule øyeinnskjæringen.

Tyskveps (Vespula germanica) er en art i familien stikkeveps.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Tyskveps er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland.[1]

Tyskveps varierer i størrelsen og dronningen er opptil 20 millimeter lang. Arbeidere er 16-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Det kan være vanskelig å se forskjell på tyskveps og andre stikkvepser som blant annet jordveps, men karakterer i blant annet ansiktet er til god hjelp.

Tyskveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Innskjæringen er gul og flyter ofte sammen med den gule fargen på munnskjoldet. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Munnskjoldet har tre svarte prikker.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.

Tyskveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Tyskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske eller overjordiske gråfargede bol, som varierer i størrelse etter hvor det er bygd. Bolet bygges både dypt i jorden, i husvegger, på loft eller i hulrom i trær og i fuglkasser. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]