Velasio De Paolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Velasio De Paolis
Født19. sep. 1935[1]Rediger på Wikidata
Sonnino
Død9. sep. 2017[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Roma
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest (1961–), katolsk biskop (2004–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2008–)
  • kardinal (2010–)
  • titulær erkebiskop (2008–)
  • titulærbiskop (2003–)
  • pontifical delegate (Legion of Christ, 2010–2014) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
La Sapienza
NasjonalitetItalia (1946–2017)
Kongedømmet Italia (1935–1946)
GravlagtCampo Verano
Våpenskjold
Velasio De Paolisʼ våpenskjold
Velasio De Paolis på Commons

Velasio De Paolis CS (født 19. september 1935 i Sonnino i Lazio i Italia; død 9. september 2017 i Roma) var en katolsk kanonist, biskop og kuriekardinal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter skoledagene gikk Velasio De Paolis inn hos scalabrinianerne og studerte ved ordenssamfunnets eget presteseminar. Han avla sine evige løfter den 4. oktober 1958.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 18. mars 1961. De Paolis ble deretter sendt til Roma for å fortsette studier i kanonisk rett, og tok eksamen i 1966 med en doktorgradsavhandling ved Gregoriana om emnet Ganeralvikarens myndighets natur. Han tok lisensiatsgrad i katolsk teologi fra Angelicum.

Fra 1965 til 1970 underviste Velasio De Paolis i moralteologi og kanonrett ved scalabrinianernes seminar. I 1971 ble han professor i kirkerett ved Gregoriana. De Paolis var også provinsall i sin orden fra 1970 til 1974. I 1987 ble han professor ved Urbaniana og i 1998 dekan ved det kirkerettsfakultet.

De Paolis var konsultor for Det pavelige råd for tolkning av lovtekster, Troskongregasjonen, Kleruskongregasjonen, Kongregasjonen for folkenes evangelisering og Kongregasjonen for institutter for innviet liv og apostoliske samfunn.

Titulærbiskop, poster i den romerske kurie[rediger | rediger kilde]

Den 30. desember 2003 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Thelepte og sekretær for Den apostoliske Signatura.[3] Han ble ordinert til biskop den 21. februar 2004 av kardinal statssekretær Angelo Sodano; medkonsekratorer var erkebiskop Silvano Maria Tomasi CS og biskop Francesco Saverio Salerno.

Som reaksjon på drapene av to prester i Tyrkia og Nigeria i 2006 sa han: «Nå får det være nok med dette vend det andre kinn til! Det er vår plikt å beskytte oss selv...Vesten har hatt forbindelser med arabiske land i et halvt århundre, mest for oljens del, og har ikke vært i stand til å få selv den minste imøtekommelse hva gjelder menneskerettigheter.»[4]

Den 12. april 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til president for Den hellige stols prefektur for økonomiske anliggender og opphøyde ham til titulærerkebiskop pro hac vice.[5]

I 2009 ytret De Paolis seg mot at filmatiseringen av Dan Browns roman Angels and Demons var tenkt innspilt blant annet i romerske kirker, og uttalte at forfatteren hadde «snudd evangeliene opp ned for å forgifte troen ... Det ville være uakseptabelt å gjøre kirker om til filmsett hvor hans blasfemiske romaner kan gjøres om til filmer i businessens tjeneste».[6] Han la også til at Dan Browns arbeid «skader alminnelige religiøse følelser».[6]

Benedikt XVI utnevnte ham også den 9. juli 2010 som pavelig delegat for Kristi legionærer,[7] hvor han ble ansvarlig for de strukturelle og åndelige endringene i ordenen som en tidligere apostolisk visitas hadde etterlyst på grunn av misbruksskandalen rundt ordenens grunnlegger Marcial Maciel Degollado.[8]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I konsistoriet den 20. november 2010 kreerte pave Benedikt XVI i kardinalkollegiet som kardinaldiakon og gitt som titteldiakonia Gesù Buon Pastore alla Montagnola.[9]

Den 21. september 2011 innvilget pave Benedikt XVI den aldersbetingede avskjedssøknad fra kardinal Velasio De Paolis om å trekke seg fra sine ledelsesoppgaver i den romerske kurie.[10]

Han døde i Roma den 9. september 2017,[11] ti dager før sin 82-årsdag.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 129460724[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ it.radiovaticana.va, besøkt 10. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Rinuncia del Segretario del Supremo Tribunale della Segnatura Apostolica e Nomina del Successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. desember 2003. Besøkt 30. august 2015. 
  4. ^ Palmo, Rocco (24. februar 2006). «Tough Talk from Stato and Rino». Whispers in the Loggia. 
  5. ^ «Rinuncia del Presidente della Prefettura degli Affari Economici della Santa Sede e Nomina del Successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 12. april 2008. Besøkt 30. august 2015. 
  6. ^ a b Richard Owen: Vatican bans Dan Brown film Angels & Demons from Rome churches Timesonline, London, 17. juni 2017
  7. ^ «Nomina del Delegato Pontificio per la Congregazione dei Legionari di Cristo». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 9. juli 2010. Besøkt 17. februar 2016. 
  8. ^ «Vatikan: Delegat für Legionäre Christi ernannt». Radio Vatikan. 9. juli 2010. Arkivert fra originalen 17. februar 2016. Besøkt 17. februar 2016.  Arkivert 17. februar 2016 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per la Creazione di ventiquattro nuovi Cardinali (Continuazione)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 20. november 2010. Besøkt 17. februar 2016. 
  10. ^ «Rinuncia del Presidente della Prefettura degli Affari Economici della Santa Sede e Nomina del Successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. september 2011. Besøkt 17. februar 2016. 
  11. ^ Brockhaus, Hannah (9. september 2017). «Cardinal Velasio De Paolis, canon law scholar, dies at age 81». Catholic News Agency. 
  12. ^ www.catholic-hierarchy.org paolis, lest 15. januar 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Velasio_De_Paolis&oldid=24376832»